Organisering. Entreprenøren skal organisere sine arbeider slik at risiko for miljøulykker (for eksempel utslipp til vann, jord eller luft) reduseres. Drivstofftanker og påfyllingssteder skal sikres mot utslipp til grunnen ved at de plasseres på fast dekke. Absorpsjonsmaterialer skal være tilgjengelig på påfyllingssteder.
Organisering. Det kreves at organiseringen av gjennomføringen av kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten. Dokumentasjonskrav: Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten.
Organisering. Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten. Viktige forhold her er blant annet at organisasjonen er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten.
Organisering. Innkjøp er en 3 - 1 funksjon hvor Lillehammer er vertskap og gir tjenester også til Øyer og Gausdal (LØG). Samarbeidet er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Samarbeidet har til hensikt å effektivisere innkjøpsvirksomheten til de 3 kommunene gjennom økt profesjonalisering, mer rasjonelle innkjøpsprosesser og bedre stordriftsfordeler. Rådmannen har det øverste ansvar for kommunen sine innkjøp og at de til enhver tid skjer i henhold til gjeldende regelverk. Rådmannen har valgt å delegere fullmakt til å gjennomføre anbudskonkurranser, forhandle og inngå innkjøpsavtaler til innkjøpsleder. Innkjøpsleder har gjennom samarbeidsavtalen for 3 – 1 fullmakt til å forplikte alle 3 kommuner, enkeltvis eller samlet. Innkjøpsleder rapporterer og avklarer løpende nødvendig disposisjoner med rådmann i Lillehammer kommune, som på vegne av Regional rådmannsgruppe inviterer innkjøpsleder til sine møter etter behov. Innkjøpsfunksjonens aktivitet og oppnådde resultater rapporteres løpende til hver kommune via referater fra innkjøpsenhetens fagmøter og i form av informasjonsbrev til alle virksomheter, og ellers etter anmodning fra en eller flere av rådmennene. Innkjøpsenehetens rolle og ansvar er primært å etablere rammeavtaler for varegrupper der en eller flere sektorer eller kommuner har sammenfallende behov, samt bistå med faglig råd og veiledning i de tilfeller som virksomhetene selv gjennomfører anskaffelser. Gjennom sine respektive lederavtaler har den enkelte leder delegert resultat-, personal-, og økonomiansvar for den virksomheten den leder. Tjenesteområdeledere har delegert innkjøpsansvar for sine enheter, og har ansvar for at anskaffelsene på egen enhet følger vedtatt strategi, og at enheten innehar tilstrekkelig kompetanse på området. Dette betyr at kommunen har både en sentral -og en desentral innkjøpsfunksjon.
Organisering. Det eneste som er regulert i selve avtaleteksten om organisering er at Kunde og Leverandør skal ha hver sin prosjektleder som organisatorisk er ansvarlig for at partenes forpliktelser oppfylles i henhold til avtalen. Øvrige deler av leverandørens prosjektorganisasjon skal være beskrevet i bilag 4. Hovedoppgaven til Kundens og Leverandørens prosjektleder vil være å koordinere de ulike prosessene i avtalen og å følge opp fremdrift og økonomi. Programvareutvikling vil utgjøre en stor del av avtalen. Kunden bør derfor ha en dedikert person til å følge programvareutviklingen, koordinere prioriteringer, sørge for avklaringer og til å ta beslutninger når det gjelder krav. I prosjekter basert på Scrum-metodikk, vil dette være Produkteier . Leverandørens prosjektorganisasjon skal fremgå av tilbudet. Smidig programvareutvikling kjennetegnes ved at utviklingen gjøres av selvstyrte, tverrfunksjonelle (”crossfunctional”) team. Grunnen til at teamene bør være tverrfunksjonelle er at det gir større fleksibilitet, enn hvis teamet er avhengig av å hente inn spisskompetanse utenfor teamet, eller hvis noen av teammedlemmene kun har én spisskompetanse og ikke kan brukes til andre oppgaver. Dersom utviklingen er basert på Scrum, vil teamet ha en Scrum-master som legger til rette for teamets arbeid og fasiliteter kommunikasjonen mellom produkteier og utviklingsteamet eller teamene. Testing er viktig i smidig Programvareutvikling. Både Xxxxx og Leverandør bør ha dedikerte testledere. Leverandørens testleder skal legge til rette for Leverandørens testing og samarbeide med Kundens testleder i forbindelse med Kundens Akseptansetest, oppfølging av feil med mer. Kundens testleder skal utarbeide tester og testbeskrivelser parallelt med programvareutviklingen, administrere Akseptansetester og følge opp feil. Se mer om test i pkt. 3.4 og 3.6 nedenfor. For å øke utviklingskapasiteten kan Leverandøren tilby flere utviklingsteam. Kunden bør i så fall vurdere om han har kapasitet til å ivareta sitt ansvar dersom utviklingskapasiteten økes. I mange smidigprosjekter har tilgang på nøkkelkompetanse hos Kunden vært et problem for fremdriften i prosjektet. I smidigavtalen kan Leverandøren kreve at Kunden stanser prosjektet dersom Kunden ikke følger opp sine forpliktelser for eksempel når det gjelder avklaringer og beslutninger (Avtalens punkt 6.1).
