Oppgavens oppbygning. For å besvare problemstillingen min vil jeg først gi en forståelse for traumebegrepet og forholdet mellom traumer og omsorgssvikt. Gjennom oppgaven vil jeg belyse mitt teoretiske perspektiv som er tabuiserte traumer. Dette viser til hvordan samfunnet tabulegger omsorgssvikt (Leira, 1990). Jeg vil deretter forklare barnevernsarbeiderens ansvar for barn utsatt for omsorgssvikt. I denne delen av oppgaven presenterer jeg også to samtalemetoder som jeg mener kan være til hjelp for å avdekke barnets situasjon. Med avdekking mener jeg å finne ut hvilke hendelser barnet bærer på (Xxxxx, 2011). Samtalemetoden jeg har valgt å bruke, er den dialogiske samtalemodell (DCM) og anerkjennelse-erkjennelse. Til slutt vil jeg ha en avsluttende diskusjon hvor jeg presenterer hvordan begrepene anerkjennelse og gyldiggjøring konkret kan brukes, og hva det fører til for barnet. Begrepene blir brukt i en gyldiggjøringsspiral, som er et byggverktøy for å gyldiggjøre (Leira, 2003). Jeg har nå presentert hvordan oppgaven er bygget opp og vil nå forklare hvilke avgrensninger jeg har gjort.
Oppgavens oppbygning. Første del av oppgaven er en oversikt over de ulike aktørene og deres kompetanse i forhold til hverandre. Deretter følger en vurdering av domstolens kompetanse i forhold til de problemstillinger som oppgaven tar sikte på. Videre har jeg i midlertidig valgt å dele oppgaven inn i to deler. En kontraktsrettslig del og en arbeidsrettslig del. Dette for å gjøre oppgaven mer oversiktelig. Under den kontraktsrettslige delen skal jeg først presentere de mest sentrale forbud som NFF har pålagt sine medlemmer. Deretter vil jeg vurdere hvorvidt domstolen ville ha lempet standardkontrakten etter avtaleloven § 36. Under den arbeidsrettslige delen vil jeg se nærmere på fotballspillerens oppsigelsesadgang under en løpende kontrakt. Dette vurderes opp mot arbeidsmiljølovens regler. Deretter vil jeg se på fotballspillerens rettigheter etter at kontrakten er utløpt. Helt til slutt i oppgaven gir jeg en kort drøftelse av standardkontraktens fremtid innenfor norsk fotball.
Oppgavens oppbygning. I denne oppgaven vil vi begynne med en teoretisk del der vi gjennomgår krisehåndtering, hva en pandemi er og virusets art. Etter dette deler vi inn besvarelsesdelen vår inn i tre deler. Del en innebærer hva som skjedde i perioden frem til 12. mars 2020. Del to innebærer identifisering av ulike faktorer som påvirket regjeringens valg om å stenge ned samfunnet 12. Mars 2020. I del tre drøfter vi disse faktorene opp mot regjeringens håndtering av nedstengningen. Til slutt vil vi komme med en avslutning med en oppsummering av funn og en konklusjon.
Oppgavens oppbygning. I oppgaven begynner jeg å skrive om omsorgssvikt ved hjelp av teori fra blant annet Xxxxxx. Jeg trekker inn teori fra Xxxxxx om tilknytning, og skriver teori fra Drugli (2008) om tidlig innsats. Deretter bruker jeg Glavin og Xxxxx (2013) og Drugli (2008) for å komme inn på samarbeid og tverrfaglig samarbeid. De følger videre om melding og forebygging, sammen med Xxxx og Xxxxxxxx (2002), lover og stortingsmeldinger. Jeg avrunder teoridelen ved å bruke Xxxxxxxxxxx teori om opplevelsen av sammenheng for å dra mot pedagogen og det omsorgsviktede barn. Deretter gjennomgår jeg Scheins tre nivåer for organisasjonskultur. De vil jeg senere trekke videre mot hvordan barnehagen ser på omsorgssvikt i de ulike nivåene. I Metode vil jeg gjøre rede for hvordan jeg har arbeidet med oppgaven, for å så presentere empiri før jeg trekker sammen teori og empiri for å belyse min problemstilling. Xxxxxx (2012) hevder de viktigste omsorgsfunksjonene er evne til empati med barnet, evne til å se barnet og akseptere det som det er, evne til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet og evne til å ha realistiske forventninger til barnets mestring (Killén, 2012). Barn som ikke får tilfredsstilt sine omsorgsbehov, risikerer å komme i en utviklingskrise (Sjøvik, 2007, s. 210). Omsorgssvikt kan defineres som barn som utsettes for fysiske overgrep, barn som vanskjøttes, barn som utsettes for psykiske overgrep, og barn som utsettes for seksuelle overgrep. Barnet kan ha en utrygg tilknytning til sine nærmeste og kan ha vanskeligheter med å etablere tillit til andre. Barnet kan være avhengig av voksne, eller forsvarspreget uavhengig av voksne. Barnet kan være både svært aktive eller svært passive (Drugli, 2008) Barn som utsettes for omsorgssvikt kan innta ulike roller. Noen inntar det som kalles for voksen hjelperrolle. De må da få hjelp til å ta ansvar for sin egen utvikling i stedet for å passe på andre, men da må noen andre passe på familien, for ellers kan de ikke slippe ansvaret de er vant med å ha. Noen barn blir sky og engstelige. Disse barna må trenes i sosial kontakt, for eksempel i smågrupper i barnehagen, de må trekkes forsiktig frem slik at de blir synlige, de må trenes i å ta ansvar og få hjelp til å takle sinne og redsel. Andre er utagerende «bråkmakere» som må lære å ta ansvar, og de trenger svært mye bekreftelse på det de gjør som er bra. Så har man de barna som er barnegruppens klovner og sjarmtroll. Disse barna trenger ansvarsoppgaver, de må trenes på å la sinne, tri...
Oppgavens oppbygning. Denne studien vil innledningsvis definere en rekke begrep, etterfulgt av en del om metode. Denne er delt opp i tre bolker; valg av studie, vurdering av valget og kildekritikk. Del tre omhandler utvikling av droner og hvordan USA bruker disse i moderne konflikter. Del fire vil omhandle relevant teori; hva etikk omhandler generelt, og Rettferdig Krig tradisjonen spesielt, samt redegjøre for de tre viktigste etiske teoriene; pliktetikken, konsekvensetikken og dydsetikken. Del fem, drøfting, vil være delt i tre. Den første delen vil ta for seg hvorfor krig er blitt som det er og hvorfor droner anvendes på den måten de gjør. Del to av drøftingen vil ta for seg argumenter for bruk av droner med særlig fokus på hvordan denne kapabiliteten reduserer risikoen for egne styrker samt sivil følgeskade. Den tredje delen vil ta for seg argumenter mot bruken av droner. Vi vil legge fokus på hvordan bruken har resultert i flere dødsfall blant sivile og hvordan droner brukes som et verktøy for terror. Avslutningsvis vil det komme en oppsummering/konklusjon.
Oppgavens oppbygning. Rapporten er delt opp i åtte kapitler inkludert introduksjon, referanseliste og vedlegg. Kapittel to omhandler metode, og innledes med litt generell metodeteori for å gi en rask innføring og definere en del begreper som benyttes i metodediskusjoner. Videre argumenteres det for valg av metode og det gis en beskrivelse av hvordan forskningsarbeidet som ligger tilgrunn for denne oppgaven er utført. I kapittel tre blir det teoretiske landskapet, som forfatteren har operert i, beskrevet. Tidligere gjennomførte forskningsprosjekter innenfor temaet samspill er studert, og det ses på ulike teoretiske gjennomføringsmodeller med samspill i bygg- og anleggsprosjekter. En beskrivelse av valgt case er gitt i kapittel fire som videre oppsummerer resultater fra observasjon, enquêten og gruppeintervjuet knyttet opp mot spørsmålene i problemstillingen og avslutningsvis drøfter resultatene og knytter disse opp mot teorien som ble presentert i det foregående kapitelet. I konklusjonen i kapittel fem, blir det satt fokus på forbedringsforslag i forhold til bruk av Samspillsmodellen, og det blir også gitt anbefalninger til videre forskningsarbeider innenfor dette temaet.