Innlån Eksempelklausuler

Innlån. Innlån i kapitalmarkeder fra finansielle motparter (herunder gjennom gjenkjøpsavtaler, interbanklån, rentebærende markedspapirer, innskuddsbevis, pengemarkedsfond, kredittlinjer, sertifikater med sikkerhet i eiendeler samt forvalterinnskudd).

Innlån. Kommunestyret fattar vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret, normalt som ein del av budsjettvedtaket. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomførast låneopptak, godkjenning av lånevilkår, og forvaltning av kommunens innlån etter de retningsliner som framgår av dette reglementet, og i tråd med Kommunelova § 14-14, § 14-15, § 14-16 og § 14-17 om låneopptak. Det kan og takast opp lån til å refinansiere eksisterande gjeld. Det kan berre takast opp lån i norske kroner. Låna kan vere direkte lån i offentlege og private finansinstitusjonar, samt i livselskaper. Kommunen skal fortrinnsvis prioritere finansinstitusjonar som er tydelege på berekraft. Det kan òg leggjast ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarknaden. Lån kan takast opp som rammelån og utan avdrag. Der investeringsprosjekta innfrir til det skal det søkjast om grøne lån. Styringa av låneporteføljen skal primært gjennomførast med tanke på å oppnå den ønskte utviklinga for netto renteutgifter til kommunen. Det skal ved opptak av lån alltid hentast inn tilbod frå minst to finansieringsinstitusjonar. Generelt skal følgjande gjelde: 1. Eitt enkelt lån skal ikkje utgjere meir enn 20 % av den samla låneporteføljen. 2. Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjere 50 % av den samla låneporteføljen. 3. Inntil 75 % av lån med forfall inntil 3 år fram i tid kan takast opp i sertifikat eller obligasjonar. 4. Lån kan takast opp som opne serielån med eller utan avdrag før forfall. Renteutviklinga skal følgjast kontinuerleg for å vurdere binding av lån. For å redusere renterisikoen bør minst 20% av kommunen sitt innlån vere til fast rente. Med midlar til langsiktig forvaltning meiner ein kapital som ikkje inngår i likviditetsreserven eller er disponert til bruk i årsbudsjettet. Ved plassering av midlar til langsiktig finansiell forvaltning skal den finansielle risikoen vere låg. Langsiktig finansiell kapital kan, forutan i bankinnskot, plasserast i pengemarknads-, obligasjons- eller aksjefond inkl. garanterte plasseringar/indeksobligasjonar. Samla maksimum plassering i pengemarknads- og obligasjonsfond er 50% av aktuell kapital. Maksimum plassering i aksjefond er 40% av kapitalen. Midlar plasserte i aksjefond skal ha ein tidshorisont på minst 5 år. Aksjefond skal spreiast på norske, nordiske og/eller fond med minst 60% europisk plassering. Ingen fondstype skal ha meir enn 50% av plasseringa. Ved kursoppgang på minst 10% netto i eit aksjefond kan gevinsten takast ut og plasserast på...