Utgangspunkter. 1. Lønn etter bestemmelsene i punkt 7 i denne overenskomsten inkluderer fastlønn, faste tillegg samt lønnsmessige tillegg etter den arbeidsplanen arbeidstaker ville ha hatt dersom vedkommende var i arbeid, uavhengig av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsbegrensing.
Utgangspunkter. I noen tilfeller vil det være leietaker selv som foretar leietakertilpasningen for egen regning. Nå skal jeg ta for meg de tilfellene der leietaker skal ta med seg eller på annen måte fjerne tilpasningen ved leieforholdets utløp. Utgangspunktet for leieforholdet er at leietaker skal overlevere lokalet i samme stand som ved starten av leieperioden, jfr. husll. § 10-2 (2). Leietaker har altså en rett til å ta med seg tilpasningen ved leieperiodens utløp. Selv om leietaker har en slik rett, medfører dette likevel ikke en plikt til å ta det med. Etter § 10-2 (3), vil utleier i utgangspunktet ikke ha rett til å kreve at leietaker fjerner en leietakertilpasning, med mindre dette er særskilt avtalt. I det videre vil jeg behandle de tilfellene der leietaker tar med påkostningen, enten etter eget valg eller etter en slik avtalt plikt oppstilt i leieavtalen. I punkt 5.2 redegjør jeg for hvem som skal anses som eier av tilpasningen. Dette vil igjen få konsekvenser for mulig beskatning og avskrivninger. Jeg har delt opp drøftelsen slik at eierforholdet under leieperioden gjennomgås i punkt 5.2.1, og eierforholdet etter leieperiodens utløp redegjøres for i punkt 5.2.2. Skattemessig behandling av utleier tar jeg for meg i punkt 5.3, mens den skattemessige behandlingen av leietaker blir omtalt i punkt 5.4. Punktene 5.3 og 5.4 deler jeg opp slik at jeg først beskriver de inntektsskattemessige aspektene, herunder retten til fradrag, før jeg til slutt tar for meg formuesskattemessige problemstillinger. I punkt 5.5 vil jeg oppsummere de skattemessige konsekvensene i tilfellene der leietaker påkoster og det skal foretas fjerning.
Utgangspunkter. Tvisteloven § 1-3 stiller nærmere krav til søksmålsgjenstandens art, partenes tilknytning til kravet og søksmålssituasjonen. Disse kravene omtales her samlet som et krav om at saksøker må ha «rettslig interesse» i å fremme søksmål.281 Utgangspunktet der det ikke foreligger har- moniserende EØS-rettslige regler, er at medlemsstaten har prosessuell autonomi. De nasjonale regler om rettslig interesse må imidlertid tolkes i lys av effektivitetsprinsippet, slik at private har mulighet til å håndheve sine rettigheter etter iverksettelsesforbudet.282 De EØS-rettslige prinsippene om effektivitet og ekvivalens er lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 2005 s. 597 (Allseas Marine Contractors) som en del av norsk rett.283 Det er ikke tvilsomt at private etter norsk rett kan gå til søksmål om egne rettigheter.284 Iverksettelsesforbudet slik det er gjennomført i norsk rett verner konkurrenter, og forbudet gir konkurrenten et krav på stansing og tilbakeføring av ulovlig statsstøtte.285 Dersom en part pretenderer at han konkurrerer med mottaker av ulovlig statsstøtte, kan derfor søksmålet ikke avvises på grunn av konkurrentens manglende tilknytning til kravet. Uttalelsen i Hydro/Søral om at privates adgang til søksmål ikke «reduseres» kan også tolkes som en annerkjennelse av at konkurrenten har tilstrekkelig aktiv tilknytning i håndhevelse av iverksettelsesforbudet.286 Uttalelsen fremstår riktig nok som et obiter dictum, og den sier ingenting om at private faktisk anses å ha tilstrekkelig tilknytning. Den naturlige lesemåten er likevel at Høyesterett aner- kjenner at en konkurrent tilfredsstiller kravet om tilstrekkelig tilknytning. Konkurrenten som tredjepart ved ugyldighetssøksmål, behandles særskilt i punkt 5.2.2. Som nevnt i punkt 5.1.1 fastslår tvisteloven § 1-2 at loven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten. Videre synes fleksibiliteten i tvisteloven § 1-3, samt anerkjennelsen i rettspraksis av at prosessvilkårene må tolkes i lys av hensynet til effektiv domstolsprøving av 281 Det kan imidlertid være visse variasjoner i terminologi og kategorisering når det gjelder hvilke dimensjoner av bestemmelsen som omfattes av begrepet «rettslig interesse», se f.eks. Backer (2015) s. 201 og Skoghøy (2014) s. 362-363 om dette. 282 Se punkt 2.2.2. Et av funnene i Oppfølgingsstudien var for øvrig at locus standi utgjorde en sentral hindring for privat håndhevelse i EU, se oppsummeringskapittelet i Oppfølgingsstudien s. 4. 283 Rt. 2005 s. 597 (Allseas Marine Contract...
Utgangspunkter. I de tilfellene der leietaker selv påkoster leietakertilpasningen, er et annet alternativ at utleier mot en kompensasjon, skal overta tilpasningen ved leieperiodens utløp. Utgangspunktet i husleieloven er at dersom en leietaker, med utleiers samtykke, har gjort «vesentlige forbedringer i husrommet», så kan leietaker «kreve vederlag for den fordel utleieren oppnår som følge av forbedringene, med mindre annet ble avtalt da samtykke ble gitt».52 Det lovfestede utgangspunktet er altså en rett for leietaker til å kreve kompensasjon, gitt at leietakertilpasningen må anses som en vesentlig forbedring. I loven fremgår det, som vist over, at annet kan avtales i det konkrete tilfellet. Et eksempel på en slik avtale finnes i Meglerstandardene53, der utgangspunktet er at leietakertilpasningen skal tilfalle utleier vederlagsfritt ved leieperiodens utløp, dersom ikke annet har blitt avtalt. Hvis denne standardavtalen følges, må altså en overtakelse mot kompensasjon avtales særskilt for at utleier skal ha en plikt til å yte vederlag. I det videre vil jeg først i punkt 6.2, ta for meg hvem som vil måtte anses som eier av tilpasningen. Jeg vil så ta for meg den skattemessige behandlingen av utleier i punkt 6.3. I punkt 6.4 behandler jeg skattlegging av leietaker. Til slutt vil jeg i punkt 6.5 oppsummere den skattemessige behandlingen av tilfeller der leietaker påkoster og det skal foretas etteroppgjør. 52 Jfr. § 10-5, se også punkt 2.3 53 Se punkt 2.4
Utgangspunkter. S ANSVARSGRUNNLAG K
Utgangspunkter. Det er flere rettslige innfallsvinkler på hvordan boet kan nyttiggjøre seg av merverdien i avtalen mellom leasingkunden og leasingselskapet. 20 Men dersom konkursboet skal ha en rett til å nyttiggjøre seg avtalens mer- verdi gjennom å ta beslag i selve leasinggjenstanden, må den ”tilhører skyldneren”, jfr. Dekningsloven § 2-2. Hvorvidt en avtale om finansiell leasing er å anse som en avtale om leie el- ler en avtale om kjøp på kreditt, vil bero på en klassifisering av dens innhold i lys av relevante rettskilder. Klassifiseres avtaleforholdet som en avtale om kjøp på kreditt, vil eiendelen inngå i bomassen til fordel for kreditorene jfr. dekningsloven § 2-2. Er det derimot å anse som et leieforhold, vil vilkåret ikke være oppfylt ettersom gjenstanden da ikke ”tilhøre[r] skyldneren”.
Utgangspunkter. Xxxxxxxxx tjenestetilbud løper fra den dato som framgår av ”Avtale om kjøp av oppfølgingstjenester” se vedlegg 1. Dersom brukeren ankommer senere enn avtalt innflyttingsdato, dvs den dato som framgår av «Avtale om kjøp av plass», kan Leverandør, fakturere for oppfølgingstjenester inntil fjorten dager etter avtalt innflyttingsdato, forutsatt at forsinkelsen ikke skyldes forhold Leverandør har ansvar for.
Utgangspunkter. Lønnssystemet skal bidra til at Bane NOR tiltrekker seg, utvikler og beholder arbeidstakere med utdanning og kompetanse som støtter opp under Bane NORs virksomhet.
Utgangspunkter. 1. Lønnssystemet skal ha som målsetning å beholde og rekruttere medarbeidere. Lønnssystemet kan bestå av grunnlønnssystem, funksjonstillegg og ansiennitetstiger.
Utgangspunkter. All fakturering skal være basert på faktisk produserte tjenester. Xxxxxxxxx opphold på institusjonen løper fra den dato som framgår av ”Avtale om kjøp av plass” (V1). Det skal aldri faktureres dobbelt for en plass. Dersom bruker ikke møter til opphold(total uteblivelse) som framgår av denne avtalen, kan Leverandør for rehabiliteringstjenester og for omsorgsbaserte tjenester, fakturere for tjenester inntil fjorten dager fra avtalt inntaksdato, eller inntil plassen blir belagt av en annen bruker dersom dette inntrer tidligere. Dersom bruker ikke møter til opphold(total uteblivelse) som framgår av denne avtalen, kan Leverandør for korttidstilbud og for tjenester til rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd, fakturere for tjenester inntil syv dager fra avtalt inntaksdato, eller inntil plassen blir belagt av en annen bruker dersom dette inntrer tidligere. Dersom brukeren ankommer senere enn avtalt inntaksdato, den dato som framgår av