Klimaeffekt. Utgangspunktet for analysen er tiltak som hovedsakelig er valgt ut for å redusere ikke- kvotepliktige utslipp av CO2 og andre klimagasser. Analysen viser derfor, som forventet, at summen av tiltakenes CO2-reduksjoner gir størst bidrag til redusert klimaeffekt på kort sikt. Analysen bekrefter altså at vi i Norge oppnår betydelig klimaeffekt på kort sikt ved å gjennomføre tiltak rettet mot å redusere CO2. Mange av tiltakene som er analysert ligger i transportsektoren, og resultatet viser at halvparten av tiltakene med betydelig klimaeffekt på kort sikt er CO2-tiltak i denne sektoren. I tillegg inkluderer analysen vedfyringstiltak som tidligere har vært omtalt som helsetiltak med klimaeffekt på kort sikt. Analysen viser at vedfyringstiltak også har klimaeffekt på lang sikt primært pga. metanreduksjoner. Beregning av klimaeffekt på kort sikt viser en samlet reduksjon for tiltakene på rundt 8 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) i 2030. Dette tilsvarer 12 prosent reduksjon sammenlignet med referansebanen. Sammenlignet med vurderingen gjort for klimaeffekt på lang sikt, ser vi at mange av de største tiltakene er de samme, men rangeres noe annerledes når de prioriteres etter klimaeffekt på kort sikt. Med ett unntak (Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk) er årsaken til at endringene er små at de største tiltakene er transporttiltak som i all hovedsak reduserer CO2. Klimaeffekt for rene CO2-tiltak beregnes likt på kort og lang sikt fordi klimaeffekten for begge tidshorisonter beregnes basert på en vektfaktor (emission metric) relativ til CO2 hvor klimaeffekten for CO2 settes til 1. Dette innebærer ikke at den fysiske klimaeffekten av reduserte CO2-utslipp er lik på kort og lang sikt. Veitrafikktiltakene gir ikke store BC-reduksjoner fordi utslippene basert på vedtatt klima- og luftpolitikk (hovedsakelig elektrifisering og Euro 6 krav) forventes å avta så kraftig fremover at det er begrensede BC-utslipp igjen i 2030. Situasjonen kan være annerledes i andre land.
Klimaeffekt. I 2022 utgjorde utslipp fra gjødsellager 557 000 tonn CO2-ekvivalenter (ktonn CO2-ekv.), eller omtrent 12 prosent av utslippene fra jordbrukssektoren i det nasjonale klimagassregnskapet, fordelt på 395 ktonn CO2- ekv. metan og 162 ktonn CO2-ekv. lystgass. Når ett tonn husdyrgjødsel behandles i et biogassanlegg reduseres utslippene fra gjødsellager med rundt 36 kg CO2-ekvivalenter eller rundt 65 prosent5. I Klimakur 2030 fra 2020 ble effekten av tiltaket beregnet til 0,3 mill. tonn CO2-ekv. i perioden 2021–2030. Det ble da forutsatt at 25 prosent av husdyrgjødsla blir brukt til biogassproduksjon innen 2030. Utslippsreduksjonen i året 2030 ble beregnet til 59 ktonn CO2-ekv. I rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030 fra 2023 ble effekten av tiltaket beregnet på nytt. Innfasing av tiltaket i årene 2021 og 2022 hadde ikke gått så raskt som forutsatt i Klimakur 2030 og andelen husdyrgjødsel til biogassanlegg lå fortsatt på rundt 1 prosent i 2022. Forutsetningene og målet for 2030 ble beholdt. Effekten av tiltaket ble beregnet til 0,26 mill. tonn CO2-ekv. i perioden 2024–2030 og 78 ktonn CO2-ekv. i året 2030. Grunnen til at potensialet i 2030 i den siste beregningen er større enn i Klimakur 2030, er blant annet overgang til nye faktorer for omregning til CO2-ekv. (nye verdier for Global Warming Potential) fra FNs klimapanel og en oppdatert referansebane for utslipp i jordbrukssektoren. Tiltakskostnaden ble beregnet til 1 000 kr pr tonn, som er lavere enn de over 1 500 kr pr tonn i Klimakur 2030. Grunnen til kostnadsendringen var bl.a. økte priser på biogass og kraft.