Lojalitetsplikt. Partene skal så langt det er mulig bidra til at den andre parten er i stand til å utføre sine oppgaver i henhold til kontrakt og fremdriftsplan. Som en del av partenes gjensidige opplysningsplikt skal forlaget opplyse forfatteren dersom verket blir påmeldt innkjøpsordning. Forfatteren skal opplyse forlaget dersom hen har andre verk påmeldt innkjøpsordning. Til punkt 3.1. Forfatterens salg av eksemplarer som er overtatt av forfatteren i forbindelse med makulering konkurrerer som hovedregel ikke med forlagets utnyttelse av verket. Hvis det er enighet om at forfatteren skal selge egne utgivelser, skal partene avtale vilkårene for dette. Slikt salg vil normalt utløse royalty til forfatter. Der forfatter selger egne utgivelser, oppfordres partene til å ha dialog om lagerbeholdning og regulering av denne. Forfatteren kan utnytte rettigheter som forlaget ikke har, eller ikke ønsker å utnytte. Dette vil ikke være i konkurranse med forlagets utnyttelse. Til punkt 3.2. «Rettigheter avhengig av tredjeparter» kan for eksempel være tilfeller der andre opphavere enn forfatteren har rettigheter til materiale som inngår eller skal benyttes i verket. «Forhold som kan innebære krenkelse av norsk lov» kan for eksempel være ærekrenkelser, krenkelser av privatlivets fred eller brudd på taushetsplikt.
Lojalitetsplikt. Parterna är förpliktade att fullgöra sina avtalsförpliktelser på ett lojalt sätt och ska agera korrekt, ärligt och lojalt med beaktande av motpartens intressen i enlighet med god affärssed.
Lojalitetsplikt. Leverandøren skal opptre lojalt og omsorgsfullt overfor Kunden under forberedelsene og gjennomføringen av Avtalen, og Leverandøren skal ikke på noe vis være i eller skape en interessekonflikt i relasjon til Kunden.
Lojalitetsplikt. Som i andre kontraktsforhold foreligger det også en generell og gjensidig lojalitetsplikt i arbeidsforhold.15 Ettersom det rettslige grunnlaget for lojalitetsplikten er kontraktsforholdet, vil følgelig lojalitetsplikten i det vesentlige bortfalle etter opphør av arbeidsforholdet.16 Det er likevel en nær sammenheng mellom lojalitetsplikt og konkurranseklausuler. På generelt grunnlag tar en konkurranseklausul sikte på å videreføre de deler av lojalitetsplikten en arbeidsgiver vil ha særlig behov for.17 Et aktuelt eksempel er at lojalitetsplikten som 15 Jakhelln (2006), s. 302-303, Rt. 1990 s. 607.
Lojalitetsplikt. Det er grunn til å mene at bestemmelsen om varslingsplikt i standardkontraktene må kunne sies å være i samsvar med bakgrunnsretten. I Rg. 1994 s. 239 antok retten at manglende vars- lingsplikt var i strid med lojalitetsplikten i kontraktsfohold. Her hadde ikke hovedentreprenør blitt varslet om store og til dels uforutsette kostnader underveis. Dette gikk dermed på bekost- ning av hovedentreprenørs mulighet for alternative fremgangsmuligheter. Her var ikke stan- dardkontrakten vedtatt mellom partene. Retten bemerket: Dommen understreker at det ulovfestede lojalitetsprinsippet som gjelder ellers i kontraktsret- ten, også gjelder innenfor entrepriseretten. Lojalitetsplikten gir seg utslag i de situasjoner hvor en part underveis i arbeidet (da typisk entreprenør), oppdager eller i alle fall burde oppdaget en svikt innenfor den annen parts risikoområdet. Den ulovfestede lojalitetsplilten vil også gi seg utslag i de tilfeller hvor det ikke er gitt kost- nadsoverslag. Rg. 1973 s. 200 er et eksempel på dette. Under arbeidet viste det seg at grunn- forholdene var dårligere enn først antatt. Entreprenør hadde utført arbeidet uten å underrette byggherre. Arbeidet medførte betydelig større kostnader enn først antatt. Utgiftene for merar- beidet ble splittet mellom entreprenør og byggherre, fordi byggherre ikke var gitt noen mulig- het til å vurdere en annen løsning. Dersom entreprenør opptrer illojalt overfor byggherre vil dette kunne føre til at byggherre blir ubundet av avtalen men det skal riktignok mye til før dette blir konklusjonen84. Det er midler- tidig viktig at entreprenør kan dokumentere sitt vederlagskrav for byggherren. Dom avsagt av Lier, Røyken og Hurum herredsrett 17.12.1980 belyser dette problemet. Her hadde entrepre- nør opprinnelig gitt et kostnadsoverslag på 687 540 kroner. Byggherre hevdet at entreprenør var bundet av dette overslaget. Byggherren hadde midlertidig foretatt vesentlige endringer av byggeplanene etter at kostnadsoverslag var gitt. Disse endringene førte til større kostnader. Det ble derfor antatt at entreprenør ikke var bundet av det gitte prisoverslaget. Retten la til 83 Marthinussen, op. cit., s. 486 84 l.c. grunn at byggherren hadde godkjent at arbeidene skulle fortsette, selv etter at entreprenør ved et senere tidspunkt hadde fremlagt et nytt og betydelig større kostnadsoverslag. Det ble også lagt til grunn at byggherren hadde betalt mer enn det opprinnelige kostnadsoverslaget. Retten kom også til at entreprenør ikke var bundet a...