Common use of Partenes anførsler Clause in Contracts

Partenes anførsler. Saksøkeren har i det vesentlige fremholdt: 1. Oslo Frisørskole AS dømmes til å betale A kr 17.000,- eller et beløp som retten finner rimelig med tillegg av 18% årlig rente fra 17. mars 1993 til 31. desember 1993 og deretter 12% rente til betaling skjer. 2. A tilkjennes saksomkostninger. Oslo Frisørskole AS gjør gjeldende at A er bundet av sin påmelding til skolen og at hun ikke har krav på å få tilbakebetalt noen del av semesteravgiften. Skolens standpunkt er at den for så vidt kunne kreve den resterende del av semesteravgiften innbetalt, men har av rimelighetshensyn avstått fra dette. Skolen viser til opptaksvilkårene som er vedtatt av A. Det bestrides at det vil virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre opptaksvilkårene gjeldende overfor eleven. Skolen har behov for på forhånd å kunne forholde seg til et bestemt antall påmeldte elever. Dette er nødvendig bl.a. for at skolen skal kunne planlegge hvor mange lærere som skal engasjeres til undervisning på det enkelte kurs. Skolen fremhever at A var bistått av sine foreldre under avgjørelsen av om hun skulle begynne på skolen. Det fremheves for øvrig at hun gjennom mange år hadde slitt med enkelte psykiske problemer og at hun også selv under partsforklaringen karakteriserte seg som « småpysete ». A tok en bevisst risiko ved å melde seg inn på en skole i Oslo. At hun likevel ikke klarte det, er et forhold som hun selv må bære risikoen for. Oslo Frisørskole AS gjør gjeldende at man under ingen omstendigheter kan sette opptaksvilkårene til side i et tilfelle hvor eleven selv har misligholdt sine forpliktelser overfor skolen. A har selv begått kontraktsbrudd ved at innbetalingsblankett på kr 5.000,- med forfall 15. oktober 1992 først ble betalt 21. oktober 1992, og ved at innbetalingen av kr 12.000,- med forfall 15. november 1992 først skjedde 25. november 1992. Oslo Frisørskole AS gjør atter subsidiært gjeldende at A altfor sent ga underretning til skolen om at hun ikke var i stand til å fullføre kurset. Selv om man skulle komme til at hun i utgangspunktet ville hatt krav på å få innbetalt kursavgift tilbake, må det kreves at eleven uten ugrunnet opphold gir underretning til skolen om forholdet. Skolen bestrider at A ga noen muntlig underretning til rektor i uke 2 i 1993 om at hun ikke var i stand til å fullføre. Først i brevet 17. februar 1993 ble skolen gitt slik underretning. Oslo Frisørskole AS nedla slik påstand: Oslo Frisørskole AS frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.

Partenes anførsler. Saksøkeren A har i hovedtrekk anført: Xxxxx av praksis og goodwill Det kreves at verdi av praksis (goodwill) betales etter ASA 4313 punkt 7.1 tredje og femte ledd. K Fysikalske institutt har drevet fysioterapivirksomhet i N i nærmere 40 år, og de siste 30 årene i lokaler i Ø gate 50 i N. Det har vært et velrenommert institutt med stor pasienttilgang og lange ventelister. Bygården ble solgt i juni 2016, og ny huseier ønsket å bygge om bygården. K Fysikalske institutt ble tilbudt å flytte praksis til lokaler på bakkeplan. Begge fysioterapeutene ved K Fysikalske institutt ønsket imidlertid å pensjonere seg, og det vesentlige fremholdt: ble avtalt med huseier at lokalene skulle være tilgjengelig for etterfølgere. Huseier opplyste at det måtte påregnes ca. to måneder fra etterfølgers spesifikasjoner ble mottatt til lokalene ville være klare til bruk. At saksøkeren selv valgte å finne andre lokaler, og etter samtykke fra kommunen flyttet driften dit, kan ikke være av betydning for kravet. Verdifastsettelsen av praksis skal maksimalt utgjøre 20 % av gjennomsnittlig trygderefusjon, egenandel og driftstilskudd de siste tre årene. Kravet for goodwill utgjør maksimalt 85 717 kroner. Ettersom praksis ikke var i kontinuerlig drift fra 1. Oslo Frisørskole AS dømmes januar 2017, samt at B ved overtakelse måtte påregne at det ville gå om lag to måneder før lokalene ville være tilpasset