Utfyllende om Status og Sikkerhet Eksempelklausuler

Utfyllende om Status og Sikkerhet. 10) Obligasjonene utgjør en ordinær gjeldsforpliktelse for Utstederen som skal ha prioritet foran ansvarlig kapital, og bare stå tilbake for forpliktelser som ved lov skal dekkes foran ordinære gjeldsforpliktelser. Obligasjonene skal ha lik prioritet seg imellom. Det er ikke etablert særskilt sikkerhet til dekning av obligasjonene
Utfyllende om Status og Sikkerhet. 10) Obligasjonene med påløpte renter skal ha:
Utfyllende om Status og Sikkerhet. 10) Obligasjonenes status Det følger av obligasjonenes status som Tilleggskapital at obligasjonene ikke kan kreves førtidig innfridd av obligasjonseierne. Videre kan ikke obligasjonene av Utsteder innfris før Forfallsdato uten Finanstilsynets samtykke med unntak av der obligasjonene refinansieres på vilkår fastsatt av Finanstilsynet i henhold til de enhver tid gjeldende regler. Obligasjonene skal stå tilbake for Utsteders alminnelige ikke-subordinerte gjeld, dog slik at obligasjonene med renter skal ha prioritet likt med annen Tilleggskapital og skal dekkes foran Utsteders Kjernekapital. Det er ikke etablert særskilt sikkerhet for dekning av obligasjonene.
Utfyllende om Status og Sikkerhet. 8) Obligasjonene med påløpte renter skal ha: I. prioritet bak nåværende og fremtidige forpliktelser som har prioritet foran MREL‐tellende Gjeld i henhold til lov; II. lik prioritet med Utstederens nåværende og fremtidige alminnelige usikrede seniorgjeld og andre nåværende eller fremtidige forpliktelser som etter lov har samme prioritet samt annen nåværende og fremtidig MREL‐ tellende Gjeld; og III. prioritet foran Utstederens nåværende og fremtidige Ansvarlige Kapital og Etterstilt MREL‐tellende Gjeld. Det er ikke etablert særskilt sikkerhet til dekning av obligasjonene.
Utfyllende om Status og Sikkerhet. 10) Det er ikke etablert særskilt sikkerhet for lånet. Lånet utgjør en ordinær gjeldsforpliktelse for Låntager, som bare står tilbake for forpliktelser som ved lov skal dekkes foran ordinære gjeldsforpliktelser.
Utfyllende om Status og Sikkerhet. 10) Det er ikke etablert særskilt sikkerhet til dekning av obligasjonene.
Utfyllende om Status og Sikkerhet. 10) Obligasjonene utgjør en ordinær låneforpliktelse utstedt som obligasjoner med fortrinnsrett (premium) i henhold til Finansforetaksloven, og som er pari passu med hverandre og med alle øvrige krav som er registrert i Sikkerhetsmasseregisteret. I den grad krav som er registrert i Sikkerhetsmasseregisteret ikke kan dekkes av Sikkerhetsmassen, vil restkravet være pari passu med Utsteders øvrige ordinære usikrede gjeldsforpliktelser. Ifølge Finansforetaksloven skal Obligasjonene, sammen med krav som er registrert i Sikkerhetsmasseregisteret, i tilfelle av offentlig administrasjon eller avvikling av Utstederen, ha et eksklusivt, likt og forholdsmessig fortrinnsberettiget krav over de særskilte aktiva i Sikkerhetsmassen. Standardtermer: Ved eventuell motstrid mellom Standardtermer og opplysninger angitt under Vilkår, vil Vilkår gå foran.
Utfyllende om Status og Sikkerhet. 10) Obligasjonenes status Det følger av obligasjonenes status som Kjernekapital i form av fondsobligasjonskapital at obligasjonene ikke kan kreves innfridd av obligasjonseierne. Videre kan ikke obligasjonene innfris av Utsteder uten Finanstilsynets samtykke med unntak av der obligasjonene refinansieres på vilkår fastsatt av Finanstilsynet i henhold til de enhver tid gjeldende regler. Ved en eventuell avvikling av Utstederen skal obligasjonene stå tilbake for all annen gjeld Utstederen har, dog slik at obligasjonene med renter skal, med mindre annet er