Motivasjon Eksempelklausuler
Motivasjon. På vaktpost er en av hovedoppgavene til en vaktsoldat å være sensoren utover, samt holde utkikk etter eventuelle trusler og andre oppdukkende hendelser. Dette kan anses som en krevende jobb, da en må opprettholde fokus over tid uten at det nødvendigvis er ting som skjer. Majoriteten av respondentene uttrykte at motivasjon var viktig for å opprettholde et godt fokus under oppdragsløsning. Jeg følte at det var motivasjon det gikk på da. Det er egentlig alt det går på. For det å være motivert for å gjøre en god jobb, og ønske å gjøre en god jobb. Da sklir det over til at du klarer å holde fokuset …. (Respondent 5) Hvis du skal ta det fra individet da, så tror jeg at det (oppmerksomheten) er veldig styrt av motivasjonen og selvdisiplinen til hver enkelt vaktsoldat. (Respondent 2) Respondentene beskriver at motivasjonen til å gjøre en god jobb har direkte påvirkning på evnen til å holde oppdragsfokus, samt opprettholde fokuset over tid. At respondentens motivasjon og vilje direkte medfører at man klarer å holde fokuset, står i likhet med top-down oppmerksomhetsstyring, der ens vilje og målsetninger styrer oppmerksomheten (Montemayor & Haladjian, 2015, s.43-44). Det kan derfor tenkes at respondentene benytter top-down oppmerksomhetsstyring under oppdragsløsning for å holde fokus på oppdraget. Dette forsterkes av Eid sine beskrivelser av hvordan indre motivasjon og behov påvirker persepsjonen (Eid, 2018, s.104). Har man en indre motivasjon for å «gjøre en god jobb», vil dette direkte påvirke oppmerksomheten mot oppdraget for å oppnå dette. I sum vil være meget sannsynlig at respondentenes oppmerksomhet påvirkes av motivasjonen til oppdraget.
5.1.1 «Medsoldaten» Under statisk vakthold vil det alltid sitte to soldater på post til enhver tid. 4 av 5 respondenter hevder at medsoldaten og dynamikken mellom dem påvirker oppmerksomheten under oppdragsløsning. Respondent 4 beskriver først hvordan holdningen og innsatsen til medsoldaten påvirker en selv. «Det må jo for så vidt gå på de folka du sitter med. At hvis du har 2 folk som er slappere enn resten så går årvåkenheten nedover. Samtidig som hvis sitter du med en som gir en innsats, så går det jo oppover. Så stort sett så avhenger det av personen du sitter med da, egentlig.» (Respondent 4) Det kan se ut som at respondenten blir påvirket av fokuset til medsoldaten, enten ved å påvirkes negativt eller positivt. ▇▇▇▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇ beskriver hvordan mennesker til enhver tid søker likhet og rettferdighet ovenfor den jobben...
Motivasjon. Hva er egentlig motivasjon? «Motivasjon handler om hvordan følelser, tanker og fornuft tvinner seg sammen og gir farge og glød til de handlingene vi utfører» (Imsen, 2005, s. 375). For å ta for seg motivasjon på en enkel måte deler en det gjerne det opp i indre og ytre motivasjon. Den indre motivasjonen kalles ofte den naturlige motivasjonen. Den går ut på at aktiviteten, arbeidsprosessen og læringen bidrar til motivasjon for å lære. Barn og elever sin adferd gjenspeiler denne motivasjonen ved at de bare vil lære noe uten at noen har sagt de skal lære noe (Imsen, 2005). Den ytre motivasjonen blir å oppfatte som en belønning utenfra. Dette kan være alt fra anerkjennelse til resultater i form av karakterer eller at en jobber mot et mål (Imsen, 2005). Målet for en elev kan være å få gode nok karakterer til å komme inn på ønsket studie. Eller å unngå høyt fravær på skolen, fordi han eller hun tenker arbeidsgivere setter lite fravær høyt på prioriteringslista over aktuelle arbeidstakere. Det er ikke ofte det kun er en indre eller ytre motivasjon som er drivkraften, men heller en kombinasjon av begge to (Manger, 2013). Det er viktig å ikke se den indre og ytre motivasjonen som to motpoler, men heller noe som jobber sammen. Mange elever som starter i yrkesfaglige studieprogram i videregående opplæring, har dårlig erfaring fra tidligere skolegang. De vil dermed være avhengig av en ytre motivasjon, og da særlig i starten av utdanningen. En sier ofte at det er usunt med kun en ytre motivasjon, men en må huske at formålet er det viktigste. Enten det er en ytre eller indre motivasjon, eller en kombinasjon (Manger, 2013).
Motivasjon. Ut over de formelle kravene bør man være litt ekstra motivert for å drive med hjemmekompostering. Hjemmekompostering er mer arbeidskrevende enn å legge avfallet i en vanlig brun søppeldunk. Kompostbeholderen må etterses et par ganger i uken, og det vil være behov for å bearbeide komposten med en greip eller lignende med jevne mellomrom. Man må også tilsette strø. Det kan også bli behov for å tilføre fuktighet. Man må sette seg inn i informasjonsmateriell om hjemmekompostering for å løse de problemene som dukker opp i kompostbeholderen etter hvert.
Motivasjon. Forutsetningen må ha vært motiverende for løftegiveren. Det vil si at avtalen ikke hadde blitt inngått på samme vilkår uten at forutsetningen forelå.
Motivasjon. Motivasjon er et vidt begrep med mange definisjoner. Denne oppgaven har valgt å definere motivasjon som «De biologiske, psykologiske og sosiale faktorer som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål» (Kaufmann og Kau- fmann 2016, s. 113). ▇▇▇▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇ (2016) viser til at når det er snakk om motiverende adferd i arbeidslivet er det gjerne snakk om behovsteorier, kognitive teorier, sosi- ale teorier og situasjonsteorier (Kaufmann og Kaufmann 2016, s. 113). Behovsteorier bygger på at mennesket handler ut ifra grunnleggende, biologiske behov (Kaufmann og Kaufmann 2016, s. 114). Oppgaven vil nå ta for seg de andre begrepene som forklarer motiverende adferd i arbeidslivet.
Motivasjon. Motivasjon er et sett med prosesser som vekker, dirigerer og opprettholder menneskelig oppførsel rettet mot å oppnå et mål (▇▇▇▇▇▇▇▇▇ & Baron, 2000, s. 130). Motivasjon er utledet av det latinske ordet movere, som betyr “bevege”. Motivasjonspsykologien er opptatt av å kunne forklare retning i atferd, altså hvorfor handlingene våre beveger seg på en måte fremfor en annen. Det er ved slike handlinger at spørsmålet kommer med tanke på hva som er målet for handlingene våre. Intensitet er også en dimensjon innenfor handling. Hva er for eksempel grunnen til at to personer med lik lønn og lik jobb, jobber i forskjellig tempo? I dette eksempelet må man derfor forsøke å se på hva som forårsaker forskjellig innsats mellom ulike individer, som har de samme forutsetningene. ▇▇▇▇▇▇▇▇ mener derfor at motivasjon kan forklares som de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å nå et mål (Kaufmann & Kaufmann, 2015, s. 113). En viktig del av motivasjon vil altså være knyttet til et tidsaspekt. Hvor lenge er et individ villig til å opprettholde en bestemt oppførsel rettet mot å nå et mål? Dersom en gir opp før mål blir oppnådd har en ikke hatt den nødvendige mengden motivasjon som kreves, og kan ikke kalles høyt motivert (▇▇▇▇▇▇▇▇▇ & Baron, 2000, s. 133).
