Ukentlig fritid Eksempelklausuler

Ukentlig fritid. 1. Arbeidstaker skal en gang ukentlig ha en sammenhengende fritid (ukefridag) på minst 36 timer, og slik at det alltid inngår et helt kalenderdøgn. Denne fritid skal fortrinnsvis legges på søndag og minst annenhver søndag.
Ukentlig fritid. Partene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken så fremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning. Den alminnelige arbeidstid for arbeidstakeren skal fordeles slik at det hver uke er en sammenhengende fritid på minst 36 timer og slik at det alltid inngår et helt døgn i friperioden. Fritida skal så vidt mulig legges til en søn- eller helgedag og gis samtidig for alle arbeidstakere ved virksomheten. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte kan avtale at denne fritida gjennomsnittlig skal være 36 timer, men aldri kortere enn 28 timer i noen enkelt uke. Perioden for gjennomsnittsberegningen av fritida skal tilsvare den perioden arbeidstida er gjennom- snittsberegnet etter arbeidsmiljøloven § 10-5. Ordningen fastsettes etter forhandlinger og særskilt avtale mellom bedriften og personalet ved deres tillitsvalgte. Det skal settes opp protokoll fra disse forhandlinger.
Ukentlig fritid. 6.9.1 Ved ukentlig fritid vises det til aml § 10-8 (2-4). I tillegg til ukefridag skal det i størst mulig utstrekning gis ytterligere en fridag som skal strekke seg over et helt kalenderdøgn. Denne fridagen skal så vidt mulig gis i sammenheng med ukefridagen. Der gjennomsnittsberegning av arbeidstid er avtalt, jf. aml § 10-5, skal den sammenhengende ukefritiden normalt være minimum 36 timer, men kan unntaksvis reduseres til 28 timer.
Ukentlig fritid. Avtalen legger til grunn at alle kirkelig tilsatte som hovedregel skal ha 5 dagers arbeidsuke iht. pkt. 2.1. Den ene fridagen må oppfylle kravet om minst 35 timers sammenhengende fri iht. arbeidsmiljøloven § 10-8 nr. 2. Xxxxxxxxx bør så vidt mulig legges i sammenheng, og innarbeides i en plan. Det kan likevel være enkelte uker, f.eks. av hensyn til gravferder i forbindelse med kirkelige høytider, da det kun blir mulig å ha den ene, lovbestemte fridagen. Dette må i så fall planlegges i god tid. Avtalen er ikke til hinder for at arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker unntaksvis kan avtale 6 dagers arbeidsuke. Særlig kan dette være aktuelt der arbeidet, når det fordeles på 5 dager, medfører lange arbeidsperioder som oppleves belastende. I deltidsstillinger bør arbeidet konsentreres i retning av hele dagsverk, slik at det oppnås flere fridager pr. uke. Avtalen regulerer ikke dette nærmere, her må arbeidstakers og virksomhetens behov avveies.
Ukentlig fritid. Arbeidstaker skal ha fri minst fra fredag kl. 24.00 til mandag kl. 06.00 hver uke. ▪ Overtidsarbeid skal være pålagt og kontrollerbart og begrenses i overensstemmelse med forutsetningen i arbeidsmiljøloven. Overtid skal i alminnelighet utføres i direkte tilknytning til den ordinære arbeidstid. ▪ Overtidsarbeid bør innskrenkes til det minst mulige, og i særdeleshet ikke overdrives av eller overfor den enkelte arbeidstaker. ▪ Før overtid ved permittering iverksettes, skal dette drøftes mellom partene på bedriften. ▪ Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid. ▪ For pålagt overtidsarbeid betales et tillegg til timelønn på 50% ▪ Tillegget økes til 100% mellom kl. 20.00 – 06.00. ▪ For arbeid på lørdag og søndag, samt for arbeid på dager da arbeidstakere skulle hatt fri, 1. og 17.mai, 1. januar, skjærtorsdag/langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag er fridager betales 100 % tillegg. ▪ Tillegg for å jobbe lørdag/søndag kompenseres med 45% pr. time. ▪ Lørdag/søndags tilegg skal beregnes fom fredag kl 20.00 tom mandag kl 06.00. ▪ I den utstrekning tjenstlige forhold tillater det, skal arbeidstakeren få fri fra kl. 13.00 følgende dager; onsdag før skjærtorsdag, samt jule - og nyttårsaften. ▪ Dersom dette pga. tjenstlige forhold ikke kan overholdes betales 100%. ▪ Arbeidstakere som møter til tilsagt overtidsarbeid, skal betales for 2 timer selv om overtidsarbeidet utføres på kortere tid. Dette gjelder ikke ved overtidsarbeid i tilknytning til den ordinære arbeidstid. ▪ Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i det enkelte tilfelle kan pålagt opparbeidet overtid avspaseres time for time. Utenom fritiden har arbeidstakeren i slike tilfelle krav på å få utbetalt differansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjørelse (overtidstillegget). ▪ Arbeidstakere som omfattes av denne overenskomst og som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, har som hovedregel rett til overtidsgodtgjøring. Det kan imidlertid avtales at særskilte stillinger ikke skal dekkes av denne hovedregel. ▪ De tillitsvalgte skal på forlangende få tildelt lister over forbrukt overtid i bedriften. Oversikten skal vise overtid i perioden og totalt i inneværende år. ▪ Dette gjelder også for leiearbeidere som er underlagt bedriftens styring og ledelse.
Ukentlig fritid 

Related to Ukentlig fritid

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne