Intervjuguide Eksempelklausuler

Intervjuguide. Intervjuguiden vår hadde en sterk struktureringsgrad (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015). Det vil si at spørsmålene er faste og kommer i en satt rekkefølge. Respondenten kan likevel svare åpent, derfor er intervjuet fortsatt kvalitativt. Siden vi ønsket å utforske det flyvende personellet ved 335. skvadronen sine opplevelser fra de fikk vite om operasjonen til operasjonen var over, så vi at en sterk struktureringsgrad var nødvendig. Hovedspørsmålene fikk respondenten til å ta oss kronologisk igjennom operasjonen fra start til slutt på en oversiktlig måte. I tillegg til hovedspørsmålene hadde vi oppfølgingsspørsmål for å forsikre oss om at respondenten kom inn på hovedtemaer for intervjuet. Vi så et behov for en sterk strukturering for å forsikre oss om at hovedtemaene for forskningsprosjektet ble berørt, og at det fungerte som et kontrolltiltak. Strukturen var likevel ikke hemmende for dialogen og om respondenten snakket forbi noen av spørsmålene lot vi de snakke seg ferdig før vi stilte nye spørsmål. Sånn sett kan man argumentere for at intervjuguiden var semi-strukturert, ettersom respondenten selv kunne ta opp temaer (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015). Likevel mener vi at intervjuguiden faller under sterk strukturering i måten den er utformet. Metoden vi benyttet oss av i intervjuguiden gjorde transkribering og analysen oversiktlig i etterkant. Vi ser likevel at en åpen struktur også kunne gitt en merverdi, ved at respondenten føler at det er mer rom for å snakke om det de ønsker å dele.

Intervjuguide. 1. Oppvarmingsspørsmål 2. Hvorfor elever faller ut av Videregående skolen. I Norge defineres det som frafall når en fem år etter å ha begynt, har gått mindre enn tre år og ikke lenger er i videregående. 2.1 Faktorer for å være på skolen eller ikke. (Pull-out faktor kan være mye teori. Pull-in faktor kan være mestring) - Pull-in faktorer/nærhetsfaktorer🡪 faktorer som gjør at du vil være på skolen. - Pull-out faktorer/fraværsfaktorer 🡪 faktorer som gjør at du ikke vil være på skolen. 2.2 Om du selv har vurdert å droppe ut? 3. Avslutning.

Intervjuguide. Gjennom intervjuprosessen valgte jeg å bruke en intervjuguide(Vedlegg 2). Intervjuguiden fungerte som et verktøy som holdt struktur, og viste hvilke tema som var viktig å komme gjennom. Samtidig har jeg valgt å bruke åpne spørsmål som kan gi informanten et større rom til egne meninger og oppfatninger fra informanten. I tillegg kan det åpne for en samtale mellom informanten og meg. At det åpnes for en samtale innen et tema kan føre til at jeg får flere og muligens andre svar enn jeg hadde fått ved å intervjue utelukkende strukturert (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010).

Intervjuguide. Påverkande faktorar: Lokal tilhøyrigheit: Utdanning: Trivsel:

Intervjuguide. Oppstart:

Intervjuguide. En intervjuguide kan ses på som en veileder for forskeren under et intervju. Den styrer hvordan intervjuet er strukturert, hvilke temaer som skal tas og eventuelt hvilke spørsmål som skal stilles (Brottveit, 2018, s.89-92). Oppgaven har tatt utgangspunkt i en intervjuguide med en middels struktureringsgrad. Guiden strukturerer intervjuet for temaene jeg ønsker å snakke om, og inneholder en rekke spørsmål jeg ønsker svar på. På denne måten kan det se ut som den har høy struktureringsgrad, men den gir meg fortsatt mulighet til å stille utdypnings- og tilleggsspørsmål. Intervjuguiden hadde en tredelt oppbygging. Spørsmålene var delt opp knyttet til tjenesten som vaktsoldat i Norge, tjenesten som vaktsoldat i Mali og til slutt en sammenligning av de to. Dette opplevdes som oversiktlig både for meg selv og respondenten, samtidig som det ikke hindret den dynamiske flyten i samtalen der muligheten for å hoppe mellom spørsmålene var til stede.

Intervjuguide. Vi utarbeidde ein intervjuguiden inndelt i tema (vedlegg 2). Denne er utforma i tråd med ▇▇▇▇▇ (2010) sine retningsliner for djupneintervju. Intervjuguiden skal vise dei tema som blir teke opp, og spørsmål under dei valte tema. Likevel prøvde vi å lausrive oss frå guiden for å nærme oss ein friare samtale og kome nærare spelaren sine refleksjonar rundt eiga livsverd. ▇▇▇▇▇ (2010) fortel at gjennom den frie samtalen blir det ei betre atmosfære mellom respondent og intervjuer. Det gjer det enklare for respondenten å opne seg, og det er det vi vil oppnå.

Intervjuguide. Intervjuguiden ble utformet med tanke på å best mulig legge til rett for at dataene vi samlet inn ville gi svar på problemstillingen. Intervjuguiden ble strukturert med seks hovedtemaer med faste spørsmål tilhørende hvert tema. De seks temaene var kartlegging og faktabaserte spørsmål, arbeidsbelastning, kompetanse, ressurser, læring og standardisering. Ved å strukturere intervjuguiden i tema, ble arbeidet med analyse og kategorisering av data enklere (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 207). For å hjelpe respondenten med å holde seg til temaet som var relevant for oss, ble det utviklet oppfølgingsspørsmål. Spørsmålene ble forsøkt holdt åpne for å gi respondentene rom til å være frie i sine besvarelser. Mengden transkribert materiale kan tyde på at spørsmålene var tilstrekkelig åpne. Vi har begge jobbet ved 333 skvadronen i perioden vi har arbeidet med denne oppgaven. Dette betyr at vi kan ha personlige tolkninger av situasjonen ved skvadronen, med risiko for å tillegge egen overbevisning til respondentenes svar. Dette forholdet har vi vært bevisst gjennom hele prosessen med før- og etterarbeid, noe som kan hjulpet oss til å holde fokus på at det er respondentenes tolkning som skal fremkomme i oppgaven og ikke vår egen.

Intervjuguide. For å sikre en god og åpen samtale mellom respondent og intervjuer, er det essensielt med en god intervjuguide. Vi utarbeidet en guide med ulike temaer og tydelige spørsmål, som ble brukt som en mal under samtlige intervju. Innledningsvis startet samtlige intervjuer med at respondenten kort forklarte sin rolle i NORTAD. Videre gikk vi inn på respondentens opplevelse av stress, støtte og ivaretakelse, i tillegg til deres oppfatning av begrepene sårbarhet og tillit. Avslutningsvis fikk respondenten mulighet til å komme med poengteringer eller tilføyelser, noe vi opplevde som givende. Likevel måtte vi være bevisste på at dette punktet kunne gi svar som ikke var relevant for vår problemstilling, da det er et veldig åpent spørsmål å stille.