Kriterier for måloppnåelse Eksempelklausuler

Kriterier for måloppnåelse. Følgende kriterier legges til grunn for å belyse graden av måloppnåelse for ordningen som helhet. -Målgruppen opplever økt samhold og tilhørighet til lokalsamfunnet gjennom deltakelse på aktiviteter/tiltak igangsatt av frivillige organisasjoner. -Det etableres kontakt, møteplasser og samarbeid mellom ulike grupper i lokalsamfunnet. - Det igangsettes målrettet arbeid mot utenforskap, rasisme og diskriminering og for mangfold i lokalsamfunnet. -Målgruppen får styrket sine norsk- og engelskferdigheter og økt kunnskap om norsk samfunnsliv, i tillegg til økt digital kompetanse. -Innvandrere deltar på arbeidsrettede tiltak som supplerer offentlige kvalifiseringstiltak og opplæring. -Innvandrere rekrutteres og inkluderes i frivillige aktiviteter, som medlemmer, ansatte og tillitsvalgte i frivillige organisasjoner Målgruppen får økt kunnskap om: -helse- og samfunnsmessige konsekvenser -deres rettigheter, samt retten til å ta selvstendige valg -menneskerettigheter og relevant lovverk -offentlige hjelpetjenester og hjelpetilbud for personer i målgruppen, og mentorordningen for - unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og - kjønnslemlestelse -kjønns- og seksualitetsmangfold, og likestilling mellom kjønnene
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Kriterier for måloppnåelse. Søknad eller innstilling om tilskudd skal opplyse om hvordan tiltaket vil understøtte formålet med ordningen og begrunne hvorfor støtten er utløsende for tiltaket. Søknaden/innstillingen skal adressere målene i punkt 2 og foreslå hvilke måleparametere som vil bli benyttet for å verifisere resultatene av tiltaket. Tilskuddsmottakere kan pålegges individuelle rapporterings- krav som er egnet til å belyse resultatene. Departementet skal etterprøve formål og resultater av tilskudd ved resultatrapporteringen fra de enkelte tilskuddsmottakere og gjennom kontrolltiltak mv.
Sample 1
Kriterier for måloppnåelse. Ansvarlig enhet skal innhente rapportering fra tiltak under ordningen som gjør det mulig å vurdere resultater og rapportere på ordningens måloppnåelse i den årlige budsjettproposisjonen. Samfunnseffekten kan også i betydelig grad være påvirket av andre faktorer, og rapportering på ordningens måloppnåelse skal derfor vurdere sannsynligheten for at Norads midler kan ha bidratt til en eventuell fremgang på området. Tiltakenes relevans i forhold til ordningens overordnete mål må alltid dokumenteres og tilskuddsmottaker skal så langt det er mulig vurdere sannsynligheten for at tilskuddet har bidratt til fremgang eller har hatt en effekt på samfunnet på områder som faller innenfor ordningens overordnende mål.
Sample 1
Kriterier for måloppnåelse. Opplysninger som skal innhentes fra tilskuddsmottaker eller eventuelt andre kilder for å belyse måloppnåelsen. Årlige rapporteringer skal synliggjøre status for måloppnåelse. Kriterier for vurdering av hvilken grad målet for tilskuddsordningen er nådd: - antall sykepleiere som har gjennomført masterutdanning i avansert klinisk sykepleie med 120 studiepoeng - antall kommuner som har ansatt eller planlegger å ansette sykepleiere med funksjons- og ansvarsområder innen avansert klinisk sykepleie
Sample 1
Kriterier for måloppnåelse. Det skal gjennomføres følgeevaluering av forsøksordningen. Kommunen skal samarbeide med Helsedirektoratet og den som Helsedirektoratet utpeker for å foreta evaluering av forsøket. Slik evaluering vil skje mens forsøket pågår, i avviklingsfasen og senere. Evalueringen vil bli gjennomført av en ekstern evaluator. Helsedirektoratet vil gi kommunen innsyn i resultater og læringseffekter fra evalueringen av forsøket. Opplysninger som skal innhentes fra tilskuddsmottaker eller eventuelt andre kilder for å belyse måloppnåelsen: • Omfang på tjenestetildelingen, og kompetanse hos de som tildeler tjenester • Xxxxxxxxx og pårørendes erfaring med tjenestetildelingen og medvirkning i tildelingsprosessen • System for tverrfaglig samarbeid og samhandling • Brukernes tilfredshet med tjenestetildeling • Omfang av klagesaker og utfall av klagesaksbehandling • Forholdet mellom vedtak om tjenester og faktisk utførte tjenester • Omfang og innretning på forebyggende omsorgstjenester • Arbeidsmetoder i kommunene (systemtilpasning, skjema, rutiner) • Kommunenes bruk av inntektspåslaget • Økonomisk utvikling i forsøkskommunene • Effekter av ny finansieringsmodell Ytteligere presiseringer er utarbeidet i samarbeid med evaluator.
Sample 1
Kriterier for måloppnåelse. Jordbruk:
Sample 1

Related to Kriterier for måloppnåelse

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

  • Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder for den som er nevnt i forsikringsbeviset.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”tilslutningsavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Styrets møter Styret holder møte når lederen bestemmer eller et av de andre medlemmene krever det. Det skal holdes minst 4 møter hvert år med regelmessige mellomrom. Møtet ledes av styrets leder. Er styrets leder fraværende ledes møtet av nestleder eller i dennes fravær av annen møteleder som styret velger. Er det stemmelikhet ved avgjørelse som vedtas med alminnelig flertall, gjelder det som møtelederen har stemt for. For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst 1 representant fra hver av partene være til stede. Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som er tilstede. Xxxxxx treffer sine vedtak med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt i disse vedtekter.