Jordbruk Eksempelklausuler

Jordbruk. Kulturlandskapet fremstår som et uttrykk for samspillet mellom naturgrunnlaget og menneskers virksomhet gjennom tidene. Kulturlandskapet er dynamisk. Dersom bruken endres eller opphører, endres landskapet. Verneverdiene i Maridalen beror på at landskapet holdes i hevd gjennom bruk av jord og skog. Jordbruket er den viktigste former og bruker av landskapet og har bidratt til at kulturlandskapet i Maridalen fremstår som verneverdig. Det er nødvendig med fortsatt jordbruk for å oppfylle verneformålet. Verneforskriften tillater "Vanlig jord- bruksdrift på eksisterende dyrkede arealer, herunder nødven- dig grøfting.", jf. kap. V, pkt. 3. Verneforskriften gir ikke grunnlag for å kreve spesielle drifts- måter, eller legge begrensninger på vanlig økonomisk drift av eksisterende jordbruksarealer. Jordbruket må imidlertid drives slik at det ikke forringer verneverdiene, og ivareta verdifulle og karakteristiske landskapselementer knyttet til jordbruksland- skapet, jf. kap. IV. I et langsiktig perspektiv er det ut fra formålet med vernet ønskelig med overgang til mer allsidig drift, særlig med dyre- hold. Det er også ønskelig å kunne benytte jordbruket i opp- lysningsøyemed, både for å vise dagens driftsformer og eldre tradisjoner og redskaper. For jordbruket kan gjennomføringen av verneformålet deles i to grupper, og omfatter:

Jordbruk. Bedre tilpasset gjødsling Mindre matsvinn Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk Stans i nydyrking av myr Biogass fra husdyrgjødsel Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215 Gruppe Verdsettings- faktor PM10 Verdsettings- faktor NOX

Jordbruk. Fylkesrådmannen er svært positive til at kommunen har lagt inn hensynssone med tilhørende retningslinje 4.5 som ivaretar prioriterte landbruksområder i tråd med utredninger og prioriteringer i ATP-arbeidet.

Jordbruk. Jordbruket har over lenger tid hatt fokus på miljø, og det er tatt i bruk ulike virkemidler for redusere næringas negative påvirkning på miljøet. Det startet med opprydding av punktutslipp hovedsakelig fra gjødsellagre og siloer, ble videreført gjennom tiltak for å redusere arealavrenning, og er nå inne i en periode hvor alle miljøaspekter skal ivaretas. En del av miljøarbeidet er regulert gjennom lover og forskrifter, mens en del blir styrt av virkemiddelbruken i jordbruket.

Jordbruk. Planområdet omdisponeres fra småhusbebyggelse, skog og dyrket mark til bolig, friområde, naturområde og trafikkareal. Arealet som er oppgitt som dyrket mark og som omdisponeres i plan- forslaget (oransje farge i kartet nedenfor) er allerede regulert og avsatt til byggeområde i Kommunedelplan for Ødegården og Kommuneplanen. Planforslaget innebærer ingen omdisponering utover dette. Konsekvenser for trafikk er utredet av Sweco (vedlegg «Trafikkanalyse»). Rapporten konkluderer med at: - Tilbudet for myke trafikanter i området vurderes som bra, og det er anlagt tilbud frem til kollektivknutepunktet med planfri kryssing av den mest trafikkerte veien. Det er registrert få ulykker i området og det er ikke avdekket noen områder som fremstår som spesielt ulykkesutsatt. - For beregning av turproduksjon er det gjennomført en sammenligning av tidligere og gjeldende forutsetninger for planområdet. Fra tabellen i rapporten fremgår det at alternativ 1 og 2 er beregnet til å produsere henholdsvis 38 og 23 bilturer i rushperiodene. - Fra KDP Ødegården er det for utbyggingsområdet forventet en overbelastning i rundkjøringen Lørenskogveien x Høybråtenveien x Xxxxxx Xxxxxxx vei, både i morgen- og ettermiddagsrushet. Et overbelastet veinett vil være preget av lange køer i flaskehalser med lav og ustabil hastighet. Dette kan medføre både endringer i reisemiddelvalget (mer interessant å ta tog), endringer i reisetidspunkt og endringer i veivalget til bilistene. Endringene i veivalg til bilistene vil være avhengig av både start og sluttsted. Ved en lokal flaskehals i Lørenskogveien vil først og fremst gjennomgangstrafikken mellom nedre Romerike og Oslo (ikke målpunkt i Lørenskogveien) finne alternative kjøreruter (f.eks. Rv. 159 / Ev. 6). Rikspolitiske retningslinjer sier at vekst i trafikken skal skje med gange, sykkel eller kollektiv. Siden ny bebyggelse vil skape noe biltrafikk uansett, er det nødvendig også at eksisterende bilister endrer sine reisevaner/reisemiddelvalg. For å bygge opp under målsettingen, må det aksepteres noe kø for biltrafikken. Forsinkelse for biltrafikk vil virke begrensende på biltrafikken og dermed være med på å oppfylle målsettingen. Det forslås derfor at det ikke gjennomføres noe kapasitetsøkende tiltak i veinettet ifm. utbyggingen. - Det vurderes at en utbygging i henhold til alternativ 1 ikke vil gi negative konsekvenser sammenlignet med tidligere forutsetninger som er lagt til grunn for planområdet i forbindelse med trafikale utredninger for KDP Ød...