hans ønsker, kan det være rimelig å sette prosentandelen «goodwill» skal utgjøre av beregningsgrunnlaget noe lavere enn øvre grense på 20 %. Reduksjonen overlates til nemndas skjønn. Feilutbetalt driftstilskudd ble tilbakebetalt til kommunen. Det er korrekt at B tilbød å betale prisforlangende for utstyret, men han var ikke villig til å betale for goodwill. Hans aksept var betinget av at han ikke skulle betale for goodwill. Dette kunne ikke A kr 17.000,- eller et beløp som retten finner rimelig med tillegg av 18% årlig rente fra 17. mars 1993 til 31. desember 1993 godta, og deretter 12% rente til betaling skjer. 2det er misvisende at A skal ha forsinket prosessen. A tilkjennes saksomkostningeravventet å bringe saken inn for tvistenemnda i påvente av at B skulle inngå kontrakt med kommunen. Oslo Frisørskole AS gjør gjeldende B trakk samtykket til mekling. Kommunene har ikke krevd annen lokalisering eller innløst avtalehjemmelen. De samtykket til at A er bundet B får flytte den, jf. ASA 4313 pkt. 11.4. Idet han inngår avtalen om å overta driftstilskudd på 75 % fra K Fysikalske institutt måtte han si fra seg sitt 62,5 % driftstilskudd tilknyttet L. Det fremgår av sin påmelding til skolen og Bs dokumentasjon at hun han ikke har krav på å få tilbakebetalt noen måttet betale vederlag to ganger for sitt institutt. En oppstart i Ø gate i juli kan neppe innebære større diskontinuitet for han og pasientene enn en oppstart i Æ gata i september. Lokalisering i K ligger i en stille og rolig del av semesteravgiftenØ gate i N sentrum, og fasilitetene er gode. Skolens standpunkt er at den for så vidt kunne kreve den resterende Nyrenoverte lokaler burde være attraktive. Utlysningen gjaldt driftstilskudd tilknyttet K Fysikalske institutt og arbeidssted var lokalisert i Ø gate. B var aldri på besiktigelse der. B hadde allerede i første del av semesteravgiften innbetaltapril inngått husleiekontrakt i Æ gata, men har av rimelighetshensyn avstått fra dette. Skolen viser til opptaksvilkårene som er vedtatt av A. Det bestrides at det vil virke urimelig eller være i strid si forut for avtaleinngåelsen med god forretningsskikk å gjøre opptaksvilkårene gjeldende overfor eleven. Skolen har behov for på forhånd å kunne forholde seg til et bestemt antall påmeldte elever. Dette er nødvendig bl.a. for at skolen skal kunne planlegge hvor mange lærere som skal engasjeres til undervisning på det enkelte kurs. Skolen fremhever at A var bistått av sine foreldre under avgjørelsen av om hun skulle begynne på skolenkommunen. Det fremheves for øvrig at hun gjennom mange år fremstår uansett som om han aldri hadde slitt med enkelte psykiske problemer og at hun også selv under partsforklaringen karakteriserte seg som « småpysete ». A tok en bevisst risiko ved noen intensjon om å melde seg inn på en skole fortsette driften i Oslo. At hun likevel ikke klarte det, er et forhold som hun selv må bære risikoen for. Oslo Frisørskole AS gjør gjeldende at man under ingen omstendigheter kan sette opptaksvilkårene til side i et tilfelle hvor eleven selv har misligholdt sine forpliktelser overfor skolen. A har selv begått kontraktsbrudd ved at innbetalingsblankett på kr 5.000,- med forfall 15. oktober 1992 først ble betalt 21. oktober 1992, og ved at innbetalingen av kr 12.000,- med forfall 15. november 1992 først skjedde 25. november 1992. Oslo Frisørskole AS gjør atter subsidiært gjeldende at A altfor sent ga underretning til skolen om at hun ikke var i stand til å fullføre kurset. Selv om man skulle komme til at hun i utgangspunktet ville hatt krav på å få innbetalt kursavgift tilbake, må det kreves at eleven uten ugrunnet opphold gir underretning til skolen om forholdet. Skolen bestrider at A ga noen muntlig underretning til rektor i uke 2 i 1993 om at hun ikke var i stand til å fullføre. Først i brevet 17. februar 1993 ble skolen gitt slik underretning. Oslo Frisørskole AS nedla slik påstand: Oslo Frisørskole AS frifinnes og tilkjennes saksomkostningerØ gate.

Partenes anførsler. Saksøkeren A har i hovedtrekk anført: Xxxxx av praksis og goodwill Det kreves at verdi av praksis (goodwill) betales etter ASA 4313 punkt 7.1 tredje og femte ledd. K Fysikalske institutt har drevet fysioterapivirksomhet i N i nærmere 40 år, og de siste 30 årene i lokaler i X xxxx 00 x X. Det har vært et velrenommert institutt med stor pasienttilgang og lange ventelister. Bygården ble solgt i juni 2016, og ny huseier ønsket å bygge om bygården. K Fysikalske institutt ble tilbudt å flytte praksis til lokaler på bakkeplan. Begge fysioterapeutene ved K Fysikalske institutt ønsket imidlertid å pensjonere seg, og det vesentlige fremholdt: ble avtalt med huseier at lokalene skulle være tilgjengelig for etterfølgere. Huseier opplyste at det måtte påregnes ca. to måneder fra etterfølgers spesifikasjoner ble mottatt til lokalene ville være klare til bruk. At saksøkeren selv valgte å finne andre lokaler, og etter samtykke fra kommunen flyttet driften dit, kan ikke være av betydning for kravet. Verdifastsettelsen av praksis skal maksimalt utgjøre 20 % av gjennomsnittlig trygderefusjon, egenandel og driftstilskudd de siste tre årene. Kravet for goodwill utgjør maksimalt 85 717 kroner. Ettersom praksis ikke var i kontinuerlig drift fra 1. Oslo Frisørskole AS dømmes januar 2017, samt at B ved overtakelse måtte påregne at det ville gå om lag to måneder før lokalene ville være tilpasset hans ønsker, kan det være rimelig å sette prosentandelen «goodwill» skal utgjøre av beregningsgrunnlaget noe lavere enn øvre grense på 20 %. Reduksjonen overlates til nemndas skjønn. Feilutbetalt driftstilskudd ble tilbakebetalt til kommunen. Det er korrekt at B tilbød å betale prisforlangende for utstyret, men han var ikke villig til å betale for goodwill. Hans aksept var betinget av at han ikke skulle betale for goodwill. Dette kunne ikke A kr 17.000,- eller et beløp som retten finner rimelig med tillegg av 18% årlig rente fra 17. mars 1993 til 31. desember 1993 godta, og deretter 12% rente til betaling skjer. 2det er misvisende at A skal ha forsinket prosessen. A tilkjennes saksomkostningeravventet å bringe saken inn for tvistenemnda i påvente av at B skulle inngå kontrakt med kommunen. Oslo Frisørskole AS gjør gjeldende B trakk samtykket til mekling. Kommunene har ikke krevd annen lokalisering eller innløst avtalehjemmelen. De samtykket til at A er bundet B får flytte den, jf. ASA 4313 pkt. 11.4. Idet han inngår avtalen om å overta driftstilskudd på 75 % fra K Fysikalske institutt måtte han si fra seg sitt 62,5 % driftstilskudd tilknyttet L. Det fremgår av sin påmelding til skolen og Bs dokumentasjon at hun han ikke har krav på å få tilbakebetalt noen måttet betale vederlag to ganger for sitt institutt. En oppstart i Ø gate i juli kan neppe innebære større diskontinuitet for han og pasientene enn en oppstart i Æ gata i september. Lokalisering i K ligger i en stille og rolig del av semesteravgiftenØ gate i N sentrum, og fasilitetene er gode. Skolens standpunkt er at den for så vidt kunne kreve den resterende Nyrenoverte lokaler burde være attraktive. Utlysningen gjaldt driftstilskudd tilknyttet K Fysikalske institutt og arbeidssted var lokalisert i Ø gate. B var aldri på besiktigelse der. B hadde allerede i første del av semesteravgiften innbetaltapril inngått husleiekontrakt i Æ gata, men har av rimelighetshensyn avstått fra dette. Skolen viser til opptaksvilkårene som er vedtatt av A. Det bestrides at det vil virke urimelig eller være i strid si forut for avtaleinngåelsen med god forretningsskikk å gjøre opptaksvilkårene gjeldende overfor