Utendørs elkraft Eksempelklausuler

Utendørs elkraft. Installasjonene tilknyttet prosjektet skal prosjekteres av elektroentreprenøren og tilbudet skal beskrive de foreslåtte tekniske systemløsninger. Installasjonene dimensjoneres ut fra byggets behov og etterfølgende kravspesifikasjon. Alle elektriske installasjoner skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og normer. Utførende firma og personell må inneha nødvendige kvalifikasjoner/autorisasjoner ihht norske lover og forskrifter. Alt utstyr skal være godkjent av NEMKO eller tilsvarende godkjent kontrollinstans. Hvis det blir benyttet annet utstyr kan byggherren forlange dette utskiftet på entreprenørens bekostning. Som forskrift og normer henvises det blant annet til (siste utgave): • FEF - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg med veiledning • FEL - Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning • FSE-L - Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg • FEU - Forskrift om elektrisk utstyr • NEK 400 - Elektriske lavspenningsinstallasjoner • NEK 700 - Prosjektering og installasjon av kommunikasjonssytemer • NEK EN 60204 - Maskinsikkerhet • NEK 439 - Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer • NEK EN 61439 - Lavspennings koblings- og kontrollanlegg • NEK EN 60947 - Lavspennings koblings- og kontrollutstyr • NEK EN 60898 - Elektrisk tilbehør - Automatsikringer • NEK EN 50173 - Informasjonsteknologi - Felles kablingssystemer • NS 3926 - Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk • NS-EN 1838 - Anvendt nødbelysning • NS 3960 - Brannalarmanlegg, Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold • NS-EN 15193 - Bygningers energiytelse - Energikrav i lysanlegg • Særbestemmelser fra det stedlige tilsyn • Tekniske bestemmelser i NS3420 • Lyskulturs publikasjoner • Loven om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) • Plan- og bygningsloven • Byggteknisk forskrift (TEK10) • Brann- og eksplosjonsvernloven Det vil bli stilt de aller største faglige krav til utførelsen av så vel skjulte som åpne anlegg. Spesielt gjelder det plasseringen av apparater, armaturer, brytere og stikkontakter i vegger og himlinger, deres innbyrdes symmetriske plassering og tilslutning til underlaget.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Utendørs elkraft. 1. Det skal prosjekteres belysning i tilknytning til veier, parkering og sikkerhetsbelysning på bygninger. Utvendig belysning skal styres av SD-anlegg. Det benyttes armaturer og master med solid, god standard, og LED lyskilder med lang levetid og godt lysutbytte. Vi viser ellers til Lyskultur sine tilrådinger for utomhusområde. Omfanget bestemmes i samråd med tiltakshaver. Ved plassering skal det legges vekt på estetikk og praktisk vedlikehold. Fundament for større master skal fortrinnsvis være av justerbar type. Valg av armaturtyper og farge avklares med arkitekt og tiltakshaver. 2. Varmekabelanlegg skal generelt ikke benyttes for snørydding. Installasjon av utvendige varmekabelanlegg begrenses til inngangspartier og andre helt nødvendige arealer, og det skal legges stor vekt på styring/regulering. 3. Dersom det er aktuelt med BUS skal alle anlegg som er kompatible med dette tilknyttes systemet.
Sample 1
Utendørs elkraft. Utendørs belysningsanlegg skal dimensjoneres og prosjekteres i henhold til aktuelle Publikasjoner fra Lyskultur. Det medtas nødvendig parkbelysning for å belyse parkeringsplasser og gangveier sør og nord for bygget. Parklysmaster: Parklysmastene forutsettes plassert i grønt-rabatten i hver ende av parkeringsplass-rekkene mot sør, ved siden av 15 stk parkeringsplasser mot vest og langs innkjørsel mot sør-vest. Tillegg medtas nødv. antall parklysmaster langs vei og parkeringsplasser mot nord. Fotgjengeroverganger (4 stk mot nord og 2 stk mot sør) skal også belyses i hht til krav. Mastene skal ikke være høyere enn 5,5 m og skal leveres komplett med stålfundament, lysarmatur (LED) og innmontert vern. Parklysarmaturene skal ikke blende og skal ha plant vandalsikkert glass. Entreprenøren skal oppgi type, antall og pris på parkbelysning i tilbudet. Pullerter: Det medtas kostnader pullerter med lys langs sørenden av bygget. Antall og plassering i hht til tegning A13-000 fra arkitekt. 2 stk av disse pullertene skal være nedsenkbare. Lyskilde skal være LED-lys. Det oppgis stk-pris på hver av de to typene pullerter. Utelys på vegg og under baldakiner (i himling): Utelys på vegg skal ikke være gatelysarmaturer. Disse skal være i korrosjonssikker utførelse og i riktig IP-klasse. Utelys under baldakiner foran innganger skal tilfredsstille NS 11001-1:2009, og skal helst innfelles og bestykket med LED-lyskilder. All utomhusbelysning skal være styrt av fotocelle via SD-anlegget for automatisk Av/På. Motorvarmeruttak: På parkeringsplass sør-vest for nybygget skal det medtas låsbare motorvarmeruttak for 7 stk kjøretøyer. Dvs at det kan monteres 4 stk motorvarmersøyler med 2-låsbare uttak i hver søyle. Disse skal ha strømbegrenser og skal være utført i metall. Uttakene skal styres av utetermostat, så disse ikke er innkoblet når det er + grader.
Sample 1
Utendørs elkraft. Utendørs lavspent forsyning
Sample 1
Utendørs elkraft. Ladepunkt for 10 EL-biler skal medtas ved parkeringsplassen. Det ligger trekkerør i eksisterende mur. Jf. vedlegg 221.1-02.7.01. Det skal være belysning på alle hjørner av bygget i tillegg skal det dimensjoneres for belysning på uteplass og parkeringsplass. Skilt skal være belyst. All leveranse tilfaller totalentreprenør.
Sample 1
Utendørs elkraft. Det skal under dette kap medregnes komplette anlegg for utendørs belysningsanlegg på ny parkeringsanlegg. Nytt anlegg, lave master, er beregne koblet opp mot ny barnehage.
Sample 1
Utendørs elkraft. Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
Sample 1
Utendørs elkraft. 743 Utendørs lavspent forsyning
Sample 1
Utendørs elkraft. Mva, 25 % 2 Tilleggs- og regningsarbeid, E1- Elkraftinstallasjoner
Sample 1

Related to Utendørs elkraft

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Pris Og Betalingsvilkår 3-1 Kraftpriser og endring av kraftpriser

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.