Anbefalinger. For å oppnå størst mulig grad av driftssikre betingelser for brenneren/kjelen, bør det være lukket forbrenning. Tette boliger med balansert ventilasjonsanlegg har ikke tilstrekkelige ventilasjonsåpninger. Avtrekksvifte over komfyr vil også forstyrre trekkforholdene. Luftinntak for brenneren nær gulvet kan medføre at støv og lo trekkes inn i brenneren. For å unngå driftsforstyrrelser bør brenneren være lukket og forsynes med luft direkte fra det fri. Varmluftaggregat for flytende eller gassformig brensel bør i visse lokaler kunne stilles opp uten krav om fyrrom. Slike lokaler kan være industrilokale, lagerhall, verksted og lignende, men ikke lokale hvor det behandles eller lagres brannfarlig væske, hvor det forekommer brannfarlig virksomhet, hvor det lagres større mengder brennbart materiale eller i støvfylte rom. Slike varmluftsaggregater bør også kunne stilles opp i garasjer, servicestasjoner, bilverksteder og lignende som ikke kan betegnes som eksplosjonsfarlige rom, under forutsetning av at forbrenningsluften tas direkte fra det fri og at eventuell omluft tas minimum 2 m over gulvet i lokalet. Varmluftsaggregat til bruk på sprøyte- og tørkekabiner bør kunne stilles opp uten krav til eget fyrrom dersom aggregatet og sprøyte- og tørkekabinen som enhet stilles opp i egen branncelle. Kravet om tilstrekkelig ventilasjon gjelder i rom med varmeinstallasjon basert på bioetanol, parafin og olje. For gassfyrt installasjon gis anvisning om avgassing i Temaveiledning om bruk av farlig stoff. Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel , Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Anbefalinger. Det bør sikres fysisk adkomst til nedgravde VA-anlegg med egnet utstyr for oppgraving i forbindelse med fornyelse og reparasjon. På grunn av høye anleggskostnader, og av hensyn til energibruk og miljø, bør vannforsynings- og avløpsanlegg bygges med en forventet levetid på minst 100 år og med tilfredsstillende kapasitet. For å oppnå dette må anleggene tilrettelegges for rasjonell drift og vedlikehold. Det er viktig at kvaliteten på prosjekteringen, grunnarbeidet, leggemetodene, monteringsarbeidet og materialene sikrer dette. For maskintekniske og elektriske deler av et VA-anlegg kan det være forsvarlig å velge en kortere levetid. Dette er særlig aktuelt for deler utsatt for stor slitasje (for eksempel pumper), deler der det er vanskelig å unngå korrosjon (for eksempel ventiler) eller deler der det kan forventes en teknologisk utvikling. Avstand fra bygning til VA-anlegg bør være minimum 4 m med mindre annet fremgår av plan, lokal VA-norm, dispensasjon eller avtale med ledningseier (kommunen eller private, eksempelvis naboen som har stikkledning under eiendommen). Vann- og avløpsanlegg bør ikke overbygges med unntak av bunnledninger. Ved mindre avstand og ved overbygging bør det stilles krav om kompenserende tiltak som varerør, beskyttelse av anlegget, vurdering av konsekvenser for ledning/konstruksjon og deres innbyrdes høydeforskjeller ved dypere graving eller lignende. Det anbefales at vann- og avløpsledninger legges i rett linje mellom kummer o.l. Der dette ikke blir gjort, anbefales det å legge elektrisk ledende bånd langs ledningene med tilgjengelighet i hver ende.
Anbefalinger. Med utgangspunkt i konklusjonene fremmes følgende anbefalinger: • Fylkeskommunen bør intensivere arbeidet med hensyn til å velge leverandører ut fra klimapåvirkning. • Klimabudsjetter og livsløpsanalyser som viser klimapåvirkning er foreløpig tatt i bruk i beskjeden grad, og fylkeskommunen bør vurdere å opprioritere arbeidet med disse tiltakene. • Fylkeskommunen bør i større grad ta i bruk markedsdialog i anskaffelsesprosesser for å fremme mer effektive og klimavennlige løsninger. • For å finne fram til prosjekter og tiltak som bidrar mest til samfunnsnytte og -sikkerhet bør fylkeskommunen bør vurdere å ta i bruk verktøy og systematikk for å supplere politiske prioriteringer. • Fylkeskommunen bør vurdere å styrke samarbeidet med Statens vegvesen for å oppnå mest mulig smidig avvikling av trafikk, bl.a ved stengninger av riksveger. • Selv om fylkeskommunen som følge av regionreformen har egen vegadministrasjon, er det ikke formelle hindringer for at aktørene kan samarbeide om felles kontrakter og andre fellestiltak. Det bør særlig vurderes om man gjennom samarbeid med Statens vegvesen kan senke kostnadene ved drift av fylkesvegene. • Negativ ulykkesutvikling de siste årene tilsier at trafikksikkerhet bør tillegges større vekt enn når ulykkestallene og antall drepte og hardt skadde er lave. • Fylkeskommunen bør sikre at det blir gjort tilstrekkelige risikovurderinger av leverandører med tanke på lønns- og arbeidsforhold. • Fylkeskommunen bør intensivere arbeidet med å følge opp lønns- og arbeidsforhold i kontrakter.
Anbefalinger. Vurderinger av mulige endringer i innretning og forvaltning av tilskuddet er avgrenset til den eksisterende ordningen i denne gjennomgangen, og det er bl.a. forutsatt at ordningen fortsatt skal være et tilskudd til jordbruksforetak på jordbruksavtalen. I tillegg til allerede planlagt effektivisering av saksbehandlingen og forbedring av prognoser, anbefaler Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet følgende oppfølging: • Vurdere formidling av ambisjoner for tiltaket husdyrgjødsel til biogassanlegg og for tilskuddet i jordbruksavtalen (kap. 4.1.2). • Vurdere tydeliggjøring av samfunnsmål i formålsparagrafen (kap. 4.1.3). • Vurdere om det kan være aktuelt å endre bevilgningsformen for tilskuddet, som et tiltak for å gi søkerne større sikkerhet om tilskuddsnivå (kap. 4.1.2). Tilskuddets innretning har betydning for hvordan saksbehandlingen kan effektiviseres (kap. 4.2.2). • Be om en nærmere vurdering av tilskuddssatsen per dyr for søkere med eget gårdsanlegg (kap. 4.1.4). • Vurdere flytting av førsteinstans saksbehandling til statsforvalteren (kap. 4.2.3). • Sette av midler til kjøp av tjenester fra fagmiljø for å vurdere muligheter for å tydeliggjøre dokumentasjonskravene for tilskudd (kap. 4.2.1). Med utgangspunkt i faglige vurderinger bør kravene til dokumentasjon tydeliggjøres etter en avveining mellom faglig kvalitet og praktisk gjennomførbarhet. I tillegg peker direktoratene på mulig videre arbeid med videreutvikling av tilskuddet og FoU-behov.
Anbefalinger. Landbruksdirektoratet følger opp planlagt effektivisering av saksbehandlingen (kap. 4.2.2). Landbruksdirektoratet vil i samarbeid med Miljødirektoratet systematisere arbeidet med prognoser (kap. 4.1.2.3). I tillegg anbefaler direktoratene følgende oppfølging: • Vurdere formidling av ambisjoner for tiltaket husdyrgjødsel til biogassanlegg og for tilskuddet i jordbruksavtalen (kap. 4.1.2). • Vurdere tydeliggjøring av samfunnsmål i formålsparagrafen (kap. 4.1.3). • Vurdere om det kan være aktuelt å endre bevilgningsformen for tilskuddet, som et tiltak for å gi søkerne større sikkerhet om tilskuddsnivå (kap. 4.1.2). Tilskuddets innretning har betydning for hvordan saksbehandlingen kan effektiviseres (kap. 4.2.2). • Be om en nærmere vurdering av tilskuddssatsen per dyr for søkere med eget gårdsanlegg (kap. 4.1.4). • Vurdere flytting av førsteinstans saksbehandling til statsforvalteren (kap. 4.2.3). • Sette av midler til kjøp av tjenester fra fagmiljø for å vurdere muligheter for å tydeliggjøre dokumentasjonskravene for tilskudd (kap. 4.2.1). Med utgangspunkt i faglige vurderinger bør kravene til dokumentasjon tydeliggjøres etter en avveining mellom faglig kvalitet og praktisk gjennomførbarhet.
