Presentasjon av tema og problemstilling Eksempelklausuler

Presentasjon av tema og problemstilling. Oppgaven omhandler konkurranseklausuler i arbeidsforhold. I Prop.85L (2014-2015) ”Endringer i arbeidsmiljøloven (konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold)” defineres en konkurranseklausul i arbeidsmiljøloven § 14A-1 første ledd: ”Med konkurranseklausul menes i dette kapittel avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser arbeidstakers adgang til å tiltre stilling hos en annen ar- beidsgiver eller starte, drive eller delta i annen virksomhet etter arbeidsforholdets opp- hør.” Utgangspunktet er at partene fritt kan avtale konkurranseklausuler. Slike klausuler kan likevel kjennes helt eller delvis ugyldige etter avtaleloven § 38. Bakgrunnen for at det settes begrensninger i adgangen til å gjøre konkurranseklausuler gjeldende er en balansering av tre bærende hensyn. Arbeidstakeren som den svakere part i kontraktsforholdet skal vernes. Videre skal det tas hensyn til at arbeidsgiveren kan ha et berettiget behov for å beskytte seg mot konkurranse. Endelig skal det tas hensyn til betydningen det har for samfunnet at arbeids- takere pålegges begrensninger som blant annet hindrer mobilitet i arbeidsmarkedet. Innholdet i og omfanget av en konkurranseklausul kartlegges ved ordinær avtaletolkning, og det er ikke noen særskilte tolkningsregler for slike klausuler. Utgangspunktet er at det er innholdet etter tolkningen som eventuelt kan kjennes ugyldig. Oppgaven vil se nærmere på når innholdet i en konkurranseklausul er ugyldig når den skal gjøres gjeldende og bestrides av en av avtalepartene. Oppgaven tar sikte på å sammenligne når innholdet i en konkurranseklausul er ugyldig, og derfor ikke kan gjøres gjeldende etter gjeldende rett og etter forslaget til ny regulering i arbeidsmiljøloven. Avhandlingen gjør rede for de to reguleringene hver for seg, før det avslutningsvis foretas en sammenligning. Det vil også foretas en vurdering av hvilken betydning lovforslaget kan ha for konkurranseklausuler fremover. For å gi en mer fullstendig oversikt over hvilke mekanismer som beskytter arbeidsgiveren mot konkurranse, vil også den tilgrensende reguleringen til avtaleloven § 38 vurderes kort. Problemstillinger vedrørende til konkurranseklausuler i arbeidsforhold aktualiseres ved at Regjeringen den 27. mars 2015 fremmet Prop.85L (2014-2015). Her foreslås det å endre og flytte reguleringen av konkurranseklausuler i arbeidsforhold fra avtaleloven til arbeidsmiljøloven. De bærende hensynene bak reglene er de samme i lovforslaget som ved vedtakelsen av avtaleloven § 3...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Presentasjon av tema og problemstilling. Emnet for denne oppgaven er rettsreglene ved avtaler mellom forbruker og en yrkesutøver (entreprenør) om oppføring av bolig, såkalt forbrukerentreprise? Forbrukerentreprise omfattes av Lov om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. av 13.juni. Nr.43.1997 (bustadoppføringslova). Den gjelder avtaler om oppføring av bygning til boligformål, avtaler om arbeid som blir utført direkte som ledd i slik oppføring, og avtaler om rett til fast eiendom med ny bolig når arbeid som entreprenøren står for, ennå ikke er fullført på avtaletidspunktet, se lovens § 1. Temaet for oppgaven er forbrukerens rett til å kreve endringer, tilleggsarbeid og avbestilling. Med dette menes forbrukerens kompetanse til å kreve at entreprenør utfører endringer og tilleggsarbeid utover det som er avtalt i kontrakten. Videre vil jeg gå inn på hans kompetanse til avbestille hele eller deler av kontrakten med entreprenør. Oppgaven reiser en rekke problemstillinger. Når kan forbruker kreve endringer og tilleggsarbeider fra entreprenør? Hva slags endringer og tilleggsarbeider kan forbruker kreve av entreprenør? Hva kan partene kreve i justering av vederlaget som følge av endringer og tilleggsarbeider? Når er endringene til noe mindre så store at det i realiteten er snakk om delvis avbestilling? Når kan entreprenør kreve erstatning ved forbrukerens avbestilling? Hva kan entreprenør kreve erstattet? Oppgaven omhandler avtale om oppføring av bolig mellom en privat part og en part som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, med andre ord mellom forbruker og entreprenør. Jeg avgrenser derfor mot slike avtaler mellom profesjonelle parter, med mindre Jeg vil videre redegjøre for justeringen av vederlaget ved endringer og tilleggsarbeid. Jeg kommer ikke til å gå inn på reglene om frister og fristoversittelse. Jeg kommer til å redegjøre for forbrukerens rett til å avbestille ytelsen. Jeg vil videre drøfte entreprenørens krav på vederlag og erstatning ved avbestilling. Oppgaven omhandler de materielle regler på disse områder, jeg avgrenser derfor mot de personelle reglene og de prosessuelle reglene om tvisteløsning. Jeg avgrenser videre mot de alminnelige reglene om avtaleinngåelse.
Sample 1

Related to Presentasjon av tema og problemstilling

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.