PROSPEKT

Dette prospektet er utarbeidet i forbindelse med notering av 55 588 564 egenkapitalbevis i SpareBank 1 BV på Oslo Børs utstedt i forbindelse med sammenslåingen av SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark, som vil resultere i SpareBank 1 Sørøst-Norge

Finansielle rådgivere

31. mai 2021

Dette prospektet utgjør ikke et tilbud om å selge, tegne eller kjøpe egenkapitalbevis eller andre verdipapirer

VIKTIG INFORMASJON

Vennligst se kapittel 11 "Definisjoner og ordliste" for en nærmere forklaring av definerte begreper i dette prospektet ("Prospektet"), som også får anvendelse på Prospektets forside.

Dette Prospektet er utarbeidet av SpareBank 1 BV ("Banken") i henhold til Verdipapirhandelloven og tilhørende lovgivning, herunder Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni 2017 om prospekt som skal offentliggjøres ved tilbud av verdipapirer til offentligheten eller ved opptak til handel på regulert marked ("Prospektforordningen") for å gi informasjon om Banken og dens virksomhet i forbindelse med notering av 55 588 564 egenkapitalbevis i SpareBank 1 BV (de "Nye Egenkapitalbevisene") på Oslo Børs utstedt i forbindelse med sammenslåingen av SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark til nye SpareBank 1 Sørøst-Norge («Den Sammenslåtte Banken»)

Distribusjon av Prospektet kan være underlagt restriksjoner i visse jurisdiksjoner. Det er ikke gjort tiltak for å tillate distribusjon av Prospektet i noen annen jurisdiksjon hvor særskilte tiltak kreves enn Norge. Enhver som mottar Prospektet skal orientere seg om, og opptre i henhold til, slike restriksjoner.

Henvendelser vedrørende Prospektet skal rettes til Banken. Ingen andre personer er autorisert til å gi informasjon om, eller avgi garantier på vegne av, Banken i tilknytning til noteringen av de Nye Egenkapitalbevisene eller Prospektet.

En investering i Banken er forbundet med risiko. Potensielle investorer oppfordres til å gjennomgå og vurdere risikofaktorene inntatt i kapittel 2 "Risikofaktorer" i tillegg til øvrig informasjon i Prospektet før det foretas en investeringsbeslutning. En investering i Banken egner seg bare for investorer som forstår risikofaktorene forbundet med denne type investering og som tåler et tap av hele eller deler av investeringen.

Informasjon i Prospektet skal ikke anses som juridisk, forretningsmessig eller skattemessig rådgivning. Investorer må foreta sin egen vurdering av hvorvidt en investering i Egenkapitalbevisene er egnet for den aktuelle investor. Hver potensiell investor bør konferere med egen juridisk rådgiver, bedriftsrådgiver eller skatterådgiver for juridiske, forretningsmessige eller skattemessige råd.

Egenkapitalbevisene i Banken kan være underlagt restriksjoner for overdragelse og videresalg, og kan ikke overdras eller videreselges med mindre det er tillatt i henhold til gjeldende verdipapirlover og forskrifter. Manglende overholdelse av disse begrensningene kan utgjøre brudd på verdipapirlovene i en slik jurisdiksjon. Investorer bør være klar over at de kan måtte bære den økonomiske risikoen ved denne investeringen på ubestemt tid.

Det kan ha forekommet endringer i forhold som påvirker Banken etter datoen for Prospektet ("Prospektdatoen"). Distribusjon av Prospektet skal ikke under noen omstendighet anses å gi uttrykk for at informasjonen i Prospektet er korrekt på et tidspunkt etter datoen for Prospektet, eller at det ikke senere har skjedd endringer i Bankens forhold. Banken har ikke til hensikt, og påtar seg ingen forpliktelse til, utover det som kreves av lov, å oppdatere eller korrigere informasjon i Prospektet. I henhold til Verdipapirhandelloven § 7-1 jf. Prospektforordningen artikkel 23 vil enhver ny omstendighet, vesentlig feil eller unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av de Nye Egenkapitalbevisene, og som fremkommer mellom tidspunktet for godkjennelsen av Prospektet og tidspunktet for notering av de Nye Egenkapitalbevisene på Oslo Børs, fremgå av et tillegg til Prospektet.

Prospektet er underlagt norsk rett, og eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til Prospektet vil være underlagt norske domstoler med Vestfold tingrett som verneting.

Important information to investors outside of Norway

The distribution of this prospectus (the "Prospectus") into jurisdictions other than Norway may be restricted by law. Persons into whose possession this Prospectus comes should inform themselves about and observe any such restrictions. Any failure to comply with these restrictions may constitute a violation of the securities laws of any such jurisdiction.