Anbefalinger. Til kretsene:
Anbefalinger. Prosjektgruppens overordnede anbefaling er at det gjøres en konkret vurdering av hvordan hver enkelt kontrakt skal følges opp. Prosjektgruppen har ikke vurdert om det er grunnlag for sanksjoner, dette bør gjøres som del av vurderingen av den enkelte kontrakt. Prosjektgruppen har vurdert hvilke tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for lignende brudd i fremtiden. Prosjektgruppen anbefaler at kommunen går i forhandlinger med Stendi med et primært mål om at Stendi forplikter seg til å implementere flest mulig av seriøsitetsbestemmelsene i den nylig vedtatte Oslo- modellen for helse- og omsorgssektoren, særlig bestemmelsen om at det kun skal benyttes fast ansatte, sekundært at Stendi forplikter seg til å følge medleverforskriftens regler om arbeidstid dersom det benyttes selvstendig næringsdrivende. Kommunen bør kreve at Stendi redegjør for hvordan de skal unngå lignende brudd på arbeidstidsbestemmelsene i fremtiden. Det bør også utarbeides rutiner for å dokumentere når og hvor mye de selvstendig næringsdrivende hviler. Kommunen bør følge opp at rutinene implementeres nedover i organisasjonen og følge opp med nye kontroller av arbeidstid. Endelig anbefaler prosjektgruppen at det gjennomføres nye kontroller av de selvstendig næringsdrivendes arbeidstid og hviletid. Tidspunkt og omfang av nye kontroller vil avhenge av hvor mange og hvor alvorlige avvikene i de enkelte boligene er.
Anbefalinger. For ytterligere å styrke det bilaterale norsk-russiske miljøsamarbeidet, finner Den russiske føderasjons riksrevisjon og den norske Riksrevisjonen det hensiktsmessig å foreslå for lederne av Den blandede norsk-russiske miljøkommisjonen å vurdere spørsmålet om utarbeidelse av organisasjonsdokumenter som er fastsatt i artikkel 6 i overenskomsten av 3. september 1992 og som regulerer arbeidet i miljøkommisjonen, blant annet når det gjelder utarbeidelse av rapporter om gjennomføringen av arbeidsprogrammene, med den hensikt å forbedre miljøvernsamarbeidet. Ved utarbeidelsen av arbeidsprogrammene bør det tas hensyn til samarbeidspartenes gjensidige interesse i resultatene, samt tilgjengeligheten av ressurser til prosjektene, blant annet finansiering.
Anbefalinger. Med utgangspunkt i de funn som er gjort i denne selskapskontrollen anbefaler [Kontrollør]
Anbefalinger. Varmeinstallasjoner bør ha slik kapasitet at innetemperaturen ikke synker mer enn 3 °C under laveste anbefalte temperatur ved ekstrem utetemperatur. Ekstrem utetemperatur kan settes lik gjennomsnittstemperaturen i de kaldeste sammenhengende tre døgn i løpet av en 30-års periode. Reguleringsutrustning skal sikre energiøkonomisk og stabil drift og være tilpasset de anbefalte romtemperaturene som er angitt i veiledningen § 13-4. Det er viktig å dimensjonere rør, rørdeler og ventiler slik at trykktapet blir energiøkonomisk optimalt.