Kommunal- og regionaldepartementet Eksempelklausuler

Kommunal- og regionaldepartementet. Inntektssystemutvalget – utsatt frist endelig arbeidsrapport Inntektssystemutvalget skal jf. mandatet levere endelig arbeidsrapport 15. september 2007. Fire av utvalgets åtte medlemmer er imidlertid ordførerkandidater i høstens kommunevalg. For at alle medlemmene i utvalget skal ha mulighet til å delta i arbeidet frem mot en ferdigstillelse av rapporten, har utvalget bedt om forlengelse av fristen for fremleggelse av den endelige rapporten til 12. oktober 2007. Utsettelsen er innvilget.
Kommunal- og regionaldepartementet. (KRD) har ansvar for spørsmål som gjelder bolig- og bygningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, lokalforvaltning, kommuneøkonomi og gjennomføring av valg. Kommunal- og regionaldepartementet v/Regionalpolitisk avdeling har ansvar for distrikts- og regionalpolitikken. Avdelingen har ansvar for å utarbeide kunnskapsgrunnlaget for distrikts- og regionalpolitisk innsats, samt å dokumentere effekten av ulike regionalpolitiske instrumenter. Miljøverndepartementet (MD) har et særlig ansvar for regjeringens miljøpolitikk og forvaltning av plandelen av plan- og bygningsloven. Miljøverndepartementet v/ Planavdelingen har blant annet ansvar for å bidra til en mer helhetlig og bærekraftig by- og tettstedsutvikling, herunder en ytterligere samordning av areal- og transportpolitikken i by- og tettstedområdene. Som et ledd i å øke kunnskapen om langtidseffektene av gjennomførte utviklingsprogram i distriktskommuner, ønsker Distriktssenteret, KRD og MD å få gjennomført en studie av effekter over tid i de aktuelle kommunene/regionene, jfr. Vedlegg 1, 5-9 år etter at de respektive programmene ble avsluttet. Oppdragsgivers kontaktpersoner er: Navn: Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxx Postadresse: Xxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxx E-post: xxxx.xxxxxxxxx@xxx.xx xxxxxxx.xxxx@xxx.xx Telefon: 00 00 00 00 00 00 82 82
Kommunal- og regionaldepartementet. (KRD) har ansvaret for å iverksette boligpolitikken i Norge, herunder den sosiale boligpolitikken. KRD har også flere underliggende etater av betydning for boligpolitikken, deriblant Husbanken som har som sin viktigste oppgave å bidra til at kommunene løser lokale boligsosiale utfordringer. Boligsosialt arbeid er ikke nødvendigvis verken enkelt å definere eller avgrense. I Rom for alle (NOU 2011:15) legger man en vid forståelse av begrepet til grunn; «det kommunene gjør for å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en trygg bosituasjon». I dette ligger både operative oppgaver som det og skaffe til veie boliger, økonomisk støtte og oppfølging. I tillegg kommer det til flere oppgaver av mer strategisk karakter, som fastsetting av målsettinger, oppgavefordeling, fremskaffelse av økonomiske midler, osv. Noe av årsaken til at boligsosialt arbeid er vanskelig å definere og avgrense er at dette handler om sammensatte forhold som berører både boligen, individet, samt den bistand som blir gitt. Boligen handler om mer enn de fysiske kvalitetene ved boligen. Forhold som beliggenhet, bomiljø, tilgjengelighet, overordnet kommunal boligutvikling, regional utvikling, markedsmekanismer og nasjonale styringsgrep spiller alle inn i forhold til dette. I tillegg kan bolig være av betydning for helsemessige forhold, deltakelse i arbeidsliv, rehabilitering etter for eksempel behandling, tilbakeføring til samfunnet etter fengselsopphold, integrering i det norske samfunnet, osv. Individet handler om mer enn den enkeltes behov og ressurser. Det som skjer mellom individer for eksempel i et naboforhold og deltakelse på ulike sosiale arenaer spiller inn. Videre betyr for eksempel tilfredshet og tilgjengelighet av kommunale tjenester noe; kommunale forskjeller og likheter og likedan mer samfunnsmessige mønstre i forhold til eie/leie, andel bostedsløse med mer. Hvert individ kan også ha ulike «roller» i velferdssamfunnet; «bostedsløs», «flyktning», «arbeider», «syk», «rusmisbrukere», «psykisk syk», osv. Bistand er også mer enn individuell oppfølging. Det handler også om samspillet mellom oppfølgingsarbeid og virkemiddelbruk, frivillige aktører med mer. Det handler om kommunale retningslinjer, ressurser og strategier. Bistand handler også om tiltak og satsinger på mer regionalt nivå, for eksempel gjennom samarbeidet med Husbanken og Fylkesmannen. På nasjonalt nivå handler det om nasjonale føringer, utforming av virkemidler, osv. Det nasjonale nivået handler også om samspill og evt samord...

Related to Kommunal- og regionaldepartementet

  • Faktura Fakturaen skal, dersom annet ikke er avtalt, inneholde følgende informasjon: • Navn på bestillende enhet • Bestillingsnummer • Antall enheter • Pris • Leveringstidspunkt • Leveringssted Det skal ikke beregnes noen form for gebyr eller tillegg ved fakturering. Dersom ikke annet er avtalt sendes en faktura per bestilling. Faktura og fakturagrunnlag skal være oppsatt iht. prisbetingelser i avtalen og på en måte som gjør det kontrollerbart uten vesentlig ressursbruk fra Kundens side. Dersom Kunden ikke godkjenner fakturaen, skal dette meddeles Leverandøren uten unødig opphold og Kunden har krav på ny faktura med nytt forfall. Vesentlige og/eller gjentatte feil ved fakturering ansees som mislighold av avtalen.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”tilslutningsavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Reklamasjon Foreligger det mangler ved Selgers ytelse, kan Kjøper i henhold til bustadoppføringslova kapittel IV holde igjen vederlag, kreve mangelen rettet, kreve prisavslag, kreve erstatning eller heve avtalen. Dersom Kjøper vil gjøre gjeldende at det foreligger mangel ved Boligen, må han reklamere skriftlig overfor Xxxxxx innen rimelig tid etter at han har oppdaget mangelen. Kjøper er innforstått med at han ikke har rett til å reklamere på grunnlag av forhold som han er blitt gjort oppmerksom på, eller som han på tross av oppfordring om det motsatte har unnlatt å sette seg inn i. Reklamasjon kan ikke fremsettes senere enn fem år fra overtagelsen, selv om manglene ikke kunne ha vært oppdaget tidligere. Xxxxxxx som er påberopt i rett tid, vil bli utbedret av Xxxxxx så snart som praktisk mulig etter at reklamasjonen er fremsatt og akseptert. Utbedring skjer vederlagsfritt for Kjøper. Selger er ikke ansvarlig for mangler, skjulte eller åpenbare, som skyldes Kjøpers bruk av Boligen, krymping av trevirke eller plater og derav følgende sprekker i tapet, maling eller liknende. Er Selgers ytelse forsinket etter kjøpekontraktens bestemmelser sammenholdt med bustadoppføringslova § 17, kan Kjøper kreve sanksjoner som nærmere beskrevet i bustadoppføringslova §§ 18 flg. Slike sanksjoner kan være å holde igjen hele eller deler av kjøpesummen, kreve dagmulkt, kreve erstatning eller å heve avtalen, på nærmere vilkår i bustadoppføringslova.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

  • Kommunikasjon Ved inngåelse av avtale samtykker Kunde til å motta markedsføring, informasjon vedrørende kraftavtale og kundeforhold i avtaleperioden.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.