Motivasjon. Det kan hevdes at Forsvaret benytter forpliktelsesbasert Human Resource Management (HR). Forpliktelsesbasert HR omfatter HR-tiltak, aktiviteter eller praksiser som ønsker å få medarbeidere til å identifisere seg med og engasjere seg i organisasjonen de jobber for (Kuvaas & Dysvik, 2012, s. 24). Denne beskrivelsen kan gjenkjennes i Forsvaret med organisasjonens tradisjoner til å være svært selektive i rekruttering knyttet til holdninger, satsing på utvikling av medarbeidere og tilbud av blant annet jobbsikkerhet. Forpliktelsesbasert HR er veldig effektivt for å sikre lavere fravær og turnover, og tiltrekker engasjerte og motiverte medarbeidere. Likevel vil ikke slik HR garantere at organisasjonen lykkes med mindre det brukes riktig strategi gjennomgående, som ofte starter med rekruttering (Kuvaas & Dysvik, 2012, ss. 25-27). En viktig del av rekruttering handler om å tiltrekke de riktige kandidatene på første forsøk. Motivasjon for en jobb ligger implisitt hos de som søker. Forpliktelsesbasert HR åpner for indre og prososial motivasjon som drivkrefter i en organisasjon. Indre motivasjon omhandler atferd vi gjør til egen vinning, altså det som gir oss tilfredshet utover belønning vi får for arbeidet. Prososial motivasjon betegner "ønske om å etterleve organisasjonens normer og verdier" (Kuvaas & Dysvik, 2012, s. 53). Dette kommer ofte som følge av at medarbeidere har en identifiseringsfølelse med organisasjonen. Skal en lykkes med rekruttering, er indre og prososial motivasjon viktige egenskaper hos søkere. Det vil åpenbart være andre motiverende faktorer utover indre og prososial motivasjon som spiller inn for arbeidssøkere. Forskning gjennomført av en rekke forskere (▇▇▇▇▇▇ ▇▇.▇▇., henvist i Kuvaas & Dysvik, 2012, s. 38) på det amerikanske flyselskapet Southwest Airlines` HR- strategi fra 1994-2006, viser at jobbsikkerhet er blant motivatorer som påvirker mennesker til å søke utdanning og jobb (Kuvaas & Dysvik, 2012, s. 38). Det kan være vanskelig å forstå hvordan en organisasjon kan tilby fast jobb over lang tid når en til daglig hører og leser om nedbemanning hos ulike selskaper. Nedbemanning er svært kostbart for organisasjoner med forpliktelsesbasert HR, hvor det satses på hver enkelt medarbeider. I slike organisasjoner er det derfor svært lønnsomt å tilby ansatte en sikret fast stilling. En slik strategi krever som nevnt en selektiv rekruttering og ansettelse. Det blir dermed en konkurranse mellom søkere for å nå opp til kravene som stilles i organisas...
Motivasjon. Av funnene i intervjuene var «motivasjon» en gjenganger. Motivasjon er et vidt grep, men kan enkelt knyttes opp mot nærvær og fraværsfaktor. Av nærværsfaktorene var venner spesielt viktig, sammen med tanken på jobbmuligheter og tilegning av nyttige kunnskaper i jobbsammenheng. At skolen er imøtekommende med elevenes interesser satte Per høyt. På hans skole la de opp til avspasering i elgjakta, ettersom de hadde fjøsturnus som en del av undervisningen. Teoritunge fag, for lite praktisering av skolefagene og feil valg av utdanning var sentrale fraværsfaktorer. Per og ▇▇▇▇ la vekt på at den omfattende norskundervisningen som spesielt slitsom. De ikke greide å se meningen med dikt- og bildeanalyse inn mot en fremtidig jobbsammenheng. Når de skulle nevne motivasjonsårsaker for de som allerede hadde falt den videregående opplæringen, sa de at enkelte elever ikke orket skolen på grunn av kjedelige fag og liten interesse. De ga her inntrykk for at de som falt fra, rett og slett ikke hadde motivasjon nok. Hva denne mangelen på direkte motivasjon skyldtes, var vanskelig å svare på.
Motivasjon