Krav til kvalitetssikring Eksempelklausuler

Krav til kvalitetssikring. Leverandøren er gjennom offentligrettslige regler pålagt å kvalitetssikre sin leveranse gjennom å identifisere, verifisere og dokumentere oppfyllelse av myndighetskrav. Leverandøren kvalitetssikrer også BIM-modellen opp mot det formål som bestiller har ønsket den benyttet til og de krav som er satt i prosjektet til objekter, egenskaper og detaljeringsgrad. Kvalitetssikring av myndighetskrav i BIM-modell og av at BIM- modellen/innhold kan brukes til forutsatt formål vil være en selvstendig del av kravene til prosess/leveranse. Selv om ytelsene som skal kvalitetssikres er som avtalt, forlegger det svikt hvis kvalitetssikringen ikke er gjennomført som den skal. Det må også skilles mellom prosess for kvalitetssikring og faktisk gjennomføring av den – også dette utgjør normalt selvstendige plikter. I likhet med eksempelvis sikkerhetskrav, bør trolig overordnede kvalitetssikringskrav nedfelles i kontraktsvilkårene i form av «fanebestemmelse», f.eks. om at kvaliteten skal sikres opp mot BIMs formål, mens detaljene hører hjemme i vedlegg. Krav til kvalitetssikring er trolig egnet for generelt standardiseringsarbeid dersom ikke eksisterende (internasjonale) standarder anses tilstrekkelige.
Krav til kvalitetssikring. Entreprenøren skal utarbeide et kvalitetssikringssystem for prosjektet på basis av gjeldende lover, forskrifter og andre relevante bestemmelser. Systemet, samt eventuelle revisjoner av dette, skal dokumenteres for prosjektleder før arbeidet påbegynnes. Fakturaer vil ikke bli betalt før godkjenning av system og eventuelle revisjoner foreligger. Prosjektleder kan ved senere kontroll, hvor det forekommer avvik, kreve at det blir iverksatt korrigerende tiltak. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte blant annet: • Organisasjonsmodell med klart definerte ansvars- og myndighetsområder • Dokumentert erfaring, kompetanse etc. for nøkkelpersonell • Planlegging av arbeidsoppgaver, med kontrollplan som fastlegger de kontrolltiltak som er nødvendige for å dokumentere at arbeidene er utført i henhold til kontrakt • Retningslinjer for hvorledes aktuelle lover, regler, forskrifter og eventuelle sertifiseringskrav blir ivaretatt ved utførelsen av arbeidet • Plan for registrering, rapportering og behandling av avvik • Oppfølging av arbeidene med hensyn til: tid og kostnad Det forutsettes at entreprenørens kvalitetssikring i hovedsak baserer seg på dokumentert egenkontroll.
Krav til kvalitetssikring. Entreprenør skal utarbeide en kvalitetsplan for kontrakten som viser hvordan entreprenør har planlagt sine aktiviteter for å tilfredsstille kravene i kontrakten. Kvalitetsplanen kan utarbeides fasevis, først til å dekke alle relevante krav for prosjekteringsfasen. Før oppstart på byggeplass, skal resten av KS-systemet for kontrakten etableres. Avvik, feil, mangler skal registreres og rapporteres. Kontraktpartner skal klarlegge betydning av eventuelle avvik, feil, mangler og rapportere dette med forslag til behandling av avviket.
Krav til kvalitetssikring. Entreprenøren skal utarbeide et kvalitetssikringssystem for prosjektet på basis av gjeldende lover, forskrifter og andre relevante bestemmelser. Systemet, samt eventuelle revisjoner av dette, skal dokumenteres for byggeleder før arbeidet påbegynnes. Fakturaer vil ikke bli betalt før godkjenning av system og eventuelle revisjoner foreligger. Byggeleder kan ved senere kontroll, hvor det forekommer avvik, kreve at det blir iverksatt korrigerende tiltak. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte blant annet: • Organisasjonsmodell med klart definerte ansvars- og myndighetsområder • Dokumentert erfaring, kompetanse etc. for nøkkelpersonell • Systematisk gjennomgang av kontrakt, med beskrivelse av hvordan kontraktens krav og spesifikasjoner blir gjennomgått og videreført til entreprenørens prosjektorganisasjon • Planlegging av arbeidsoppgaver, med kontrollplan som fastlegger de kontrolltiltak som er nødvendige for å dokumentere at arbeidene er utført i henhold til kontrakt • Retningslinjer for hvorledes aktuelle lover, regler, forskrifter og eventuelle sertifiseringskrav blir ivaretatt ved utførelsen av arbeidet • Plan for registrering, rapportering og behandling av avvik • Oppfølging av arbeidene med hensyn til: tid, kostnad og teknisk utførelse • Egenkontroll av materialer som leveres og arbeider som blir utført Det forutsettes at entreprenørens kvalitetssikring i hovedsak baserer seg på dokumentert egenkontroll. Entreprenøren skal være behjelpelig ved tiltakshavers utførelse av stikkprøvekontroll og systemrevisjon, uten ekstra kostnad for tiltakshaver.
Krav til kvalitetssikring 

Related to Krav til kvalitetssikring

  • Krav Til Tilbudet Tilbudet skal være skrevet på norsk. Tilbudet skal leveres elektronisk. Detaljert omfang og filstruktur er presisert her og i avsnittene 5.3 og 5.4. Tilbudet skal bestå av følgende deler – 5 PDF-filer nummerert som under:

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten