Offentlig støtte Eksempelklausuler

Offentlig støtte. Alle tildelinger vil bli sett opp mot annen offentlig finansiering. Fylkeskommunale tildelinger kan ikke bidra til å overskride gjeldene støtteintensiteter for offentlig støtte, se lenker til regelverk for offentlige støtteordninger på fylkeskommunens ETA-side.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Offentlig støtte. 1. Enhver støtte gitt av en kontraherende part eller med enhver form for offentlige midler, som fordreier eller truer med å fordreie konkurransen ved at enkelte foretak eller produksjon av en- kelte varer gis fordeler, vil i den utstrekning det kan virke inn på handelen mellom Norge og Færøyene, være uforenlig med en tilbørlig anvendelse av avtalen.
Sample 1
Offentlig støtte. Konsekvenser av eventuell offentlig støtte skal beskrives i alle faser. Alle minimumskrav fra Enova for å kunne få støtte til tiltak, skal gjelde med unntak av EOS-tiltak. 18 Lys: Oppdragsgiver er spesielt opptatt av lystiltak i utstillingsarealene. Som del av tilbudet må entreprenøren derfor beskrive og dokumentere kvalifikasjoner for enkeltpersoner (internt eller innleid) som blir ansvarlig i prosjektet for prosjektering og oppfølging i gjennomføringsfasen av lystiltak i prosjektet. For personen/-e) bes det om konkret dokumentasjon på rolle i tidligere prosjekter for lyssetting i utstillingsarealer i museer, fotoutstillinger, kunstutstillinger o.l.
Sample 1
Offentlig støtte. På støtteområdet er den omfattende reformen av regelverket nå snart i havn, to år etter lanseringen ved Kommisjonens meddelelse om moderniseringsreformen 8. mai 2013. Det nye regelverket er, med ett unntak, plass og i kraft fra 1. juli 2014. Kommisjonen har dermed innhentet forsinkelsen tidligere i prosessen. Reformen omfatter: • Endringer i rådsforordning (EF) nr. 994/98 (hjemmelsforordningen). Forordningen delegerer kompetanse til å vedta et alminnelig gruppeunntak til Kommisjonen, og angir på hvilke områder og på hvilke vilkår Kommisjonen kan gi gruppeunntak. Rådsforordning (EU) nr.733/2013 inntar 10 nye områder i hjemmelsforordningen. Hjemmelsforordninger inntas ikke i EØS-avtalen. • Endringer i rådsforordning (EF) nr. 659/1999 om Kommisjonens prosessuelle kompetanse i håndhevingen av støtteregelverket, se rådsforordning (EU) nr. 734/2013. • Endringer i kommisjonsforordning (EF) nr. 794/2004 om nærmere gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 659/1999 (gjennomføringsforordningen), se forordning (EU) nr. 372/2014. • Ny kommisjonsforordning om bagatellmessig støtte (kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013) • Ny kommisjonsforordning om det alminnelige gruppeunntaket (GBER) • Kommisjonens kunngjøring om støttebegrepet (“Notion of Aid”) • Kommisjonens meddelelse om gjennomsiktighet i støttetiltak • Kommisjonens arbeidsdokument (Commission Staff Working Document) om evaluering av xxxxxxxxxxxx • Kommisjonens meddelelse om viktige tiltak av felles europeisk betydning • Retningslinjene for regionalstøtte • Retningslinjene for støtte til energi- og miljøtiltak • Retningslinjene for FoUoI • Retningslinjene for støtte til regionale lufthavner og flyselskap • Retningslinjene for bredbåndstøtte • Retningslinjene for støtte til risikokapital • Retningslinjene for krise og omstrukturering • Ny kommisjonsforordning om gruppeunntak for støtte til landbruk og skogbruk og nye retningslinjer for støtte til denne sektoren (ikke EØS-relevant). Per i dag gjenstår kun vedtagelse av kunngjøringen om støttebegrepet. For EFTA-landenes vedkommende gjenstår innlemmelse av enkelte forordninger i EØS-avtalen, og at ESA vedtar de gjenstående elementene i det ikke-bindende regelverket. For mer informasjon om reformprosessen, se her. Moderniseringsreformen har vært en stor og omfattende prosess, som antageligvis vil innebære en betydelig omlegging av medlemsstatenes støttepolitikk både direkte og på sikt. Et støtteregelverk som både sikrer en effektiv bruk av begrensede offentlige ressu...
Sample 1

Related to Offentlig støtte

  • Offentlighet Oppdragsgiver er omfattet av Offentleglova og Forvaltningsloven. Dette innebærer at dokumenter knyttet til offentlige anskaffelser kan bli gjenstand for innsynsbegjæring. Det er i offentleglova en utsatt innsynsrett i tilbud og protokoll til etter at leverandørvalg er gjennomført. I tilbudene er det gjort unntak fra innsynsretten når det gjelder opplysninger som kan karakteriseres som forretningshemmeligheter. Det er avgjørende at det har en «konkurransemessig betydning å hemmeligholde» dokumentene, i den betydning at det kan medføre økonomisk tap for bedriften. Det skal ikke leveres et eget sladdet tilbud, men tilbyder skal vedlegge en egenerklæring som inneholder opplysninger om hvilke deler av tilbudet som skal unntas offentlighet. Tilbyder skal begrunne hvorfor det er forretningshemmeligheter og av «konkurransemessig betydning å hemmeligholde». Oppdragsgiver tar den endelige avgjørelsen om hvilken informasjon som kan gjøres offentlig.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Kontaktpersoner Kontaktperson hos databehandler for spørsmål knyttet til denne avtalen er: ___________. Kontaktperson hos behandlingsansvarlig for spørsmål knyttet til denne avtalen er: ___________.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.