Opphørsregler Eksempelklausuler

Opphørsregler. LO og NHO er parter i tariffavtalen, og kan på alminnelig avtalerettslig grunnlag bringe tariffavtalen til opphør. Spørsmålet er om det gjelder spesielle arbeidsrettslige regler i et slikt tilfelle. Det er i følge avtalerettslig prinsipper en generell adgang for partene til ensidig å bringe en avtale til opphør innenfor de oppsigelsesfrister partene har avtalt. LO eller NHO kan derfor bringe avtalen til opphør dersom de finner det mest hensiktsmessig. Dette gjelder uansett avtalemotpartens ønske om å fortsette avtaleforholdet. I følge arbtvl. § 3 nr. 2 kan tariffavtalepartene fritt avtale oppsigelsesfrist for avtalen. Tariffavtalen kan imidlertid ikke avvikles i tariffperioden. Det vil si at den uansett blir gjeldende ut den avtalte toårsperioden, jfr. VO § 9.1. Opphørsfristen for tariffavtalen er i VO § 9.1 satt til 2 måneder. VO er en landsoverenskomst, og må være i overensstemmelse med Ha, jfr. Ha § 1-2 jfr. § 1-1. I Ha er oppsigelsesfristen 6 måneder, jfr. § 1-3. Oppsigelsesfristen er derfor 6 måneder også for VO og AFP-ordningen.
Opphørsregler. Ordningen ble opprettet av organisasjonene i arbeidslivet, med støtte fra staten. Statens finansielle bidrag var en viktig forutsetning ved opprettelsen av AFP-ordningen.71 Dette kommer frem av ordningens tilblivelseshistorie. Statstilskottet dekker en stor del, 40 %, av utgiftene til pensjonsytelsene, jfr. tilskottsl. § 6. Statens engasjement har dermed karakter av å være en del av ordningens stiftelsesgrunnlag. Staten har bundet seg til å bidra økonomisk gjennom tilskottsloven, og kan ikke trekke sitt bidrag uten lovendring. Dersom staten ikke lenger ønsker å finansiere ordningen, må loven endres. I et slikt tilfelle kan Stortinget vedta at loven skal opphøre. Staten er imidlertid bundet ut den aktuelle tariffperioden, og kan ikke endre sitt engasjement før ved utløpet av perioden. Dette følger av at AFP-ordningen inngår i lønnsoppgjøret, og blir videreført i forbindelse med det. Statstilskottet kan derfor ikke opphøre før ved utløpet av en tariffperiode.

Related to Opphørsregler

  • Opptjeningsregler Rett til godtgjørelse har arbeidstaker som har hatt sammenhengende ansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut for helligdagen eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken som en enhet og de 2 helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet. Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desember måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse for henholdsvis 1. mai og 1. januar.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til enhver tid gjeldende VTA-bilag til AMB- overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Prisregulering (se NS 8406, pkt. 23.1)

  • Anskaffelsesprosedyre Anskaffelsen vil bli gjennomført som en åpen anbudskonkurranse etter del I og del III i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 og forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.