Fritid Eksempelklausuler

Fritid. 2.1 Arbeidstaker skal som hovedregel gis to xxxxxxxx i uken. I deltidsstillinger bør arbeidet konsentreres, slik at det oppnås flere fridager pr. uke. 2.2 Én gang pr. måned skal den ukentlige fridagen iht. aml. § 10-8 legges til søndag. Forutgående lørdag skal da være tjenestefri. 2.3 Det er ikke noe til hinder for at fritid etter pkt. 2.1, 2.2 og 2.5 legges til hellig- eller høytidsdag. 2.4 For å legge til rette for at den fritiden som er regulert i pkt. 2.1 og 2.2 blir realisert, kan kirkelig tilsatt pålegges tjeneste hos annet fellesråd ved gudstjenester og kirkelige handlinger etter avtale mellom fellesrådene. 2.5 Arbeidstaker som har en arbeidstidsordning i virksomheten som medfører at vedkommende får fri sjeldnere enn hver 3. søn- og helgedag i snitt pr. år, har rett til fem dager ekstra fri uten trekk i lønn hvert år.
Fritid. 1. Den arbeidsfrie perioden mellom 2 dagsverk er 11 timer. Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan skriftlig avtale at den arbeidsfrie perioden skal gjøres kortere, men ikke kortere enn 8 timer, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8. 2. En arbeidstaker skal én gang ukentlig ha en sammenhengende fritid (ukefridag) på minst 36 timer og slik at det alltid inngår et helt kalenderdøgn. Denne fritiden skal fortrinnsvis legges på søndag og i gjennomsnitt minst hver annen søndag. Ukefridagen skal så vidt mulig tiltres kl. 17.00 eller tidligere dagen før, og vare til kl. 06.00 dagen etter. Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan skriftlig avtale at den ukentlige fritiden skal gjøres kortere, men ikke kortere enn 28 timer, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8. 3. Hvis arbeidstaker blir pålagt overtidsarbeid natten mellom to fridager, slik at kravet til ukentlig fritid i punkt 2.7 nr. 2 ikke er oppfylt, skal det gis ny fridag for å sikre at arbeidsmiljølovens krav til ukentlig fritid oppfylles. 4. I tillegg til ukefridagen skal det i størst mulig utstrekning gis ytterligere én fridag (ekstrafridag) som skal strekke seg over et helt kalenderdøgn. Denne fridagen bør så vidt mulig gis i sammenheng med ukefridagen. Ekstrafridagen bør ikke tiltres senere enn kl. 1800, men skal aldri tiltres senere enn kl. 2100, dagen før ekstrafridagen og skal vare til kl. 0500, dagen etter. 5. Ukefridag, ekstrafridag og turnusfridag skal fremgå av arbeidsplanen. 6. Så langt det er mulig, ut fra tjenestens behov, skal arbeidsgiver søke å fordele nødvendig arbeid på helge- og høytidsdager og i skoleferier på en slik måte at det ikke innebærer en urimelig belastning på den enkelte arbeidstakers privatliv og familieliv.
Fritid. Bestemmelsene om fritid bygger på arbeidsmiljøloven kapittel 10. Særavtalen gir like fritidsbestemmelser for alle som er omfattet av avtalen.
Fritid. Det skal minimum gis fri sammenhengende 36 timer i løpet av en kalender uke (7 dager). Det skal være minimum 8 timer opphold mellom to dagsverk. Eventuell reisetid mellom arbeidssted og midlertidig bosted skal ikke pålegges av arbeidsgiver i 8 timers perioden.
Fritid a ) Daglig fritid Den generelle arbeidsfrie perioden mellom dagsverk skal være 10 timer, jf. aml 10.8.3. Når det er nødvendig for en hensiktsmessig avvikling av tjenesten, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte lokalt slutte skriftlig avtale om at den arbeidsfrie perioden skal gjøres kortere enn 10 timer, men ikke kortere enn 8 timer, jf. aml. § 10-8.
Fritid. Det skal gis ut et blad i BK, kalt FRITID. Xxxxxxx har skrevet en kort artikkel på vegne av BIR og litt om hva vår rolle er for idretten i kommunen.
Fritid. Tema for Oppvekstprofilen for 2022, er sosial ulikhet og barns helse og oppvekst. Her understrekes det at kommuner kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller ved å tilrettelegge for organiserte fritidsaktiviteter som er tilgjengelige for alle, uavhengig av barnas ferdigheter og foreldrenes mulighet til å bidra økonomiske og med egentid. Mange unge føler seg ikke hjemme i organiserte eller prestasjonsorienterte fritidsaktiviteter, og det er derfor viktig at kommunen legger til rette for fritidsklubber og egenorganiserte aktiviteter. Fritidsklubber har særlig vært flinke til å rekruttere unge med innvandrerbakgrunn, som i mindre grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Tall fra oppvekstbarometer 2022 for Kristiansand viser at kommunen scorer signifikant bedre enn landet for øvrig på flere av indikatorene for fritid og nærmiljø. Ungdom er blant annet mer fornøyd med lokalmiljøet, treffsteder og er i større grad med i fritidsorganisasjoner. Den bredden og variasjonen i tilbud barn og unge har i dag, vil kunne bli redusert i mindre kommuner. Fritidsenheten har unge i alderen 10-18 år som hovedmålgruppe. Ung kultur og frivillig engasjement utvikles gjennom fritidsklubber, arrangementer, turer og ungdomsaktiviteter i nærmiljøene. Det er en rekke fritidsklubber i kommunen, og ved flere av disse er det egne danserom, lydstudio og øvingslokaler som unge kan låne gratis. Kommunen har ferietilbud og driver sommerskole. Enhetens bydelshus og fritidssentre anses å være en viktig møteplass i lokalområdene. Fritidsenheten driver også gratis utlån av sportsutstyr (BUA), en tjeneste som ifølge kommunen har vært en stor suksess og som har bidratt til både reduserte sosiale forskjeller og reduserte klimagassutslipp. Kommunen har egen arrangementskoordinator som kan gjøre prosessen lettere for de som skal arrangere noe. Fritidsenheten tilbyr gruppetilbud for barn og unge både med og uten støttekontaktvedtak. Enheten har også gruppetilbud for voksne som har utfordringer med rus og psykisk uhelse. Kommunens råd for funksjonshemmede har vært opptatt av hva som vil skje med fritidstilbud for funksjonshemmede ved en deling. Kristiansand kommune har Fritidsfond for barn og unge opp til 18 år. Det er en ordning der det kan søkes om tilskudd til dekning av kontingent og utstyr slik at barn og unge kan delta i en organisert fritidsaktivitet. Formålet med Fritidsfond er å sikre en bredere deltakelse og inkludering av flere barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter som går over...

Related to Fritid

  • Deltid Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær fulltid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Deltilbud Det er ikke adgang til å gi tilbud på deler av oppdraget.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Tekniske screeningkriterier Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer Aktiviteten er én av følgende:

  • Tilbudsåpning Det vil ikke bli avholdt offentlig åpning av de innkomne tilbud.

  • Overtidsarbeid Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.