Presentasjon av tema og problemstilling. Emnet for denne oppgaven er rettsreglene ved avtaler mellom forbruker og en yrkesutøver (entreprenør) om oppføring av bolig, såkalt forbrukerentreprise? Forbrukerentreprise omfattes av Lov om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. av 13.juni. Nr.43.1997 (bustadoppføringslova). Den gjelder avtaler om oppføring av bygning til boligformål, avtaler om arbeid som blir utført direkte som ledd i slik oppføring, og avtaler om rett til fast eiendom med ny bolig når arbeid som entreprenøren står for, ennå ikke er fullført på avtaletidspunktet, se lovens § 1. Temaet for oppgaven er forbrukerens rett til å kreve endringer, tilleggsarbeid og avbestilling. Med dette menes forbrukerens kompetanse til å kreve at entreprenør utfører endringer og tilleggsarbeid utover det som er avtalt i kontrakten. Videre vil jeg gå inn på hans kompetanse til avbestille hele eller deler av kontrakten med entreprenør. Oppgaven reiser en rekke problemstillinger. Når kan forbruker kreve endringer og tilleggsarbeider fra entreprenør? Hva slags endringer og tilleggsarbeider kan forbruker kreve av entreprenør? Hva kan partene kreve i justering av vederlaget som følge av endringer og tilleggsarbeider? Når er endringene til noe mindre så store at det i realiteten er snakk om delvis avbestilling? Når kan entreprenør kreve erstatning ved forbrukerens avbestilling? Hva kan entreprenør kreve erstattet?
Presentasjon av tema og problemstilling. Oppgavens tema er en skatterettslig og selskapsrettslig analyse av lovlighetsvilkåret ved utdeling av utbytte.1 Jeg vil hovedsakelig behandle lovlighetsvilkåret ved reglene for utdeling av utbytte og i denne konteksten analysere lovlighetsvilkåret, hvordan vilkåret skal forstås og hva kon- sekvensene av det er. Utgangspunktet etter norsk skatterett er at utbytte fra aksjeselskap er skattepliktig som alminnelig inntekt, jf. skatteloven (sktl.) § 10-11, 1. ledd.2 Denne hovedregelen modifiseres av sktl. § 10-12, 1. ledd og § 2-38, 2. ledd litra a. Hvis skattesubjektet er en fysisk person, har han på visse vilkår rett til fradrag for skjerming etter § 10-12. Såfremt skattesubjektet er et annet aksjeselskap kan det ha krav på å få anvende fritaksmetoden, jf. § 2-38, 2. ledd litra a. Fritaksmetoden innebærer at aksjeutbyttet ikke kommer til beskatning, med unntak for tre prosent, jf. 6. ledd litra a. For begge disse skatteposisjonene er det en forutsetning at det mottatte aksjeutbyttet er «lovlig utdelt». Denne henvisningen til «lovlighet» er en referanse til regler som hører hjemme i selskapsretten. Blant disse selskapsrettslige reglene står kapittel 8 i aksjeloven (asl.) og allmennaksjeloven (asal.) i en særstilling.3 Dette kapitlet oppstiller reglene og fremgangsmåten for utdeling av aksjeutbytte fra aksje- og allmennaksjeselskaper. Gjennom lovlighetsvilkåret er disse selskapsrettslige reglene vilkår for skatteposisjonene skissert ovenfor. Det er flere årsaker til at denne avhandlingen har aktualitet. Først og fremst fordi det er en stadig pågående debatt hvordan skattleggingen av selskaper og aksjonærer bør samordnes. Dette er hel-
1 Inspirasjonen til denne oppgaven er hentet fra en artikkel av Xxxxxxxx Xxxxxx ved navn ««Har vi bruk for lovlig- hetsvilkåret?», Zimmer (2008) s. 1 2 Lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
Presentasjon av tema og problemstilling. Avhandlingens tema er problemstillinger knyttet til kontraktsperioden i det jeg omtaler som subseacertepartier basert på Norwegian Subsea Contract 05 (heretter NSC). Med subseacerte- partier menes kontrakter der naturaldebitor (heretter leverandør) påtar seg å stille et bemannet og utstyrt fartøy (heretter også spread1) til naturalkreditors (heretter bestiller) disposisjon og etter instruksjon utføre arbeid under havoverflaten. To eksempler på subseacertepartier er surveykontrakter2 og IMR-kontrakter3. Problemstillingen i avhandlingen er i hvilken grad den avtalte kontraktsperioden ligger fast. Jeg har valgt å dele opp dette i to hovedproblemstillinger. Den ene er hvilken adgang bestille- ren har til å endre kontraktsperioden. Den andre er hvordan kontraktsperioden påvirkes av oppfyllelseshindringer. Med oppfyllelseshindringer menes at kontraktens normaloppfyllelse påvirkes. Dette omfatter forhold som skyldes partene selv, for eksempel der fartøyet synker som følge av uaktsom navigering, men også ytre forhold, for eksempel der arbeidet forhindres av dårlig vær eller force majeure. Dette reiser igjen en rekke underproblemstillinger. Før jeg redegjør nærmere for problemstillingene vil jeg sette avhandlingens tema inn i en større kon- tekst.