Intervjuguide. Intervjuguide til bacheloroppgave om tilvenning i barnehagen
1. Er det noe du lurer på før intervjuet?
2. Alder
3. Utdanning- eventuell videreutdanning.
4. Arbeidserfaring
5. Hvordan er barnehagen bygd opp, antall barn på avdeling
6. Hvordan er tilvenningsperioden i din barnehage?
7. Hvordan forbereder personalgruppa seg til barnehagestart med tilvenning for de minste barna?
Intervjuguide. Intervjuguiden vår hadde en sterk struktureringsgrad (Xxxxxxxx, 2015). Det vil si at spørsmålene er faste og kommer i en satt rekkefølge. Respondenten kan likevel svare åpent, derfor er intervjuet fortsatt kvalitativt. Siden vi ønsket å utforske det flyvende personellet ved 335. skvadronen sine opplevelser fra de fikk vite om operasjonen til operasjonen var over, så vi at en sterk struktureringsgrad var nødvendig. Hovedspørsmålene fikk respondenten til å ta oss kronologisk igjennom operasjonen fra start til slutt på en oversiktlig måte. I tillegg til hovedspørsmålene hadde vi oppfølgingsspørsmål for å forsikre oss om at respondenten kom inn på hovedtemaer for intervjuet. Vi så et behov for en sterk strukturering for å forsikre oss om at hovedtemaene for forskningsprosjektet ble berørt, og at det fungerte som et kontrolltiltak. Strukturen var likevel ikke hemmende for dialogen og om respondenten snakket forbi noen av spørsmålene lot vi de snakke seg ferdig før vi stilte nye spørsmål. Sånn sett kan man argumentere for at intervjuguiden var semi-strukturert, ettersom respondenten selv kunne ta opp temaer (Xxxxxxxx, 2015). Likevel mener vi at intervjuguiden faller under sterk strukturering i måten den er utformet. Metoden vi benyttet oss av i intervjuguiden gjorde transkribering og analysen oversiktlig i etterkant. Vi ser likevel at en åpen struktur også kunne gitt en merverdi, ved at respondenten føler at det er mer rom for å snakke om det de ønsker å dele.
Intervjuguide. Oppgaven er en kvalitativ studie der intervju er brukt for å innhente data. Hensikten med intervjuet er å få informasjon, vurderinger og erfaringer fra operasjoner i Afghanistan knyttet til kulturforståelse og kulturelle utfordringer. Under gjennomføringen av intervjuene, hadde vi med en intervjuguide for å sikre at alle temaene ble belyst. Ved å benytte intervjuguide hadde vi mulighet til å strukturere intervjuene å sikre at vi fikk svar på de spørsmålene vi ønsket å stille opp imot problemstillingen. Gjennom intervjuguiden ønsket vi å finne svar på hvordan kulturforståelse kan påvirke en militær leder i en internasjonal operasjon. I tillegg søke erfaringer og utfordringer knyttet til kulturelle dilemmaer som intervjuobjektene opplevde i perioden vedkommende var deployert. Intervjuguiden fungerte som en støtte og vi ønsket ikke å være for låst til den, ettersom det er ønskelig at personene som blir intervjuet skal komme med egne vurderinger og erfaringer. Vi ønsket å ha åpne spørsmål for å unngå å påvirke svarene til intervjuobjektene, men samtidig holde en struktur for å holde oss innenfor temaene vi ønsket å undersøke. Vi ønsket at våre respondenter skulle ha internasjonal erfaring fra spesifikt Afghanistan da dette er et land hvor Forsvaret har bistått i over flere år og funnene gjort gjennom intervjuene kan være relevante for fremtidige internasjonale operasjoner.
Intervjuguide. Om prosjektet: Bakgrunnsopplysninger om informant: Intervjuspørsmål:
1. Hva trenger du av informasjon om leieavtaler fra årsregnskapet? Får du den informasjonen?
2. Hvordan bruker du informasjonen i årsregnskapet til å analysere og vurdere bruksretteiendelene og leieforpliktelsene til selskap/kunder?
3. Opplever du utfordringer knyttet til selskapenes skjønnsmessige beregninger eller valg i forbindelse med IFRS 16? (implementeringsmetoder, neddiskonteringsrente, lengde på leieperiode osv.)
4. Bruker du delårsrapporter for å kunne ta beslutninger i løpet av året? Opplever du at disse rapportene gir tilstrekkelig informasjon om leieavtalene?
Intervjuguide. 1. Oppvarmingsspørsmål
2. Hvorfor elever faller ut av Videregående skolen. I Norge defineres det som frafall når en fem år etter å ha begynt, har gått mindre enn tre år og ikke lenger er i videregående.
2.1 Faktorer for å være på skolen eller ikke. (Pull-out faktor kan være mye teori. Pull-in faktor kan være mestring) - Pull-in faktorer/nærhetsfaktorer🡪 faktorer som gjør at du vil være på skolen. - Pull-out faktorer/fraværsfaktorer 🡪 faktorer som gjør at du ikke vil være på skolen.
2.2 Om du selv har vurdert å droppe ut?
3. Avslutning.
Intervjuguide. En intervjuguide kan ses på som en veileder for forskeren under et intervju. Den styrer hvordan intervjuet er strukturert, hvilke temaer som skal tas og eventuelt hvilke spørsmål som skal stilles (Brottveit, 2018, s.89-92). Oppgaven har tatt utgangspunkt i en intervjuguide med en middels struktureringsgrad. Guiden strukturerer intervjuet for temaene jeg ønsker å snakke om, og inneholder en rekke spørsmål jeg ønsker svar på. På denne måten kan det se ut som den har høy struktureringsgrad, men den gir meg fortsatt mulighet til å stille utdypnings- og tilleggsspørsmål. Intervjuguiden hadde en tredelt oppbygging. Spørsmålene var delt opp knyttet til tjenesten som vaktsoldat i Norge, tjenesten som vaktsoldat i Mali og til slutt en sammenligning av de to. Dette opplevdes som oversiktlig både for meg selv og respondenten, samtidig som det ikke hindret den dynamiske flyten i samtalen der muligheten for å hoppe mellom spørsmålene var til stede.
Intervjuguide. I vår bacheloroppgave ønsker vi å undersøke hvilken påvirkning læringsmiljøet har for ildlederens prestasjon og utvikling. I løpet av intervjuet vil du bli spurt om forhold som omhandler læringsmiljøet blant ildlederne og hvordan dette kan påvirke prestasjon og utvikling.
Intervjuguide. Xxxxx og Xxxxxxxxx (2009) presenterer flere punkter som de kaller «Kvalitetskriterier for et intervju». Disse punktene handler om viktige kvalitetskriterier som skal hjelpe intervjueren til å lage gode intervjuguider. De legger frem flere kriterier men ikke alle var relevante for meg. Xx punktene som passet meg vil jeg trekke frem, fordi de gjorde intervjuguiden min mer pålitelig og relevant: • I hvilken grad fås spontane, innholdsrike, spesifikke og relevante svar fra intervjupersonene? • Jo kortere intervjuerens spørsmål er og jo lengre intervjupersonens svar er, desto bedre er det. • I Hvilken grad følges spørsmålene opp fra intervjuerens side, og hvordan klargjøres betydningen av de relevante delene av svaret? I forkant av intervjuene var observasjonene viktige fordi jeg fikk sett hvordan elevene og lærer forholdt seg til hverandre. Observasjonene gav meg et innblikk i hvordan klassen oppførte seg, både i tradisjonell undervisning og i modellering. Dette førte videre til at jeg hadde noen punkter for hva jeg ville spørre lærer og elever om i intervjuene. For å skape spontane, innholdsrike, spesifikke og relevante svar var jeg avhengig av å diskutere hvordan jeg skulle gå frem. I samarbeid med veiledere, ble min intervjuguide diskutert gjennom et faglig syn og tilrettelagt slik at svarene forhåpentligvis oppnådde dette. Spørsmålene ble konstruert med fokus på at intervjupersonen skulle svare med lange, utfyllende setninger og konkrete spørsmål som ikke var for lange. Videre var det også viktig med gode oppfølgingsspørsmål og dette kom gjennom god kunnskap om temaet. Jeg var på forhånd klar over at jeg til tider måtte stille oppfølgingsspørsmål slik at intervjupersonen kunne videre forklare seg eller utdype sine svar. Resultatet, ble min intervjuguide, og den ligger tilgjengelig som vedlegg.
Intervjuguide. I forkant av fokusgruppeintervjuene ble det utarbeidet en intervjuguide med middels struktureringsgrad. Hensikten var å sette noen rammer rundt hva problemstilling ønsket å finne svar på, men likevel skape rom for respondentene til å fortelle om det de selv hadde opplevd som viktig. Dette ga mulighet for å stille oppfølgingsspørsmål og dermed gå dypere inn i tematikk som ikke var forutsett. Før intervjuguiden ble ferdigstilt, var forskeren selv ute på vinterøvelsen for å observere. Dette ga mulighet for å tilpasse spørsmålene ytterligere opp mot hva respondentene faktisk hadde gjort på øvelsen (se vedlegg B).
Intervjuguide. For å sikre en god og åpen samtale mellom respondent og intervjuer, er det essensielt med en god intervjuguide. Vi utarbeidet en guide med ulike temaer og tydelige spørsmål, som ble brukt som en mal under samtlige intervju. Innledningsvis startet samtlige intervjuer med at respondenten kort forklarte sin rolle i NORTAD. Videre gikk vi inn på respondentens opplevelse av stress, støtte og ivaretakelse, i tillegg til deres oppfatning av begrepene sårbarhet og tillit. Avslutningsvis fikk respondenten mulighet til å komme med poengteringer eller tilføyelser, noe vi opplevde som givende. Likevel måtte vi være bevisste på at dette punktet kunne gi svar som ikke var relevant for vår problemstilling, da det er et veldig åpent spørsmål å stille.