Litteraturstudie Eksempelklausuler

Litteraturstudie. Et litteraturstudie er studie av skriftlige kilder som er skrevet av ulike forskere eller forfattere. De skriftlige kildene vil være lærebøker, tidsskrifter, forskningsrapporter og lignende. Det jeg har brukt av data i min oppgave er tekster som jeg har valgt ut systematisk og studert nærmere for å finne svar på min problemstilling. I litteraturstudie skiller en mellom primær- og sekundærkilder. Primærkilder er førstehåndskilder som er konstruert av forskeren selv, og gir ny kunnskap om et emne. Sekundærkilder kan forstås å være fortolkninger av allerede eksisterende førstehåndskilder, ved at de henviser og referer til primærkilder (Dalland, 2013). I min oppgave har jeg valgt å bruke både primær- og sekundærkilder. Det positive med litteraturstudie er at man får mulighet til å studere ulike syn og forståelser av fenomen, som vil gi økt forståelse og kunnskap rundt et gitt tema (Dalland, 2013) Samtidig er det viktig at man er kritisk til de kildene man tar i bruk, så videre i oppgaven vil jeg gjør en kritisk vurdering den litteraturen jeg har valgt for å belyse min problemstilling.
Litteraturstudie. Som et verktøy i analysen vil jeg bruke teorier jeg henter fra litteraturen. Litteraturstudie handler om å søke systematisk gjennom og velge ut eksisterende forskning og teori. Å gjennomføre en litteraturstudie er en omfattende prosess, det er derfor viktig å avgrense området man søker i. Slik kan man gå i dybden uten at man gaper over for mye materiale. I litteraturstudie er evnen til å sortere ut relevante kilder viktig for å beholde gyldigheten og relevansen i oppgaven der teorien skal anvendes. Litteraturstudie egner seg også godt i kombinasjon med andre typer forskningsmetoder for å underbygge, forklare, eller stille spørsmål ved funn. Dersom man skal forske på områder det allerede er gjort mye forskning på, kan det være svært tidsbesparende å benytte tidligere produserte data. Det gjelder kanskje spesielt kvantitative data. Dette er en klar fordel ved en litteraturstudie. Noen data kan likevel være hensiktsmessig å forske på selv, eksempelvis empiriske data. Enkelte typer data har man derimot ikke mulighet til å innhente selv. Det kan være forskning som krever spesielle instrumenter og utstyr, spesifikk kunnskap, eller der man er avhengig av å følge grupper med mennesker over flere år. I slike tilfeller er vil det lønne seg å finne svarene i litteraturen.
Litteraturstudie. Måten vi ønsket å innhente informasjon på falt seg naturlig å være en litteraturstudie, kontra en spørreundersøkelse eller intervju. Bakgrunnen til dette er at store mengder av teorien vi anvender og trenger ligger ute på regjeringens offentlige nettsider i henhold til lovverk om offentliggjøring. Et litteraturstudie «(…) bygger på data og materiale hentet fra bøker, artikler og andre skriftlige kilder». (Xxxxxxxxx, 2016, s. 150). Vi fikk alle daglige oppdateringer fra media om koronasituasjonen både ved utbruddet i Norge og til og med i skrivende stund. Dette har ført til en vid bank av dokumenter, intervjuer, debatter og artikler som er produsert om temaet vårt. Oppgaven baserer seg da på tidligere forskning som er utført av andre eller av oss selv og har et fokus rettet inn mot de områdene vi ønsker å undersøke i problemstillingen.
Litteraturstudie. I denne oppgaven har vi valgt å bruke litteraturstudie for å besvare vår problemstilling. En litteraturstudie henter sin informasjon og data fra nedskrevne kilder som bøker, artikler i tidsskrifter, artikler på nett og andre skriftlige kilder (Xxxxxxxxx, 2016, s. 150). Vi mener dette er et logisk valg av studie da den nedskrevne litteraturen vedrørende tradisjonen om «Just war» strekker seg over en periode fra år 400 og frem til i dag. Tematikken som omhandler krigens etikk er gammel, men er samtidig aktualisert etter år 2000 da NATO, med USA i spissen, har bedrevet