Risikoanalyse. Dersom Operatør skal benytte løsninger med lading/energiinstallasjoner fra land skal Operatør, i forbindelse med prosjektering og bygging av anlegget, gjennomføre en risikoanalyse der hele systemet blir vurdert med tanke på relevante feilkilder og risiko for nedetid. Videre skal risikoeksponering mot personer og utstyr være identifisert, vurdert og funnet akseptabel.
Risikoanalyse. Byggherre har ansvar for at risikoanalyse iht. Tunnelsikkerhetsforskriften §10 er utarbeidet. Entreprenør er ansvarlig for at alle krav og tiltak i risikoanalyse utføres. Risikoanalyse forventes ferdigstilt innen 01. juli 2024.
Risikoanalyse. Statens virksomheter er pålagt å effektivisere og digitalisere. Det er en forventning om at UH- institusjonene vurderer egen organisasjon og vi pålegges årlige kutt i bevilgningene – samtidig som ansvar og oppgaver øker. Da må vi omstille måten vi jobber på. Det er i organisasjonsprosjektet og i rapporten fra arbeidsgruppen som så på programansvarlig/studiekonsulentrollene gitt tydelig uttrykk for at det er behov for å gjøre noe med organiseringen av Fellesadministrasjonen. Ved oppstartsmøtet med de tillitsvalgte ble et tilsvarende syn fremmet. Det er alltid en rekke store og små risikoer knyttet til endring. Det er det for øvrig også til å beslutte å fortsette som før. I forkant av styrebehandlingen bør risikoanalysen suppleres med innspill fra ledere, ansatte og tillitsvalgte. Basert på innspill og synspunkter som er fremmet i prosessen kan noe utledes. Risiko:
a) Nye seksjonsgrenser skaper nye «siloer» - man flytter bare grensene
b) Seksjonene blir introverte i omstillingen og resultatene uteblir, eller merkes ikke av resten av organisasjonen
c) Fellesadministrasjonen blir «topptung»
d) Det er motvilje mot en del av endringene – manglende motivasjon og vilje
e) Det blir for dyrt – vi klarer ikke å spare inn i tide (digitalisering koster – og det er vanskelig å planlegge for turnover).
f) Modellen forutsetter noe splitting av utvikling og drift (for eksempel ikt og arkiv) – det skaper nye samordningsbehov
g) Det er ikke kultur for og erfaring med omorganisering – det kan virke truende og skape dårlig arbeidsmiljø
h) Det er tatt for lite i – en organisasjonsjustering vil ikke være tilstrekkelig til å få til endringer Flere seksjoner og enkeltpersoner har uttrykt at de ikke helt ser hva som vil være gevinsten med en omorganisering – eller at det som foreslås ikke er begrunnet i analyser. Det er imidlertid også mange avdelinger og enkeltpersoner som har gitt tilslutning til at man prøver nye løsninger – og i den grad noen har ment noe om modellene, har de anbefalt den foreslåtte modellen (modell B). Risiko må alltid adresseres, vurderes og håndteres. Den må veies mot det å ikke gjøre noe – eller å gjøre noe annet. Samfunnsmessig vil en justering av internadministrasjonen på Kunsthøgskolen neppe vurderes som særlig kritisk. For den enkelte som jobber i administrasjonen kan det oppleves som ganske kritisk. Hvor kritisk det oppleves, avhenger av hvor stor endringen oppleves for den enkelte - og i hvor stor grad man inviteres inn i det videre arbeidet med omsti...