Organisering Eksempelklausuler

Organisering. Entreprenøren skal organisere sine arbeider slik at risiko for miljøulykker (for eksempel utslipp til vann, jord eller luft) reduseres. Drivstofftanker og påfyllingssteder skal sikres mot utslipp til grunnen ved at de plasseres på fast dekke. Absorpsjonsmaterialer skal være tilgjengelig på påfyllingssteder.
Organisering. Det kreves at organiseringen av gjennomføringen av kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten. Dokumentasjonskrav: Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten.
Organisering. Fellestiltakene bestemmer selv hvilke tiltak som skal iverksettes innenfor rammen av disse bestemmelser. Fellestiltakene skal bidra til at de enkelte bedriftsutvalg arbeider best mulig. Det skal oppmuntre til opplæringstiltak som vil fremme samarbeidet, samt stille til disposisjon for samarbeidsorganene ved de enkelte bedrifter erfaringer fra andre bedrifter og forskningsresultater som kan være av praktisk betydning for dem. Fellestiltakene kan også ta initiativ til forskning som det mener vil være av særlig betydning for den videre utvikling av samarbeidet. I denne forbindelse kan Rådet også ta initiativ til praktiske forsøk etter avtale med den enkelte bedrift. Fellestiltakene skal kunne kreve de opplysninger av partene som det trenger i sitt arbeid. Det kan dog ikke kreve opplysninger om bedriftshemmeligheter. Fellestiltakene innkaller en gang i året representanter fra LO og Virke samt representanter for tilsluttede organisasjoner for å drøfte virksomhetenes utvikling, resultater og planer. Fellestiltakene bestemmer selv sine arbeidsoppgaver innenfor sitt arbeidsområde. Rådets sammensetning og antall medlemmer fastsettes etter drøftelser mellom LO og Virke. Det skal oppnevnes likt antall rådsmedlemmer av partene. Fellestiltakene driver sitt arbeid på grunnlag av eget budsjett. Organisasjonene oppretter i fellesskap nødvendig sekretariat. Omkostningene ved Fellestiltakenes arbeid betales av LO og Virke med en halvpart hver. § 4-8 SAMARBEID I KONSERN
Organisering. Innkjøp er en 3 - 1 funksjon hvor Lillehammer er vertskap og gir tjenester også til Øyer og Gausdal (LØG). Samarbeidet er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Samarbeidet har til hensikt å effektivisere innkjøpsvirksomheten til de 3 kommunene gjennom økt profesjonalisering, mer rasjonelle innkjøpsprosesser og bedre stordriftsfordeler. Rådmannen har det øverste ansvar for kommunen sine innkjøp og at de til enhver tid skjer i henhold til gjeldende regelverk. Rådmannen har valgt å delegere fullmakt til å gjennomføre anbudskonkurranser, forhandle og inngå innkjøpsavtaler til innkjøpsleder. Innkjøpsleder har gjennom samarbeidsavtalen for 3 – 1 fullmakt til å forplikte alle 3 kommuner, enkeltvis eller samlet. Innkjøpsleder rapporterer og avklarer løpende nødvendig disposisjoner med rådmann i Lillehammer kommune, som på vegne av Regional rådmannsgruppe inviterer innkjøpsleder til sine møter etter behov. Innkjøpsfunksjonens aktivitet og oppnådde resultater rapporteres løpende til hver kommune via referater fra innkjøpsenhetens fagmøter og i form av informasjonsbrev til alle virksomheter, og ellers etter anmodning fra en eller flere av rådmennene. Innkjøpsenehetens rolle og ansvar er primært å etablere rammeavtaler for varegrupper der en eller flere sektorer eller kommuner har sammenfallende behov, samt bistå med faglig råd og veiledning i de tilfeller som virksomhetene selv gjennomfører anskaffelser. Gjennom sine respektive lederavtaler har den enkelte leder delegert resultat-, personal-, og økonomiansvar for den virksomheten den leder. Tjenesteområdeledere har delegert innkjøpsansvar for sine enheter, og har ansvar for at anskaffelsene på egen enhet følger vedtatt strategi, og at enheten innehar tilstrekkelig kompetanse på området. Dette betyr at kommunen har både en sentral -og en desentral innkjøpsfunksjon.
Organisering. Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten. Viktige forhold her er blant annet at organisasjonen er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten.
Organisering. SU skal bestå av minst 2 representanter fra hver av partene i foretaket. I foretak med færre enn 10 ansatte kan SU bestå av en tillitsvalgt og en representant for foretaket. Det skal være lik representasjon fra begge parter.
Organisering. Det er ca [XXX] parkeringsplasser i egen garasjekjeller under bebyggelsen som er skilt ut som anleggseiendom gnr XXX, bnr XXX. Anleggseiendommen er organisert som et tingsrettslig sameie; Lille Løren Park Garasjesameie. Rettigheter og plikter fremkommer av Garasjesameiets vedtekter, se vedlegg 2 Hver p-plass utgjør en ideell eierandel av anleggseiendommen (Garasjesameiet). Sameiere i anleggseiendommen er seksjonseiere i sameiet og evt andre som har ervervet p-plass fra utbygger- herunder seksjonseiere i [Lille Løren Park Sameie 1 – Hus D og E] - Gårdskvartalet En sameieandel med rett til en parkeringsplass kan, med mindre den overdras sammen med tilhørende eierseksjon, kun overdras til annen eierseksjon i sameiet eller til annen boligseksjon eller andel, eller boligselskap innenfor utbyggingsområdet Lille Løren Park gnr XX, bnr XX, gnr XX, bnr XX, gnr XX, bnr XX. Utbygger vil eie og disponere p-plasser som ikke er solgt. Sameiers eierrett (hjemmel) til den enkelte parkeringsplass vil ved den første kjøpers overtagelse av hver enkelt plass ved garasjeanleggets ferdigstillelse bli registrert på den enkelte sameier sin seksjon i grunnboken ved tinglysning (realkobling). Dersom den ideelle andelen i anleggseiendommen ikke skal følge tilhørende boligseksjon i [Lille Løren Xxxx Xxxxxx 1 – Hus D og E] Xxxxxx ved senere salg, må selger eller kjøper selv overføre den ideelle eierandelen til kjøpers seksjon, jfr 2.avsnitt.
Organisering. Det skal opprettes redaksjonsklubb på arbeidsplasser med minst fem NJ-medlemmer. På arbeidsplasser med mindre enn fem NJ-medlemmer skal det minst velges en klubbleder som også fungerer som NJ-tillitsvalgt og en vararepresentant. Alle NJ-medlemmer som er fast eller midlertidig ansatt i redaksjonen er medlem av redaksjonsklubben. Frilansere med tilknytning til redaksjonsklubbens område har møte- og talerett på redaksjonsklubbenes møter. Redaksjonelle ledere kan velge å ikke være en del av redaksjonsklubben iht § 3 G.
Organisering. Frilansmedlemmer i NJ er organisert NJ Frilans og lokallaget der de bor.
Organisering. Studentmedlemmer i NJ er organisert i studentklubber, lokallag og gjennom NJ Student.