Praktiske fag og teori. Alle intervjuobjektene nevner teorifag som noe slitsomt og delvis negativt ladet. Innholdet i teorifagene, ville de ha mer rettet mot utdanningslinjen. Norskfaget med bilde- og diktanalyse var en gjenganger blant «Per og Xxxx». De så ikke poenget med å tilegne seg slike kunnskaper, rett og slett fordi de mente de ikke fikk bruk for det i jobbsammenheng senere. Xxxx sa blant annet «Norskfaget var ikke det kjekkeste, jeg så ikke helt bruken av å drive å analysere dikt og sånt, når jeg gikk på bygg og anlegg». Elevene hadde ulik oppfatning av hva som definerte praktiske og teoretiske fag. Xxxx mente tegning og bransjelære innen byggfag var teoretisk tross det inneholdt flere praktiske øvelser. Dette kan ha sammenheng med at de kun tegnet og ikke bygde noe etterpå ut i fra tegningene. Per mente økonomifaget var et praktisk fag siden det var rettet mot sin utdanning og det var noe han mest sannsynlig fikk bruk for i fremtiden. Begrepet praktiske fag var vanskelig å definere for intervjuobjektene. De mente alle at de praktiske fagene var kjekkere enn teorifagene. Og praktiske fag var også noe de kunne anvende i senere jobbsituasjoner. Da er en inne på praktisering av yrkesfaget. «Praksis er handling, virkeliggjørelse av en hensikt. I dagligtale betyr praksis en persons benyttelse av sine teoretiske kunnskaper i det praktiske liv» (Xxxxxxx Xxxxxxxx, 2009, avsn. 1). Intervjuobjektene var alle klare på at de ville ha så mye yrkesrelevante fag som mulig. De fagene som ikke var yrkesrelevant ville de ha forandret slik at kunnskapen kunne bli anvendt i ulike jobbsammenhenger. Dette gjaldt i hovedsak fellesfagene: norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og engelsk.
Praktiske fag og teori. Praksisbrevet er et tiltak for å unngå at skolerelevante fag ikke ble et hinder for å nå fagbrevet. Ordninger som praksisbrevet kan også gi begrensinger i de faglige kvalifikasjonene. Det kvalifiserer heller ikke direkte til en yrkesutdannelse og ikke en lærekontrakt. Selv om andelen av de som tok praksisbrevet og fikk lærlingkontrakt var høy. For riktig elevgruppe kan praksisbrevet være et tiltak som er mye verdt og kan fungere som en sterk nærværsfaktor. Men å ta alle elevene gjennom dette utdanningsløpet vil nok være feil. For de elevene som behersker alle deler av det ordinære utdanningsløpet vil en slik ordning kunne oppleves som en ekstrabyrde og bli en fraværsfaktor (Høst, 2011). Intervjuobjektene etterlyser å yrkesrette fellesfagene, så de fikk mer relevans for fremtidige jobber. Dette var en gjenganger, ettersom de ikke så poenget med å lære ting de ikke fikk bruk for. Å lære ting de ikke fikk bruk for senere så de på som en fraværsfaktor. I år 2014-2016 går det et prosjekt kalt «FYR». Fyr står for «Fellesfag, yrkesretting og relevans» som er et prosjekt for å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram (Utdanningsdirektoratet , 2014). Prosjektet inneholder mye av det Xxxx, Xxxxx og Xxx etterspør, nemlig å yrkesrette fellesfagene. Dette kan gjøre en tidligere fraværsfaktor om til nærværsfaktor. Det blir spennende å se evalueringen av prosjektet etter at det blir avsluttet i 2016.