Krav til kompetanse Eksempelklausuler

Krav til kompetanse. Bedriften vil bli stilt overfor store utfordringer i årene som kommer. Dette gjelder ikke minst med hensyn til den teknologiske utvikling. Innføring av ny teknologi og endringer i produksjonsmåtene vil dessuten føre med seg at de ansatte vil bli stilt overfor nye og større krav til både spiss- og breddekompetanse. I denne sammenheng er partene enige om å stimulere de ansatte til å skaffe seg fagbrev innen relevant område- eventuelt utdannelse utover fagbrevnivå. Bedrift og tillitsvalgte skal hvert år drøfte om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse, og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetting at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin realkompetanse, jf. Hovedavtalens § 18-4. Partene er enige om å kartlegge omfanget av lese- og skrivevansker, og vurdere nødvendige tiltak i den enkelte bedrift. Kostnadene til en slik utdanning i samsvar med bedriftens behov, er bedriftens ansvar, jfr. Hovedavtalens § 18-3, 1. ledd, siste setning.
Krav til kompetanse. Alt utførende personell skal ha relevant faglig kompetanse (arbeidsinkluderingskompetanse) og/eller erfaring med tilsvarende eller andre relevante arbeidsoppgaver. Alle veiledere skal ha veiledningskompetanse og ha gjennomført kurs i veiledningsmetodikken som tilbys. Minst halvparten av leverandørens utførende personell skal ha minimum tre års utdanning fra universitet eller høgskole. Jobbkonsulentene skal ha:  Kompetanse på hvordan det kan tilrettelegges i arbeidssituasjoner for personer med alvorlige psykiske helseutfordringer, herunder psykoselidelser og personlighetsforstyrrelser  Kurs og/eller opplæring og/eller praktisk erfaring fra kognitiv adferdsterapi  Kompetanse på formidling og tilrettelegging i arbeidssituasjoner for personer med helseutfordringer  Erfaring fra inkludering av utsatte grupper i ordinært arbeidsliv, herunder samarbeid med og oppfølging av arbeidsgivere i den forbindelse Utførende personell skal til sammen dekke følgende kompetanseområder:  Kurs og/eller opplæring og/eller praktisk erfaring med Supported Employment  Arbeidsmarkedets mekanismer og behov  Yrkes- og karriereveiledning samt erfaring med relevante verktøy på området  Kurs/opplæring/praktisk erfaring med bruk av veiledningsmetodikk, primært Motiverende Intervju (MI)  Kurs/opplæring og/eller praktisk erfaring med hvordan kognitiv trening kan inngå som en del av den yrkesrettede veiledningen. Dersom ingen av jobbkonsulentene har denne kompetansen, skal det i løsningsbeskrivelsen presenteres en opplæringsplan der det gjøres rede for hvordan denne kompetansen skal skaffes til veie. Tilbyder må bekrefte skriftlig i tilbudet at utførende personell i tiltaket vil fylle kravene til kompetanse over og beskrive hvordan dette kravene til kompetanse skal møtes. Tilbyder må synliggjøre hvordan rekruttering skal gjennomføres for å sikre at utførende personell har kompetanse om den aktuelle målgruppen og metodene som benyttes. Det skal legges ved CVer for planlagt utførende personell i tilbudet, som inneholder en beskrivelse av den enkelte sin kompetanse og relevante erfaringer som viser hvordan leverandør vil dekke de ovennevnte kompetansekravene. Tilbudt personell skal være organisert i team (minimum to personer) som har felles arbeidsrettet oppfølgingsansvar for deltakerne i tiltaket. Deltaker skal i hovedsak ha en fast veileder å forholde seg til, men skal også ha nytte av den samlede kompetansen i teamet tilpasset den enkeltes behov. Jobbkonsulenten skal ha hovedansvare...
Krav til kompetanse. Alt utførende personell skal ha relevant kompetanse og/eller erfaring med tilsvarende eller andre relevante arbeidsoppgaver. Utførende personell med tiltenkt rolle som underviser skal ha undervisningskompetanse fra utdanning eller arbeidserfaring, og bør i tillegg ha erfaring med undervisning av voksne og digital undervisning. Utførende personell med tiltenkt rolle som veileder skal ha veiledningskompetanse fra utdanning eller arbeidserfaring og må ha gjennomført kurs i veiledningsmetodikken som tilbys. Utførende personell skal ha kompetanse om jobbsøking, rekruttering, arbeidsmarkedets mekanismer og kompetansebehov. Utførende personell må ha kunnskap om og erfaring med leverandørs valgte digitale løsninger, og må kunne gi veiledning i bruken av disse. Blant utførende personell må det være ressurser som har faglig kompetanse relevant for HORECA, med god kjennskap til bransjen, herunder om kompetansekrav og rekrutteringsprosesser. Blant utførende personell må det finnes ressurser som har evne til flerspråklig veiledning. Slike ressurser må kunne veilede på norsk og deltakernes morsmål. De må kunne bidra til hensiktsmessig kommunikasjon mellom deltakere og kontaktpersoner i praksisbedrifter og hos arbeidsgivere, og de må ha evne og kapasitet til å oversette faglig innhold. Utførende personell bør ha integreringskompetanse. Erfaring med målgruppen eller lignende målgruppe vurderes positivt. Tilbyder må redegjøre for hvilken kompetanse de tilbyr, og hvordan de planlegger å disponere og benytte kompetansen i tiltakets ulike deler. Tilbyder må spesifisere tilbudt kompetanse med opplysninger om utdanning, arbeidserfaring samt andre relevante kunnskaper og egenskaper hos utførende personell. Xxxxxxxx skal ikke presentere identifiserte veiledere, og skal ikke levere CVer, men skal presentere tilbudt kompetanse og hvordan denne er tenkt benyttet for å oppnå tiltakets formål. Tilbyder skal definere og beskrive hensiktsmessig ressursbruk ut fra målgruppens behov, tilbudt løsning og tiltakets målsetting. Xxxxxxxx bes beskrive sine arbeidsmetoder med hensyn til rekruttering og opplæring av personell.
