Oversikt. Seljar og kredittytar er både etter direktivet og gjeldande norsk rett solidarisk ansvarlege for forbrukarens krav. Tidspunktet for når forbrukaren kan rette eit krav mot kredittytaren, kjem an på omfanget av aktiviteten forbrukaren må utøve overfor seljar. Kravet til aktivitet i høve til seljaren kan variere. Dersom kredittytarens ansvar er subsidiært, må forbrukaren fyrst gjere sitt krav gjeldande mot seljaren. Subsidiært ansvar kan føreligge i ulike gradar. Til dømes kan kredittytarens ansvar vere subsidiært i høve til reklamasjonsreglane, det vil seie å gjere seljar merksam på at det føreligg eit kontraktsbrot, men ikkje i høve til det materielle kravet, prisavslag, heving eller erstatning. Der seljaren ikkje tek forbrukarens krav til fylgje eller det er klart at 130 Micklitz (2009) s. 207 131 NOU 2009:11 s. 102 132 NOU 2009:11 s. 164 seljaren ikkje vil oppfylle, kan forbrukaren rette kravet mot kredittytaren. Forbrukarvernet er svakast når omfanget av kravet til aktivitet overfor seljar er omfattande, sidan det då skal meir til før forbrukaren kan rette krav mot kredittytar. Omfanget av kravet forbrukaren kan rette mot kredittytaren kan vere samanfallande med omfanget av seljarens ansvar. Eit samanfallande ansvar for partane, vil føre til at kredittytaren til dømes må levere ei forseinka vare eller rette mangelen ved vara. Det er òg slik at kredittytarens ansvar kan vere mindre omfattande enn seljarens ansvar, mellom anna ved at kredittytaren berre er ansvarleg for ein pengesum.
Oversikt. KOMMUNALE FAGPLANER FOR KRISEHÅNDTERING:
Oversikt. Alle priser og nærmere betingelser for det vederlaget Oppdragsgiver skal betale for Oppdragstakers ytelser skal fremgå i dette bilaget. De samlede prisene og samlet sluttvederlag skal fremkomme her. Som en del av grunnlaget for totalprisen skal eventuelle spesielle betalingsordninger, rabatter, forskudd, delbetaling og avvikende betalingstidspunkt også fremgå. Hvis partene avtaler annet enn det som følger av Avtalen vedrørende vederlag, skal det spesifiseres i dette bilaget.
Oversikt. Byggherre Stavanger kommune, Byggeprosjekter Prosjektleder Xxxxxxxx Xxxxx Prosjekteringsleder Sweco AS v/ Xxxxxx Xxxxxxxxx Byggeleder Novaform AS v/ Xxxxx Xxxxxx XXX-koordinator prosjektering (KP): Novaform AS v/ Xxxxx Xxx XXX-koordinator utførelse (KU): Novaform AS v/ Xxxxx Xxx Rådgiver mengdebeskrivelse Sweco AS v/Xxxxx Xxxxxxxx Entreprisemodell: Utførelsesentreprise iht. NS 8406/2009 Prosjekterende geoteknikk Multiconsult AS v/ Xxxxxx Xxxxxx Prosjekterende ingeniørgeologi Multiconsult AS / Xxxxx Xxxxxx Xxxxxx Avtaledokument
Oversikt. Ved vurderingen av om en konkurranseklausul er ugyldig kommer § 38 til anvendelse. Bestemmelsen er plassert i avtalelovens tredje kapittel om ugyldige viljeserklæringer. Det er ikke mulig å avtale seg bort fra anvendelsen av ugyldighetsreglene i avtaleloven. Utgangs- punktet er at det er full avtalefrihet mellom partene. Bestemmelsen oppstiller ikke et krav om skriftlighet, en muntlig avtalt konkurranseklausul er derfor i utgangspunktet like bindende som en skriftlig. I motsetning til de fleste andre ugyldighetsregler er vurderingstemaet i § 38 avtalens innhold, ikke forhold rundt avtaleinngåelsen.33 Spørsmålet er om avtalen er urimelig på det tidspunktet klausulen gjøres gjeldende, og i så fall er den ugyldig. En konkurranseklausul i strid med § 38 kan falle helt eller delvis bort. Dette følger av en alminnelig språklig forståelse av ordlyden ”forsaavidt” ugyldig. Dette uttales også i forarbeidene: ”Forholdet er altsaa ikke det, at et konkurranseforbud enten er helt forbindende eller helt uforbindende; det kan være forbindende for en del og uforbindende for resten.”34 Bestemmelsen er delt opp i tre ledd. Av første ledd følger det at en konkurranseklausul vil være ugyldig dersom den urimelig innskrenker adgangen til erverv eller strekker seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse. Videre følger det av annet ledd at en konkurranseklausul inngått med en underordnet ansatt i utgangspunktet er ugyldig. Det gjøres unntak fra dette der den underordnede har innblikk i kundekrets eller forretningshemmeligheter som i betydelig grad kan skade arbeidsgiveren. I så fall skal konkurranseklausulen rimelighetsprøves tilsvarende første ledd. Endelig følger det av tredje ledd at en konkurranseklausul uansett er ugyldig dersom ett av to alternative vilkår er oppfylt: Enten dersom arbeidsgiveren har sagt opp arbeidstakeren uten at arbeidstakeren har gitt rimelig grunn til det, eller dersom arbeidstakeren sier opp som følge av at arbeidsgiverens mislighold har gitt han rimelig grunn til det. Bestemmelsen er en rettslig standard, altså en bestemmelse som inneholder et svært skjønnsmessig vurderingstema.35 Dette vil føre til at regelens innhold vil endre seg over tid, i takt med at synet på hva som er urimelig endres.
Oversikt. Etter § 38 første ledd kan en konkurranseklausul kjennes ugyldig dersom den på urimelig måte innskrenker arbeidstakerens adgang til erverv eller strekker seg lenger enn påkrevet for å verne mot konkurranse. Dette er to alternative vilkår, hvor det beror på en konkret rimelighetsvurdering om klausulen skal kjennes ugyldig.43 Ved spørsmålet om klausulen urimelig innskrenker adgangen til erverv, skal det også tas hensyn til hvilken betydning det har for arbeidsgiveren at avtalen opprettholdes. I det følgende vil de to vilkårene behandles hver for seg.
Oversikt. Hovedregelen i § 38 annet ledd er at en konkurranseklausul inngått med en underordnet ansatt er ugyldig. Annet ledd gir altså et særlig vern til en kategori arbeidstakere. Unntaket fra dette er at en konkurranseklausul avtalt med en arbeidstaker innenfor denne kategorien likevel kan være gyldig dersom arbeidstakeren har innblikk i arbeidsgiverens kundekrets og bedrifts- hemmeligheter, og denne kunnskapen kan brukes til å skade arbeidsgiveren i betydelig grad. Dersom det foreligger slik innsikt, skal det foretas en rimelighetsprøving av klausulen tilsvarende den som foretas i første ledd.53 Det vises her til kapittel 4.2.2 og 4.2.3. Hensynet bak bestemmelsen er at den svakere parten i kontraktsforholdet skal vernes.54 Det vil være mer krevende for en underordnet ansatt å motsette seg konkurranseklausulen på grunn av forskjellen i styrkeforholdet mellom partene. Arbeidstakeren vil ikke alltid vurdere konsekvensene av begrensninger ved avslutning av arbeidsforholdet. Som Xxxx Xxxx uttrykker det vil en arbeidssøker ”lett ligge under for fristelsen til å la erhvervsfriheten som fremtidsverdi vike for den nutidsverdi som ligger i at han får stillingen.”55 Underordnede ansatte vil også kunne ha mindre innsikt i arbeidsgivers kundekrets- og forretningshemmeligheter. I det følgende vil det først vurderes hva som skal til for at en stilling er underordnet. Deretter gjøres det rede for hva som ligger i begrepene innsikt i kundekrets og forretningshemmeligheter som i betydelig grad kan skade arbeidsgiveren. 53 RG 2001 s. 253. 54 Indst.O.IX (1918) s. 5 og Ot.prp.nr.63 (1917) s. 89, 93-94.
Oversikt. Det følger av § 38 tredje ledd at dersom arbeidstakeren blir sagt opp av arbeidsgiveren uten at ”han har git rimelig grund til det” eller hvis arbeidstakeren selv sier opp etter at arbeidsgiveren har gitt han ”rimelig grund” til det, vil konkurranseklausulen være ugyldig. Mens følgen av ugyldighet i første og annet ledd er at klausulen kan falle helt eller delvis bort, vil konkurranseklausulen være ugyldig i sin helhet etter tredje ledd dersom ett av to alternative vilkår er oppfylt. I forarbeidene fremheves noen av hensynene bak § 38 tredje ledd første alternativ.60 Arbeidsgiveren har et visst ansvar for den han har hatt ansatt, og skal ikke uten videre kunne si opp en ansatt og stille han på bar bakke. Utgangspunktet for at konkurranseklausulen kan gjøres gjeldende vil derfor være at oppsigelsen må skyldes forhold arbeidstakeren selv har ansvaret for. Dette fordi hensynet til å verne arbeidstakeren blir tillagt mindre vekt når vedkommende selv har skyld i oppsigelsen. I forarbeidene uttales det videre at behovet for vern mot konkurranse er mindre beskyttelsesverdig om bedriften legges ned eller nedbemanner.61 Hensynene bak § 38 tredje ledd annet alternativ er ikke utdypet i forarbeidene. Ordlyden og juridisk teori trekker imidlertid i retning at hensynet bak bestemmelsen er at arbeidstakeren ikke skal være tvunget til å velge mellom å stå i et arbeids- forhold hvor arbeidsgiveren misligholder sine forpliktelser og et konkurranseforbud.62 Bestemmelsen begrenser seg ikke til å gjelde andre ansatte enn de med underordnet stilling, selv om ordlyden kan tilsi dette, jf. ”anden stilling”. Dette følger av forarbeidene og juridisk 60 Ot.prp.nr.63 (1917) s. 95.
Oversikt. Ved Utleiers mislighold av sine forpliktelser etter Avtalen, kan Leietaker gjøre gjeldende sanksjoner som følger av Avtalen punkt 11.2 til 11.6. Bestemmelsene om mislighold i Avtalen kapittel 11 må leses i sammenheng med at Avtalen er ment å regulere perioden frem til Overtakelse, og Avtalen suppleres derfor av de øvrige avtalene overordnet OPS-avtale viser til, jf. også Avtalen punkt 11.6 hva angår avslag i leien etter Overtakelse.
Oversikt. Arbeidsavtalen er en løpende avtale. Dekningsloven § 7-4a andre ledd regulerer situasjonen der det er snakk om løpende avtaler. Det er kun vederlagskrav som er oppstått før åpningen av gjeldsforhandlingen som kan omfattes av gjeldsordningen. Altså må krav som skriver seg fra tiden etter åpningstidspunktet dekkes fullt ut. Dette har sin forklar- ing i skjæringstidspunktet som er omtalt ovenfor i punkt 2.1.1. For arbeidskontrakten betyr dette at krav fra tiden før gjeldsforhandlingen ble åpnet, men som ikke er utbetalt, kan omfattes av forhandlingen. Dette utgangspunktet modifiseres ikke ubetydelig i konkursloven § 23 (se punkt 2.3.2). Dekningsloven § 7-1 fastslår at reglene i kapittel 7 bare kommer til anvendelse når ikke annet følger av andre lovbe- stemmelser. For lønnskrav finnes det avvikende regler i konkursloven. De går følgelig foran reglene i dekningsloven kapittel 7.