This Prospectus is not for distribution, directly or indirectly, in or into the United States (including its territories and possessions, any State of the United States and the District of Columbia), Canada, Australia, Japan or Hong Kong or any other jurisdiction where such distribution is not lawful. This Prospectus does not constitute or form a part of any offer or solicitation to purchase or subscribe for securities in any jurisdiction.

The Equity Certificates mentioned herein have not been, and will not be, registered under the U.S. Securities Act of 1933, as amended, (the "Securities Act") or with any securities regulatory authority of any state or other jurisdiction in the United States, and may not be offered or sold within the United States except to QIBs in reliance on an exemption from the registration requirements of the

U.S. Securities Act, or outside the United States in compliance with Regulation S.

This Prospectus is subject to Norwegian law, and any dispute arising in respect of this Prospectus is subject to the exclusive jurisdiction of the Norwegian courts with Vestfold City Court as legal venue in the first instance.

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. SAMMENDRAG 6

2. RISIKOFAKTORER 13

2.1. Risiko knyttet til utviklingen i verdipapirmarkedet og i økonomien 13

2.2. Risiko knyttet til regulatoriske forhold 13

2.3. Risko knyttet til gjennomføring av sammenslåingen 14

2.4. Forretningsmessig risiko 15

2.5. Risiko knyttet til konkurranseforhold og omdømme 18

2.6. Risiko knyttet til egenkapitalbevisene 19

3. ERKLÆRINGER 21

3.1. Ansvarserklæring 21

3.2. Tredjepartsinformasjon 22

3.3. Fremtidsrettede uttalelser 22

3.4. Om Prospektet 22

4. KORT OM SAMMENSLÅINGEN 23

4.1. Bakgrunn og formål med sammenslåingen 23

4.2. Kort om Sparebanken Telemark 24

4.3. Nærmere om sammenslåingen 27

4.4. Kort om sparebankestiftelsene tilknyttet den sammenslåtte banken 30

4.5. VPS-registrering og notering av egenkapitalbevisene på Oslo Børs 35

4.6. Xxxxxxxxx 00

4.7. Kostnader ved sammenslåingen og noteringen av de nye egenkapitalbevisene på Oslo

Børs 35

5. NÆRMERE OM SPAREBANK 1 BV 36

5.1. Innledning 36

5.2. Historikk 36

5.3. Visjon, forretningsidé og strategi 36

5.4. Virksomhet 37

5.5. Selskapsstruktur og datterselskaper 39

5.6. SpareBank 1-alliansen, SpareBank 1 utvikling DA og SpareBank 1 Gruppen AS 40

5.7. Markedet banken opererer i 43

5.8. Ansatte 44

5.9. Ledelse og styrings- og kontrollorganer 44

5.10. Utbyttepolitikk 56

5.11. Vesentlige kontrakter 57

5.12. Produkter, forskning og utvikling 57

5.13. Patenter, lisenser, mv 57

5.14. Kapitaldekning 57

5.15. Tvister 57

6. FINANSIELL INFORMASJON 59

6.1. Proforma finansiell informasjon 59

6.2. Kapitalisering, ansvarlig kapital og gjeldsforpliktelser 64

6.3. Investeringer 67

6.4. Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling 67

6.5. Trendinformasjon 68

6.6. Revisor 68

6.7. Miljø 68

7. EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE 69

7.1. Eierandelskapital - oversikt 69

7.2. Opsjonsordninger, konvertible lån og tegningsrettigheter 69

7.3. Fortrinnsrett 69

7.4. Styrefullmakter 69

7.5. Vedtekter 69

7.6. Eierkontroll 72

7.7. Regler om pliktig tilbud 72

7.8. Flaggepliktige handler 72

7.9. Offentlige oppkjøpstilbud 72

7.10. Største egenkapitalbeviseiere I Banken 72

8. RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER 74

8.1. Beskrivelse av egenkapitalbevis som verdipapir 74

8.2. Lovregulering av sparebanker 79

9. SKATTEMESSIGE FORHOLD 86

9.1. Innledning 86

9.2. Generelt 86

9.3. Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge 86

9.4. Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet 87

10. ANNEN INFORMASJON 89

10.1. Børsmeldinger 89

10.2. Dokumenter til gjennomsyn 92

10.3. Kryssreferanseliste 92

11. DEFINISJONER OG ORDLISTE 93

VEDLEGG

Vedlegg 1: Vedtekter ................................................................................................ A-1

Vedlegg 2: Hovedavtalen ........................................................................................... B-1

Vedlegg 3: Revisors uttalelse om proforma finansiell informasjon ................................... C-1 Vedlegg 4: Proformaregnskap .................................................................................... D-1

1. SAMMENDRAG ‌

Sammendraget består av innholdskrav som angitt i Prospektforordningen artikkel 7.