Krav til kompetanse. Alt utførende personell skal ha relevant faglig kompetanse (arbeidsinkluderingskompetanse) og/eller erfaring med tilsvarende eller andre relevante arbeidsoppgaver. Alle veiledere bør ha erfaring fra arbeid med målgruppen. Veiledernes kompetanse vil bli sett i sammenheng med innholdet som er beskrevet under «Faglig innhold». Minst halvparten av leverandørens utførende personell skal ha minimum tre års utdanning fra universitet eller høgskole. Utførende personell skal til sammen dekke kompetanseområder som følger under. Hver enkelt veileder skal dekke minimum to av kompetanseområdene.
Krav til kompetanse. Alt utførende personell skal ha relevant faglig kompetanse (arbeidsinkluderingskompetanse) og/eller erfaring med tilsvarende eller andre relevante arbeidsoppgaver. Alle veiledere skal ha veiledningskompetanse og ha gjennomført kurs i veiledningsmetodikken som tilbys. Minst halvparten av leverandørens utførende personell skal ha minimum tre års utdanning fra universitet eller høgskole. Utførende personell skal til sammen dekke kompetanseområder som følger under. Hver enkelt veileder skal dekke minimum to av kompetanseområdene. • Arbeidsmarkedets mekanismer og behov, særlig regionalt/lokalt arbeidsmarked • Yrkes- og karriereveiledning og erfaring med relevante verktøy på dette området • Erfaring fra formidling til lønnet arbeid • Erfaring fra inkludering av utsatte grupper i arbeidslivet, herunder oppfølging av arbeidsgivere i den forbindelse • Kompetanse på tilrettelegging i arbeidssituasjoner for personer med helseutfordringer Tilbyder må bekrefte skriftlig i tilbudet at utførende personell i tiltaket vil fylle kravene til kompetanse over og beskrive hvordan dette kravet skal møtes. Valgt leverandør må oversende CVer som viser at den enkelte veileder oppfyller kravene ovenfor minimum 2 uker før iverksettelse av kontrakt. NAV skal på bakgrunn av dette godkjenne at leverandørens samlede personell oppfyller kompetansekravene.
Krav til kompetanse. Medlemmer skal tilfredsstille krav til kompetanse fastsatt av årsmøte, eventuelt utdypet av styret. Vurdering av slik kompetanse gjøres av Godkjenningsrådet, jf §10. Se også §15-3. Godkjenning av RIF-godkjente rådgivere gjøres av Godkjenningsrådet etter kriterier fastsatt av styret. Slike rådgivere kan benytte betegnelsen MRIF. Avslag på søknad om slik godkjenning kan ankes til Ankerådet. Dersom en RIF-godkjent rådgiver går over i en virksomhet som ikke er medlem av RIF, eller Godkjenningsrådet vedtar å tilbakekalle godkjenningen, jf§15-2 og 15-3 eller foretaket opphører å være medlem, bortfaller status som RIF-godkjent rådgiver.
Krav til kompetanse. Førere av scooter skal dokumentere at de har gjennomført vintersikkerhetsopplæring (godkjenner planlagt gjennomføring hvor det er oppført nårtid dette vil skje, såfremt det ikke ligger for langt frem i tid).
Krav til kompetanse. Pasienten skal alltid vurderast/undersøkast av lege før innlegging i kommunalt øyeblikkeleg hjelp- tilbod. Ved vidare observasjon og pleie av pasienten skal godkjende sjukepleiarar vere tilgjengeleg til ei kvar tid. Tilbodet skal ha ei fagleg forsvarleg legedekning. Alle pasientar som vert lagt inn i tilbodet skal vere undersøkt av lege. Det skal vere legevisitt med vurdering av tilstand og igangsett behandling minst ein gong kvar dag. Ved behov for tilsyn utover dette skal det vere kortast mogleg responstid for lege.
Krav til kompetanse. Kompetansen til saksbehandler og sidemann skal i sum tilsvare kompetansekravet til den tiltaksklasse som tiltaket er satt til.

Related to Krav til kompetanse

  • Krav Til Tilbudet Tilbudet skal være skrevet på norsk. Tilbudet skal leveres elektronisk. Detaljert omfang og filstruktur er presisert her og i avsnittene 5.3 og 5.4. Tilbudet skal bestå av følgende deler – 5 PDF-filer nummerert som under:

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Kompetanse Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/videreutdanning. Xxxxxx partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgivers siste tilbud. Den lokale lønnspolitikken legges til grunn for forhandlingene. Det kan i denne forbindelse også vurderes innplassering i annen stillingskode. Det vises også til betydningen av at kompetanseutvikling vektlegges, herunder etter- og videreutdanning av minimum et halvt/ett års varighet, kompetansegivende oppgaver og annen opplæring av betydning for stillingen, spisskompetanse og utvikling av realkompetanse. I denne sammenheng er fagarbeiderstillinger relevant, fagskoleutdanning og høgskoleutdanning med ettårig videreutdanning særlig relevant. Dersom arbeids- og ansvarsområdet er endret kan det forhandles etter 3.5.1

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

  • Krav til lønns- og arbeidsvilkår Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: • Forskrift om allmenngjort tariffavtale. • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.