Krav til kvalitetssikring Eksempelklausuler

Krav til kvalitetssikring. Leverandøren er gjennom offentligrettslige regler pålagt å kvalitetssikre sin leveranse gjennom å identifisere, verifisere og dokumentere oppfyllelse av myndighetskrav. Leverandøren kvalitetssikrer også BIM-modellen opp mot det formål som bestiller har ønsket den benyttet til og de krav som er satt i prosjektet til objekter, egenskaper og detaljeringsgrad. Kvalitetssikring av myndighetskrav i BIM-modell og av at BIM- modellen/innhold kan brukes til forutsatt formål vil være en selvstendig del av kravene til prosess/leveranse. Selv om ytelsene som skal kvalitetssikres er som avtalt, forlegger det svikt hvis kvalitetssikringen ikke er gjennomført som den skal. Det må også skilles mellom prosess for kvalitetssikring og faktisk gjennomføring av den – også dette utgjør normalt selvstendige plikter. I likhet med eksempelvis sikkerhetskrav, bør trolig overordnede kvalitetssikringskrav nedfelles i kontraktsvilkårene i form av «fanebestemmelse», f.eks. om at kvaliteten skal sikres opp mot BIMs formål, mens detaljene hører hjemme i vedlegg. Krav til kvalitetssikring er trolig egnet for generelt standardiseringsarbeid dersom ikke eksisterende (internasjonale) standarder anses tilstrekkelige.
Krav til kvalitetssikring. Entreprenøren skal utarbeide et kvalitetssikringssystem for prosjektet på basis av gjeldende lover, forskrifter og andre relevante bestemmelser. Systemet, samt eventuelle revisjoner av dette, skal dokumenteres for byggeleder før arbeidet påbegynnes. Fakturaer vil ikke bli betalt før godkjenning av system og eventuelle revisjoner foreligger. Byggeleder kan ved senere kontroll, hvor det forekommer avvik, kreve at det blir iverksatt korrigerende tiltak. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte blant annet: • Organisasjonsmodell med klart definerte ansvars- og myndighetsområder • Dokumentert erfaring, kompetanse etc. for nøkkelpersonell • Systematisk gjennomgang av kontrakt, med beskrivelse av hvordan kontraktens krav og spesifikasjoner blir gjennomgått og videreført til entreprenørens prosjektorganisasjon • Planlegging av arbeidsoppgaver, med kontrollplan som fastlegger de kontrolltiltak som er nødvendige for å dokumentere at arbeidene er utført i henhold til kontrakt • Retningslinjer for hvorledes aktuelle lover, regler, forskrifter og eventuelle sertifiseringskrav blir ivaretatt ved utførelsen av arbeidet • Plan for registrering, rapportering og behandling av avvik • Oppfølging av arbeidene med hensyn til: tid, kostnad og teknisk utførelse • Egenkontroll av materialer som leveres og arbeider som blir utført Det forutsettes at entreprenørens kvalitetssikring i hovedsak baserer seg på dokumentert egenkontroll. Entreprenøren skal være behjelpelig ved tiltakshavers utførelse av stikkprøvekontroll og systemrevisjon, uten ekstra kostnad for tiltakshaver.
Krav til kvalitetssikring. Entreprenøren skal utarbeide et kvalitetssikringssystem for prosjektet på basis av gjeldende lover, forskrifter og andre relevante bestemmelser. Systemet, samt eventuelle revisjoner av dette, skal dokumenteres for prosjektleder før arbeidet påbegynnes. Fakturaer vil ikke bli betalt før godkjenning av system og eventuelle revisjoner foreligger. Prosjektleder kan ved senere kontroll, hvor det forekommer avvik, kreve at det blir iverksatt korrigerende tiltak. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte blant annet: • Organisasjonsmodell med klart definerte ansvars- og myndighetsområder • Dokumentert erfaring, kompetanse etc. for nøkkelpersonell • Planlegging av arbeidsoppgaver, med kontrollplan som fastlegger de kontrolltiltak som er nødvendige for å dokumentere at arbeidene er utført i henhold til kontrakt • Retningslinjer for hvorledes aktuelle lover, regler, forskrifter og eventuelle sertifiseringskrav blir ivaretatt ved utførelsen av arbeidet • Plan for registrering, rapportering og behandling av avvik • Oppfølging av arbeidene med hensyn til: tid og kostnad Det forutsettes at entreprenørens kvalitetssikring i hovedsak baserer seg på dokumentert egenkontroll.
Krav til kvalitetssikring 

Related to Krav til kvalitetssikring

  • Kvalitetssikring Operatør skal senest ved Kontraktsinngåelsen ha iverksatt og godkjent et system for kvalitetssikring av tjenester som skal utføres under Kontrakten. Oppdragsgivers representant og personer med bemyndigelse fra Oppdragsgiver skal ha rett til å foreta kvalitetsrevisjon og verifikasjon av Operatørs og underleverandørers kvalitetssikringssystem som fremgår av Operatørens oppfyllelse av kvalifikasjonskravene.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.