Metodikk. Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [5], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [7] og NOFO [8]. Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4: • Havgående NOFO-system • Havgående Kystvaktsystem • System Kyst A – IKV • System Kyst B – KYV • System Fjord A – NOFO/Operatør • System Fjord B – IUA/KYV • Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil). For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger: • 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten. • Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem ...
Metodikk. Innan reiseliv er det ofte ein debatt om fokus på produktutvikling eller marknadsføring (marknadskommunikasjon). Dette er ikkje eit anten eller, men eit både og. Både produktutvikling og marknadskommunikasjon er viktige virkemidlar innan marknadsføring. Ein modell som syner korleis desse tema heng saman er Kotler ( «Marketing guru» og professor i internasjonal marknadsføring, Xxxxxx Xxxxxx), sin modell CCDVTP. CCDVTP = Create, Communicate and Deliver Value to a Target market at a Profit. Verdien, eller produktet må skapast eller vidareutviklast, ein må kommunisere produktet til marknaden og sikre at produktet vert levert. Dette er verdiskapingsprosessen som alle produkt må gjennom. Korleis ein kan arbeide best mogeleg eller mest effektivt vert opp til nettverket å finne ut. Det er viktig, i fylgje Kotler, at produktutviklingsfasen skjer gjennom samhandling utover eigen bedrift og at marknadskommunikasjon i stor grad handlar om «branding» der handling/kommunikasjon må samsvare med folk sin oppfatning av produkt/konsept. Å finne ein god arbeidsform i prosjektet, som gir rom for å arbeide på kryss og tvers av etablerte posisjoner, er eit viktig suksesskriterium. Her må det vere rom for å teste ut ulike modellar/metodar.
Metodikk. I Klimakur 2030 og Klimatiltak i Norge mot 2030 er klimaeffekten beregnet med metodene som benyttes i det nasjonale klimagassregnskapet. Et tiltaksscenario sammenlignes med framskrivningene av klimagasser utarbeidet til nasjonalbudsjettet. Metode for å beregne utslippene er grundig beskrevet i det nasjonale klimagassregnskapet som årlig rapporteres til FN (National inventory report; NIR).6 Utslipp fra gjødsel beregnes med to excel-modeller for utslipp av hhv. nitrogenforbindelser (NOx, NH3, N2O) og metan (CH4) fra gjødsel. Begge modeller tar høyde for utslippsreduksjoner som følge av biogassproduksjon av husdyrgjødsel. For beregnet utslipp av både metan og flyktige nitrogenforbindelser tas det utgangspunkt i mengden husdyrgjødsel hvert dyr produserer. I metanmodellen er det mengde organisk materiale (Volatile solids; VS) som er utgangspunkt for beregningen, og for utslipp av flyktige nitrogenforbindelser er det mengde nitrogen som skilles ut av hver dyr (Nex). Med utgangspunkt i anslått gjødselmengde beregnes nedbrytning av organisk materiale og fordamping av nitrogen i ulike ledd av gjødselhåndteringskjeden, og evt. biogassproduksjon. For å analysere helhetlig effekt av tiltaket som også inkluderer andre kilder enn de som er omfattet av jordbrukssektoren i det nasjonale klimagassregnskapet (eks. utbytte av fossil energi), kan det benyttes andre metoder, som livsløpsanalyse (LCA)7, eller systemanalyse med ulike avgrensninger, som gårdsmodeller, eller beregninger i tråd med metoder fastsatt i EUs fornybardirektiv8.