Organisering. Etableringen organiseres som et prosjekt der prosjektledelsen er tillagt Statens kartverk, normalt ved det lokale kartkontor. Dersom det ved det lokale Kartkontoret ikke er kapasitet til å utføre anskaffelsen forplikter Statens kartverk seg til å gjennomføre oppdraget ved en annen enhet. Prosjektledelsen har fullmakt til å inngå avtaler innenfor de rammene som er omtalt i punkt 4 nedenfor, og forestår den økonomiske avregning mellom partene. Avtale med konsulent kan kun inngås når produkt og pris er godkjent av initiativtakere til prosjektet. Prosjektledelsen rapporterer til partene om prosjektets økonomi og framdrift.
Organisering. SU skal bestå av minst 2 representanter fra hver av partene i foretaket. I foretak med færre enn 10 ansatte kan SU bestå av en tillitsvalgt og en representant for foretaket. Det skal være lik representasjon fra begge parter.
Organisering. Fellestiltakene bestemmer selv hvilke tiltak som skal iverksettes innenfor rammen av disse bestemmelser. Fellestiltakene skal bidra til at de enkelte bedriftsutvalg arbeider best mulig. Det skal oppmuntre til opplæringstiltak som vil fremme samarbeidet, samt stille til disposisjon for samarbeidsorganene ved de enkelte bedrifter erfaringer fra andre bedrifter og forskningsresultater som kan være av praktisk betydning for dem. Fellestiltakene kan også ta initiativ til forskning som det mener vil være av særlig betydning for den videre utvikling av samarbeidet. I denne forbindelse kan Rådet også ta initiativ til praktiske forsøk etter avtale med den enkelte bedrift. Fellestiltakene skal kunne kreve de opplysninger av partene som det trenger i sitt arbeid. Det kan dog ikke kreve opplysninger om bedriftshemmeligheter. Fellestiltakene innkaller en gang i året representanter fra LO og Virke samt representanter for tilsluttede organisasjoner for å drøfte virksomhetenes utvikling, resultater og planer. Fellestiltakene bestemmer selv sine arbeidsoppgaver innenfor sitt arbeidsområde. Rådets sammensetning og antall medlemmer fastsettes etter drøftelser mellom LO og Virke. Det skal oppnevnes likt antall rådsmedlemmer av partene. Fellestiltakene driver sitt arbeid på grunnlag av eget budsjett. Organisasjonene oppretter i fellesskap nødvendig sekretariat. Omkostningene ved Fellestiltakenes arbeid betales av LO og Virke med en halvpart hver. § 4-8 SAMARBEID I KONSERN
Organisering. Det oppnevnes et overordnet samarbeidsorgan med 2 representanter for ledelsen hos hver av partene. Samarbeidsorganet møtes minst 2 ganger i året. Samarbeidsorganet drøfter overordnete prinsipielle og strategiske spørsmål. For det enkelte fagområde, der miljøer ved IFE og MNF ønsker å inngå samarbeid, utarbeides det separate samarbeidsavtaler. Dette må være en ”bottom up” prosess, og ønsket om slike avtaler må komme fra forskningsmiljøene. Disse samarbeidsavtalene må forankres ved de angjeldende institutter og/eller sentre ved MNF.
Organisering. Regionalt innkjøp i Kongsvingerregionen (RIIK) har inngått rammeavtale om leveranse av møbler og inventar. RIIK er avtaleforvalter for rammeavtalen. Avtalen er inngått på vegne av følgende kunder: • Eidskog kommune • Grue kommune • Kongsvinger kommune • Nord-Odal kommune • Sør-Odal kommune • Våler kommune • Åsnes kommune • Glåmdal brannvesen IKS (GBI) • Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter (GIV) • SSB Avtaleleverandør Avtalen er inngått med følgende leverandører: