Konklusjoner. Relasjonen mellom Forebyggende familieteam (FFT) sine målsetninger og studiens funn
Konklusjoner. Relasjonen mellom Forebyggende familieteam (FFT) sine målsetninger og studiens funn
1. Forebygge skader og komplikasjoner i fosterlivet Studien viser hvordan teamet arbeider for å realisere denne målsettingen ved å intervenere tidlig i svangerskapet for mange førstegangsgravide samt å følge familien over tid i ulike faser og utfordringer.
2. Sikre barnet trygge oppvekstvilkår sammen med kompetente voksenpersoner Studien viser at teamet fremstår som familiens følgesvenn ved å knytte sammen ulike samarbeidspartnere og tjenestetilbud med den hensikt å imøtekomme målgruppens sammensatte ønsker og behov.
3. Xxxxxx mor og far i deres foreldrekompetanse Studien viser at brukerne opplever at samarbeidet med teamet har støttet og styrket deres kompetanse som foreldre og bidratt positivt til barnets trivsel og utvikling.
4. Fremme en optimal utvikling hos barnet fysisk, psykisk og sosialt Studien dokumenterer at fokus på tidlig intervensjon, støtte og styrke foreldrenes omsorgskompetanse samt samarbeidet med andre tjenestetilbud søker å ivareta denne målsettingen.
5. Forebygge feilutvikling, omsorgssvikt og overgrep Studien viser at teamet har et nært samarbeid med familien og andre tjenestetilbud med å forebygge feilutvikling, omsorgssvikt og overgrep. Studien dokumenter et utstrakt samarbeid med barnvernstjenestene som særlig fokuserer denne målsettingen.
6. Forebygge at barnet selv utvikler psykiske vansker eller rusmiddelproblemer Studien dokumenterer at fokus på å forebygge rusrealterte skader og psykososiale vansker, støtte og styrke foreldrenes omsorgskompetanse samt samarbeidet med andre tjenestetilbud søker å realisere denne målsettingen. Studiens hensikt var å beskrive og evaluere hvordan organiseringen og innholdet i tjenestetilbudet i FFT har bidratt til å fange opp den ønskede målgruppen, fremstått som et lavterskeltilbud og bidratt til økt samarbeid mellom ulike faglige instanser i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Disse to hovedområdene ble ytterligere spesifisert i følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan fremstår familieteamet som et lavterskeltilbud for den angitte målgruppen?
2. Hvordan beskrives og vurderes teamets organisering og samarbeid relatert til kommune- og spesialisthelsetjenesten i Asker og Bærum kommuner? Relatert til forskningsspørsmålene for denne studien er det forskningsmessig grunnlag for å konkludere slik:
1. Forebyggende familieteam fremstår som et lavterskeltilbud i faglig og organisatorisk for personer henvises eller selv ø...
Konklusjoner. Begrepet konkurranseutsetting er i rapporten tolket i en forholdsvis vid forstand, og dette reflekteres i utvelgelsen av sektorer. Konkurranseutsetting forstås her som enhver situasjon hvor det offentlige er ansvarlig for å besørge produksjonen av en tjeneste, men fasiliterer og muliggjør konkurranse mellom flere aktører om å levere tjenesten, i tillegg til å finansiere hele eller deler av produksjonen. Begrepet vil i så måte være dekkende også for situasjoner der det offentlige er ansvarlig for å besørge produksjonen av noen tjenester, men har finansiert private aktører for å dekke fremvoksende behov. Det gir god mening å inkludere slike situasjoner, fordi det kan sees på som en passiv form for konkurranseutsetting, mens en aktiv form for konkurranseutsetting er virksomhetsoverdragelser etter anbudskonkurranse, og anbudskonkurranser om drift av en ny virksomhet. Rapporten hviler på kvantitative og kvalitative data for bransjene rutebuss, barnevern, barnehage og sykehjem. Utvelgelsen av bransjer er gjort med ønske om å belyse virkninger av konkurranseutsetting for arbeidskraft med ulik kompetanse, erfaring og bakgrunn. Utvelgelsen er også gjort med bakgrunn i at konkurranseutsetting i ulik grad gjør seg gjeldende i de ulike bransjene. I datainnsamlingen har vi for det første benyttet oss av det kvantitative datamaterialet samlet inn i forbindelse med YS Arbeidslivsbarometer. For det andre har vi gjennomført kvalitative semi-strukturerte intervjuer med tillitsvalgte, ansatte i arbeidstakerorganisasjoner og representanter for arbeidsgiversiden i konkurranseutsatte virksomheter. For det tredje har vi gjennomført en egen spørreundersøkelse blant medlemmer av forbund som organiserer arbeidstakerne i de ulike bransjene. I denne spørreundersøkelsen brukte vi samme spørsmåls- formuleringer som i Arbeidslivsbarometerundersøkelsen for å kunne sammenligne svarene. Det er vanskelig, basert på våre funn, å si om arbeidsvilkårene generelt blir bedre eller verre som følge av konkurranseutsetting. Bildet er nyansert, og det er store forskjeller mellom de undersøkte bransjene. I tabellen under gis en oppsummering av forskjell/endring i de ulike vilkårene for arbeidstakerne i privat/konkurranseutsatt virksomhet.
