Spørsmål om regress Eksempelklausuler

Spørsmål om regress. Dersom det foreligger en mangel på et fellesareal har kjøper en valgmulighet med tanke på hvem han skal rette krav mot. Kjøper kan rette krav mot sameiet etter reglene om vedlike- holdsplikt i brl. § 5-19 og eiersl. § 23, jf. § 20, men han kan også rette krav om utbedrings- kostnader mot selger, jf. avhl. §§ 4-12 og 4-14. I både borettslag og eierseksjonssameier er det adgang for sameieren å kreve regress fra de øvrige sameierne. I eierseksjonssameier er regressretten lovfestet i eiersl. § 23 fjerde ledd. Ansvaret i regressomgangen er proratarisk, jf. eiersl. § 24, og betyr i denne sammenheng at sameieren som søker regress må fordele kravet sitt etter sameiebrøken94. Denne regressretten er en legalpanterett, noe som innebærer at den ikke kan og ikke behøver å tinglyses for å ha rettsvern, jf. panteloven § 6-1, fjerde ledd. Det innebærer også at hvis beboeren som søker regress ikke får dekning for sitt krav, kan kreve det dekket gjennom tvangssalg av seksjonen som ikke evner eller vil betale.95 En tilsvarende bestemmelse finnes i borettslagsloven § 5-20. Sameieren kan kreve regress for påløpte utgifter som overstiger sin sameieandel. Sameieren kan ikke kreve dekket kravet sitt fra de andre andelseierne, men må gå på borettslaget, jf. § 1-2 første ledd. Eiermodellen ved borettslag innebærer en forenkling med tanke på inndrivelsesprosessen ved kravet. Den an- delseieren som har dekket en annens forpliktelse, trenger kun å forholde seg til en debitor. 94 Wyller (2009), side 501 95 Ibid I sakene om mangler på fellesareal har Høyesterett hatt som formål å verne kjøperen. Rotte- dommen og Takterrassedommen konstaterte på generelt grunnlag at selgerens ansvar etter avhendingsloven ikke er subsidiær i forhold til sameierens ansvar. Med andre ord kan det ten- kes tilfeller der både selgeren og sameiet er ansvarlig for den samme feilen på et fellesareal. I tilfeller der sameiet ikke har opprettholdt sin vedlikeholdsplikt og fellesarealet har en så nær tilknytning til en solgt leilighet at selgeren blir ansvarlig for hele utbedringskostnaden, kan resultatet bli en evigvarende regress mellom kjøper, selger og sameiet. Et eksempel er hvis en vannledning i tilknytning til leiligheten sprekker og skader både leiligheten, men også andre leiligheter og den bygningsmessige konstruksjonen. Selgeren vil bli ansvarlig overfor kjøpe- ren etter avhendingsloven og sameiet er ansvarlig på grunnlag av misligholdt vedlikeholds- plikt. Selv om selgeren ikke lenger er en del av sameiet...

Related to Spørsmål om regress

  • Partenes representanter (NS 8405 pkt 6)

  • Lønns- og arbeidsvilkår For avtaler som omfattes av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjelder følgende: Lønns- og arbeidsvilkår skal være i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser arbeidstid, minstelønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandørens forpliktelser som nevnt ovenfor skal dokumenteres og skal fremlegges ved forespørsel. Dokumentasjon skal skje dels ved henvisning til allmenngjort tariffavtale eller aktuell landsomfattende tariffavtale, og dels ved en egenerklæring/tredjepartserklæring som viser at det er samsvar mellom aktuell tariffavtale og faktiske lønns- og arbeidsvilkår for oppfyllelse av Operatørs og eventuelle underleverandørers forpliktelser. Denne skal være sendt inn senest en måned før oppstart av Oppdraget. Dette gjelder utelukkende for ansatte som direkte medvirker til oppfyllelse av Operatørs forpliktelser under avtalen. Operatør skal på forespørsel fra Oppdragsgiver legge frem ytterligere dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Dette gjelder også overfor eventuelle underleverandører. Oppdragsgiver og Operatør kan hver for seg kreve at opplysningene skal legges frem for en uavhengig tredjepart som Oppdragsgiver har gitt i oppdrag å undersøke om kravene i denne bestemmelsen er oppfylt. Operatør kan kreve at tredjeparten skal ha undertegnet en erklæring om at opplysningene ikke vil bli benyttet for andre formål enn å sikre oppfyllelse av forpliktelsene etter denne bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten gjelder også underleverandører. Dersom en uavhengig tredjepart kommer til at kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og Operatør bestrider dette, kan Oppdragsgiver kreve at Operatør og eventuelle underleverandører legger frem dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Dersom Operatør ikke oppfyller denne forpliktelsen i kontraktsperioden, har Xxxxxxxxxxxxx rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca. 2 (to) ganger innsparingen ved ikke å tilby lønn og andre vilkår i samsvar med forskrift av 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter for Leverandøren, inntil det er dokumentert at forholdet er bragt i orden. Oppdragsgiver fastsetter dette ensidig etter beste skjønn.

  • Etter- og videreutdanning Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Utbetaling fra bedriften Dersom bedriften er blitt krevd, men likevel skylder premie for 2 år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om en ansatt oppfyller vilkårene for rett til sluttvederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etter bestemmelsene i denne avtale. Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en arbeidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, om bedriften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregisteret.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.