Ikke – lærende organisasjoner Eksempelklausuler

Ikke – lærende organisasjoner. Som en motsetning til Antonacoupulous definisjon av LiC, der organisasjonen kontinuerlig søker å lære, er ikke-lærende organisasjoner. En ikke-lærende organisasjon karakteriseres av at de ignorerer oppdukkende problemer og egne holdninger til problemer. Læring forhindres dermed ved at det oppstår en kollektiv blindhet til situasjoner man møter (Irgens, 2011, s. 111- 112). På bare noen få år har skvadronen gått fra å være en organisasjon med svært høy kompetanse innenfor sitt fagområdet til å i dag stå med mye nytt og mer uerfarent personell. En del av erfaringen som har forsvunnet har rot i naturlig avgang, men mye kan også knyttes til overgangen til P-8. 333 skvadronen skal videreføres med P-8, så kompetansen er altså ikke forsvunnet fra selve organisasjonen, den er bare ikke tilgjengelig hos dagens 333 skvadron. Det er der derfor viktig at det ikke oppstår dissonans mellom faktisk og opplevd kompetanse. Det oppleves derfor som viktig at skvadronens ledelse er tydelig på de krav og forventninger som ligger til grunn for å trygt kunne operere ut fra dagens situasjon. At dagens kompetanse er så ulik det den tidligere har vært gjør også at det i større grad bør settes av tid til felles læringsarenaer og kompetanseoverføring. Restriksjoner i forbindelse med Covid-19 har ført til store begrensninger i gjennomføring av kurs og liknende. Konsekvensen av å ikke gjennomføre nødvendig utdanning og kursing bør også vurderes. Selv om tilgangen på eksterne ressurser til tider kan oppleves som begrenset er det viktig å fortsette å nytte seg av det som er tilgjengelig for å unngå å havne i ond sirkel av feillæring og drift.