avtalt eller fremkommer av offentlige reguleringer, ha prioritet likt med annen fondsobligasjonskapital og skal dekkes foran Xxx Xxxxxxxxxxxxx. Det er ikke etablert særskilt sikkerhet til dekning av obligasjonene. Begrensing i utbetaling av renter: Utsteder skal kunne la være å utbetale obligasjonsrente. Ubetalt obligasjonsrente skal ikke akkumuleres eller erstattes med andre former for betaling. Finanstilsynet kan pålegge Utsteder å stoppe renteutbetalinger. Obligasjonsrente kan kun utbetales innenfor rammen av de midler som i henhold til enhver tid gjeldende regler og lovverk tillates benyttet for betaling av rente. Bortfall eller redusert betaling av obligasjonsrente utgjør ikke et mislighold av Låneavtalen og krav på påløpte og ikke-betalte obligasjonsrenter bortfaller med endelig virkning. Nedskrivningsrett (Inkl myndighetspålagt konvertering): Hvis Innslagsnivå Nedskrivning inntreffer skal obligasjonene med tillegg av påløpte renter kunne skrives ned. Delvis nedskrivning gjennomføres ved at eventuelle påløpte renter på obligasjonene nedskrives først, og deretter nedskrives obligasjonene ved pro rata uttrekk av obligasjoner mellom Obligasjonseierne, eller ved at Innfrielseskursen reduseres, eventuelt på andre måter som gir det tiltenkte finansielle resultat. Etter nedskrivning av obligasjonene kan Utsteder skrive opp obligasjonene ved at de tillegges en andel av akkumulert overskudd. Eventuell rente skal beregnes av nedskrevet beløp. Samlet oppskrivning og rente skal ikke overstige årsoverskudd etter skatt multiplisert med annen godkjent kjernekapitals andel av kjernekapitalen. Årsoverskudd etter skatt skal være det laveste av overskuddet på selskapsnivå og på konsolidert nivå regnet for Utsteder og den gruppe der Utsteder er Deltakende Foretak. Andelen skal beregnes som annen godkjent kjernekapital som har vært gjenstand for nedskrivning, før nedskrivning, dividert på kjernekapitalen på beregningstidspu...
Utfyllende om Status og Sikkerhet. 8) Obligasjonenes status Det følger av obligasjonenes status som Tilleggskapital at obligasjonene ikke kan kreves førtidig innfridd av obligasjonseierne. Videre kan ikke obligasjonene av Utsteder innfris før Forfallsdato uten Finanstilsynets samtykke med unntak av der obligasjonene refinansieres på vilkår fastsatt av Finanstilsynet i henhold til de enhver tid gjeldende regler. Obligasjonene skal stå tilbake for Utsteders alminnelige ikke-subordinerte gjeld, dog slik at obligasjonene med renter skal ha prioritet likt med annen Tilleggskapital og skal dekkes foran Utsteders Kjernekapital. Det er ikke etablert særskilt sikkerhet for dekning av obligasjonene. Tilleggskapital Den del av ansvarlig kapital som oppfyller kravene til klassifisering som tilleggskapital etter de gjeldende regler til enhver tid, jf. Finansforetaksloven §14-1(2). Kjernekapital Den del av ansvarlig kapital som oppfyller kravene til klassifisering som kjernekapital etter de gjeldende regler til enhver tid, jf. Finansforetakslovens §14-1(2)

Related to Utfyllende om Status og Sikkerhet

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31.desember 2010 gjelder reglene i lov 23.desember 1988 nr. 110 og fra 1.januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Varighet og oppsigelse Denne avtale trådte i kraft 01.09.1988 og er senere endret ved tariffrevisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariffrevisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for enkelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 01.02.1999. Partene kan si opp denne avtalen med ett – 1 – års skriftlig oppsigelse.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker: