Beredskap. Uhell med spill av olje eller kjemikalier og andre hendelser som kan skade miljøet, skal registreres og rapporteres. Totalentreprenøren skal utarbeide beredskapsplan for ytre miljø og oppbevare denne på fast plass på riggområdet. Totalentreprenøren skal orientere alle egne arbeidstakere og underentreprenører om planens plassering og innhold.
Beredskap. Fartøy og helikopterkostnader knyttet til operativ beredskap på feltene. Installasjonsspesifikke beredskapsfartøy, andel av områdeberedskapfartøy og følgekostnader knyttet til disse fartøyene. SAR-helikopter (Search and Rescue) og ambulansetransport.
Beredskap. Leverandøren skal bidra til å følge opp den regionale beredskapsplanen og sikre at regionens samlede ressurser utnyttes mest mulig effektivt ved eventuelle kriser og katastrofer, jf. Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap. Leverandøren skal sikre at ansatte og samarbeidsparter er kjent med lokal beredskapsordning, bl.a. ved at ledelse, ansvar og roller er tydelig definert og øvet.
Beredskap. Avtalen inneholder ikke bestemmelser om beredskap, men det er inngått avtale om beredskap i virksomheten.
Beredskap. Uhell med spill av olje eller kjemikalier og andre hendelser som kan skade miljøet, skal registreres og rapporteres.
Beredskap. Sykehusinnkjøp skal være godt kjent med relevant regelverk, og det til enhver tid gjeldende nasjonale, regionale og lokale planverket for helseberedskap. Med denne bakgrunn skal Sykehusinnkjøp gjennom sin leveranse av innkjøpstjenester arbeide systematisk sammen med Kunde for å sikre tilfredsstillende og avklart beredskapsnivå for varer og tjenester til Kunde. For å kunne sikre dette kan Sykehusinnkjøp ha representasjon i regionale beredskapsnettverk og delta i regionale beredskapsøvelser. Hvis Sykehusinnkjøp har behov for å varsle en beredskapshendelse skal varselet gå til alle HF/RHF. Hvis regionale helseforetak mottar varsel om beredskapshendelse fra nasjonalt nivå, skal den regionen der Sykehusinnkjøp har sitt hovedkontor varsle Sykehusinnkjøp.
Beredskap. Entreprenøren skal utarbeide en prosjektspesifikk beredskapsplan for akutte utslipp til ytre miljø. Beredskapsplanen skal også inkludere rutiner for varsling av uønskede miljøhendelser. Beredskapsplanen skal oppbevares på fast plass på riggområdet. Entreprenøren skal orientere alle egne arbeidstakere og underentreprenører om planens plassering og innhold. Uhell med spill av olje eller kjemikalier og andre hendelser som kan skade miljøet, skal registreres og rapporteres. Entreprenøren skal organisere sine arbeider slik at risiko for miljøulykker (for eksempel utslipp til vann, jord eller luft) reduseres. Drivstofftanker og påfyllingssteder skal sikres mot utslipp til grunnen. Absorbsjonsmaterialer skal være tilgjengelig på påfyllingsstedet. Uhell med spill av olje eller kjemikalier og andre uønskede hendelser som kan skade miljøet, skal registreres og rapporteres i prosjektets avvikssystem.
Beredskap. 7.3.1.1 Operatøren er pliktig til å arbeide systematisk og helhetlig med beredskap i egen virksomhet for å kunne håndtere uønskede hendelser. En uønsket hendelse er en hendelse som avviker fra det normale, og som har medført, eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø eller materielle verdier.
Beredskap. I en beredskapssituasjon, eller annen ekstraordinær situasjon utenfor partenes kontroll, forutsettes det at partene samarbeider om å etablere alternative elektroniske og/eller manuelle rutiner for utveksling av opplysninger, så fremt situasjonen gjør dette mulig.
Beredskap. Beredskapsavtalen fra 2005, med senere endringer, er sagt opp med virkning fra 1. januar 2016. I stedet er det tatt inn bestemmelser om beredskap i arbeidstidsavtalen og i lederavtalen. Det er prostene som har ansvar for å sørge for beredskap i prostiet hele døgnet. Partene legger til grunn at de gjeldende beredskapsområdene føres videre fra 1. januar 2016. Fra dette tidspunktet har bispedømmet myndighet til å fastsette beredskapsområder etter forhandling på regionalt nivå. Hvis de regionale partene blir enige om å slå sammen beredskapsområder, vil dette føre til at prester får beredskapstjeneste utenfor eget tjenestedistrikt. Partene legger til grunn at beredskapstjeneste utenfor eget tjenestedistrikt må baseres på frivillighet. Bispedømmet skal godkjenne beredskapsordningen i det enkelte prostiet. Formålet med beredskapen er at behovet for uoppsettelige tjenester kan ivaretas til enhver tid. Med uoppsettelig tjeneste menes i denne sammenhengen først og fremst dødsbud og soknebud. Soknebud er tilkalling til syke og døende for å utføre skriftemål, nattverd, dåp eller annen kirkelig handling. Sjelesorg som uoppsettelig tjeneste er avgrenset til å gjelde situasjoner der presten blir tilkalt for å avverge fare eller unødig belastning. Behovet for bistand fra prest skal alltid vurderes ut fra tjenestens uoppsettelige karakter. Beredskapen på dagtid dekkes innenfor prestenes ordinære arbeidstid. For tidsrommet fra kl. 17 til kl. 08.00 neste dag og på lørdag, søndag og helge- og høytidsdag fra kl. 08.00 til påfølgende virkedag kl. 08.00 skal det være en særskilt beredskapsvakt. I dette tidsrommet skal det være en vakthavende prest. Arbeidsgiver fastsetter hvilke prester som skal inngå i beredskapen. En prest har dermed plikt, men ikke rett, til å delta i ordningen. Beredskapsvakt i det aktuelle tidsrommet regnes som arbeidstid i forholdet 1/7. Arbeidsgiver fastsetter hvordan den særskilte beredskapsvakten nærmere skal organiseres. Av hensyn til beregningen av kompensasjon bør skifte av beredskapsvakt skje på hverdager. Beredskapsvakter på lørdager, søndager og xxxxx- og høytidsdager bør av samme grunn dekke hele døgnet. Partene legger til grunn at en prest som har beredskap, samtidig kan utføre gudstjenester og kirkelige handlinger. Slike ordinære tjenester inngår i tilfellet i beregningen av arbeidstid time for time. Den vakthavende presten må selv vurdere om hun skal utføre en uoppsettelig tjeneste eller om det er andre prester som bør anmodes om å utføre tjen...