Motivasjon og mestring Eksempelklausuler

Motivasjon og mestring. Hva får elevene til å gjennomføre en videregående utdanning? Er det den en sterk motivasjon? Ingen av intervjuobjektene vurderte å slutte. Kanskje var det på grunn av en sterk indre motivasjon til å fullføre den videregående skolen? Kanskje var denne ene nærværsfaktoren så sterk at den overgikk alle fraværsfaktorene? Intervjuobjektene var bestemte på hvilken yrkesretning de skulle gå, og mente den beste veien for å nå målet, var å fullføre videregående. Dette er en sterk indre motivasjon, ettersom de visste hva de skulle bli. Kanskje var denne motivasjonen så sterk nærværsfaktor, at den overgikk alle fraværsfaktorene til sammen? Xxxx og Xxx nevner diktanalyse i norskfaget som noe de ikke syntes var knyttet opp til fremtidig jobb. For dem var dette en fraværsfaktor, men ødela ikke for den indre motivasjonen. For elever uten en sterk indre motivasjon, kan en slik fraværsfaktor være grunn nok til å gi opp videregående. Uten en sterk indre motivasjon kan enkelte fraværsfaktorer være nok til å stoppe dem. Det virker som at motivasjon og mestring er en viktig nærværsfaktor for at elevene fullfører en videregående utdannelse. Om en ikke har et klart mål med den videregående utdanningen, kan det å oppleve mestring på skolen likevel være en drivkraft til å fullføre en utdannelse. Bandura sin teori om mestring er her sentral. Har en tro på at en kan fullføre en utdannelse, vil ifølge Xxxxxxx sjansen for å fullføre være større. Har en mestret grunnskolen godt fra før, vil dette påvirke elevene sin holdning positivt, som igjen vil øke sjansen for å fullføre en utdanning på videregående-nivå. Tidlig innsats kan være en viktig faktor. Det ser ikke ut til at verken Xxxx, Xxxxx eller Xxx har slitt vesentlig med sin tidligere skolegang. Om det er en faktor som gjør at de greier seg godt på videregående er vanskelig å si, men det har heller ikke vært noe hinder for dem. Verbal overbevisning er også viktig. Intervjuobjektene nevnte alle «den gode læreren». Marit mente det var viktig at læreren bryr seg om enkeltelever. Om en lærer bryr seg, kan læreren alene overbevise elever om at de greier å fullføre utdanningen. En god lærer kan også være med på å hjelpe elevene i vurdering av deres egne prestasjoner. Det er ikke alltid et dårlig resultat er synonymt med lite kunnskap. Her er det viktig at en som lærer unngår å la ytre faktorer som karakterer drepe motivasjonslysten.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Motivasjon og mestring. Relasjonsbygging og gode erfaringer med å skape tilhørighet - Enheter, instanser, ressurspersoner må kobles bedre sammen og kjenne hverandre bedre
Sample 1
Motivasjon og mestring. Tiltaket skal tilby motivasjons- og mestringsaktiviteter som skal bidra til at deltaker utarbeider egne målsettinger og planer for å kunne skaffe eller beholde arbeid, samt øker mulighetene for deltakelse i arbeidslivet og samfunnet. Aktivitetene skal også kunne bidra til opplevelse av økt mestring i hverdagslivet og styrke deltakers kunnskap om muligheter for videre kvalifisering der dette er aktuelt. Slike aktiviteter kan også være knyttet til tema som personlig økonomi, bruk av digitale løsninger, kommunikasjon og lignende. Tilbydere må redegjøre for hvilke typer motivasjons- og mestringsaktiviteter som vil tilbys og begrunne valget av disse.
Sample 1

Related to Motivasjon og mestring

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Behandling av personopplysninger Leverandøren er dataansvarlig/behandlingsansvarlig for de personopplysninger som behandles i forbindelse med Avtalen, og har ansvaret for at det er iverksatt tiltak som sørger for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og robusthet ved behandling av helse- og personopplysninger. Tiltakene skal dokumenteres og Kunden kan på ethvert tidspunkt kreve å få utlevert dokumentasjon som viser at tilstrekkelige og relevante tiltak er iverksatt. Ved tvil om Leverandøren har et tilfredsstillende informasjonssikkerhetsnivå kan Kunden kreve stans i behandlingen av personopplysninger og kreve at personopplysninger som er tidligere behandlet slettet dersom forholdet ikke korrigeres. Manglende tiltak vil anses som vesentlig mislighold av Avtalen. Leverandøren plikter på egen regning å sørge for å rette opp i manglende tiltak slik at behandlingen av helse- og personopplysninger kan gjenopptas.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.