Relevans. Hensikten med oppgaven er å belyse opplevelsen av å stå i en personkonflikt i en internasjonal operasjon. Det er i den siste tiden satt søkelys på psykisk helse både sivilt og i forsvarssektoren. Da personkonflikter kan synes å påvirke psyken i større grad enn andre typer konflikter, ser jeg det aktuelt å belyse temaet. Søkelyset på psykisk helse har blant annet til hensikt å gjøre det enklere å oppdage atferdsendringer i tilknytning til psykiske plager eller lidelser hos andre. Videre kan det også fremprovosere handling hos de som selv opplever plager. Fordi personkonflikter er nært knyttet til blant annet tillit, egenverd og selvfølelse, mener jeg at en bevisstgjøring rundt slike konflikter også burde vektlegges i Forsvaret. I tillegg til å kunne identifisere slike forhold, vil kunnskap om nettopp opplevelsen bidra til å gi økt forståelse for situasjonen de involverte befinner seg i. Jeg mener derfor det er viktig å øke kunnskapen om hvordan personkonflikter kan påvirke den psykiske helsen blant annet for å gjøre det enklere å være en god støttespiller. I tillegg til å kunne oppdage og tilby støtte, kan arbeidsgrupper tjene på at alle kjenner til personkonflikter som fenomen og deres særegenheter. Jeg tror kunnskap om psykisk helse og personkonflikter, kan gi et bedre grunnlag for et godt arbeidsmiljø.
Relevans. Rettstilstanden i andre land kan aldri alene begrunne rettstilstanden i Norge de lege lata. Dersom det er tvil om hvordan løsningen er i norsk rett, kan det imidlertid være relevant å se hen til hvordan løsningen fremtrer i andre rettssystemer. Særlig naturlig blir det da å undersøke systemer som ligger nær opptil vårt eget. For norsk rett generelt, og på selskapsrettens område spesielt, er det nærliggende å undersøke rettstilstanden i våre naboland. For at løsningen i et annet land skal ha overføringsverdi til norsk rett, må den for det første være i tråd med norsk preseptorisk lovgivning, og den må kunne forsvares ut fra alminnelig anerkjent norsk rettskildelære. Dessuten bør den også ha såkalt argumentasjonsverdi, altså bør det være en "god" løsning når alle relevante hensyn er tatt i betraktning. Det nordiske lovsamarbeid har også omfattet arbeidet med aksjeselskapslovene. I NOU 1992:29 Lov om aksjeselskaper (heretter "NOU 1992:29") fremgår det at særlig det norske, svenske og finske uvalget, og til dels også det danske "Selskabsretspanelet", hadde et omfattende samarbeid i forbindelse med det første lovutkastet.19 Xxxxxxx Xxxxxx skriver dette om det skandinaviske samarbeidet på selskapsrettens område: "The Scandinavian countries have for a long period cooperated on the development of certain legislation in the area of company law. To a large extent, the legal situation is similar in Norway, Sweden and Denmark. The fact that Denmark and Sweden are members of the European Union and Norway is only a party to the European Economic
Relevans. Det fjerde tema omhandler relevans. Relevans omhandler noe eller noens betydning eller viktighet i en gitt sammenheng. Ord informantene brukte som vi valgte å undersøke videre er hensikt, mangelen på en hensikt og sammenheng. Alle disse ordene kan knyttes opp mot definisjonen på relevans. Hensikt som en mekanisme innenfor meningsteori defineres som følelsen av retning og intensjon med livet (Ryff, 1989). En spesialist kan oppleve at arbeidet har en hensikt ved å se betydningen av arbeidet sitt. Dette gjerne utover kun seg selv eller enkelthendelser og oppdrag for å kunne se det mer sammensatte bildet og hensikt. Sammenhengen handler om å oppleve en rød tråd i det en foretar seg. Dette kan oppleves viktig for spesialistene, for sin egen del med tanke på å kunne se det store bildet, men også for å få andre involverte til å forstå det større bildet.