Konklusjoner. Det er identifisert 6 mulige felt som vurderes å være egnet for å inngå i en tidlig CO2- verdikjede. Disse feltene er Volve, Gyda, Gullfaks, Brage, Oseberg Øst og Draugen. Alle dis- se 6 feltene har reservoartekniske spesifikasjoner som gjør CO2 velegnet som EOR-metode. Basert på behovet til det enkelte felt er det identifisert en eller flere mulige verdikjeder for hvert felt. Dette er gjort ved å vurdere mulige kilder som, enten alene eller i kombinasjon med andre kilder, sammenfaller med CO2-behovet til det enkelte felt. Det er vurdert både hva som er mulig gitt kun eksisterende kilder, samt hva som er mulig, gitt beslutning om realisering av en eller flere av planlagte nye kilder. Den enkelte kilde er beskrevet gjennom mengde CO2 fanget (gitt definerte driftsbetingelser), CAPEX og OPEX i 30 år. Totalt er det identifisert 12 alternative verdikjeder. Valg knyttet til kombinasjoner av felt og kilder er først og fremst vurdert ut fra økonomiske betraktninger. I dette ligger det indirekte også en vurdering av lokalisering av kilder i forhold til felt, da større avstand mellom kilde og felt for gitt volum og betingelser på felt, nødvendigvis medfører økte kostnader. Det er imid- lertid viktig å påpeke at transportelementet i verdikjedene utgjør en mindre andel av de totale kostnadene i den enkelte verdikjede. Det vil derfor være fullt mulig å komme frem til andre kombinasjoner av felt og kilder enn det som er identifisert i de 12 verdikjeder som ligger til grunn for denne rapporten. Et endelig oppsett vil avhenge av den videre kommersielle prosess med eksisterende og planlagte kilder. I de økonomiske analysene som ligger til grunn er det lagt inn forutsetninger som er beheftet med usikkerhet. Det er f.eks (med unntak av verdikjedene tilknyttet Brage/Oseberg Øst) ikke tatt hensyn til at det vil kunne være fremtidige ”kunder” av CO2 når feltene som er de første til å motta CO2 når slutten av sin økonomiske levetid. Innfasing av fremtidige felt må ansees som en sannsynlig oppside, da det vurderes å være flere fremtidige felt i nærheten av de kan- didatene vi ser på i denne rapporten, som er gunstig for EOR med CO2-injeksjon. Terskelen for disse fremtidige ”kundene”vil være betydelig lavere når fangstanlegg og infrastruktur er etablert. Xxxxxx har i denne sammenheng pekt på områder i umiddelbar nærhet til disse feltene hvor man ser for seg verdikjedeperspektiver fra mindre enn 10 år til mer enn 25 år. Eksempler kan være Gullfaks etterfulgt av Xxxxxx og Xxxxx ette...
Konklusjoner. Refinansieringen av Selskapet har vært meget komplisert. Xxxxxx har gjennom refinansieringsprosessen lykkes med å sikre verdiene i Selskapet for konsernets kreditorer og aksjonærer. Xxxxxx har arbeidet for refinansiering av Xxxxxxx Offshore ASA i lang tid. Styret er overbevist om at Refinansieringen representerte, og fremdeles representerer, det beste tilgjengelige alternativet for Selskapet og dets kreditorer og aksjonærer. Utviklingen i kursen for Selskapet i de første ukene etter annonseringen av Refinansieringen, underbygger og bekrefter Styrets syn. Ingen andre parter har til nå presentert et gjennomførbart alternativ til Refinansieringen. To the shareholders of Xxxxxxx Offshore ASA Xxxxxxx Offshore ASA, Board of Directors
Konklusjoner. Problemstilling 1 a: Følger selskapene i styringslinjen selskapslovgivningen? Problemstilling 1 b: Brukes den uformelle styringslinjen i form av eiermøter og eierutvalg Innlandet Energi Holding AS og Eidsiva Energi AS som forutsatt? Problemstilling 1 c: I hvilken grad ivaretas fylkeskommunens eierinteresser i styringen av Eidsivakonsernet?
Konklusjoner. Entreprenøren skal utbedre himlingen i hht sitt opprinnelige tilbud og beskrivelse angitt i hans e-post fra 26. juni 2006. Forbrukerne må akseptere de fargenyansene som eventuelt oppstår
Konklusjoner. Entreprenøren skal benytte aluminiumsbeslag når han skal skifte beslag på gesims og terrasse, i tråd med det som er benyttet ellers på boligen • Forbrukeren får ikke dekket sin kostnad stor kr 1 250 for blikkslagerbefaring. • Forbrukeren skal ikke betale for ekstraarbeider knyttet til arbeid og bortkjøring av masser i forbindelse med grunnarbeidene • Entreprenøren skal utbedre terrassen, og sørge for å etablere tilstrekkelig fall til at vann renner av, og ikke blir stående på større deler av arealet. • Forbrukeren skal betale tilleggsregningen stor kr 4 225 for takhatt til kjøkkenventilatoren. Når det gjelder den takhatten som ikke er i bruk, skal entreprenøren fjerne denne dersom forbrukeren ønsker det. • Forbrukeren skal således betale prisstigning for en måned, for tidsrommet 15.02.07 –
Konklusjoner. Genereltbetraktet hver partner Toolkit og testingen veldig interessant.