Fritid Eksempelklausuler

Fritid. 2.1 Arbeidstaker skal som hovedregel gis to xxxxxxxx i uken. I deltidsstillinger bør arbeidet konsentreres, slik at det oppnås flere fridager pr. uke.
Fritid. 1. Den arbeidsfrie perioden mellom 2 dagsverk er 11 timer. Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan skriftlig avtale at den arbeidsfrie perioden skal gjøres kortere, men ikke kortere enn 8 timer, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8.
Fritid. Bestemmelsene om fritid bygger på arbeidsmiljøloven kapittel 10. Særavtalen gir like fritidsbestemmelser for alle som er omfattet av avtalen.
Fritid. Det skal minimum gis fri sammenhengende 36 timer i løpet av en kalender uke (7 dager). Det skal være minimum 8 timer opphold mellom to dagsverk. Eventuell reisetid mellom arbeidssted og midlertidig bosted skal ikke pålegges av arbeidsgiver i 8 timers perioden.
Fritid. Arbeidstiden skal vanligvis fordeles på fem dager i uken, slik at arbeidstaker som hovedregel har to fridager i uken. Den ene fridagen må oppfylle kravet om 36 timers sammenhengende arbeidsfri periode, jf. HTA § 14 nr. 1. Xxxxxxxxx skal inngå i arbeidsplanen. Minst en gang hver kalendermåned skal fridagene legges til søndag og forutgående lørdag. Retten til en frihelg i måneden er oppfylt dersom arbeidstaker avvikler ferie eller har permisjon mv. i en helg. Noen ganger, for eksempel i høytider, kan det være umulig å legge til rette for to fridager i en uke. Dette må i tilfellet legges inn i arbeidsplanen. Partene anerkjenner at hyppig søndags- og helgedagsarbeid utgjør en særlig belastning også for prester selv om tjenestens egenart tilsier arbeid på slike dager. Avtalen gir, utover bestemmelsen om en frihelg i måneden, ikke rett til fritid på søn-, helge- og høytidsdager, men det er heller ikke noe til hinder for å legge fritid til disse dagene dersom det er praktisk mulig. Prester som har fri sjeldnere enn hver tredje søn- og helgedag i snitt pr. år, er med bakgrunn i den særlige belastningen som arbeid på slike dager innebærer, gitt fem ekstra fridager i året. Søn- og helgedager i xxxxx skal ikke inngå i beregningen. Bestemmelsen vil omfatte prester som arbeider ca. 381 eller flere "røde" dager i året. Grensen kan variere etter hvilke ukedager de bevegelige helge- og høytidsdagene faller på. Meningen er ikke at ordningen skal endres for den enkelte presten hvis vedkommende bare et enkelt år kommer over eller under grensen. Det vil være naturlig at en i forbindelse med arbeidsplanleggingen tar stilling til om en konkret prest faller inn under ordningen med fem ekstra fridager i året eller ikke. Avtalen § 4 andre ledd sier at tjeneste på helge- og høytidsdager kompenseres med fritid. Bestemmelsen skal omfatte alle helge- og høytidsdager som er regnet opp i HTA § 16 nr. 1, men ved en inkurie er påskeaften, 1. påskedag og 1. pinsedag utelatt i den konkrete oppregningen av dager i parentesen. Partene er enige om at også disse tre dagene skal omfattes av bestemmelsen. Tjeneste disse dagene lønnes med 200 % i kompensasjon, der 100 % gis som fri og 100 % som utbetalt timelønn.
Fritid. Tema for Oppvekstprofilen for 2022, er sosial ulikhet og barns helse og oppvekst. Her understrekes det at kommuner kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller ved å tilrettelegge for organiserte fritidsaktiviteter som er tilgjengelige for alle, uavhengig av barnas ferdigheter og foreldrenes mulighet til å bidra økonomiske og med egentid. Mange unge føler seg ikke hjemme i organiserte eller prestasjonsorienterte fritidsaktiviteter, og det er derfor viktig at kommunen legger til rette for fritidsklubber og egenorganiserte aktiviteter. Fritidsklubber har særlig vært flinke til å rekruttere unge med innvandrerbakgrunn, som i mindre grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Tall fra oppvekstbarometer 2022 for Kristiansand viser at kommunen scorer signifikant bedre enn landet for øvrig på flere av indikatorene for fritid og nærmiljø. Ungdom er blant annet mer fornøyd med lokalmiljøet, treffsteder og er i større grad med i fritidsorganisasjoner. Den bredden og variasjonen i tilbud barn og unge har i dag, vil kunne bli redusert i mindre kommuner. Fritidsenheten har unge i alderen 10-18 år som hovedmålgruppe. Ung kultur og frivillig engasjement utvikles gjennom fritidsklubber, arrangementer, turer og ungdomsaktiviteter i nærmiljøene. Det er en rekke fritidsklubber i kommunen, og ved flere av disse er det egne danserom, lydstudio og øvingslokaler som unge kan låne gratis. Kommunen har ferietilbud og driver sommerskole. Enhetens bydelshus og fritidssentre anses å være en viktig møteplass i lokalområdene. Fritidsenheten driver også gratis utlån av sportsutstyr (BUA), en tjeneste som ifølge kommunen har vært en stor suksess og som har bidratt til både reduserte sosiale forskjeller og reduserte klimagassutslipp. Kommunen har egen arrangementskoordinator som kan gjøre prosessen lettere for de som skal arrangere noe. Fritidsenheten tilbyr gruppetilbud for barn og unge både med og uten støttekontaktvedtak. Enheten har også gruppetilbud for voksne som har utfordringer med rus og psykisk uhelse. Kommunens råd for funksjonshemmede har vært opptatt av hva som vil skje med fritidstilbud for funksjonshemmede ved en deling. Kristiansand kommune har Fritidsfond for barn og unge opp til 18 år. Det er en ordning der det kan søkes om tilskudd til dekning av kontingent og utstyr slik at barn og unge kan delta i en organisert fritidsaktivitet. Formålet med Fritidsfond er å sikre en bredere deltakelse og inkludering av flere barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter som går over...
Fritid. Det skal gis ut et blad i BK, kalt FRITID. Xxxxxxx har skrevet en kort artikkel på vegne av BIR og litt om hva vår rolle er for idretten i kommunen.

Related to Fritid

  • Deltid Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær fulltid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Rekruttering Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

  • Avropsberättigade Med Avropsberättigade avses myndigheter under regeringen, stiftelser och andra organisationer med anknytning till staten samt organisationer inom övrig offentlig förvaltning som har rätt att avropa från Ramavtalet jämlikt 5 kap 2§ LOU. Även Avropsberättigade är i den meningen parter i Ramavtalet.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på: