Utgangspunkter. 1. Lønn etter bestemmelsene i punkt 7 i denne overenskomsten inkluderer fastlønn, faste tillegg samt lønnsmessige tillegg etter den arbeidsplanen arbeidstaker ville ha hatt dersom vedkommende var i arbeid, uavhengig av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsbegrensing.
2. Deltidsansatte utbetales forholdsmessig lønn. Dersom en deltidsansatt midlertidig får endret sin stillingsprosent i 1 måned eller mer og har tiltrådt den midlertidige stillingen, skal den endrede stillingsprosenten legges til grunn ved utbetaling av lønn så lenge endringen skal vare.
3. Ved oppsigelse opphører retten til lønn etter punkt 7 ved utløpet av oppsigelsestiden. For en arbeidstaker som er midlertidig ansatt, utløper retten når ansettelsesforholdet opphører.
Utgangspunkter. Lønnssystemet skal bidra til at Bane NOR tiltrekker seg, utvikler og beholder arbeidstakere med utdanning og kompetanse som støtter opp under Bane NORs virksomhet.
Utgangspunkter. Paragraf 7-11 fjerde ledd gjelder blant annet partenes rettigheter og plikter mens oppsigelsesfristen løper. Bestemmelsen kommer direkte til anvendelse i to tilfeller, jfr. første punktum. For det første regulerer bestemmelsen oppsigelsestiden der boet er- klærer at det ikke trer inn i arbeidsavtalen og det gis oppsigelse av arbeidsavtalen etter arbeidsforholdets alminnelige regler. Hvorvidt oppsigelsen stammer fra boet eller arbeidstaker, har i denne sammen- heng ikke betydning. Ut fra ordlyden må § 7-11 fjerde ledd sies å regulere begge tilfeller. For det andre regulerer bestemmelsen tiden etter at en måned er passert fra boets varsel i henhold til tredje ledd fjerde punktum om at det trer ut av arbeidsavtalen. Stillingen mellom partene i den første måneden etter varselet må følgelig bestemmes etter alminnelige arbeidsrettslige regler. Man kan merke seg at det ikke er påkrevd at det foreligger en oppsigelse for at fjerde ledd skal gjelde. Det er til- strekkelig at det foreligger et varsel. Forarbeidene understreker at fjerde ledd regulerer oppsigelsestiden.37 Som tidligere påpekt løper arbeidsforholdet videre selv om boet trer ut med en måneds varsel, så lenge boet eller arbeidstakeren ikke sier opp arbeidsavtalen. Man kan således tenke seg situasjonen der arbeidsforholdet består samtidig som fjerde ledd får anvendelse. Det er derfor noe upresist når forarbeidene sier at fjerde ledd bare regu- lerer partenes rettigheter og plikter mens oppsigelsesfristen løper. Hvorfor lovgiver har funnet det unødvendig med oppsigelse ved ut- treden av arbeidsavtalen for at fjerde ledd skal få anvendelse, er det vanskelig å si noe sikkert om. En forklaring kan være at lovgiver har ønsket å ivareta arbeidstakernes behov for avklaring. Hvis det var et vilkår om oppsigelse etter at boet varsler at det trer ut, ville det med- føre en uklar situasjon for arbeidstaker der boet unnlater å gå til opp- sigelse. Selv om boet trer ut av arbeidsavtalen og unnlater å si opp
Utgangspunkter. Tvisteloven § 1-3 stiller nærmere krav til søksmålsgjenstandens art, partenes tilknytning til kravet og søksmålssituasjonen. Disse kravene omtales her samlet som et krav om at saksøker må ha «rettslig interesse» i å fremme søksmål.281 Utgangspunktet der det ikke foreligger har- moniserende EØS-rettslige regler, er at medlemsstaten har prosessuell autonomi. De nasjonale regler om rettslig interesse må imidlertid tolkes i lys av effektivitetsprinsippet, slik at private har mulighet til å håndheve sine rettigheter etter iverksettelsesforbudet.282 De EØS-rettslige prinsippene om effektivitet og ekvivalens er lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 2005 s. 597 (Allseas Marine Contractors) som en del av norsk rett.283 Det er ikke tvilsomt at private etter norsk rett kan gå til søksmål om egne rettigheter.284 Iverksettelsesforbudet slik det er gjennomført i norsk rett verner konkurrenter, og forbudet gir konkurrenten et krav på stansing og tilbakeføring av ulovlig statsstøtte.285 Dersom en part pretenderer at han konkurrerer med mottaker av ulovlig statsstøtte, kan derfor søksmålet ikke avvises på grunn av konkurrentens manglende tilknytning til kravet. Uttalelsen i Hydro/Søral om at privates adgang til søksmål ikke «reduseres» kan også tolkes som en annerkjennelse av at konkurrenten har tilstrekkelig aktiv tilknytning i håndhevelse av iverksettelsesforbudet.286 Uttalelsen fremstår riktig nok som et obiter dictum, og den sier ingenting om at private faktisk anses å ha tilstrekkelig tilknytning. Den naturlige lesemåten er likevel at Høyesterett aner- kjenner at en konkurrent tilfredsstiller kravet om tilstrekkelig tilknytning. Konkurrenten som tredjepart ved ugyldighetssøksmål, behandles særskilt i punkt 5.2.2. Som nevnt i punkt 5.1.1 fastslår tvisteloven § 1-2 at loven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten. Videre synes fleksibiliteten i tvisteloven § 1-3, samt anerkjennelsen i rettspraksis av at prosessvilkårene må tolkes i lys av hensynet til effektiv domstolsprøving av 281 Det kan imidlertid være visse variasjoner i terminologi og kategorisering når det gjelder hvilke dimensjoner av bestemmelsen som omfattes av begrepet «rettslig interesse», se f.eks. Backer (2015) s. 201 og Skoghøy (2014) s. 362-363 om dette. 282 Se punkt 2.2.2. Et av funnene i Oppfølgingsstudien var for øvrig at locus standi utgjorde en sentral hindring for privat håndhevelse i EU, se oppsummeringskapittelet i Oppfølgingsstudien s. 4. 283 Rt. 2005 s. 597 (Allseas Marine Contract...
Utgangspunkter. I de tilfellene der leietaker selv påkoster leietakertilpasningen, er et annet alternativ at utleier mot en kompensasjon, skal overta tilpasningen ved leieperiodens utløp. Utgangspunktet i husleieloven er at dersom en leietaker, med utleiers samtykke, har gjort «vesentlige forbedringer i husrommet», så kan leietaker «kreve vederlag for den fordel utleieren oppnår som følge av forbedringene, med mindre annet ble avtalt da samtykke ble gitt».52 Det lovfestede utgangspunktet er altså en rett for leietaker til å kreve kompensasjon, gitt at leietakertilpasningen må anses som en vesentlig forbedring. I loven fremgår det, som vist over, at annet kan avtales i det konkrete tilfellet. Et eksempel på en slik avtale finnes i Meglerstandardene53, der utgangspunktet er at leietakertilpasningen skal tilfalle utleier vederlagsfritt ved leieperiodens utløp, dersom ikke annet har blitt avtalt. Hvis denne standardavtalen følges, må altså en overtakelse mot kompensasjon avtales særskilt for at utleier skal ha en plikt til å yte vederlag. I det videre vil jeg først i punkt 6.2, ta for meg hvem som vil måtte anses som eier av tilpasningen. Jeg vil så ta for meg den skattemessige behandlingen av utleier i punkt 6.3. I punkt 6.4 behandler jeg skattlegging av leietaker. Til slutt vil jeg i punkt 6.5 oppsummere den skattemessige behandlingen av tilfeller der leietaker påkoster og det skal foretas etteroppgjør. 52 Jfr. § 10-5, se også punkt 2.3 53 Se punkt 2.4
Utgangspunkter. 1. Lønnssystemet skal ha som målsetning å beholde og rekruttere medarbeidere. Lønnssystemet kan bestå av grunnlønnssystem, funksjonstillegg og ansiennitetstiger.
2. Ved ansettelse i stillinger som ikke er omfattet av tabellene nedenfor, fastsettes lønn ved ansettelse i samsvar med overenskomstens bestemmelser og etter en vurdering basert på de krav som stilles til stillingens arbeids- og ansvarsområde, lønnsnivået for tilsvarende stillinger i virksomheten, den enkeltes utdanning og kompetanse, og hensynet til å kunne rekruttere kvalifiserte arbeidstakere.
Utgangspunkter. Det er flere rettslige innfallsvinkler på hvordan boet kan nyttiggjøre seg av merverdien i avtalen mellom leasingkunden og leasingselskapet. 20 Men dersom konkursboet skal ha en rett til å nyttiggjøre seg avtalens mer- verdi gjennom å ta beslag i selve leasinggjenstanden, må den ”tilhører skyldneren”, jfr. Dekningsloven § 2-2. Hvorvidt en avtale om finansiell leasing er å anse som en avtale om leie el- ler en avtale om kjøp på kreditt, vil bero på en klassifisering av dens innhold i lys av relevante rettskilder. Klassifiseres avtaleforholdet som en avtale om kjøp på kreditt, vil eiendelen inngå i bomassen til fordel for kreditorene jfr. dekningsloven § 2-2. Er det derimot å anse som et leieforhold, vil vilkåret ikke være oppfylt ettersom gjenstanden da ikke ”tilhøre[r] skyldneren”.
Utgangspunkter. Xxxxxxxxx tjenestetilbud løper fra den dato som framgår av ”Avtale om kjøp av oppfølgingstjenester” se vedlegg 1. Dersom brukeren ankommer senere enn avtalt innflyttingsdato, dvs den dato som framgår av «Avtale om kjøp av plass», kan Leverandør, fakturere for oppfølgingstjenester inntil fjorten dager etter avtalt innflyttingsdato, forutsatt at forsinkelsen ikke skyldes forhold Leverandør har ansvar for.
Utgangspunkter. All fakturering skal være basert på faktisk produserte tjenester. Xxxxxxxxx opphold på institusjonen løper fra den dato som framgår av ”Avtale om kjøp av plass” (V1). Det skal aldri faktureres dobbelt for en plass. Dersom bruker ikke møter til opphold(total uteblivelse) som framgår av denne avtalen, kan Leverandør for rehabiliteringstjenester og for omsorgsbaserte tjenester, fakturere for tjenester inntil fjorten dager fra avtalt inntaksdato, eller inntil plassen blir belagt av en annen bruker dersom dette inntrer tidligere. Dersom bruker ikke møter til opphold(total uteblivelse) som framgår av denne avtalen, kan Leverandør for korttidstilbud og for tjenester til rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd, fakturere for tjenester inntil syv dager fra avtalt inntaksdato, eller inntil plassen blir belagt av en annen bruker dersom dette inntrer tidligere. Dersom brukeren ankommer senere enn avtalt inntaksdato, den dato som framgår av
Utgangspunkter. I en del tilfeller vil det være utleier som betaler for leietakertilpasningen. Dette er særlig praktisk ved oppussing eller andre endringsarbeider før leieperioden starter. Utleier betaler da det det vil koste å sette lokalet i stand slik leietaker ønsker. Utleier ville likevel neppe gjort dette, dersom det medførte en utgift som ikke ble kompensert. Det vil derfor være leietaker som indirekte dekker kostnadene gjennom økt leie, enten som en engangsinnbetaling eller fordelt over hele leieperioden. Motsatt kan det også sees slik at leietaker ikke ville betalt en tilsvarende leie dersom lokalet ikke var blitt satt i stand. I punkt 4.2 tar jeg for meg hvem som skal anses som skattemessig eier av tiltaket. Dette vil være viktig å fastlegge med tanke på hva som blir den skattemessige behandlingen av utleier og leietaker, som behandles nærmere i henholdsvis punkt 4.3 og 4.4. I punkt 4.5 vil jeg oppsummere hva den skattemessige situasjonen vil bli i tilfellene der utleier påkoster leietakertilpasningen.