Common use of Skatt og fiskale forhold Clause in Contracts

Skatt og fiskale forhold. I henhold til petroleumslovens § 5-3 tredje ledd skal det subsidiære ansvaret begrenses til de aktuelle fjerningskostnadene etter skattefradrag, dvs at det subsidiære ansvaret skal være begrenset til 22 % ved en (misligholdt) andel av fjerningskostnader på 100 gitt dagens skattesatser. De resterende 78 % skal da forutsetningsvis dekkes gjennom skattesystemet for den rettighetshavergruppen som utfører fjerningen og som i første omgang må dekke den misligholdende rettighetshavers andel. En slik begrensning vil bidra til å holde kostnadsnivået for forventede garantier nede til fordel både for staten og for selskapene - dette i tråd med Olje- og energidepartementets intensjon, jf. Ot. prp. nr. 48 (2008-2009). En etter skatt begrensning av ansvaret i petroleumsloven krever imidlertid en samordning med skattelovgivningen, og Finansdepartementet fulgte opp med en endring i petroleumsskattelovens § 3 (j). Det er imidlertid flere uavklarte forhold ved den aktuelle bestemmelsen i petroleumsskatteloven, noe som innebærer at bestemmelsen ikke vil fungere etter sin hensikt. Arbeidsgruppen vil særlig peke på 3 forhold som krever en avklaring: Sikre nøytralitet ved etter skatt oppgjør fra garantist Skattemessig behandling av garantikostnader - finanskostnad (28%) eller driftskostnad (78%) Tidspunkt for fradrag for de rettighetshavere som må dekke en misligholdende kjøpers andel Disse forholdene er nærmere beskrevet i vedlagte brev til Finansdepartementet, og etter arbeidsgruppens oppfatning er det viktig med en snarlig avklaring av de spørsmålene som er reist fra Norsk olje og gass’ side. Det viktigste forholdet som krever en snarlig avklaring vil etter arbeidsgruppens oppfatning være at det kan være grunn til å anta at et oppgjør fra en garantist vil kunne falle utenfor skattefrihet nedfelt i petroleumsskattelovens § 3 (j) slik den nå lyder. Mottaker av et slikt oppgjør vil da risikere å bli (sær)skattepliktig for oppgjøret som forutsetningsvis skulle vært et skattefritt (”etter skatt”) beløp. Nøytraliteten i systemet blir i så fall borte, og etter skatt konseptet vil ikke fungere slik som forutsatt i Ot. prp. nr. 48 (2008-2009). For å kompensere for en mulig særbeskatning vil selger kunne se seg nødt til å kreve en garanti som tilsvarer en før skatt kostnad. Enkelte selskap har allerede indikert at de som selgere vil legge seg på et slikt ”før skatt” (78%) ansvar for unngå å komme i en situasjon der de selv blir sittende igjen med en kostnad som fullt ut skulle vært dekket av garantien.

Skatt og fiskale forhold. I henhold til petroleumslovens § 5-3 tredje ledd skal det subsidiære ansvaret begrenses til de aktuelle fjerningskostnadene etter skattefradrag, dvs at det subsidiære ansvaret skal være begrenset til 22 % ved en (misligholdt) andel av fjerningskostnader på 100 gitt dagens skattesatser. De resterende 78 % skal da forutsetningsvis dekkes gjennom skattesystemet for den rettighetshavergruppen som utfører fjerningen og som i første omgang må dekke den misligholdende rettighetshavers andel. En slik begrensning vil bidra til å holde kostnadsnivået for forventede garantier nede til fordel både for staten og for selskapene - dette i tråd med Olje- og energidepartementets intensjon, jf. Ot. prp. nr. 48 (2008-2009). En etter skatt begrensning av ansvaret i petroleumsloven krever imidlertid en samordning med skattelovgivningen, og Finansdepartementet fulgte opp med en endring i petroleumsskattelovens § 3 (j). Det er imidlertid flere uavklarte forhold ved den aktuelle bestemmelsen i petroleumsskatteloven, noe som innebærer at bestemmelsen ikke vil fungere etter sin hensikt. Arbeidsgruppen vil særlig peke på 3 forhold som krever en avklaring:  Sikre nøytralitet ved etter skatt oppgjør fra garantist  Skattemessig behandling av garantikostnader - finanskostnad (28%) eller driftskostnad (78%)  Tidspunkt for fradrag for de rettighetshavere som må dekke en misligholdende kjøpers andel Disse forholdene er nærmere beskrevet i vedlagte brev til Finansdepartementet, og etter arbeidsgruppens oppfatning er det viktig med en snarlig avklaring av de spørsmålene som er reist fra Norsk olje og gass’ side. Det viktigste forholdet som krever en snarlig avklaring vil etter arbeidsgruppens oppfatning være at det kan være grunn til å anta at et oppgjør fra en garantist vil kunne falle utenfor skattefrihet nedfelt i petroleumsskattelovens § 3 (j) slik den nå lyder. Mottaker av et slikt oppgjør vil da risikere å bli (sær)skattepliktig for oppgjøret som forutsetningsvis skulle vært et skattefritt (”etter skatt”) beløp. Nøytraliteten i systemet blir i så fall borte, og etter skatt konseptet vil ikke fungere slik som forutsatt i Ot. prp. nr. 48 (2008-2009). For å kompensere for en mulig særbeskatning vil selger kunne se seg nødt til å kreve en garanti som tilsvarer en før skatt kostnad. Enkelte selskap har allerede indikert at de som selgere vil legge seg på et slikt ”før skatt” (78%) ansvar for unngå å komme i en situasjon der de selv blir sittende igjen med en kostnad som fullt ut skulle vært dekket av garantien.

Skatt og fiskale forhold. I henhold til petroleumslovens § 5-3 tredje ledd skal det subsidiære ansvaret begrenses til de aktuelle fjerningskostnadene etter skattefradrag, dvs at det subsidiære ansvaret skal være begrenset til 22 % ved en (misligholdt) andel av fjerningskostnader på 100 gitt dagens skattesatser. De resterende 78 % skal da forutsetningsvis dekkes gjennom skattesystemet for den rettighetshavergruppen som utfører fjerningen og som i første omgang må dekke den misligholdende rettighetshavers andel. En slik begrensning vil bidra til å holde kostnadsnivået for forventede garantier nede til fordel både for staten og for selskapene - dette i tråd med Olje- og energidepartementets intensjon, jf. Ot. prp. nr. 48 (2008-2009). En etter skatt begrensning av ansvaret i petroleumsloven krever imidlertid en samordning med skattelovgivningen, og Finansdepartementet fulgte opp med en endring i petroleumsskattelovens § 3 (j). Det er imidlertid flere uavklarte forhold ved den aktuelle bestemmelsen i petroleumsskatteloven, noe som innebærer at bestemmelsen ikke vil fungere etter sin hensikt. Arbeidsgruppen vil særlig peke på 3 forhold som krever en avklaring: Sikre nøytralitet ved etter skatt oppgjør fra garantist Skattemessig behandling av garantikostnader - finanskostnad (28%) eller driftskostnad (78%) Tidspunkt for fradrag for de rettighetshavere som må dekke en misligholdende kjøpers andel Disse De nye bestemmelsene i petroleumslovens § 5-3 tredje ledd innebærer at den som selger (hele eller deler av) en utvinningstillatelse har et subsidiært ansvar overfor de øvrige rettighetshaverne for kjøpers kostnader knyttet til disponering av de innretninger som eksisterte på overdragelsestidspunktet. Arbeidsgruppen peker i rapporten på en del hensyn som kan tillegges vekt i en slik vurdering. Videre redegjør arbeidsgruppen for enkelte avtalemekanismer som kan brukes for å sikre seg mot et slikt ansvar. Det er imidlertid slik at forholdene er nærmere beskrevet i vedlagte brev vil kunne variere betydelig fra salg til Finansdepartementetsalg, og etter arbeidsgruppens oppfatning det er det viktig derfor ikke mulig å utarbeide et "standard" avtalesett som kan anbefales brukt ved salg av utvinningstillatelser. Arbeidsgruppen anbefaler at disse modellklausulene gjøres tilgjengelig for industrien ved at de - sammen med en snarlig avklaring av de spørsmålene som er reist fra rapporten - publiseres på Norsk olje og gass’ sidehjemmesider. Overdragerens subsidiære ansvar for fjerning etter petroleumslovens § 5-3 tredje ledd gjelder brønner og innretninger ”som eksisterte på overdragelsestidspunktet”. Bestemmelsen er ny og rettskildene er begrenset til forarbeidene og kommentarutgaven til Petroleumsloven (Hammer m.fl.) som nettopp er utgitt. Det viktigste forholdet som krever en snarlig avklaring vil etter arbeidsgruppens oppfatning være at det kan være grunn til å anta at et oppgjør fra en garantist vil kunne falle utenfor skattefrihet nedfelt i petroleumsskattelovens § 3 (j) slik den nå lyder. Mottaker av et slikt oppgjør vil da risikere å bli (sær)skattepliktig for oppgjøret som forutsetningsvis skulle vært et skattefritt (”etter skatt”) beløp. Nøytraliteten i systemet blir i så fall borte, og etter skatt konseptet vil ikke fungere slik som forutsatt fremgår under pkt 6.5 på side 12 i Ot. prp. nr. nr 48 (2008-2009- 2009)) at ”Det subsidiære ansvaret er i henhold til siste punktum begrenset til kostnader knyttet til innretninger og brønner som eksisterte på overdragelsestidspunktet. For å kompensere Dersom overdragelsen skjer før innretninger eller brønner eksisterer i tillatelsen, vil en rettighetshaver som har overdratt sin andel ikke bli ansvarlig for en mulig særbeskatning vil selger kunne se seg nødt til å kreve en garanti som tilsvarer en før skatt kostnad. Enkelte selskap har allerede indikert at de som selgere vil legge seg på et slikt ”før skatt” (78%) ansvar for unngå å komme eventuell fremtidig disponeringsforpliktelse i en situasjon der de selv blir sittende igjen med en kostnad som fullt ut skulle vært dekket av garantientillatelsen.

Skatt og fiskale forhold. I henhold til petroleumslovens § 5-3 tredje ledd skal det subsidiære ansvaret begrenses til de aktuelle fjerningskostnadene etter skattefradrag, dvs at det subsidiære ansvaret skal være begrenset til 22 % ved en (misligholdt) andel av fjerningskostnader på 100 gitt dagens skattesatser. De resterende 78 % skal da forutsetningsvis dekkes gjennom skattesystemet for den rettighetshavergruppen som utfører fjerningen og som i første omgang må dekke den misligholdende rettighetshavers andel. En slik begrensning vil bidra til å holde kostnadsnivået for forventede garantier nede til fordel både for staten og for selskapene - dette i tråd med Olje- og energidepartementets intensjon, jf. Ot. prp. nr. 48 (2008-2009). En etter skatt begrensning av ansvaret i petroleumsloven krever imidlertid en samordning med skattelovgivningen, og Finansdepartementet fulgte opp med en endring i petroleumsskattelovens § 3 (j). Det er imidlertid flere uavklarte forhold ved den aktuelle bestemmelsen i petroleumsskatteloven, noe som innebærer at bestemmelsen ikke vil fungere etter sin hensikt. Arbeidsgruppen vil særlig peke på 3 forhold som krever en avklaring: • Sikre nøytralitet ved etter skatt oppgjør fra garantist • Skattemessig behandling av garantikostnader - finanskostnad (28%) eller driftskostnad (78%) • Tidspunkt for fradrag for de rettighetshavere som må dekke en misligholdende kjøpers andel Disse forholdene er nærmere beskrevet i vedlagte brev til Finansdepartementet, og etter arbeidsgruppens oppfatning er det viktig med en snarlig avklaring av de spørsmålene som er reist fra Norsk olje og gass’ side. Det viktigste forholdet som krever en snarlig avklaring vil etter arbeidsgruppens oppfatning være at det kan være grunn til å anta at et oppgjør fra en garantist vil kunne falle utenfor skattefrihet nedfelt i petroleumsskattelovens § 3 (j) slik den nå lyder. Mottaker av et slikt oppgjør vil da risikere å bli (sær)skattepliktig for oppgjøret som forutsetningsvis skulle vært et skattefritt (”etter skatt”) beløp. Nøytraliteten i systemet blir i så fall borte, og etter skatt konseptet vil ikke fungere slik som forutsatt i Ot. prp. nr. 48 (2008-2009). For å kompensere for en mulig særbeskatning vil selger kunne se seg nødt til å kreve en garanti som tilsvarer en før skatt kostnad. Enkelte selskap har allerede indikert at de som selgere vil legge seg på et slikt ”før skatt” (78%) ansvar for unngå å komme i en situasjon der de selv blir sittende igjen med en kostnad som fullt ut skulle vært dekket av garantien.