Søknad om medlemskap Eksempelklausuler

Søknad om medlemskap. Jeg vil med dette søke om medlemskap i BCC
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Søknad om medlemskap. (1) Medlemskap gjelder fra det tidspunkt søknad om dette er godkjent av styret. Styret kan delegere sin kompetanse til et medlem av styret, daglig leder eller andre personer eller organer innen foreningen. (2) Søkeren skal få melding om foreningens avgjørelse så snart som mulig og senest to måneder etter at søknaden er mottatt. (3) Foreningen kan bare nekte noen å bli medlem når det foreligger saklig grunn for dette. Avslaget må begrunnes skriftlig.
Sample 1
Søknad om medlemskap. Søknad om medlemskap skal skje skriftlig, og på vedtatte innmeldings- og opplysningsskjema. Vedtekter o.a. forpliktelser gjøres kjent for søker. Medlemskap godkjennes av Styret. Søkerfirma (A-medlem) skal registreres som R (renseri) - eller V (vaskeri) - eller RV (rens/vask). Interessemedlemmer registreres som I-medlem. Styret kan avslå en søknad etter samlet vurdering av søker. Medlemmene har i sin forretningsvirksomhet plikt til å være representativ for, og lojal mot foreningens virksomhet og målsetting, slik dette er nedfelt i vedtektene. Som medlem tilstrebe god kollegialitet, høyning av faglig nivå og fellesskap til beste for bransjen. Avslag om medlemskap kan ankes til NRVs Generalforsamling.
Sample 1
Søknad om medlemskap. Skriftlig søknad om medlemskap sendes Steinerbarnehageforbundet. Styret avgjør om vilkårene for medlemskap foreligger. Årsmøtet er klageinstans. Dokumentasjon for krav 4.1, må vedlegges.
Sample 1
Søknad om medlemskap. Søknad om medlemskap fremmes skriftlig for administrerende direktør. Medlemmene plikter å gi foreningen opplysninger om arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Foreningen kan også kreve andre opplysninger av medlemmene som har betydning for foreningens virksomhet. Opplysninger som foreningen har om et medlem skal bare brukes i foreningens virksomhet innenfor rammen av vedtektene. Enhver som er ansatt i, har tillitsverv i eller utfører tjenester for foreningen, plikter å hindre at uvedkommende får adgang til eller kjennskap til opplysninger som foreningen har om et medlem. Generalforsamling‌‌‌‌‌‌ Et medlem kan melde seg ut av Arbeidsgiverforeningen Spekter ved skriftlig melding til administrerende direktør. Utmelding som er mottatt før 1. juli i et år har virkning fra 1. januar i det derpå følgende år. Utmelding som er mottatt i andre halvår har virkning fra 1. juli det derpå følgende år. For tariffbundne medlemmer løper medlemskapet minimum ut tariffperioden. Dette innebærer at utmelding fra tariffbundne medlemmer, som skal ha virkning fra en ny tariffperiode, senest må være mottatt før 1. juli foregående år. Ingen medlemmer kan tre ut av Spekter før det har vært medlem i to år. Medlemmet er bundet av økonomiske, tariffavtalte og andre forpliktelser knyttet til foreningen, som ikke er oppfylt. Medlem som bryter vedtektene, andre foreningsvedtak, inngåtte avtaler eller for øvrig opptrer illojalt overfor foreningen, kan av generalforsamlingen ilegges bøter eller ekskluderes. Vedtak om eksklusjon kan bare treffes hvis overtredelsen er vesentlig og krever tilslutning fra to tredjedeler av de avgitte stemmer. Ilagte bøter tilfaller konfliktfondet.Ved eksklusjon gjelder § 2-4, tilsvarende. Generalforsamlingen er foreningens høyeste organ. Generalforsamlingen består av en representant fra hver virksomhet som er medlem av foreningen. Et medlem i foreningen kan gi et annet medlem fullmakt til å møte og stemme på generalforsamlingen. Fullmakten skal gis skriftlig og være mottatt av administrasjonen i foreningen senest 14 dager før generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Styret skal varsle medlemmene om tidspunktet for ordinær generalforsamling senest tre måneder før generalforsamlingen. 1. årsberetning
Sample 1

Related to Søknad om medlemskap

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Timelønnet arbeid/ekstrahjelp Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier:

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.