Rettslig utgangspunkt. Tvistenemndas saklige kompetanse er gitt i ASA 4313 pkt. 23.2 der det står: Nemnda avgjør tvister etter rammeavtalen punkt 8 og vedtak om innløsning etter punkt 12 med bindende virkning for partene. Etter ASA 4313 punkt 8 «Tvist om overdragelse» følger at: Tvist om vilkårene for overdragelse av fysioterapivirksomhet etter punkt 7 og 9 avgjøres ved nemndsbehandling etter reglene i punkt 23. Nemndas kompetanse omfatter ethvert tvistespørsmål i tilknytning til vilkårene for overdragelsen, herunder tvist om rett og plikt til å overdra virksomheten, hvilke eiendeler som er omfattet av overdragelsen, verdsettelsen, betalingsvilkår, overtakelsestidspunkt, mv. Blir fratredende og tiltredende fysioterapeut ikke enige om overdragelsesvilkårene innen 1 måned etter at ny driftsavtale er inngått, skal vilkårene fastsettes ved nemndsbehandling. Begge fysioterapeutene plikter å medvirke til nemndsbehandling og er bundet av nemndas avgjørelse. Fysioterapeuter som krever nemndsbehandling skal varsle motparten med 3 ukers varsel i rekommandert sending. Krav på vederlag for verdien av praksis (goodwill) er regulert i ASA 4313 punkt 7 tredje ledd, der det står: Fysioterapeut som krever overdragelse av virksomheten har også krav på vederlag for verdien av praksisen dersom vedkommende av har drevet praksis med kommunal driftsavtale i mer enn tre år. ASA 4313 punkt 7 femte ledd begrenser hvor mye som kan kreves i vederlag for praksisen: Dersom det skal ytes vederlag for verdien av praksis, kan dette ikke avtales høyere enn 20 prosent av gjennomsnittlig trygderefusjon, egenandel og driftstilskudd de siste tre år før vedtak om tildeling av avtalehjemmel til ny praksisinnehaver. Trygderefusjon, egenandeler og kommunale driftstilskudd som er utbetalt direkte til godkjent vikar inngår i beregningsgrunnlaget. Overdragelse av inventar/utstyr er regulert i ASA 4313 punkt 7 andre ledd der det står: Ved tildeling av avtalehjemmelen til ny fysioterapeut, kan eksisterende innehaver samtidig kreve overdragelse av fysioterapeutvirksomheten knyttet til driftsavtalen. Ved overdragelse av praksisen skal prisen mellom fratredende og tiltredende fysioterapeut omfatte verdien av inventar og utstyr etter takst. Retten og plikten til å overta inventar og utstyr er begrenset til eiendeler som etter sin art og sitt omfang er nødvendige for den virksomheten tiltredende fysioterapeut skal drive i medhold av den kommunale driftsavtalen. De nærmere vilkårene for overdragelse av fysioterapivirksomhet avtale...
Rettslig utgangspunkt. Arbtvl. § 6
Rettslig utgangspunkt. Oppgaven har hittil redegjort for arbeidstvistlovens regel om ufravikelighet mellom to gjensidig tariffbundne parter. Spørsmålet i det følgende er om, og i hvilken utstrekning arbeidsgiver har en tilsvarende plikt til å anvende tariffavtalens vilkår overfor utenforstående arbeidstakere. Bestemmelsen i arbtvl. § 6 er begrenset til tariffbundne arbeidstakere, og avgrenser derfor mot utenforstående arbeidstakere. Spørsmålet om grunnlaget for, og rekkevidden av ufravikelighetsnormen for utenforstående, må derfor løses på bakgrunn av ulovfestet rett. Tariffavtaler er ofte stilltiende når det gjelder tariffpartenes plikter overfor utenforstående. I utgangspunktet kan dette fraværet av eksplisitt regulering tolkes dithen at tariffavtalen faktisk ikke fastsetter noen plikter overfor utenforstående arbeidstaker. Gjennomgående praksis fra Arbeidsretten, juridisk teori og reelle hensyn tilsier imidlertid at en stilltiende tariffavtale ikke uten videre kan tolkes på denne måten, men at tariffavtalen må utfylles med en presumsjon for at tariffbundet arbeidsgiver må overholde tariffreguleringene også i relasjon til utenforstående arbeidstakere. Den sentrale avgjørelsen det gjerne vises til i denne sammenheng er dommen inntatt i ARD- 1922-50. Saken gjaldt ansatte i et streikerammet rederi som var oppsagt. I etterkant av konflikten ble arbeidstakerne ansatt på nytt, men da på mindre gunstige vilkår enn det som fulgte av tariffavtalen. Fagforeningen gikk til sak med påstand om at selskapet var forpliktet til å følge tariffavtalens lønnsbestemmelser også overfor de uorganiserte, og fikk medhold i Arbeidsretten: 66 ARD-1922-50 (s. 51-52) Arbeidsretten synes her å slutte at tariffavtalen bygger på en underforstått, stilltiende forutsetning om at tariffbundet arbeidsgiver er forpliktet til å legge til grunn tariffavtalens lønns- og arbeidsvilkår også for de utenforstående arbeidstakerne som omfattes av avtalens virkeområde. På den bakgrunn oppstilles det en utfyllingsnorm for tariffavtalen. Ufravikelighetsnormen fastslått i ARD-1922-50 synes konsekvent å ha vært fulgt opp også i etterfølgende rettskilder.67 Det anses ukontroversielt i juridisk teori at en slik ufravikelighetsnorm eksisterer.68 En slik norm har klare fordeler. Det er vanskelig å se for seg hvordan tariffavtalen skulle ha funksjon som reguleringsinstrument dersom tariffbundet arbeidsgiver kunne undergrave tariffavtalen ved å ansette utenforstående på vilkår som avviker fra tariffreguleringen.69 Dersom dette hadd...
Rettslig utgangspunkt. Aksjeutbytte anses som innvunnet hos skattesubjektet på det tidspunktet generalforsamlingen treffer vedtak om utdeling av utbytte. Det vil gjelde selv om generalforsamlingen senere omgjør vedtaket, som følge av at utbyttet er ulovlig etter selskapsrettslige regler. 181 Dette vil gjelde uav- hengig av om utbyttet utdeles etter asl. § 8-2, 1. ledd, eller om utbyttet utdeles på grunnlag av en mellombalanse, jf. asl. § 8-2a. Etter asl. § 8-2, 2. ledd har generalforsamlingen adgang til å gi styret fullmakt til å utdele aksjeutbytte. Dersom styret fatter beslutning om utbytteutdeling, må antagelig innvinningstidspunktet legges til tidspunktet styret treffer en sådan beslutning. Hvis det er tingretten som beslutter at det skal utdeles aksjeutbytte, jf. asl. § 8-4, må formodentlig utbyttet 178 Folkvord (2013) s. 48 179 Se også Folkvord (2013) s. 43 flg 180 Imidlertid forutsettes det av lagmannsretten i Utv. 2003 s. 1139 at det selskapsrettslig er adgang til å omgjøre utbyttevedtak 181 Lignings-ABC 2013 s. 32 pkt. 3.2 anses innvunnet på tidspunktet domstolen treffer denne beslutningen.182 Dette innebærer at utbyt- tet som regel anses som skattemessig innvunnet hos skattesubjektet før han fysisk har mottatt midlene
Rettslig utgangspunkt. 3.1 Forholdet til konkurransereglene i EU og EØS
Rettslig utgangspunkt. AIF-loven § 1-2 bokstav a) definerer alternative investeringsfond slik:
Rettslig utgangspunkt. På bakgrunn av formålet om rasjonell bobehandling fant lovgiver det hensiktsmessig at kon- kursboet som hovedregel burde ha en valgfri mulighet til å tre inn i konkursdebitors avtaler, jf. dekningsloven § 7-3 1. ledd 1. punktum.184 Dette betyr at der boet ønsker å tre inn i avta- len, og kan stille tilstrekkelig sikkerhet, kan ikke medkontrahenten heve avtalen som følge av insolvensen, jf. dekningsloven § 7-3 2. ledd in fine og § 7-7 1. ledd antitetisk. Lisenstaker kan også være tjent med at boet trer inn, men har ikke noen rettslig mulighet til å kreve dette. Det stilles ingen formkrav til boets inntreden, men lisenstaker kan kreve at boet tar stilling til en eventuell inntreden ”uten ugrunnet opphold”, jf. dekningsloven § 7-3 1. ledd in fine. Boet kan også bli bundet av avtalens forpliktelser ved konkludent adferd.185
Rettslig utgangspunkt. Utgangspunktet i norsk rett er at en avtale må oppfylles selv om det oppstår vanskeligheter eller uforutsette forhold. Dersom leieobjektet ikke blir ferdigstilt som planlagt og dette medfører at leietaker ikke kan overta leieobjektet i henhold til leiekontrakten og til avtalt tid, vil dette normalt innebære et mislighold. Dette kan gi leietaker rett til å gjøre gjeldende misligholdsbeføyelser som leiereduksjon, erstatning og heving av leieforholdet. Etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper kan imidlertid såkalte force majeure tilfeller suspendere, frita eller redusere utleiers forpliktelser eller ansvar.