Årsregnskap og årsberetning Eksempelklausuler

Årsregnskap og årsberetning. Fem (5) virkedager -
Årsregnskap og årsberetning. 9-1 Regnskapsåret følger kalenderåret. For hvert regnskapsår avgir styret årsregnskapet og årsberetningen. Minst en måned forut for den ordinære generalforsamling skal årsregnskap og årsberetning stilles til rådighet for revisor. Generalforsamlingen fastsetter regnskapet senest innen utgangen av april måned.
Årsregnskap og årsberetning. Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av pensjonskassens styre innen tre måneder etter regnskapsårets utløp. Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av pensjonskassens økonomiske og finansielle stilling. Årsberetningen skal omtale soliditeten, finansielle risikoer, mål, risikostyring samt øvrige krav som måtte følge av lov og forskrift. Årsregnskap og årsberetning er offentlig tilgjengelige. Avkastning ved forvaltning av kollektivporteføljen skal årlig fordeles mellom pensjonskassens pensjonsordninger omfattede kontrakter i samsvar med gjeldende. Tilsvarende gjelder overskudd på risikoresultat. Med Finanstilsynets samtykke kan overskudd benyttes til å øke premiereserven for forsikringsforpliktelser. Negativt resultat knyttet til administrasjon, forvaltning og forsikringsrisiko skal belastes pensjonskassens ansvarlige kapital. Tilleggsavsetninger og risikoutjevningsfond kan belastes i samsvar med gjeldende lovgivning. Avkastning på midler i selskapsporteføljen skal årlig tilordnes pensjonskasses ansvarlige kapital.
Årsregnskap og årsberetning. Innen tre måneder etter utgangen av hvert regnskapsår fastsetter styret i pensjonskassen årsregnskap for pensjonskassen. Sammen med årsregnskapet skal det avgis årsberetning om pensjonskassens virksomhet i regnskapsåret. Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av pensjonskassens økonomiske og finansielle stilling. Årsberetningen skal omtale soliditeten, finansielle risikoer, mål, risikostyring samt øvrige krav som måtte følge av lov og forskrift. Årsregnskap og årsberetning er offentlig tilgjengelige. Avkastning ved forvaltning av kollektivporteføljen skal årlig fordeles mellom pensjonskassens fripoliser i samsvar med gjeldende lovgivning. Tilsvarende gjelder for risikoresultatet. Renteoverskudd på fripolisene kan benyttes til å dekke fripolisens andel av pensjonskassens eventuelle negative risikoresultat. Pensjonskassen kan benytte seg av retten til å beholde inntil 20 prosent av overskuddet på avkastningsresultatet som er tilordnet fripolisekontraktene, etter fradrag for andel av negativt risikoresultat. Med Finanstilsynets samtykke kan overskudd benyttes til å forsterke premiereserven for forsikringsforpliktelser. Negativt resultat knyttet til administrasjon og forvaltning skal belastes pensjonskassens ansvarlige kapital. Tilleggsavsetninger og risikoutjevningsfond kan belastes i samsvar med gjeldende lovgivning. Avkastning på midler i selskapsporteføljen skal årlig tilordnes pensjonskasses ansvarlige kapital.
Årsregnskap og årsberetning. Innen tre måneder etter utgangen av hvert regnskapsår fastsetter styret i Pensjonskassen årsregnskap for Pensjonskassen. Sammen med årsregnskapet skal det avgis årsberetning om Pensjonskassens virksomhet i regnskapsåret. Fastsatt og revidert årsregnskap og årsberetning skal framlegges for Foretakene innen tre måneder etter regnskapsårets slutt. Som utbytte kan bare deles ut utbytte etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår, jf. FVL § 9-9 tredje ledd. Pensjonskassen kan ikke utbetale utbytte dersom ansvarlig kapital derved kommer under FVLs krav til ansvarlig kapital eller Pensjonskassens økonomiske stilling derved blir lite betryggende.
Årsregnskap og årsberetning. Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av pensjonskassens styre innen tre måneder etter regnskapsårets utløp. Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av pensjonskassens økonomiske og finansielle stilling. Årsberetningen skal omtale soliditeten, finansielle risikoer, mål, risikostyring samt øvrige krav som måtte følge av lov og forskrift. Årsregnskap og årsberetning er offentlig tilgjengelige. § 4-2 Overskudd og underskudd Overskudd og underskudd i kollektivporteføljen skal anvendes i henhold til forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrift eller regeverk som erstatter dette regelverk. Overskudd eller underskudd i selskapsporteføljen føres mot pensjonskassens egenkapital i henhold til forskrift om årsregnskap for pensjonsforetak eller regelverk som erstatter dette regelverk.
Årsregnskap og årsberetning. Leverandøren skal føre regnskap og utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Plikten til å utarbeide årsregnskap og årsberetning gjelder uavhengig av om en slik plikt følger av regnskapsloven for leverandøren.
Årsregnskap og årsberetning. Styret skal sørge for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, utarbeidelse av årsregnskap og levere en årsberetning som står i samsvar med regler gitt i eller i henhold til regnskapsloven. Årsberetningen skal også inneholde styrets forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd. Senest 2 uker før årsmøtet skal årsregnskapet og årsberetningen gjøres tilgjengelig for medlemmene ihht § 8. På det ordinære årsmøtet skal årsregnskapet og årsberetningen behandles og endelig fastsettes. Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av styret. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles av styret når revisor, 1/10 av medlemmene, 2/3 av styret, eller allmøtet krever det skriftlig for å ta opp et klart oppgitt emne. Innkallingen og saksliste sendes medlemmene senest 2 uker før møtet. Årsmøtet nedsetter en valgkomité som framlegger innstilling til styrevalg på påfølgende årsmøte. Valgkomiteens medlemmer består av tre personer hvor en må være av motsatt kjønn. Valgkomiteen skal tilstrebe en mest mulig jevn kjønnsbalanse når nytt styre foreslås.

Related to Årsregnskap og årsberetning

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR 1987 Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav