Virkninger. Selskapets av at endringskompetanse endringskompetansen brukes
Virkninger. Utslipp av NOx er regulert av avtaler under konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning i Europa (CLRTAP), hvor Norge har forpliktet seg til å stabilisere utslippene. Nitrogenavsetningen i Norge er høyest i sørvestlige deler av landet (opptil 2.500 mg/m2/år) og avtar gradvis nordover. Nord for Bodø (Figur 4.3) er N-avsetningen generelt svært lav (< 200 mg/m2/år). Finnmark ligger i det området med lavest avsetning av nitrogen i landet. Avsetningen av nitrogenforbindelser i området rundt Melkøya er i dag under 200 mg N/m2 pr. år, og ble målt til å være 75 mg N/m2 i 1992. Utslippene av nitrogen vil utgjøre inntil 14% av de totale nitrogenavsetningene i de mest belastede områdene 10-20 km øst-nordøst av Melkøya (figur 4.3). Disse områdene har fra før noen av de største nitrogenavsetningene i regionen og er belastet med opptil 100 -150 mg N/m2 pr. år (figur 4.3). Sammenlignet med enkelte andre områder i Norge er denne størrelsesorden av avsetninger svært lav. Figur 4.3. Til venstre: Totalavsetning av langtransportert NOx (mg/m2 pr. år). Til høyre: NOx utslippenes andel av de totale langtransporterte nitrogenavsetningene i Hammerfest- området. Xxxxxx: Xxxxxxx et al. (2001); Xxxxxxx & Xxxx (1997). De maksimale nitrogenavsetningene fra LNG-anlegget (inntil 16 mg/m2 pr. år) vil være lave i forhold til naturens tålegrense (Xxxxxxx et al. 2001), men er delvis sammenfallende med områder som har lave tålegrenser for sur nedbør (Xxxxxxxxx et al. 1996). Enkelte av disse områdene har pr. i dag også overskridelser av tålegrensen (figur 4.4) og kan som følge av luftutslippene fra LNG-anlegget få en ekstra belastning av nitrogen på 3-5%. Figur 4.4. Tålegrenser i overflatevann (mekv/m2/år) i Finnmark (venstre) og overskridelse av tålegrensene (høyre). Xxxxx: Xxxxxxxxx et al. (1996). I tillegg til forsuringseffekten kan økt tilførsel av nitrogen også medføre eutrofiering av overflatevann. Minimumsbelastningen må imidlertid være 500 mg/m2 for å oppnå denne effekten, noe som er langt over den totale belastningen i det aktuelle området. Samme belastning er brukt som nedre mengde for tålegrenseverdier for nitrogenavsetning i ulike plantesamfunn (Esser & Tomter 1996). Generelt kan økt konsentrasjon av O3 og NOX gi fysiologiske skader på vegetasjon. En forsuring og/eller eutrofiering av jordsmonnet vil også kunne føre til endringer i plantesamfunnene (Arnesen et al. 2000), hovedsakelig ved økt vekst og introduksjon av nye steinboende lavarter. Strandvegetas...
Virkninger. Utstedelse av Ferdigstillelsesbekreftelse har følgende virkninger:
a) Etableringsperioden opphører og Arbeidet går over i Driftsperioden;
b) Senere pådratte kostnader til Grunninvesteringen kvalifiserer ikke som Tilskuddsberettigede Etableringskostnader og gir ikke rett til Grunninvesteringstilskudd, unntatt kostnader pådratt etter Ferdigstillelse, jf. punkt 18.1.1; og
c) Tilskuddsmottaker får rett til Driftstilskudd i samsvar med Tilskuddsavtalen.
Virkninger. Tilskuddsmottakers plikt til å motta opp til 5.400 m3 CO2 hver fjerde Dag fra Fangstoperatøren(e) suspenderes midlertidig så lenge Planlagt Vedlikehold i samsvar med Tilskuddsavtalen gjennomføres. Manglende eller forsinket mottak av CO2 mens mottaksplikten er suspendert på grunn av slikt Planlagt Vedlikehold som er reflektert i bindende SLS, utgjør ikke avtalebrudd etter punkt 23.3 og gir ikke grunnlag for redusert Driftstilskudd etter punkt 49.2. For øvrig er Planlagt Vedlikehold uten betydning for Tilskuddsmottakers rettigheter og forpliktelser etter Tilskuddsavtalen. Tilskuddsmottakers plikt til å stille transport- og lagringskapasitet til rådighet med totalt 400.000 tonn CO2 hvert år fra Fangstoperatøren(e) skal ligge fast, og reduseres ikke av Planlagt Vedlikehold. Prioritetsreglene i punkt 23.4 gjelder tilsvarende ved Planlagt Vedlikehold. I forbindelse med tørrdokking av fartøy skal Tilskuddsmottaker i samsvar med bestemmelsene i punkt 23.4 bruke eventuelle andre egnede fartøyer som Tilskuddsmottaker disponerer og som har ledig kapasitet.
Virkninger. Det foreligger ikke avtalebrudd etter punkt 23.3 eller grunnlag for redusert Driftstilskudd etter punkt 49.2 så lenge Tilskuddsmottaker er forsinket på grunn av Ekstraordinære Værforhold. For øvrig skal Tilskuddsmottakers forpliktelser til å motta CO2 fra Fangstoperatøren(e) ligge fast. Prioritetsreglene i punkt 23.4 gjelder tilsvarende ved Ekstraordinære Værforhold så langt de passer.
Virkninger. Ved mottak av instruks i henhold til Statens instruksjonsadgang i samsvar med dette punkt 8.5 skal Tilskuddsmottaker uten ugrunnet opphold iverksette denne, selv om instruksens virkninger ikke er fastsatt eller det er uenighet mellom Partene om dette. Eventuelle tids- og kostnadskonsekvenser av en instruks i samsvar med denne bestemmelsen reguleres uttømmende i punkt 26. Instruks fra Staten innebærer ingen endring i Tilskuddsmottakers ansvar eller risiko knyttet til prosjektering og gjennomføring i henhold til Avtalen. Tilskuddsmottaker kan likevel informere Staten i henhold til punkt 8.5.2 om eventuelle problemer eller risiko knyttet til Statens instruksjon, og slike problemer eller risiko som Staten er informert om på forhånd skal tas i betraktning ved vurderingen av om det etter omstendighetene foreligger et avtalebrudd.