Interkommunalt samarbeid Eksempelklausuler

Interkommunalt samarbeid. Dersom samlokaliseringen omfatter flere kommuner (interkommunalt samarbeid), skal denne avtalen bare inngås med den kommunen der eiendommen er lokalisert. Forholdet mellom kommunene må reguleres i egne avtaler, og skal ikke påvirke innholdet i denne avtalen. Statsetaten skal bare forholde seg til den kommunen som er part i denne avtalen, også når det gjelder fakturering av kommunens kostnader der statsetaten er leietaker i leieforholdet. Unntak fra dette gjelder i forhold til brukerutvalget, som skal bestå av representanter fra alle kommunene, jf. punkt 10.
Interkommunalt samarbeid. Innenfor rammen av de tre interkommunale samarbeidene Listerrådet, Setesdal regionråd og Østre Agder IPR inngår flertallet av kommuner i Agder i godt samkjørte samarbeid. Disse er en naturlig samarbeidspartner for Agder fylkeskommunen i rollen som samfunnsutvikler. Sterke regionale samarbeidsfora bidrar til at alle deler av fylket blir sett. Samarbeidene er preget av gjensidig tillit og raushet. Innbyggernes i de tre regionene har økende identitetstilknytning til sine regioner. Når fylkeskommunen har tjenestetilbud innenfor samme fagfelt som kommunene, som for eksempel voksenopplæring så etableres det offentlige regionale partnerskap på fagfeltet for å sikre god samhandling mellom de ulike opplæringstilbud. Kristiansands rolle som fylkeshovedstad erkjennes av regionale myndigheter og kommunene på Agder. Rollen utvikles i dialog med fylkeskommunen, næringsliv, universitet og regionene for å ivareta landsdelens interesser overfor nasjonale myndigheter. Fylkeshovedstaden ivaretar sammen med fylkeskommunen og næringslivet en pådriver rolle for å styrke den internasjonale orienteringen i næringsliv og offentlig sektor.
Interkommunalt samarbeid. De interkommunale samarbeidsordningene skal gjennomgås for å finne fram til den mest hensiktsmessige måten å organisere seg og løse oppgaver på. Den nye kommunen ønsker å være en attraktiv og ambisiøs samarbeidspartner.
Interkommunalt samarbeid. I dag deltar de gamle kommunene i en rekke interkommunale samarbeid. Dette er en demokratisk utfordring. Styring av og kontroll over tjenesteproduksjonen i nye Kristiansand bør tilbakeføres til folkevalgte organer i størst mulig grad. Der det er formålstjenlig skal derfor dagens interkommunale samarbeid oppløses og tjenestene skal tilbys av kommunen. Dette gjelder også ulike fagnettverk. Den nye kommunen skal ikke delta i interkommunale samarbeid utover det som er hensiktsmessig. Nye Kristiansand skal fremdeles opprettholde rollen som regional drivkraft. Fellesnemnda skal foreta en gjennomgang og revisjon av dagens interkommunale samarbeid for å identifisere hvilke samarbeid det er naturlig å videreføre og hvilke det er naturlig å avvikle. Fellesnemnda får fullmakt til å vurdere om det er hensiktsmessig å inngå i mer omfattende storbysamarbeid.
Interkommunalt samarbeid 

Related to Interkommunalt samarbeid

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.