Spørreskjema. Gjennom de ulike kullenes Facebook-grupper fikk alle kadettene på Sjøkrigsskolen tilbud om å delta i en spørreundersøkelse om bruken av simulator i engelskundervisningen. Dette ble gjort som en del av prosjektoppgaven i metodefaget (PM1022, Operasjonsplanlegging og samfunnsvitenskapelig metode). Undersøkelsen bestod av 9 spørsmål som tok for seg kadettenes holdninger til bruk av det engelske språket etter fullført skolegang, deres formeninger om samarbeid med andre NATO-land, samt deres karakteroppnåelse i engelskfaget. I de første fire spørsmålene ble kadettene bedt om å oppgi hvilken linje og kull de var en del av, samt hvilken karakter de har oppnådd i engelskfagene i 0. og 1. klasse. De følgende tre spørsmålene var påstander om kadettenes engelskkunnskap, der svaret ble gitt på en skala fra 0-10. I undersøkelsen tilsvarte 0 «helt uenig» og 10 tilsvarte «helt enig». De tre påstandene var som følger: «God språkkunnskap er viktig for Norges relevans i NATO- samarbeidet», «God språkkunnskap vil være viktig for meg i mine stillinger etter endt utdanning», og «Når jeg er ferdig på Sjøkrigsskolen, vil jeg være faglig sterk nok til å føre militærfaglige samtaler på engelsk med utlendinger, uten å føle ubehag». Det neste spørsmålet undersøkte hvorvidt kadettene følte at Sjøkrigsskolen samøver nok med andre NATO-land i løpet av utdanningen, der de svarte med «ja», «nei», eller «ingen formening». Det aller siste spørsmålet var «Fra mest (1) til minst (6), ranger hvilke are- naer du mener Sjøkrigsskolen kunne ha brukt mer aktivt til å samarbeide med andre NATO-nasjoner». Her skulle kadettene rangere følgende seks arenaer: øvelser i felt, klasseromsundervisning, øvelser i simulator, konferanser/forelesninger, utenomtjenestlige arrangementer, og andre arenaer. 87 kadetter deltok i undersøkelsen, derav 46% var fra Xxxx Xxxxx, 36% fra Kull Xxx Xxxxx, og de resterende var fra 1. Klasse, Heistadmoen og VBU, Kull 2018. Det var valgfritt å delta i undersøkelsen, og kadettenes svar er anonyme. Dette var gjort av for- skningsetiske hensyn, og sikrer at hverken jeg eller leserne av denne oppgaven vil kunne identifisere enkeltpersoner ut fra svarene. Dette var gjort for å unngå at svarene var preget av et ønske om å fremstå på en gitt måte, og slik at svarene reflekterer kadettenes faktiske opplevelse. Videre, igjen av forskningsetiske hensyn, hadde alle kadettene mulighet til å velge å ikke svare på de spørsmålene de ikke ønsket å besvare.
