Konklusjoner og anbefalinger. For å sikre en god og effektiv ledelse av divisjonen foreslås det å organisere virksomheten i to hovedvirksomhetsområder, akuttmedisin og pasientreiser. Det for å sikre en bedre koordinering og felles ledelse av oppgaver som naturlig hører sammen. Det gjennomføres en prosess hvor en ser nærmere på en sammenslåing av enkelte avdelinger slik at de aktuelle avdelingssjefer får et større medansvar for divisjonens samlede oppgaver eller som alternativ til dagens organisering med en avdelingssjef for hvert fagområde.
Konklusjoner og anbefalinger. Studien har gjennom drøfting av teori og datainnsamling gitt svar på problemstillingen: Studiens funn tilsier at Forsvaret med fordel kan vektlegge presis og realistisk informasjon om selve utdanningen og muligheter etter endt utdanning, for å tiltrekke flere søkere. Dette baseres på hvordan respondentene gir uttrykk for å oppleve medias innhold og beskrivelsene de gir om informasjonsbehov i søkerfasen. Informasjon i media som brukes til rekruttering oppleves som for generell til å kunne skape en realistisk forventning til studiene. Kandidater uten kjennskap til Forsvaret har behov for mer informasjon for å skape seg et bilde av organisasjonen og ta stilling til hvorvidt det er ønskelig å bli en del av profesjonen. Likevel er det viktig at realistisk informasjon ikke går på bekostning av motiverende medieinnhold som kan være den første faktoren som fanger kandidaters oppmerksomhet i media. Med andre ord: Forsvarets mediestrategi sikrer et godt rekrutteringsgrunnlag, men har potensiale for et bedre og bredere grunnlag dersom mediebruk forbedres. Forsvarets rekrutteringsgrunnlag synes å nå ut til kandidater med kjennskap til organisasjonen gjennom familie eller bekjente. Rekrutteringen starter med personlig kommunikasjon og forsterkes i media ved informasjon om utdanning og profesjon. Uten noen form for opplysning om utdanningsmuligheter i Forsvaret, enten i skolesammenheng eller i media, vil det trolig være flere potensielle kandidater som glipper i rekrutteringsprosessen. Gjennom en strategi hvor det brukes ressurser på et godt samarbeid med skoler, vil Forsvaret kunne sikre flere kandidaters oppmerksomhet rundt utdanningsmulighetene i organisasjonen, på lik linje med sivile studier. Søkere til krigsskoleutdanning styres av indre og prososial motivasjon. Verdiene Forsvaret står for virker attraktive, og kandidater ønsker å identifisere seg med disse. Ytre motivasjon er ikke like typisk for utvalget. Mer informasjon om studiene, samt å nå ut til en større målgruppe, vil kunne starte en vurderingsprosess hos et større rekrutteringsgrunnlag hvor flere kandidater velger å søke. For å kunne skape motivasjonen hos kandidater, vil et godt verktøy være mediebruk. Gjennom god nok informasjonsdeling vil kandidatene kunne skape et realistisk bilde av utdanningen og profesjonen, og selv bestemme om den samsvarer med eget verdigrunnlag. På denne måten sikrer en de rette kandidatene med riktig motivasjon for en karriere i Forsvaret. Media har vist seg å påvirke søkerne ...
Konklusjoner og anbefalinger. Hørsel spiller en betydelig rolle i språklig, intellektuell, sosial og emosjonell utvikling. Den påvirker tilhørighet, selvbilde, deltakelse og trivsel (Grønlie, 2005). Gjennom hørselen tilføres synsinntrykkene mening. Når hørselen er redusert, er også tilgangen til det språklige miljøets kommunikative rom begrenset. Problemstillingen er derfor hvordan personer med nedsatt hørsel kan få best mulig tilgang til dette kommunikative rommet. Der er det arbeidet vårt har satt fokus. Vi har synliggjort begrensningene i tolketjenestene til døve, og hvilke tilleggsutfordringer døve kan ha, som hindrer dem i å komme inn i det kommunikative rommet. Ut fra dette har vi også studert hvilke utfordringer andre med nedsatt hørsel har, og vi har endt opp med et studium av problemstillingen sett fra mange forskjellige ståsteder. Tilgangen på situasjonstilpasset basisinformasjon knyttet til dagliglivets gjøremål har vist seg å være en gjennomgående problemstilling. Gjennom alle gruppesamtalene har dette blitt presisert. Behovene varierer selvsagt en del mellom døves behov for supplement til tolketjenestene og foreldre med døve barn og utfordringer knyttet til å gjøre de riktige valgene for fremtiden. Men den universelle utfordringen er å få tilgang til balansert, uavhengig og konkret basisinformasjon. Vestfold fylke har 14 kommuner fra Lardal som den minste med snaut 2.500 innbyggere til Sandefjord som den største med tett på 45.000 innbyggere. Det må nødvendigvis bli betydelige variasjoner i de kommunale tjenestene. En sentral faktor i denne forskjelligheten er nedleggelsen av fylkets Syns- og audiopedagogtjeneste. For barn mellom 0 og 15 år er nå det pedagogiske oppfølgingsansvaret lagt til den enkelte kommunes PP-tjeneste. For eldre ungdom er det den fylkeskommunale PP-tjenesten som har oppfølgingsansvaret. Gjennom våre samtaler har mange poengtert at dette har medført en faglig svekkelse av tilbudet. Det vi har observert gjennom denne studien er at det ofte ikke er så mye som skal til for å bidra til å senke terskelen for deltakelse. Behovet for supplement til tolketjenestene er ofte grunnleggende informasjon. For de fleste vi har hatt samtale med er det ofte nok med informasjon og kunnskap om hvor en skal søke spesialinformasjon seg og hvordan en skal gå frem. Vi snakker derfor ikke om noen form for spesialfaglig rådgivning, men en veiledningstjeneste med universell, generell bredde med faglig kunnskap til å kommunisere med alle i målgruppen enten det er tegnspråk eller...
Konklusjoner og anbefalinger. 12.1 KONKLUSJONER DEL 1
Konklusjoner og anbefalinger