Metodikk. Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [5], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [7] og NOFO [8]. Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4: • Havgående NOFO-system • Havgående Kystvaktsystem • System Kyst A – IKV • System Kyst B – KYV • System Fjord A – NOFO/Operatør • System Fjord B – IUA/KYV • Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)
4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav
4.2.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst og strandsone
Metodikk. I Klimakur 2030 og Klimatiltak i Norge mot 2030 er klimaeffekten beregnet med metodene som benyttes i det nasjonale klimagassregnskapet. Et tiltaksscenario sammenlignes med framskrivningene av klimagasser utarbeidet til nasjonalbudsjettet. Metode for å beregne utslippene er grundig beskrevet i det nasjonale klimagassregnskapet som årlig rapporteres til FN (National inventory report; NIR).6 Utslipp fra gjødsel beregnes med to excel-modeller for utslipp av hhv. nitrogenforbindelser (NOx, NH3, N2O) og metan (CH4) fra gjødsel. Begge modeller tar høyde for utslippsreduksjoner som følge av biogassproduksjon av husdyrgjødsel. For beregnet utslipp av både metan og flyktige nitrogenforbindelser tas det utgangspunkt i mengden husdyrgjødsel hvert dyr produserer. I metanmodellen er det mengde organisk materiale (Volatile solids; VS) som er utgangspunkt for beregningen, og for utslipp av flyktige nitrogenforbindelser er det mengde nitrogen som skilles ut av hver dyr (Nex). Med utgangspunkt i anslått gjødselmengde beregnes nedbrytning av organisk materiale og fordamping av nitrogen i ulike ledd av gjødselhåndteringskjeden, og evt. biogassproduksjon. For å analysere helhetlig effekt av tiltaket som også inkluderer andre kilder enn de som er omfattet av jordbrukssektoren i det nasjonale klimagassregnskapet (eks. utbytte av fossil energi), kan det benyttes andre metoder, som livsløpsanalyse (LCA)7, eller systemanalyse med ulike avgrensninger, som gårdsmodeller, eller beregninger i tråd med metoder fastsatt i EUs fornybardirektiv8.
Metodikk. Selskapet har satt en vesentlighetsgrense på innkjøp på NOK 1 000 000 når det gjelder å identifisere antall leverandører/forretningspartnere i vår leverandøroversikt. Vi forventer at leverandører av finansielle tjenester, forsikring, offentlige selskap, selskaper i Varanger Kraft konsernet, kommuner og liknende har lav risiko og er utelatt fra utvalget. I tillegg har vi utelatt selskap som leverer produkter som for eksempel drivstoff, strøm etc. Enkeltmannsforetak er også ekskludert i den grad de ikke har underleverandører. Totalt sett står man igjen med om lag 20 leverandører hvor man over en periode på de neste årene vil gjøre kontroller av utvalgte leverandører der det ikke foreligger en redegjørelse i henhold til åpenhetsloven. For andre halvår 2024 vil vi konsentrere oss de største leverandørene og oppfølgning av disse. Man velger i stor grad å basere seg på vår erfaring og leverandørenes redegjørelser.
Metodikk. Kartlegging av plikter etter Åpenhetsloven og OECDs retningslinjer, utarbeidelse av tilpassede interne rutiner og retningslinjer samt skjemaer og malverk, ble integrert i etablering av arbeidsmiljøpolicy høsten 2023. På bakgrunn av en overordnet risikovurdering og kartlegging i prosjektet, ble de aktuelle forretningsområder som er relevant å kartlegge etter loven identifisert. Det er gjennomført vurderinger av egne rutiner og arbeidsavtaler høsten 2023 – og vurdering av leverandører våren 2024. Disse vurderingene danner det hovedsakelige grunnlaget for denne redegjørelsen. Gjennomføring av aktsomhetsvurderinger skal baseres på OECDs modell for aktsomhets- vurderinger for ansvarlig næringsliv. Aktsomhetsvurderinger skal gjennomføres etter følgende arbeidsmetodikk: Kommunisere hvordan påvirkningen er 5 gjennomført. Kartlegge og vurdere 2 negativ påvirkning i egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser. Sørge for eller samarbeide om gjenoppretting der det er påkrevd. Spore gjennomføring og resultater. 4 Stanse, forebygge
Metodikk. Innan reiseliv er det ofte ein debatt om fokus på produktutvikling eller marknadsføring (marknadskommunikasjon). Dette er ikkje eit anten eller, men eit både og. Både produktutvikling og marknadskommunikasjon er viktige virkemidlar innan marknadsføring. Ein modell som syner korleis desse tema heng saman er Kotler ( «Marketing guru» og professor i internasjonal marknadsføring, Xxxxxx Xxxxxx), sin modell CCDVTP. CCDVTP = Create, Communicate and Deliver Value to a Target market at a Profit. Verdien, eller produktet må skapast eller vidareutviklast, ein må kommunisere produktet til marknaden og sikre at produktet vert levert. Dette er verdiskapingsprosessen som alle produkt må gjennom. Korleis ein kan arbeide best mogeleg eller mest effektivt vert opp til nettverket å finne ut. Det er viktig, i fylgje Kotler, at produktutviklingsfasen skjer gjennom samhandling utover eigen bedrift og at marknadskommunikasjon i stor grad handlar om «branding» der handling/kommunikasjon må samsvare med folk sin oppfatning av produkt/konsept. Å finne ein god arbeidsform i prosjektet, som gir rom for å arbeide på kryss og tvers av etablerte posisjoner, er eit viktig suksesskriterium. Her må det vere rom for å teste ut ulike modellar/metodar.