Geologi. Der det er behov for prosjektering av sikringsløsning skal dokumentasjon av prosjekterte og utførte geologiske tiltak overleveres til byggherre iht. gjeldende regler jf. N200 Vegbygging og N500 Vegtunneler. Dette inkluderer alle geologiske/ingeniørgeologiske vurderingsrapporter, datarapporter og beskrivelser av det som er prosjektert og bygget, mv. Alle bergskjæringer i geoteknisk kategori 3 skal tildeles en ID som skal følges gjennom planlegging, bygging og vedlikehold. ID skal implementeres i modeller og annen planlegging. ID skal bestå av «vegtype+nummer_Stedsnavn/prosjektnavn_B+skjæringsnummer».
Geologi. Fjellgrunnen i Maridalen er dannet av bergarter fra permtiden og består vesentlig av kvartssyenitter og nordmarkitter. Nordmarkitt har for øvrig sin originallokalitet i dette området. Noen steder finner man yngre porfyrganger i syenitten. Alle disse bergartene forvitrer sakte og gir lite næringsbidrag til jordsmonnet. Sin endelige utforming fikk dalen under siste istid, da isen ero- derte og brakte med seg store mengder løsmasser. Under isens tilbaketrekning ble det dannet større og mindre morenerygger. Maridalsvannet er demmet opp av den store Maridalsmore- nen. Da isen trakk seg tilbake trengte havet inn i Maridalen. Rester av sjødyr som er funnet ved Skar, viser at den marine grense ligger 215 m over nåværende havnivå. Det er leire under marin grense og israndavsetninger og bekkedeltaer med terrasser i den marine grense. Over er det vesentlig blottet fjell med sparsomt dekke av bregrus. Over marin grense finnes rikelig med godt undersøkte små- strukturer fra istiden, som for eksempel skuringsstriper. I Grøndalen, vest for Dausjøen, finner vi et fint område med jet- tegryter, hvor også en av de største kjente jettegrytene nær Oslo finnes, med en diameter på cirka 3,5 meter. Maridalsvan- net er et godt eksempel på en morenedemt sjø. Kvartærgeologisk og geomorfologisk, som landskapsform, har Maridalen høy verdi. Kvartærgeologien er godt undersøkt, og brukes som ekskursjons- og kursobjekt, velegnet for undervis- ning på flere trinn.
Geologi. Trasé for råvannstunnelen er ca. 19 km. Bergartene her tilhører Oslofeltet og i området for råvannstunnelen består bergartene fra Vefsrud til Grini (ca. 3 km vest for Huseby) hovedsakelig av lavabergarter som rombeporfyr og basalt. I tillegg er det gangbergarter, samt sedimentære bergartslag av tuff, agglomerat, breksje, sandstein og konglomerat. Fra Grini til Huseby er det hovedsakelig sedimentære bergarter som skifer, kalkstein og knollekalk, som kan være delvis til helt omvandlet til hornfels. Bergartene i fjellhallene på Huseby består hovedsakelig også av sedimentære bergarter som er delvis til helt omvandlet til hornfels, gabbro/monzodioritt og gangbergarter, eksempelvis mænaitt/syenittporfyr. Bergartene i planområdet er vist i figuren nedenfor. Innenfor planområdet på Toverud er det både basalt, rombeporfyr og kalkstein, altså mye av de samme bergartene som det drives tunnel og bergrom