Vederlagsbetraktninger Eksempelklausuler

Vederlagsbetraktninger. Likevektsvurderingen i varianten vederlagsbetraktninger legger vekt på realytelsens økonomiske verdi. Et typisk eksempel på betraktninger over vederlagsbalansen gjenfinnes i 179 Xxxxxxx s.112-113. Korhonen s. 44. 180 Xxxxxxx s. 68. 181 Xxxxxxx s. 95. kjøpslovens regler om prisavslag ved mangler.182 I situasjonene her er imidlertid hovedytelsen isolert sett oppfylt i tråd med det avtalte. Likevektsbetraktningene fortsetter å prege vurderingen av avtalerelaterte plikter og rettigheter også for biforpliktelsene. Mens likevektsbetraktningen knyttet til vederlag, og ytelsen med mangel relateres til kostnader for å få rettet mangelen, eller anskaffe substitutter, vil likevektsbetraktningen over konkurransebegrensninger i postkontraktuell fase dreie seg om det grunnleggende spenningsforholdet mellom den enes frihet og den andres vern. Kjernen i de avtalerettslige likevektsvurderingene er vernet om balansen mellom nytte og kostnader for begge parter. Dette vises i teoriens generelle oppsummeringer av vurderingstemaet. Knoph formulerte det som et spørsmål om den ene kontraktspartens handlinger i den postkontraktuelle fasen innebærer at den tidligere medkontrahentens rett blir ”verdiløs”.183 Xxxxxxxxxxxx har formulert spørsmålet som en variasjon, men får klarere frem at det også går videre enn selve hovedytelsen, og spør om handlingene har som virkning å ”tilintetgjøre” eller ”tilbakeføre” det som er ytet mot betaling.184 Fellesnevneren er å se etter om omstendighetene kan tolkes til at vederlaget inkluderte mer enn den rent isolerte hovedytelsen. Dette vil antakelig ha størst praktisk betydning ved overdragelsestilfellene og for spørsmålet om overdragers videre anvendelse av egen kunnskap, men det dukker også opp i spørsmål om handlingsfriheten etter arbeidsforhold. De klareste elementer av vederlagsbetraktninger gjenfinnes i saker om virksomhetsoverdragelse. Det klassiske eksempelet er Rt.1898.135 (legekontor). Saken dreide seg om en leges kjøp av en annen leges løsøre knyttet til dennes legepraksis i området. Etter salget av kontorets løsøre, solgte legen også sin bolig og flyttet, mens kjøper startet legepraksis i området. En tid etter flyttet imidlertid selger tilbake og gjenopptok sin legepraksis i samme område, noe kjøper anså som kontraktsbrudd. Avgjørelsen er svært gammel og synet både på kontraktsrelasjoner og konkurransens samfunnsvirkninger må antas å ha endret seg betydelig siden dommen ble avsagt. Likevel er dommen hyppig 182 Kjøpsloven § 38. 183 Knoph...

Related to Vederlagsbetraktninger

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Vederlag Vederlaget utgjør kr 0,00 inkludert merverdiavgift. Av det totale vederlaget utgjør vederlaget for tomten kr I tillegg til vederlaget kommer omkostninger, jf. 5.2 0,00 5.2 Omkostninger Forbrukeren skal betale følgende omkostninger i tillegg til vederlaget: Tinglysningsgebyr for skjøte kr 525,00 Tinglysningsgebyr pr. panterett kr 525,00 Gebyr for utskrift av panteattest kr 172,00 Dokumentavgift kr Annet: kr Det tas forbehold om endringer på størrelsen på gebyrer og avgifter som er fastsatt av offentlig myndighet.

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser (Entrepriseboka basert på NS 8406), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112. I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeidet. Merk også at faktura, kreditnota og purring skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på