operasjoner i utlandet ved bruk av dominerende teknologi. Debatten rundt etisk krigføring har pågått lenge, og det finnes en rekke bøker og artikler som ser saken fra ulike perspektiver. Noe av litteraturen retter seg inn mot det ansvaret en stat har ovenfor sine soldater, og prinsipper om at vi ikke skal ofre våre unge kvinner og menn til krigen. Annen litteratur retter i større grad fokus på at krigen skal være rettferdig og enhver stridene må kunne utsettes for risiko om han eller hun skal være en lovlig stridende. Det er og skrevet ned empiri både under og etter operasjoner hvor droner har blitt brukt, og det er blitt gjennomført undersøkelser som har sett på hvordan denne typen krigføring påvirker de som er på bakken på begge sider. Videre er det skrevet om hvilke konsekvenser det har fått for de stridene partene gjennom tiden slike operasjoner har pågått. Dette gir oss et bredt utvalg av teori og empiri vi kan bruke for å analysere oss frem til et svar på vår problemstilling. Det hadde vært en mulighet å gjøre en spørreundersøkelse her på Luftkrigsskolen for å se hva kadettene mener, men vi tror at dette er et komplekst spørsmål med mange nyanser. Dette kombinert med liten kunnskap om Rettferdig krig-tradisjonen blant de fleste kadetter tror vi kunne gitt et lite informert og kanskje unyansert svar på oppgaven. Vi ser og på det som uhensiktsmessig å samle inn masse rå-data da det finnes er rekke ulike bøker og rapporter hvor dataene allerede er bearbeidet. Ved å unngå dette kan vi heller gå dypere i tematikken. Fremgangsmåten ved en litteraturstudie er å få en god oversikt over hva som eksisterer av bøker om temaet, for så å velge ut det som er relevant og publisert på troverdige sider og i pålitelige bøker. Vi har en tilnærmet lik fordeling mellom kilder funnet på biblioteket her på Luftkrigsskolen og kilder funnet på nettsider som JSTOR og Google Scholar. Noen kilder har blitt ekskluder...
Litteraturstudie. En systematisk og kritisk gjennomgang av litteratur rundt problemstillingene er gjennomført. Litteraturstudien omfatter et litteratursøk og en kategorisering av tilgjengelig litteratur som faller inn under forskningsområdet. Litteraturstudien danner grunnlaget for denne oppgaven. For å identifisere litteratur som er relevant for et tema er det viktig med et systematisk og grundig søk etter alle typer publikasjoner. Søk etter relevant litteratur innenfor et fagfelt kan utføres på mange forskjellige måter. Dette gir grunnlaget for gjennomføring av litteraturstudien. Det som er viktig er hvordan en skal begrense litteratursøket, slik at en finner relevant litteratur. Det samme gjelder organisering av søkestrategien. Denne oppgaven tar utgangspunkt i noen viktige elementer ved et litteratursøk: 1. Utarbeide søkebegreper for litteratursøket 2. Identifisere relevante databaser og søkemotorer for litteratursøket 3. Definere en søkestrategi 4. Gjennomføre litteratursøket og vurdere resultatene

Related to Litteraturstudie

  • Rekruttering Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier:

  • Mekling Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan partene forsøke å løse tvisten ved mekling. Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold til tvisten. Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med partene.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Tekniske screeningkriterier Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer Aktiviteten er én av følgende:

  • Yrkesskade Ved yrkesskade/yrkessykdom (godkjent av NAV som yrkesskade) som følge av arbeid i virksom- heten, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på skademeldings- tidspunktet. Bestemmelsen skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler på fritiden, på grunn av forhold som har tilknytning til arbeidet, og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall. Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).