Vedlikeholdsplikt Eksempelklausuler

Vedlikeholdsplikt. Utleier plikter i leietiden å holde utleid husrom og eiendommen for øvrig i den stand som leieren har krav på etter husleielovens kapittel 2. Leieren plikter å vedlikeholde dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og inventar og utstyr i husrommet som ikke er en del av den faste eiendommen. Leieren plikter også å foreta nødvendig funksjonskontroll, rengjøring, batteriskift, testing og lignende av røykvarsler og brannslukkingsutstyr. Må gjenstander som tilhører utleieren skiftes ut, påhviler dette utleieren hvis annet ikke er avtalt. Utbedring av tilfeldig skade regnes ikke som vedlikehold.
Vedlikeholdsplikt. I både eierseksjonssameier og borettslag er det styret som har det økonomiske og praktiske ansvaret for vedlikehold og utbedring av fellesarealer, jf. eiersl. § 40, jf. §§ 20, jf. 23, og bo- rettslagsloven § 5-17.15 Drift- og vedlikeholdskostnader av fellesarealer dekkes gjennom må- nedlige innbetalinger til borettslaget eller seksjonssameiet. Felleskostnadene fordeles som hovedregel etter sameiebrøken, men kan fordeles etter nytte eller forbruk "… når særlige grunner" taler for det, jf. brl. § 5-19 tredje ledd og eiersl. § 23 første ledd. Xxxxxxxx tilsier at det skal en del til for å endre kostnadsfordelingen. Et eksempel som angir en pekepinn på terskelen er Rt. 2013 s. 1508, heretter kalt Heisdommen. Spørsmålet i saken var om seksjons- 13 Hagen (2008), side 74 14 NOU 2000:17, side 129, som henvist til i Ot.prp. nr. 30 (2002-2003) på side 271 15 Xxxxxxxxx, Xxxxxx, Kjøp av fast eiendom, Oslo: (Bergsåker, 5. utg. 2013), s. 230. eierne måtte bidra med kostnader til drift, reparasjon og vedlikehold av xxxxxxx i et sameie. Høyesterett kom til (dissens 3-2) at alle seksjonseiere måtte være med på dekning av vedlike- hold, drift og reparasjon av eksisterende heis, til tross for at kun fire av syv blokker hadde heis og til tross for at beboerne i første etasje benyttet heisen sjeldent. Det skal derfor svært mye til for å endre kostnadsfordelingen. Det er verdt å merke seg at eiersl. § 23 første ledd, jf. § 20 første ledd, slår fast at seksjonseie- ren har vedlikeholdsplikt for bruksenheten, noe som inkluderer tilleggsdelene etter § 6 første ledd, fjerde punktum. I borettslag er det i utgangspunktet borettslaget selv som har dette an- svaret, jf. brl. § 5-17 første ledd. Andelseieren har etter brl. § 5-12 første ledd, et vedlike- holdsansvar kun for "bustaden". Utgangspunktet er som nevnt at beboerne kun har ansvar for den delen de bruker som bolig, jf. eiersl. § 23, første ledd, jf. § 20, første ledd og brl. § 5-12. Sameiet har likevel adgang til å overdra vedlikeholdsansvar for deler av et fellesareal til beboeren etter avtale. Beboeren får da det fremtidige vedlikeholdsansvaret og står økonomisk ansvarlig dersom det skulle skje noe. Bakgrunnen for at slike avtaler inngås er ofte at beboeren ønsker en eksklusiv bruksrett til et areal eller ønsker å gjøre en fasadeendring. Et typisk tilfelle er hvor beboeren ønsker å overta eller bygge ut en eksisterende terrasse eller altan. Sameiet på sin side ønsker ikke å beholde et vedlikeholdsansvar for en fasadeendring so...
Vedlikeholdsplikt. Partene har samtidig med inngåelsen av denne Leieavtalen inngått Driftsavtalen inntatt som vedlegg 2, hvor det fremgår at drifts- og vedlikeholdsansvaret for Leieobjektet delvis påhviler Utleier, og delvis påhviler Leietaker. Utleier påtar seg ansvaret for å administrere Leietakers FDVS-avtaler. Partene skal minst annen hvert år gjennomføre felles befaring av Leieobjektet for å avdekke eventuelle avvik fra Tilstandsgrad 1 i henhold til bestemmelsene i Driftsavtalen punkt 11.
Vedlikeholdsplikt. Aksjonæren skal holde boligen forsvarlig ved like. Aksjonæren eller brukeren skal behandle boligen, andre rom og annet areal med tilbørlig aktsomhet. Bruken av boligen og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller vesentlig ulempe for andre aksjeeiere.
Vedlikeholdsplikt. Leietaker skal i leieperioden sørge for at kjøretøyet blir vedlikeholdt med hensyn til smøreoljer, kjølevann, lufttrykk i dekk og lignende. Ved tvil om vedlikehold skal utleier kontaktes. Dersom varsellamper i Dashboard begynner å lyse skal utleier kontaktes umiddelbart. Leietaker plikter å behandle og bruke kjøretøyet på forsvarlig måte og ta hensyn til vær- og føreforhold. Ved utforkjøring skal utleier kontaktes umiddelbart. Leietaker vil bli belastet med den fulle kostnaden av tauing hvis det er nødvendig. Det er ikke tillatt å: - Kjøre gods eller passasjerer mot betaling. - Fylle personbiler med pulker og ski. Ved transportering av mye utstyr skal det leies varebil eller vår henger - Benytte kjøretøyet i ulovlig øyemed eller på ulovlig måte. - Kjøre i alkohol- og/eller narkotikapåvirket og/eller svekket tilstand. - Ha flere passasjerer og/eller tyngre last enn kjøretøyet er registrert for. - Overlate kjøretøyet til andre eller la det kjøres av andre sjåfører enn godkjent av utleier. - Benytte kjøretøyet til konkurranse, fartsprøve eller annen form for testkjøring. - Slepe, skyve eller flytte annet kjøretøy. - Fylle feil drivstoff. Ved tvil skal utleier kontaktes. - Sikre, fastgjøre eller emballere last for dårlig slik at kjøretøy, personer eller omgivelser skades. - Utsette interiøret for varme, skarpe eller skitne gjenstander eller væsker som kan etse eller sette flekker. - Felgkjøring av dekk. Ved punktering skal kjøretøyet stanses og utleier kontaktes. - Parkere ved hustak der det er oppsatt anvisere for takras eller hvor det åpenbart er fare for takras. - Kjøre utenfor offentlig vei eller i område stengt for alminnelig ferdsel. - Benytte bilen til overnatting.
Vedlikeholdsplikt. Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxx 0 er ansvarlig for drift og vedlikehold for felles adkomst-, kjørebane, port og, «multiparking» og andre felles funksjoner knyttet til garasjekjeller. Saga Terrasse Sameie 1 har drifts-, vedlikeholds og administrasjonsansvar for parkeringsarealer som inngår i næringsseksjon 218. Kostnader til drift, vedlikehold og administrasjon av parkeringsarealer, felles adkomst-, kjørebane, port, «multiparking» og andre felles funksjoner knyttet til garasjekjeller belastes Saga Terrasse Garasjesameie 1 og/eller de ideelle eierne i denne med lik andel pr p-plass som disponeres, jfr vedtektene for Saga Terrasse Garasjesameie 1 og disse vedtekter § 11-3.
Vedlikeholdsplikt. Leietaker skal i leieperioden sørge for at kjøretøyet blir vedlikeholdt med hensyn til smøreoljer, kjølevann, lufttrykk i dekk og lignende. Ved tvil om vedlikehold skal utleier kontaktes.

Related to Vedlikeholdsplikt

  • Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Sluttvederlagsordningen, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Som personlige forhold regnes også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted. Taushetsplikten omfatter også tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold, som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. I tillegg gjelder avtalebasert taushetsplikt for ansatt i Sluttvederlagsordningen og oppdragstaker i samsvar med avgitt taushetserklæring. Taushetsplikt etter foregående punktum kan ikke omfatte opplysninger som er alminnelige kjent og heller ikke når opplysningsplikt følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.

  • Varslingsplikt Arbeidstaker skal i god tid varsle når permisjoner etter 8.4 skal avvikles, jf arbeidsmiljøloven § 12-7.

  • Opplysningsplikt Uavhengig av hvilke medier stoffet utgis i, skal utgiver opplyse om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser. Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale med opphavsmann og/ eller utgiver eller representant for disse.

  • Personvern og taushetsplikt Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.