eleven. Skolen har behov for på forhånd å kunne forholde seg til et bestemt antall påmeldte elever. Dette er nødvendig bl.a. for at skolen skal kunne planlegge hvor mange lærere som skal engasjeres til undervisning på det enkelte kurs. Skolen fremhever at A var bistått av sine foreldre under avgjørelsen av om hun skulle begynne på skolenkommunen. Det fremheves for øvrig at hun gjennom mange år fremstår uansett som om han aldri hadde slitt med enkelte psykiske problemer og at hun også selv under partsforklaringen karakteriserte seg som « småpysete ». A tok en bevisst risiko ved noen intensjon om å melde seg inn på en skole fortsette driften i Oslo. At hun likevel ikke klarte det, er et forhold som hun selv må bære risikoen for. Oslo Frisørskole AS gjør gjeldende at man under ingen omstendigheter kan sette opptaksvilkårene til side i et tilfelle hvor eleven selv har misligholdt sine forpliktelser overfor skolen. A har selv begått kontraktsbrudd ved at innbetalingsblankett på kr 5.000,- med forfall 15. oktober 1992 først ble betalt 21. oktober 1992, og ved at innbetalingen av kr 12.000,- med forfall 15. november 1992 først skjedde 25. november 1992. Oslo Frisørskole AS gjør atter subsidiært gjeldende at A altfor sent ga underretning til skolen om at hun ikke var i stand til å fullføre kurset. Selv om man skulle komme til at hun i utgangspunktet ville hatt krav på å få innbetalt kursavgift tilbake, må det kreves at eleven uten ugrunnet opphold gir underretning til skolen om forholdet. Skolen bestrider at A ga noen muntlig underretning til rektor i uke 2 i 1993 om at hun ikke var i stand til å fullføre. Først i brevet 17. februar 1993 ble skolen gitt slik underretning. Oslo Frisørskole AS nedla slik påstand: Oslo Frisørskole AS frifinnes og tilkjennes saksomkostningerØ gate.

Partenes anførsler. Saksøkeren A har i hovedtrekk anført: I etterkant av avtaleinngåelsen kom det vesentlige fremholdt: 1frem forhold ved lokalene/fasilitetene der praksisen skal utøves og som innebærer betydelige mangler i forhold til det som var kjent for A ved tidspunktet for avtaleinngåelsen. Oslo Frisørskole AS dømmes Xxxxxxxxx er ikke godkjent for utøvelse av helsetjenester grunnet lydforhold og manglende lyddemping. Dette har ikke på noe tidspunkt blitt kommunisert til å betale A kr 17.000,- A, verken under befaring eller et beløp som retten finner rimelig med tillegg av 18% årlig rente fra 17. mars 1993 til 31. desember 1993 og deretter 12% rente til betaling skjer. 2i senere korrespondanse. A tilkjennes saksomkostningerble først gjort oppmerksom på forholdene gjennom den andre påtroppende fysioterapeuten. Oslo Frisørskole AS gjør gjeldende Det kom også fram at A er bundet av sin påmelding problemene knyttet til skolen lyd har vært kjent for B og at hun han har vært i dialog med både huseier og kommunen rundt forholdene. Kjennskapen til de dårlige lydforholdene har vært asymmetrisk mellom B og A. Da forholdet ble tatt opp med B, hevdet han at det ikke var noen utfordringer med lyd, og at dette var tilfredsstillende gjennom tilførsel av utstyr og bilder. Vitner kan derimot bekrefte at de har krav på å få tilbakebetalt noen del av semesteravgiftenopplevd til dels store utfordringer knyttet til lyd og manglende lyddemping i lokalene. Skolens standpunkt er at den for så vidt kunne kreve den resterende del av semesteravgiften innbetalt, men har av rimelighetshensyn avstått fra dette. Skolen viser til opptaksvilkårene Det kan stilles spørsmål ved hvilken internkontroll og HMS arbeid som er vedtatt av A. Det bestrides utført ved klinikken, samt Bs kjennskap til disse. Norsk Akustikksenter har konkludert med at lokalene ikke innfrir NS8175 som inngår i TEK, og slik sett ikke oppfyller kravene til arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 4-4. B er ansvarlig for at virksomheten utøves i godkjente lokaler. A har tatt opp med B at det vil virke medføre betydelige kostnader å få klinikken oppgradert til lovlig stand. Avtroppende har et ansvar for å overlevere en klinikk som er i samsvar med lovverket, både med tanke på arbeidsmiljø, drift og TEK. Disse forholdene påvirker størrelsen på goodwillen, og som et minimum reduksjon tilsvarende reell kostnad til utbedring/sette i lovlig stand. B mener forholdene ikke er av betydning for goodwill og at avtalen inngått 8. mars 2023 er gyldig og bindene. Han er derfor ikke villig til å redusere goodwillen tilsvarende utbedringskostnadene. A viser til ASA 4313 punkt 7.1. B og han ble på bakgrunn av vurderingspunktene i denne bestemmelsen enige om en avtale på 18,5 % goodwill. To uker før overtakelse ble A orientert av den andre påtroppende fysioterapeuten at lokalene ikke oppfylte kravene i arbeidsmiljøloven og NS8175 i TEK grunnet lydforholdene og manglende demping, og det var ikke lovlig å drive helsetjenester i lokalene. Dette var ukjent for A da han inngikk avtalen. Saken stiller seg derfor helt annerledes med tanke på goodwill, og det er urimelig å betale18,5 % i goodwill når det vil medføre betydelige kostnader å sette lokalene i godkjent stand. Den andre påtroppende fysioterapeuten og vikar har begge opplevd lydforholdene som krevende. Norsk Akustikksenter har ut fra bilder konkludert med at bygget ikke tilfredsstiller kravene i NS 8175 som inngår i TEK. Dette gjør at bygget ikke tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven § 4-4: Det er opplyst at manglene vil koste ca. 70 000 kroner inkl. mva. å utbedre. I tillegg kommer reiseutgifter og overnattingskostnader for montør. Utbedringene ble gjennomført i begynnelsen av mai 2023. Etter leiekontrakten har leietaker ansvaret for å drive tjenestene i samsvar med det lovverket tjenestene krever. Oppgraderinger skal utføres i samråd med huseier. Avtroppende burde rettet opp i manglene for flere år siden. Det er ingen merknader i internkontrollskjema med tanke på støy og gjenklang. Påtroppende burde vært orientert om forholdet, og fått avslag med tanke på goodwill. A har ikke fått lagt fram at utstyr og inventar var viktig med tanke på lydforholdene. Det foreligger klare standarder for lyddemping i lokaler. Norsk Akustikksenter skriver at det er isolering av himlingen som er mangelfull. Kommunen har opplyst i samarbeidsmøter at de var kjent med at B hadde vært i dialog med huseier rundt lydutfordringene. Dette tilsier at de dårlige lydforholdene var kjent og at feilen burde vært rettet opp av avtroppende. B burde satt seg inn i gjeldende lovverk, og det kan stilles spørsmål med hvordan HMS arbeidet og interkontrollen har vært. Støy er et eget punkt i HMS manualen som B angivelig har brukt. Det foreligger en vesentlig mangel, og B har hatt kjennskap til dette på tidspunktet avtalen ble inngått. Etter kjøpsloven foreligger både rett til prisavslag og erstatning. Prisavslaget skal settes til reell utbedringskostnad for å få bygget godkjent og erstatning skal tilsvare tapt arbeidsinntekt ved nedstengning i forbindelse med utbedringene. Prisavslag/kostnader knyttet til utbedring av lokalene for 80 % hjemmel (materiell, arbeid, overnatting for installatør) er 35 311 kroner. Erstatning/tapt arbeidsinntekt for 2 dager med utgangspunkt i Bs gjennomsnittlige daglige omsetning siste tre år etter fratrekk for 34 % skatt (to dager x 2722 kroner) = 5 444 kroner. Samlede kostnader knyttet til utbedring/godkjenning av lokalene er 40 755 kroner. A har forsøkt å finne en minnelig løsning, men B har ikke vært villig til å møte A på noen av kravene. Partene er uenige om den inngåtte avtalen om goodwill er gyldig eller om det foreligger vesentlig mislighold som gjør den ugyldig. A anfører at mangelen er av en slik karakter at det foreligger vesentlig mislighold av avtalen. Problemet har vært kjent for B og har ikke blitt kommunisert til A. Det medfører risiko og mye ekstra arbeid med å overta en praksis som ikke er godkjent for helsetjenester og det å få satt den i slik stand. I verste fall kan mangelen medføre at A ikke kan drive næringsvirksomhet på den aktuelle lokasjonen eller tap av inntekter inntil utbedring er gjennomført og godkjenning foreligger. I tillegg innebærer det ekstra arbeid knyttet til avklaring med huseier, ekstraarbeid med ombookinger og nedstenging av virksomheten. Både pasienter og vikarer har gitt uttrykk for utfordringer knyttet til lydforholdene. Fjernet utstyr er erstattet med nytt, og det er flere matter i lokalet i dag enn når B drev praksis der. Dette har likevel hatt minimal innvirkning på lydforholdene. Det avgjørende uansett er at bygget ikke innfrir kravene og at det måtte installeres lydabsorbasjon i takhimlingen for å få det godkjent. Dette medføre reduksjon i goodwill. Som driver av virksomheten var det Bs ansvar at den ble utøvd i godkjente lokaler. Et minimum for i det hele tatt å betale goodwill må være ta man overtar en praksis hvor det er lovlig å utføre helsetjenester. At avtroppende forlanger 18,5 % goodwill for en praksis som ikke er godkjent er urimelig. Kravet må derfor reduseres tilsvarende utbedringskostnadene og tapt arbeidsinntekt, jf. over. Vederlaget settes til 161 010 kroner. Avtalen ble hevet /ansett ugyldig på grunn av vesentlig mislighold. Årsaken er at lokalene ikke innfrir byggetekniske krav for gjeldende bruk. Bygget må ha lyddemping for å innfri kravene til å drive helsetjeneste der. Utbedringene skulle vært gjort i strid forbindelse med god forretningsskikk å gjøre opptaksvilkårene gjeldende overfor elevenbruksendring i bygget da det ble startet fysioterapivirksomhet der, noe som ikke ble gjort. Skolen B har behov selv tatt opp lydforholdene med eier, uten at adekvate tiltak eller utbedringer ble gjort. Det er fysioterapeuten som er ansvarlig for at lokalene de selv bruker egner seg for fysioterapivirksomhet. På tidspunktet NFF uttalte seg i saken var det ikke kjent at mangel på forhånd bygget var av en slik art at bygget ikke tilfredsstilte kravene til å kunne forholde utøve fysioterapivirksomhet der. Denne informasjonen framkom senere i prosessen. NFF har ikke forutsetninger for å uttale seg om temaet lyd. Det kreves tilstedeværelse over tid for å få et inntrykk av omfanget. Utbedringskostnadene for mangelen holdt opp mot overdragelsessummen er av en slik størrelse at det gir grunnlag for å heve avtalen. I etterkant av avgjørelsen mellom F og G (As ektefelle) (tvistenemndas sak 1/2023) har det kommet frem informasjon som viser at det er liten tvil om at avtroppende fysioterapeut var kjent med lydutfordringene/mangelen ved bygget og omfanget av problemet. Dette bekreftes av uttalelse fra gårdeier. B har ikke kommunisert dette til A. Tidligere fysioterapeut ved instituttet har bekreftet lydproblemene, men at ingen var villig til å ta kostnadene til utbedringen. Xxxx har gitt tilbud om å utbedre, med den følge at leiepris og bindingstid går opp. Dette ble ikke akseptert. Dette viser at det ikke