Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav
Leverandørens ansvar Leverandøren er ansvarlig for at produktene til enhver tid er godkjent i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter, og at de er i henhold til kravene til egnethet og kvalitet som fremkommer av spesifikasjonene. Produktene skal til enhver tid tilfredsstille kravspesifikasjonen som ble benyttet i konkurransen som ligger til grunn for avtalen, vedlegg –” Kravspesifikasjon”. Produktene skal leveres i forsvarlig emballasje og i den forpakningsstørrelsen som følger av prislisten. I tillegg skal produktene være ledsaget av nødvendig informasjon om produktenes beskaffenhet og korrekt bruk. Informasjonen skal foreligge på følgende språk: Norsk Dersom produktene ikke oppfyller kravene i dette punktet, anses produktene som mangelfulle.
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Rørkryss, plasstøpte 1 *** Spesiell Beskrivelse *** c) Før legging av rørene, skal det kontrolleres at avrettingslaget/fundamentet er komprimert som foreskrevet. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av trekkerør som skal innstøpes. Betongen må være slik at den lett fyller alle hulrom mellom rørene. Betongen skal vibreres forsiktig med stavvibrator med maks diameter 25mm. Ved støping av kanal må det tas hensyn til faren for oppflyting av kanalpakken. Ved flere høyder må det derfor støpes i to etapper der første støpeetappe går like over nederste rørlag. Betongen kan ikke tippes fra bil og direkte ned på rørpakken. Skal det støpes i flere omganger, må neste etappe utføres når betongen har tilstrekkelig fasthet til å holde de øvrige rørene på plass. Det er viktig at det ikke blir liggende/hengende betong utover kanalen i toppen. (betongvinger). Betongen skal herde i minimum 1 døgn før gjenfylling. Dersom dette utføres på trafikkbelagt vei, må kjøreplater legges mens betongen herdes. Tykkelse på kanalen skal være 10cm rundt hele kanalen. Terminering av kanalrør i kummer utføres i henhold til standardtegninger 76.13. 44.411 Kabelkanal inntil 2 stk Ø110 mm rør 1 *** Spesiell Beskrivelse *** m 70 Sted 1: Tuneveien x Fv. 118
Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.
Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.
ØVRIGE BESTEMMELSER Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker § 21 Lovendring
Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder for den som er nevnt i forsikringsbeviset.
Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon
Alminnelige bestemmelser 1. Arbeidstiden må ikke overstige de grenser som er fastsatt i arbeidsmiljøloven og denne avtale. Det er adgang til å avtale gjennomsnittsberegning i samsvar med reglene arbeidsmiljøloven § 10-5. 2. Den faste ordinære arbeidstid på den enkelte dag legges sammenhengende, med mindre partene i den enkelte bedrift er enige om en annen ordning. 3. Det er av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeidet skal utføres, og at man opprettholder, og om nødvendig øker driftstiden, samt sikrer en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. 4. Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelse for dette. Slike ordninger skal forelegges NJ og MBL.
Særlige bestemmelser Xxxxxxxxxxxxx plikter å overholder Utleiers til enhver tid gjeldende rutiner for internkontroll og brannvern for leietakere, inntatt som vedlegg 5 til Hovedleieavtalen. Det samme gjelder eventuelle nye rutiner for internkontroll og brannvern som innføres som følge av nye offentligrettslige krav. Det vises til Hovedleieavtalens punkt 6.4. Xxxxxxxxxxxxx har ikke anledning til videre fremleie av leieobjektet uten etter skriftlig samtykke fra Hovedleier. Samtykke kan nektes så fremt det foreligger saklig grunn. Som saklig grunn skal blant annet regnes at videre fremleietaker ikke driver avgiftspliktig virksomhet eller at formålsangivelsen i punkt 5 ovenfor tilsidesettes. Ved tillatelse til videre fremleie skal Hovedleier godkjenne premissene i leiekontrakten. Bestemmelsene om fremleie i Hovedleieavtalens punkt 14 mv fravikes for øvrig i sin helhet. Xxxxxxxxxxxxx har ved signatur av avtalen akseptert at Utleier ikke plikter å sende varsel om opphør av Hovedleieavtalen eller gjenpart av oppsigelse til Fremleietaker. Bestemmelsene om rett til å kreve endringer til leieobjektet etter bestemmelsene i Hovedleieavtalens punkt 12 kan ikke påberopes av Fremleietaker. Ved ønske om endringer avtales dette særskilt. Hovedleier kan implementere nødvendige endringer på leieobjektet. Ved slike endringer utvides denne avtalen til å omfatte slike nye installasjoner. Fremleietaker skal ved slike endringer ikke svare mer-leie med mindre endringen kommer Fremleietaker til gode i form av besparelser – eksempelvis reduserte drivstoffskostnader, redusert vannforbruk, redusert tomkjøring/stanstid eller lignende. Ved slik besparelse skal Fremleietaker bekoste tilpasningen over leien, likevel slik at kostnaden ikke skal overstige besparelsen. Fremleietaker kan ikke påberope brudd på bestemmelsene i Hovedleieavtalens punkt 23. Eventuelle krav etter bestemmelsen må varsles Hovedleier og forfølges av Hovedleier Xxxxxxxxxxxxx plikter i utøvelse av sin virksomhet på Eiendommen i henhold til alminnelige ordensbestemmelser og vise hensyn til nærliggende naboer. I den grad Fremleietaker benytter andre arealer i nær tilknytning til Leieobjektet forplikter Fremleietaker seg til å overholde tilsvarende alminnelige ordens- og hensynsbestemmelser også for disse arealene, da bussanlegg med støttefunksjoner oppfattes av utenforstående som ett anlegg og brudd manglende hensyn til omkringliggende eiendommer vesentlig vil kunne forfeile Hovedleiers formål om å administrere og legge til rette for kollektivtransporttilbud med buss i Oslo og Akershus. Fremleietakers rettigheter etter herværende avtale kan ikke overdras til andre uten særlig samtykke fra Hovedleier. Samtykke kan nektes på fritt grunnlag. En fremleietaker som må fravike bruken av anlegget, plikter å betale for den tid som måtte være igjen av leieperioden. Betalingsplikten suspenderes for den perioden og det beløp som gjenstår etter at fremutleier får leid ut lokalet på nytt. Fremleietaker må også betale de omkostninger som fravikelse av lokalene fører med seg, samt utgifter til ny utleie, med mindre det foreligger rettsavgjørelse på det motsatte. Fremleietakeren kan ikke sette frem motkrav mot fremutleier med mindre motkravet er erkjent av ham eller rettskraftig ved dom eller forlik, og betingelsene for motregning for øvrig er tilstede.
