Common use of Pensjonsgrunnlag Clause in Contracts

Pensjonsgrunnlag. Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når det fratrer stil- lingen, jf. likevel bestemmelsene i §§ 4-3 til 4-7. Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg medregnes inntil 60 % av folke- trygdens grunnbeløp gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsfor- handlinger jf. HTA kap. 2 punkt 2.3.2. Vedlegg 2 Vedtekter for tjenestepensjonsordning – TPO 69 Dersom lokalt fastsatt lønnsforhøyelse de siste 2 år, ut over unntakene nevnt i foregående ledd, likevel skal inngå i pensjonsberegningen, skal merpensjo- nen som følge av dette dekkes av arbeidsgiver i sin helhet. Når lønnen forhøyes med en virkningsdato senere enn siste regulering av folketrygdens grunnbeløp, medregnes lønnsøkningen som om den var skjedd fra samme dato som grunnbeløpsendringen. § 7-4 Beregning av alderspensjon Den årlige alderspensjon beregnes slik: Har medlemmet en medlemstid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne skal være 66 % av pensjonsgrunnlaget. Har medlemmet en medlemstid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha avkortet alderspensjon som utgjør så mange trettideler av full pensjon som medlemmet har medlemsår. Ved delvis fratreden, jf. § 7-1, kan det utbetales gradert alderspensjon. Der- som arbeidstakeren har opptjent all pensjon i full stilling, settes pensjonsgra- den lik nedgangen i stillingsprosent. Har arbeidstakeren opptjent pensjon i stilling med deltid, beregnes først en nedgang med utgangspunkt i gjennom- snittlig stillingsprosent (jf. § 4-3). Deretter settes pensjonsgraden lik ned- gangen i prosent av gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved endelig fratreden regnes den resterende pensjon for seg. Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i HTA kap. 2 § 2.1.3. Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barne- tillegg på 10 % av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjo- nen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen redusert etter bokstav b) eller gradert etter bokstav c), reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende. Medlem eller arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år eller går direkte over fra avtalefestet pensjon, skal ha en alderspensjon som inntil 67 år minst utgjør pensjonen beregnet etter vedtektene for AFP i KS’ tariffområde.

Pensjonsgrunnlag. Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når det fratrer stil- lingenstillingen, jf. likevel bestemmelsene i §§ 4-3 til 4-7. Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale 7 og lokale forhandlinger. I tillegg medregnes inntil 60 % av folke- trygdens grunnbeløp gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsfor- handlinger jf. HTA kap. 2 punkt 2. pkt. 2.3.2. Vedlegg 2 Vedtekter for tjenestepensjonsordning – TPO 69 Dersom lokalt fastsatt lønnsforhøyelse de siste 2 år, ut over unntakene nevnt i foregående ledd, likevel skal inngå i pensjonsberegningen, skal merpensjo- nen som følge av dette dekkes av arbeidsgiver i sin helhet. Når lønnen forhøyes med en virkningsdato senere enn siste regulering av folketrygdens grunnbeløp, medregnes lønnsøkningen som om den var skjedd fra samme dato som grunnbeløpsendringen. § 7-4 Beregning av alderspensjon Den årlige alderspensjon beregnes slik: Har medlemmet en medlemstid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne skal være 66 % av pensjonsgrunnlaget. Har medlemmet en medlemstid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha avkortet alderspensjon som utgjør så mange trettideler av full pensjon som medlemmet har medlemsår. Ved delvis fratreden, jf. § 7-1, kan det utbetales gradert alderspensjon. Der- som Dersom arbeidstakeren har opptjent all pensjon i full stilling, settes pensjonsgra- den pensjonsgraden lik nedgangen i stillingsprosent. Har arbeidstakeren opptjent pensjon i stilling med deltid, beregnes først en nedgang med utgangspunkt i gjennom- snittlig gjennomsnittlig stillingsprosent (jf. § 4-3). Deretter settes pensjonsgraden lik ned- gangen nedgangen i prosent av gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved endelig fratreden regnes den resterende pensjon for seg. Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i HTA denne avtalens kap. 2 2,.2.1.3 § 2.1.3. Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barne- tillegg barnetillegg på 10 % av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjo- nen Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen redusert etter bokstav b) eller gradert etter bokstav c), reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende. Medlem eller arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år eller går direkte over fra avtalefestet pensjon, skal ha en alderspensjon som inntil 67 år minst utgjør pensjonen beregnet etter vedtektene for AFP i KS’ Samfunnsbedriftenes tariffområde. Et medlem som samtidig tjener opp rett til pensjon i mer enn ett arbeidsforhold og fratrer et av disse med rett til løpende pensjon, får pensjonen beregnet etter regler som fastsettes av TPO, jf. også § 5-2 siste ledd.

Pensjonsgrunnlag. Pensjonen beregnes Den årlige opptjeningen i påslagsmodellen skal skje ut fra et pensjonsgrunnlag. Det er i dag ulike regler for pensjonsgrunnlaget i ulike deler av medlemmets pensjonsgrunnlag offentlig sektor, blant annet når det fratrer stil- lingengjelder variable tillegg. Det er også forskjeller i reglene for opptjening under ulønnet permisjon, for eksempel ved omsorg for barn og studiepermisjon. I dag er hovedregelen i staten at all fast lønn er pensjonsgivende. Faste tillegg medregnes også som hovedregel i pensjonsgrunnlaget, mens vedlegg 4 til hovedtariff- avtalen i staten setter rammene for hvilke variable tillegg som inngår. Hovedregelen er at «forutsigbare tillegg, avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekommer regelmessig gjennom året og som er vederlag for arbeid i ordinær stilling er pensjonsgivende». Betaling for merarbeid ut over 100 prosent stilling og overtid, samt en del lokalt avtalte tillegg, er ikke pensjonsgivende. Pensjonsgrunnlaget er begrenset til lønn inntil 12 G. I hovedtariffavtalene i staten for LO Stat, Unio og YS Stat er det for perioden 2016–2018 inntatt en protokolltilførsel: «Partene er enige om at det nedsettes en arbeidsgruppe for å analysere og vurdere nivå og innretning av de variable tillegg som skal være pensjons- givende, jf. likevel bestemmelsene vedlegg 4 i §§ 4hovedtariffavtalen. Arbeidsgruppen skal levere en rapport i løpet av tariffperioden.» Arbeidsgruppen med representanter fra KMD, LO Stat, Unio og YS Stat ble nedsatt høsten 2017, og vil levere sin rapport før hovedtariffoppgjøret 2018 starter opp. I KS-3 området er pensjonsgrunnlaget avtalefestet, og det er ingen minstegrense for stillingsandel som gir rett til 4medlemskap. I punkt 2.1.9 i hovedtariffavtalen i KS-7området heter det at «Pensjonsgrunnlaget fastsettes ut fra fast lønn og pensjonsgivende tillegg. Økning Det tas ikke hensyn til lønn inklusive tillegg som overstiger 12 G». I vedlegg 5 til hoved- tariffavtalen går det fram at «Pensjonsgrunnlaget fastsettes i hovedsak på samme måte som i lov om Statens pensjonskasse, ut fra fast lønn og pensjonsgivende tillegg i det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap». Videre heter det at «Faste tillegg utover regulativlønn tas med som pensjonsgivende etter regler som fastsettes i tariffavtale mellom KS og arbeidstakernes organisasjoner». De fleste helseforetakene har pensjonsordningene sine i KLP. Leger, sykepleiere og apotekansatte har egne ordninger som også gjelder i andre virksomheter, herunder private helseinstitusjoner og apotek, mens øvrige ansatte i helseforetakene er med i fellesordningen for helseforetak. Helseforetakene i hovedstadsområdet har egen pensjonskasse. Med hensyn til pensjonsgivende tillegg har partene videreført de ordninger som gjaldt før 2002. For de fleste arbeidstakere er dette det samme som det som følger av fellesordningen for kommuner og bedrifter. Ifølge vedtektene for felles- ordningen fastsettes pensjonsgrunnlaget «i hovedsak på samme måte som i Lov om Statens pensjonskasse, ut fra fast lønn og pensjonsgivende faste og variable tillegg i det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap». For leger er det avtalt at grunnlaget for pensjonsberegning skal være alle faste og variable lønnselementer, med unntak av overtid og godtgjørelse i forbindelse med uforutsette vakter. Inntekter fra offentlig stilling som ikke inngår i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden med alderspensjonkan gi opptjening i folketrygden. Med dagens bruttomodell og dagens samordningsregler har dette kunnet gi såkalte fiktivfordeler. Slike fiktivfordeler har medført at forskjellen mellom opptjenings- grunnlaget i tjenestepensjonsordningen og gammel folketrygd har hatt mindre betydning for en del offentlig ansatte. Med forslaget til nye samordningsregler i høringsnotatet, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale og lokale forhandlingervil forskjeller mellom opptjeningsgrunnlagene kunne få større betydning for samlet pensjon. I tillegg medregnes inntil 60 % en påslagsordning vil derimot all opptjening i folketrygden gi høyere samlet pensjon. En generell utvidelse av folke- trygdens grunnbeløp gitt pensjonsgrunnlaget vil kunne ha kostnadsmessige og fordelings- messige konsekvenser. ASD og arbeidsgiverorganisasjonene mener at en utvidelse av pensjonsgrunnlaget må ses i sammenheng med opptjeningssatsene. ASD og arbeidsgiverorganisasjonene mener videre at pensjonsgrunnlaget ikke kan endres uten en grundigere utredning av de økonomiske konsekvensene, noe som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsfor- handlinger jf. HTA kap. 2 punkt 2.3.2. Vedlegg 2 Vedtekter for tjenestepensjonsordning – TPO 69 Dersom lokalt fastsatt lønnsforhøyelse de siste 2 år, ut over unntakene nevnt i foregående ledd, likevel skal inngå i pensjonsberegningen, skal merpensjo- nen som følge ligger utenfor rammen av dette dekkes av arbeidsgiver arbeidet. Disse legger derfor til grunn at den årlige pensjonsopptjeningen i sin helhet. Når lønnen forhøyes med en virkningsdato senere enn siste regulering av folketrygdens grunnbeløp, medregnes lønnsøkningen som om den var skjedd fra samme dato som grunnbeløpsendringen. § 7-4 Beregning av alderspensjon Den årlige alderspensjon beregnes slik: Har medlemmet en medlemstid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne påslagsmodellen skal være 66 % av pensjonsgrunnlaget. Har medlemmet en medlemstid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha avkortet alderspensjon som utgjør så mange trettideler av full pensjon som medlemmet har medlemsår. Ved delvis fratreden, jf. § 7-1, kan det utbetales gradert alderspensjon. Der- som arbeidstakeren har opptjent all pensjon i full stilling, settes pensjonsgra- den lik nedgangen i stillingsprosent. Har arbeidstakeren opptjent pensjon i stilling med deltid, beregnes først en nedgang skje med utgangspunkt i gjennom- snittlig stillingsprosent (jfdet samme pensjonsgrunnlaget som i dag. § 4-3)Arbeidstakerorganisasjonene mener at pensjonsgrunnlaget i offentlig tjenestepensjon skal omfatte alle variable tillegg, og at ulønnet omsorg for barn og etter- og videre- utdanning skal gi pensjonsopptjening. Deretter settes pensjonsgraden lik ned- gangen Arbeidstakerorganisasjonene mener spørsmål knyttet til pensjonsgrunnlaget skal avklares i prosent av gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved endelig fratreden regnes den resterende pensjon for seg. Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i HTA kap. 2 § 2.1.3. Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barne- tillegg på 10 % av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjo- nen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen redusert etter bokstav b) eller gradert etter bokstav c), reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende. Medlem eller arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år eller går direkte over fra avtalefestet pensjon, skal ha en alderspensjon som inntil 67 år minst utgjør pensjonen beregnet etter vedtektene for AFP i KS’ tariffområdefase 2.

Pensjonsgrunnlag. Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når det fratrer stil- lingenstillingen, jf. likevel bestemmelsene i §§ 4-3 til 4-7. Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg medregnes inntil 60 % av folke- trygdens folketrygdens grunnbeløp gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsfor- handlinger lønnsforhandlinger jf. HTA kap. 2 punkt 2.3.2. Vedlegg 2 Vedtekter for tjenestepensjonsordning – TPO 69 Dersom lokalt fastsatt lønnsforhøyelse de siste 2 år, ut over unntakene nevnt i foregående ledd, likevel skal inngå i pensjonsberegningen, skal merpensjo- nen merpensjonen som følge av dette dekkes av arbeidsgiver i sin helhet. Når lønnen forhøyes med en virkningsdato senere enn siste regulering av folketrygdens grunnbeløp, medregnes lønnsøkningen som om den var skjedd fra samme dato som grunnbeløpsendringen. § 7-4 Beregning av alderspensjon Den årlige alderspensjon beregnes slik: Har medlemmet en medlemstid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne skal være 66 % av pensjonsgrunnlaget. Har medlemmet en medlemstid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha avkortet alderspensjon som utgjør så mange trettideler av full pensjon som medlemmet har medlemsår. Ved delvis fratreden, jf. § 7-1, kan det utbetales gradert alderspensjon. Der- som Dersom arbeidstakeren har opptjent all pensjon i full stilling, settes pensjonsgra- den pensjonsgraden lik nedgangen i stillingsprosent. Har arbeidstakeren opptjent pensjon i stilling med deltid, beregnes først en nedgang med utgangspunkt i gjennom- snittlig gjennomsnittlig stillingsprosent (jf. § 4-3). Deretter settes pensjonsgraden lik ned- gangen nedgangen i prosent av gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved endelig fratreden regnes den resterende pensjon for seg. Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i HTA kap. 2 § 2.1.3. Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barne- tillegg barnetillegg på 10 % av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjo- nen Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen redusert etter bokstav b) eller gradert etter bokstav c), reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende. Medlem eller arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år eller går direkte over fra avtalefestet pensjon, skal ha en alderspensjon som inntil 67 år minst utgjør pensjonen beregnet etter vedtektene for AFP i KS’ tariffområde. § 7-5 Samtidige arbeidsforhold Et medlem som samtidig tjener opp rett til pensjon i mer enn ett arbeidsforhold og fratrer et av disse med rett til løpende pensjon, får pensjonen beregnet etter regler som fastsettes av TPO, jf. også § 5-2 siste ledd.