Bakgrunn og hensikt Eksempelklausuler

Bakgrunn og hensikt. Årlig utfører NORCE LFI gytefisktellinger av laks og sjøaure i over 50 elver på Vestlandet i forbindelse med ulike prosjekter. I tillegg har LFI lang erfaring med uttak av rømt oppdrettsfisk. Høsten 2023 hadde NORCE LFI avtale om uttak av i 15 vassdrag i Sør-Norge gjennom en pågående rammeavtale med OURO hvor rømt fisk tas ut både med snorkling, lokalt stangfiske og med notfiske (Skoglund m.fl. 2024). I tillegg hadde NORCE LFI oppfølging av rømmingen av regnbueaure fra Xxxxx Xxxx Xxx AS sin lokalitet 11611 Naveide i Austevoll kommune, samt et avrop fra Fiskeridirektoratet for undersøkelser av ytterligere vassdrag i regionen forbindelse med dette. Oppfølging av regnbueaure videreføres med en ny runde i forbindelse med regnbueaurens gytetid våren 2024. Som en del av rammeavtale 22/2307 kan NORCE LFI også bruke ressurser på å utføre uttak av rømt oppdrettslaks ved observasjoner i forbindelse med at det utføres bestandsovervåking og annen feltaktivitet i vassdragene, og vassdraget ikke inngår i andre uttaksprogram. Hensikten med dette notatet er å rapportere uttak i forbindelse med annet feltarbeid utført som en del av denne avtalen høsten 2023.

Bakgrunn og hensikt. Arbeids- og velferdsforvaltningen behandler store mengder informasjon med beskyttelsesbehov, både manuelt og elektronisk. Både stat og kommune er avhengig av at brukere, oppdragsgivere, samarbeidspartnere og tilsynsmyndigheter har tillit til at forvaltningen av informasjonen skjer på en sikker og kvalitetsmessig forsvarlig måte. Partene (stat og kommune) er behandlingsansvarlige etter personopplysningsloven for egne ansvarsområder, og har således hver for seg plikt til å oppfylle lovens krav. I tillegg kommer utfordringen spesielt knyttet til ivaretakelse av personvern ved etablering av nye felles lokale kontor som skal sikre et mer koordinert og samordnet tjenestetilbud for flerbrukere. Uklarheter og lokale variasjoner kan føre til et vanskeligere forhold til tilsynsmyndigheter, større mengde oppfølgingsarbeid, mindre etterprøvbar sikkerhet og fare for et ”ujevnt” nivå på personvernet i den nye forvaltningen. Det vil videre være uheldig dersom medarbeiderne må forholde seg til en rekke nesten tilsvarende krav og til enhver tid holde rede på hvilke krav som gjelder for hvilken behandling. Den totale sikkerheten i Arbeids- og velferdsforvaltningen er avhengig av tilfredsstillende sikkerhet i både statlig og kommunal del. Sikkerheten må derfor reguleres helhetlig, slik at begge parter kan oppfylle de lovmessige krav som regulerer begges virksomhet. Partene bør derfor enes om å legge disse felles normene til grunn. Det er verdt å merke seg at begrepet sikkerhet her defineres videre enn det normalt sett tolkes, da det favner om både personvern-, informasjonssikkerhets- og beredskapsområdet.

Bakgrunn og hensikt. Ved aukande alder reduserast gradvis både muskelmasse, muskelstyrke, beinmineraltetthet og funksjonsevna. For mange eldre kan en reduksjon av muskelstyrken og nedsatt funksjonsevne etter kvart vert ei begrensande faktor for daglege gjeremål, og kan resultere i at mange eldre vert avhengige av hjelp frå andre, og mister på mange måtar si sjølvstende. Regelmessig styrketrening kan bidra til å redusere aldersrelaterte fysiske endringar, og kan difor ha god effekt på eldre si fysiske funksjon, helsetilstand og sjølvstendigheit. Det er godt dokumentert at styrketrening har god effekt på eldre si muskelmasse, muskelstyrke, beinmineraltetthet og fysiske funksjon. Hensikta med studien er å kartlegge effektane heimebasert styrketrening kan ha for eldres fysiske funksjon og aktivitetsnivå. Som deltakar i studien vil du bli delt inn i ein treningsgruppe eller ein kontrollgruppe. Kontrollgruppa vil få tilbod om å delta på tilrettelegging og motivasjon til å vera fysisk aktive. Dei som havnar i treningsgruppa vil trene 2 -3 gonger i veke saman med instruktør. Kvar trening vil vare om lag 30 minutt. Treninga vil skje i eigen heim. Det fyrste året av prosjektet vil alle deltakarane vil bli testa 3 gonger. Testane er enkle styrke- og funksjonstestar; 6 meter gå-test, stol test, trappegang, føretrukket og maksimal ganghastighet, styrke i under- og overkropp samt spørjeskjema om livskvalitet og frykt for å falle. Ei testrunde vil vare i omlag ein time. Før, midt i og etter treningsperioden vil alle deltakarane få utdelt eit akselerometer (aktivitetsmålar), som skal brukast i 14 samanhengande dagar. I 2. året av prosjektet vil deltakarane bli testa i desember og i juni. Identiske testar vil då bli nytta. Testresultata og informasjonen som registrerast om deg skal kunn brukast slik som nemnt i hensikta med studien. Alle opplysningane og resultata vil bli handsame utan namn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennande opplysningar. Eit deltakarnummer knyt deg til dine opplysningar og resultata gjennom en namneliste. Det er berre autorisert personell knytt til studien som har tilgang til namnelista og som kan finne tilbake til deg. Det vil ikkje vera mogleg å identifisere deg i resultata av studien når disse publiserast.

Bakgrunn og hensikt. De økonomiske rammene i NTP hindrer gjennomføring av store, grensekryssende jernbaneprosjekter. Dette selv om prosjektene i utgangspunktet ser lønnsomme ut, både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk. Samtidig har vi i Norge erfaring for å utvikle nye modeller å organisere og finansiere store prosjekter på gjennom konsesjonsmodellen som er brukt med stor suksess i Nordsjøen i 50 år nå. Tilsvarende modell brukt for å bygge samfunnsnyttig infrastruktur, kan revolusjonere jernbane- og annen samferdsels-utbygging. Siden 2017 har det vært arbeidet aktivt og grundig for å bygge en ny, rask jernbaneforbindelse mellom Oslo og Stockholm med en annen finansiering og organisering enn ren statlig. Prosjektet er kommet så langt at Stortinget bes om å ta stilling til å videreføre prosjektet langs disse linjer. I hovedtrekk går modellen ut på å invitere store, internasjonale selskaper/konsesjonæren, til å finansiere, bygge, drifte og vedlikeholde banelinjene ved å få tildelt en konsesjon fra den norske og svenske stat med en varighet på 50 år – f.eks. fordelt på 6 års byggetid og 44 års tid. Etter utløpet av konsesjonsperioden faller anlegget tilbake til statene. Modellen sikrer finansiering uten statlige bevilgninger. I konsesjonsbetingelsene kan alle vitale forhold av samfunnsinteresse reguleres. Samtidig sikrer en nye impulser når det gjelder kostnadseffektiv utbygging og drift av jernbane i Norge ved at kompletterende internasjonal kompetanse blir trukket på. Staten kan eventuelt også velge å delta i en konsesjon gjennom et statlig AS, f.eks. et Nye Baner AS. Forbindelsen Oslo-Stockholm er ideell for å vise hvordan denne alternative modellen kan gjennomføres. På norsk side er det aktuelt å bygge en ny dobbeltsporet trase mellom Lillestrøm og Arvika, via Leirsund og Bjørkelangen, som er 97 km lang. Omtrent halvparten går på norsk side av grensen. Banen bygges for både person- og godstrafikk. For godstrafikk vil et samspill mellom den nye banen og en oppgradert Kongsvingerbane bety et kraftig løft for godstrafikk på jernbane. Godstrafikken østfra inn i Norge er anslått å ville fordobles innen 2040. Nytten av langt bedre godskapasitet tilfaller transportkjøperne, i form av bedre leveringssikkerhet, mindre sårbarhet og mindre ventetid, noe som medfører økt samfunnsøkonomisk effektivitet. Konsesjonæren inngår avtale med BaneNor om bruken av eksisterende linje mellom Oslo og Lillestrøm Nord (mellom Lillestrøm og Leirsund). Konsesjonæren inngår avtale med BaneNor om bruk a...

Bakgrunn og hensikt. Denne forespørselen gjelder studien Evaluering av ”Forebyggende familieteam”– 2008 – 2011 - Forsøk med familieambulatoriet x Xxxxxx Xxxxx HF”. Hensikten med denne studien er å evaluere tjenestetilbudet Forbyggende familieteam. Særlig vil en utforske hvordan organiseringen og innholdet i tjenestetilbudet har bidratt til å fange opp den ønskede målgruppen, fremstått som et lavterskeltilbud og bidratt til økt samarbeid mellom ulike faglige instanser i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Som en av samarbeidspartnerne til Xxxxxxxxxxxx familieteam ønsker vi å intervjue deg om dine erfaringer i forhold til følgende spørsmål: 1. Hvordan vil du beskrive dine erfaringer med et faglige og organisatoriske samarbeidet med Xxxxxxxxxxxx familieteam? 2. Hvordan vil du beskrive at Forebyggende familieteam har bidratt til å fremstå som et lavterskeltilbud for den beskrevne målgruppen samt bidratt til å påvirke kvaliteten på samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i Asker og Bærum?

Bakgrunn og hensikt. Denne forespørselen gjelder studien Evaluering av ”Forebyggende familieteam”– 2008 – 2011 - Forsøk med familieambulatoriet x Xxxxxx Xxxxx HF”. Hensikten med denne studien er å evaluere tjenestetilbudet Forbyggende familieteam. Særlig vil en utforske hvordan organiseringen og innholdet i tjenestetilbudet har bidratt til å fange opp den ønskede målgruppen, fremstått som et lavterskeltilbud og bidratt til økt samarbeid mellom ulike faglige instanser i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Som et av teammedlemmene i Forebyggende familieteam ønsker vi å intervjue deg om dine erfaringer i forhold til følgende spørsmål:

Bakgrunn og hensikt. Bakgrunn for problemstilling og oppgavens tematikk kommer av en økt forståelse etter samtaler med Xxxxxxx angående ståtid og erfaring på bro. Problemstillingens ordlyd avgrenser oppgaven til OR-navigatøren, og vi ønsker å undersøke om fremtiden ligger der. Navigasjonsdetaljen er viktigere i dag enn den var før da mer sensorer og systemer bidrar til en større kompleksitet og sårbarheten utfordres. I dag snakkes det om “Navigational warfare” som styrker viktigheten av navigasjon i tiden fremover. Dette syntes vi var interessant og valgte derfor oppgavens tematikk. Hensikten med oppgaven er ved hjelp av intervjuobjekter og relevant teori kunne belyse noen utfordringer vi står ovenfor med ståtid og kompetanse på bro, samt gi vår konklusjon ut fra de funn vi finner i oppgaven.

Bakgrunn og hensikt. Gamlebyen og området rundt den utgjør i dag Fredrikstads sterkeste markedsføringskort. Som turistattraksjon er den en av landets aller største, og som kulturmiljø representerer Gamlebyen og festningsanleggene et unikt kulturminne av internasjonal verdi. Igangsetting av områderegulering av Gamlebyen ble vedtatt i bystyret 03.05.2012 gjennom vedtak av planstrategi for Fredrikstad kommune, og er å betrakte som en oppfølging av Kommunedelplan for Fredrikstad byområde Hovedmål definert i kommunedelplan for Fredrikstad byområde: Følgende er definert som mål for Gamlebyen: « …Utvikling av en kulturhistorisk unik bydel med vern som hovedpremiss for alle tiltak/utvikling av Gamlebyen…» Gamlebyen er regulert ved plan nr. 420 vedtatt 29.01.98. Området er i sin helhet regulert til spesialområde bevaring. Fredrikstad festning (Forsvarsbyggs eiendomsmasse) ble fredet ved forskrift 11.12.2008. Siden reguleringsplanen ble vedtatt har det skjedd endringer i bydelen. Forsvaret har avviklet sin aktivitet i Gamlebyen. Deres bygninger og anlegg eies og forvaltes av Forsvarsbygg og leies ut til aktører i kunst- kultur- og kompetansebransjen. Forsvarets bygninger har imidlertid formål ”offentlig bebyggelse” i reguleringsplanen. Dette medfører at bruksendringer til feks kafé, galleri eller kontorer er avhengig av dispensasjon fra reguleringsformålet. God forvaltning av tilliggende områder har stor betydning for Gamlebyen. Hagebyen på Østsiden er anlagt i samspill med festningsbyens voller, den dekkede vei og Kongsten festning. Elementene i planen fremhever hverandre og dette samspillet gir ytterligere kvaliteter både til hagebyen og til kulturminnene. Deler av disse områdene er uregulert, mens andre igjen omfattes av reguleringsplaner som innebærer dispensasjoner for selv relativt beskjedne tiltak. Det anses at en hensiktsmessig inndeling av områdene kan være som vist i illustrasjon 2. Et viktig forhold er det stadig tilbakevendende tema fra brukere, eiere og beboere i Gamlebyen om at Fredrikstad kommune må komme mer på banen. Hva dette betyr, utover kommunens ansvar for drift og vedlikehold, er det viktig å få klargjort i planprosessen.

Bakgrunn og hensikt. Sist oppdatert 25.06.2018 Avtalen regulerer Inprog AS (databehandler, heretter kalt Inprog / tjenesteleverandør) sin behandling av personopplysninger på vegne av Kunden (behandlingsansvarlig), herunder innsamling, registrering, sammenstilling, lagring, utlevering eller kombinasjoner av disse, og rettigheter og plikter etter Personopplysningsloven (Lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger og forskrift av 15. desember 2000 nr. 1265, Personopplysningsforskriften) og Personvernforordningen (Forordning 2016/679 - GDPR) som trer i kraft 1. juli 2018 (Norge). Avtalen skal sikre at personopplysninger ikke brukes urettmessig eller kommer uberettigede i hende. Denne avtalen omfatter alle personopplysninger som blir behandlet ved bruk av Inprog sine tjenester, inkludert underleverandører.

Bakgrunn og hensikt. [Selskapet] driver virksomhet innen [fyll inn]. Selskapet styre («Styret») består av [antall] med ulik bakgrunn og kompetanse innen [fyll inn]. For å kvalitetssikre enkelte deler av styrearbeidet, ønsker Xxxxxx å engasjere [navn] som en rådgiver for Styret i saker nærmere definert under Avtalens punkt 2 nedenfor. Rådgiver har kompetanse innen [regnskap, revisjon, juss osv]. Rådgiver påtar seg med dette ikke et styreverv, men en rådgiverrolle for Xxxxxx. Rådgiver har derfor ingen beslutningsmyndighet eller stemmerett i Styret. Rådgiver tiltrer og fratrer sin stilling etter bestemmelsene i denne Avtalen, og er i dette henseende ikke underlagt aksjeloven eller Selskapets vedtekter. Avtalen er ikke eksklusiv, og Rådgiver kan påta seg identiske eller tilsvarende rådgivningsoppdrag i andre selskaper uavhengig av bransje. Samarbeidet mellom Partene utgjør ikke et ansettelsesforhold. Rådgiver tiltrer Avtalen på bakgrunn av en henvendelse fra Selskapet, og tiltrer ved signering av Avtalen.