er tale om enkle løsninger som å helge opp et bestemt antall påmeldte eleverlyddempende bilde. A stiller spørsmål ved hvorfor B ikke opplyste om lydutfordringene som ville oppstå. Det er ikke korrekt som B hevder at lydproblemene først oppstod da utstyret ble fjernet fra lokalene. Det kreves tilstedeværelse over tid for å få et vurderingsgrunnlag opp mot støy- og lydutfordringer. G, den andre tiltredende fysioterapeuten, hadde heller ikke anelse om omfanget da hun tok kontakt med AJ Produkter og Norsk Akustikksenter for å finne ut om det kunne gjøres noe med lydforholdene. A tok kontakt med B omgående etter at omfanget av problemet og behovet for utbedringer var kjent for A. De dårlige lydforholdene er bekreftet i uttalelse fra Bs vikar, E. Kommunen, kommunelegen og KS har alle bekreftet at det er den selvstendig næringsdrivende fysioterapeuten som er ansvarlig for at det byggetekniske er i henhold til aktuelle krav for bruken. Norsk Akustikksenter har kun henvist til hva som er gjeldende krav for bygget med tanke på konstruksjon og bruk. De har ikke funnet opp disse kravene, men henviser til Byggteknisk forskrift TEK10/17 og NS8571. Dette er nødvendig bl.abakgrunnen for lydmålingene, da slike bygg må ha lyddemping for å innfri kravene til aktuell bruk. for På tidspunktet partene ble enige om goodwill var ikke lydforholdene nevnt med et eneste ord, noe som fremgår av korrespondansen mellom partene. Etter hvert som A har undersøkt rundt lydutfordringene desto mer har det blitt klart at skolen skal kunne planlegge hvor mange lærere dette har vært et kjent problem som skal engasjeres til undervisning på det enkelte kurs. Skolen fremhever at A var bistått av sine foreldre under avgjørelsen av om hun skulle begynne på skolende fleste fraskriver seg ansvaret for. Det fremheves har dog blitt klart at de tidligere driverne, herunder B, har hatt ansvaret for øvrig at hun gjennom mange år hadde slitt å gjøre utbedringene. De har drevet fysioterapivirksomhet i lokaler som ikke oppfyller kravene for bygg til helsetjenester. Siden utfordringene ikke er beskrevet i forbindelse med enkelte psykiske problemer og at hun også selv under partsforklaringen karakteriserte seg som « småpysete »internkontroll stiller Haug spørsmål ved om den er utført slik B hevder. Den opprinnelige goodwillen skal derfor reduseres ytterligere med utbedringskostnadene A tok en bevisst risiko ved å melde seg inn på en skole i Oslo. At hun likevel ikke klarte det, er et forhold som hun selv må bære risikoen for. Oslo Frisørskole AS gjør gjeldende at man under ingen omstendigheter kan sette opptaksvilkårene til side i et tilfelle hvor eleven selv har misligholdt sine forpliktelser overfor skolenhatt. A har selv begått kontraktsbrudd ved at innbetalingsblankett på kr 5.000,- med forfall 15. oktober 1992 først ble betalt 21. oktober 1992, og ved at innbetalingen av kr 12.000,- med forfall 15. november 1992 først skjedde 25. november 1992. Oslo Frisørskole AS gjør atter subsidiært gjeldende at A altfor sent ga underretning til skolen om at hun ikke var i stand til å fullføre kurset. Selv om man skulle komme til at hun i utgangspunktet ville hatt krav på å få innbetalt kursavgift tilbake, må det kreves at eleven uten ugrunnet opphold gir underretning til skolen om forholdet. Skolen bestrider at A ga noen muntlig underretning til rektor i uke 2 i 1993 om at hun ikke var i stand til å fullføre. Først i brevet 17. februar 1993 ble skolen gitt slik underretning. Oslo Frisørskole AS nedla lagt ned slik påstand: Oslo Frisørskole AS frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.: