Såkorn Eksempelklausuler

Såkorn. Såkorn er rimelig i forhold til vekten og produseres flere steder i landet. Leieproduksjon foregår lokalt. Transport av såkorn er dyrt i forhold til vekten. I tillegg er totaltonnasjen stor. De relevante geografiske markedene er derfor lokale eller regionale.
Såkorn. FKØV og FKTs tall for såkornmarkedet er usikre. FKØV/FKT opplyser at FKT har [...] Unntatt offentlighet, jf. offl § 5a, jf. fvl § 13 1. l. nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 pkt. 35. av såkornmarkedet i Nord-Norge og Trøndelag, mens Stormøllen har [...] Unntatt offentlighet, jf. offl § 5a, jf. fvl § 13 1. l. nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 pkt. 36. Stormøllens andel kjøpes av Norgesfôr AS. Egentlig er dette markedsandeler for Trøndelag, idet det nesten ikke brukes såkorn i Nord-Norge. I den delen av Vestlandet som er mest aktuell i forbindelse med ervervet av Stormøllen, dyrkes nesten ikke korn. Salget av såkorn her er dermed minimalt. På Østlandet har FKØV ca. [...] Unntatt offentlighet, jf. offl § 5a, jf. fvl § 13 1. l. nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 pkt. 37. av markedet, mens bygdemøllene har ca. [...] Unntatt offentlighet, jf. offl § 5a, jf. fvl § 13 1. l. nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 pkt. 38..
Såkorn. Det finnes flere bygdemøller som produserer såkorn. Noe av dette er leierensing for bønder som ønsker å bruke eget korn til såkorn. Felleskjøpene benytter seg av kontrakter med bønder som dyrker korn utelukkende til såkornbruk. Dette såkornet selges videre via felleskjøpenes forhandlernett eller til bygdemøller for videresalg. For såkorn er de relevante geografiske markedene lokale eller regionale, og aktørene er de samme som i omsetningen av kraftfôr og kunstgjødsel. Derfor er det mange av de samme resonnementene som gjelder for spørsmålet om vesentlig begrensning av konkurransen. En forskjell er at såkorn knapt nok brukes i de områdene som vil bli sterkest berørt av ervervet av Stormøllen. På Vestlandet og i Nord-Norge er det felleskjøpene og Stormøllen som tilbyr varen i dag, og konkurransen kan med samme begrunnelse som før sies å være vesentlig begrenset. Dette har imidlertid liten betydning da det så å si ikke brukes såkorn i disse områdene. I Trøndelag er såkorn derimot en viktig vare. Her er det igjen Stormøllen, felleskjøpene og bygdemøllene som er aktive i markedene. Mulighetene til å utnytte markedsmakt kan imidlertid være mindre enn for produktene som er behandlet ovenfor. Dette kommer av at bøndene har mulighet til leierensing, noe som i første rekke gjelder bønder som befinner seg i nærheten av en mølle. Slik Konkurransetilsynet ser det, finnes det i Sør-Trøndelag nok møller som kan ta på seg leierensingen, mens det er færre i Nord-Trøndelag. Riktignok kan høye priser på ferdigrenset såkorn påvirke prisen for å få leierenset kornet. For eksempel kunne man tenke seg at felleskjøpene som prisleder satte prisen på ferdig såkorn, og at bygdemøllene satte en korresponderende pris på leierensing. Bonden leverer imidlertid selv råvaren. De kostnadene som påvirker prisen er da kapitalkostnader og arbeidskostnader i renseriet. Renseprosessen og det utstyret som behøves er relativt enkelt. Dette er kostnader som bonden lett kan skaffe seg oversikt over. Siden bøndene oftest er de som eier bygdemøllene vil det kunne bli problematisk å utnytte markedsmakt på et produktområde hvor eierne har så god mulighet til innsikt som her. Konkurransetilsynet vil derfor trekke den konklusjonen at konkurransen i markedet for såkorn i Sør-Trøndelag ikke er vesentlig begrenset før ervervet. Bøndenes mulighet til leierensing forsvinner ikke selv om felleskjøpene erverver Stormøllen, og Konkurransetilsynet mener derfor at det heller ikke skapes en vesentlig konkurransebeg...
Såkorn. Mulige etablerere innenfor såkorn i de områdene der det helt eller delvis vil mangle konkurranse, vil igjen være bygdemøllene og Fiskå Mølle. Enten kan møller som i dag ikke produserer såkorn selv, men i stedet kjøper dette fra felleskjøpene, inngå avtaler med bønder om såkorndyrking (produktsubstitusjon), eller møller som produserer såkorn kan utvide sitt markedsområde (geografisk tilbudssubstitusjon). For begge deler gjelder at dette nok er mulig, men at omfanget neppe vil bli veldig stort ettersom bygdemøllenes kapasitet er begrenset. Helt nye aktører i produksjon av såkorn må ha tilgang til utstyr for rensing og beising av såkorn. Ifølge Norgesfôr er slikt utstyr ikke spesielt dyrt (1-2 mill.). All produksjon av såkorn her i landet foregår i anlegg som er beregnet for bearbeiding av korn og kraftfôr. Selv om det produksjonsteknisk ikke er nødvendig med slike anlegg, er det trolig vanskelig å starte opp lønnsom produksjon av bare såkorn uten å støtte seg til det omsetningsmessig viktigere produktet kraftfôr.

Related to Såkorn

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Saksansvarlige I 2019/0000-000 0000/2021 18.10.2021 18.10.2021 ADM 045 Mottaker Avsender Helse Vest IKT AS IBM ADM 18.10.2021 TO Xxxx Xxxxx

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Gjennomføring Prinsippene i Hovedavtalens kap. XI legges til grunn for lønnsutbetaling.

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på