Del A — Introduksjon
Navn og ISIN verdipapirene	på	Egenkapitalbevisene som utstedes i forbindelse med sammenslåingen vil få samme ISIN som eksisterende egenkapitalbevis i SpareBank 1 BV, ISIN NO NO0006000207
Identitet kontaktinformasjon utsteder, inkludert nummer	og til LEI-	Utsteders navn er SpareBank 1 BV, Xxxxx Xxxxxxxx xxxx 0, 0000 Xxxxxxxx. Bankens hjemmeside er xxx.Xxxxxxxxx0.xx/xx og det er mulig å kontakte Banken på telefon + 00 000 00 000 Bankens LEI-nr. er 5967007LIEEXZX4VQO21.
Identitet og kontaktdetaljer til prospektmyndigheten som har kontrollert og godkjent prospektet		Finanstilsynet, org. 000 000 000, er prospektmyndighet og har besøksadresse Xxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxx, telefonnummer 00 00 00 00 og e-postadresse xxxx@xxxxxxxxxxxxxx.xx
Dato for godkjenning prospektet	av	Prospektet ble godkjent av Finanstilsynet 31. mai 2021.
Advarsler		Investor advares herved om følgende: a) Dette sammendraget bør leses som en innledning til Prospektet. b) En eventuell beslutning om å investere i verdipapirene bør baseres på investors vurdering av hele Prospektet. c) Investor kan tape hele eller deler av den investerte kapitalen. d) Dersom et krav i forbindelse med opplysningene i Prospektet bringes inn for en domstol, kan den investoren som er saksøker i henhold til nasjonal rett, måtte betale kostnadene for å oversette Prospektet før rettergang innledes. e) Erstatningsansvar påhviler bare personene som har framlagt sammendraget, herunder eventuelle oversettelser av det, men bare dersom sammendraget er villedende, unøyaktig eller i uoverensstemmelse med de andre delene av Prospektet, eller dersom det ikke, lest sammen med de andre delene av Prospektet, gir nøkkelopplysninger for å hjelpe investorer når de vurderer om de skal investere i egenkapitalbevisene utstedt av Banken.
Del B – Nøkkelinformasjon om utsteder
Hvem er utsteder av verdipapirene?
Foretaksnavn		SpareBank 1 BV Konsernet består av morbanken SpareBank 1 BV og datterselskapene: • EiendomsMegler 1 BV AS (100%) • Xxxxxxx Holding AS (100%) • Larvik Marina AS (100%) • Sparebank 1 Regnskapshuset BV AS (100%) • Z Eiendom AS (55%) Ved gjennomføring av Sammenslåingen vil Den Sammenslåtte Banken i tillegg ha følgende datterselskaper: • Tufte Eiendom AS (100%) • Sparebankgården AS (100%) • EiendomsMegler 1 Telemark AS (51%)
Jurisdiksjon, selskapsform, LEI-nummer og hvilken lovgivning utsteder er underlagt		Banken er en norsk sparebank, etablert i Norge og registrert i Foretaksregisteret organisasjonsnummer 944 521 836. Bankens LEI-nr. er 5967007LIEEXZX4VQO21.	med

En beskrivelse av utsteders hovedvirksomhet			Banken har pr 31.12.2020 en forvaltningskapital på NOK 40,4 mrd. Bankens hovedkontor ligger i Tønsberg. I tillegg har Banken avdelingskontorer i Kongsberg, Drammen, Mjøndalen, Lier, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Nøtterøy, Sandefjord og Larvik (til sammen 10 kontorer). SpareBank 1 BV driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet. Av utlån tilbys de fleste lånetyper som annuitetslån, serielån med flytende og fast rente og rammelån. Til næringslivet tilbyr Banken kassekreditter, lån, garantier mv. I tillegg tilbys forsikringsprodukter, leasing, fond og andre spareprodukter, dels i samarbeid med SpareBank 1 Alliansens produktselskaper.
Største egenkapitalbeviseiere og direkte/indirekte kontroll			To av Bankens egenkapitalbeviseiere, henholdsvis SpareBank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg, har en flaggpliktig beholdning (dvs. mer enn 5 %) av Egenkapitalbevis per Prospektdato. Banken er per dato for Prospektet ikke kjent med at noen, eller noen konsolidert gruppe, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer Banken. Det er for øvrig ikke mulig å kontrollere en sparebank. Ved gjennomføringen av Sammenslåingen vil Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland og Sparebankstiftelsen – Holla og Lunde også eie mer enn 5% av Den Sammenslåtte Banken.
Nøkkelpersoner			Bankens ledergruppe består av: - administrerende direktør, Xxxx Xxxxxxxxx; - viseadministrerende direktør, Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx; - Direktør risikostyring, compliance og konsernadministrasjon, Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx; - Direktør Personmarkedet, Xxxxx Xxxxx; - Direktør Bedriftsmarkedet, Xxxxx Xxxxxxxxx; - Direktør forretningsstøtte, Xxxxx Xxxxxxxx; og - Direktør forretning- og organisasjonsutvikling, Xxxxx Xxxxxxxx.
Revisor			Bankens revisor er KPMG AS, org. nr. 935 174 627 og med forretningsadresse Xxxxxxxxxxxxxx 0 0000 Xxxx
Hva er utsteders finansielle nøkkeltall?
Utvalgte historiske finansielle nøkkeltall	Tabellene nedenfor viser utvalgte tall fra Bankens konsoliderte (i) resultatregnskap og (ii) balanser, for tre måneder og per 31. mars 2021 (hentet fra Bankens ureviderte første kvartalsrapport for 2021), 31 desember 2020 (hentet fra Bankens reviderte årsregnskap for 2020).
Resultatregnskap (konsern)
		Konserntall SpareBank 1 BV	31.03.2021	2020
		Resultatregnskap (tusen kroner)
		Netto renteinntekter	149 150	649 075
		Andre inntekter	167 389	610 711
		Driftskostnader	154 311	599 077
		Resultat før tap	000 000	000 710
		Tap på utlån og garantier	1 871	30 694
		Resultat før øvrige resultatposter	131 382	504 720
		Balanse (tusen kroner)
		Xxxxxx utlån	33 405 188	32 586 358
		Brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt	46 764 649	45 998 892
		Tapsavsetninger på utlån	135 569	142 830
		Innskudd fra kunder	25 766 368	25 863 568
		Forvaltningskapital	40 889 886	40 455 483
		Gjennomsnittlig forvaltningskapital	40 564 084	39 737 039
		Gjennomsnittlig egenkapital *)	5 350 767	5 115 007
		Nøkkeltall (%)

Rentenetto Driftskostnader Resultat før øvrige resultatposter Kostnadsprosent Kostnadsprosent ex. finansielle investeringer Tapsprosent utlån Utlån i trinn 3 i % av brutto utlån Innskuddsdekning Totalrentabilitet Egenkapitalavkastning Kapitaldekningsprosent Kjernekapitalprosent Ren kjernekapital Vekst i innskudd Vekst i brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt/Næringskreditt Resultat pr EKB (kr, morbank) Resultat pr EKB (kr, konsern) Kurs på egenkapitalbevis 31.03/31.12. (kr) Utbytte pr egenkapitalbevis (kr) *) Egenkapital ekskl. Hybridkapital Definisjoner Rentenetto - Netto renteinntekter i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Driftskostnader - Personalkostnader, ordinære avskrivninger og andre driftskostnader i % av gjennomsnittlig FVK Kostnadsprosent - Driftskostnader i % av netto inntekter Tapsprosent utlån - Årets tapsavsetninger på utlån og garantier i % av gjennomsnittlig brutto utlån Totalrentabilitet - Resultat etter tap og skatt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Egenkapitalavkastning - Resultat før øvrige resultatposter i % av gjennomsnittlig egenkapital Kapitaldekning - Netto ansvarlig kapital i % av beregningsgrunnlaget Kjernekapitaldekning - Kjernekapital i % av beregningsgrunnlaget Sparebank 1 BV	1,49	1,63
	1,54	1,51
	1,31	1,27
	48,7	47,6
	56,3	53,2
	0,01	0,10
	0,54	0,61
	77,1	79,4
	1,31	1,27
	9,8	9,9
	21,5	22,0
	19,6	20,0
	18,4	18,8
	5,3	5,8
	3,7	3,9
		3,62
		4,34
	47,9	41,3
	-	1,90
	Konsern
Sammendratt resultatregnskap IFRS
(hele tusen kroner)	31.03.2021	31.12.2020
Renteinntekter - eiendeler målt til virkelig
verdi	19 025	95 905

Pro forma finansiell informasjon

Renteinntekter - eiendeler målt til
amortisert kost	185 706	884 456
Rentekostnader	55 581	331 285
Netto renteinntekter	149 150	649 075
Provisjonsinntekter	85 253	330 850
Provisjonskostnader	4 388	19 151
Andre driftsinntekter	44 234	165 195
Netto provisjons- og andre inntekter	125 100	476 893
Utbytte	10 029	31 164
Netto resultat fra eierinteresser	16 561	101 142
Netto resultat fra andre finansielle
investeringer	15 700	1 512
Netto resultat fra finansielle eiendeler	42 289	133 817
Sum netto inntekter	316 539	1 259 786
Personalkostnader	96 660	359 366
Andre driftskostnader	57 651	239 711
Sum driftskostnader	154 311	599 077
Resultat før tap og skatt	000 000	000 710
Tap på utlån og garantier	1 871	30 694
Resultat før skatt	160 357	630 016
Skattekostnad	28 975	125 296
Resultat før øvrige resultatposter	131 382	504 720
Majoritetens andel av resultat	131 181	503 360
Minoritetens andel av resultat	201	1 360
Poster som reverseres over resultat netto etter skatt
Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi Poster som ikke reverseres over resultat netto etter skatt	(758)	2 590
Estimatavvik IAS 19 Pensjon		(635)
Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen	(758)	1 955
Totalresultat	000 000	000 676
Majoritetens andel av totalresultat	130 423	505 316
Minoritetens andel av totalresultat	201	1 360
Resultat og utvannet resultat før øvrige res.poster pr Egenkapitalbevis	1,08	4,34


Forbehold i revisjonsberetning	Revisor har ikke inntatt forbehold i sin revisjonsberetning for regnskapsåret for 2020 som er inntatt ved henvisning i Prospektet.
Hvilke hovedrisikofaktorer er spesifikke for utsteder?
Hovedrisikofaktorer spesifikke for utsteder		• Risiko for at Bankens inntjening, resultater og evne til å få tilgang til kapital kan påvirkes som følge av negativ utvikling i regional, nasjonal og internasjonal økonomi, • Risiko knyttet til håndtering av samfunnsansvar og bærekraft. Banken har som mål å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling. Banken skal i sin virksomhet, verken direkte eller indirekte, medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Dette gjelder både internt og i forhold til samfunnet for øvrig. Brudd på dette vil kunne medføre omdømmetap og svekket konkurranseevne. • Risiko for at endringer i regulatoriske rammebetingelser vil kunne påvirke bankens konkurranseevne og avkastningsnivå • Risiko for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken (Kredittrisiko), • Likviditetsrisiko dersom Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansielle krav uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering, • Risiko for tap knyttet til poster på balansen som følge av endringer i markedspriser (Markedsrisiko), • Risiko for at Banken kan bli påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til dette/disse selskap(ene) (Eierrisiko), • Risiko for at bortfall eller redusert nytte av SpareBank1 samarbeidet i fremtiden vil kunne få en negativ innvirkning på Bankens vekst og/eller resultat, • Risiko for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser, eksempelvis ved svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil i Bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. (Operasjonell risiko), • Risiko for svikt i inntjening eller tilgang på kapital som følge av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter, aksjemarked og/eller myndigheter. (Omdømmerisiko), • Risiko for at Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter (Konkurransesituasjon), og • Risiko for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter (Compliance-risiko).
Del C – Nøkkelinformasjon om verdipapirene

Hva er hovedtrekkene til verdipapirene som tilbys?
Beskrivelse av type og			Prospektet gjelder notering av Egenkapitalbevis utstedt av SpareBank 1 BV med ISIN NO
klasse verdipapir som tilbys			NO0006000207, i forbindelse med sammenslåingen med Sparebanken Telemark. Banken har kun
og/eller noteres, samt ISIN			utstedt én klasse Egenkapitalbevis.
Valuta benyttet i tilbudet			I/A ettersom Prospektet ikke gjelder et tilbud. Tegningskursen for de Nye Egenkapitalbevisene er imidlertid angitt i norske kroner (NOK).
Antall Egenkapitalbevis utstedt og pålydende verdi			Banken har per Prospektdato (før Sammenslåingen) utstedt 63 101 353 Egenkapitalbevis à NOK 15 fullt innbetalt.
En beskrivelse av de tilbudte verdipapirenes rettigheter			I/A ettersom Prospektet ikke gjelder et tilbud. Egenkapitalbevisene som skal utstedes i forbindelse med sammenslåingen vil fra tidspunktet for registrering i Foretaksregisteret ha like rettigheter som øvrige Egenkapitalbevis.
Verdipapirenes prioritet i utsteders kapitalstruktur ved insolvens, samt hvilken innvirkning vedtak om krisehåndtering under direktiv 2014/59/EU (BRRD) kan få på investeringen			Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser krisehåndteres eller avvikles gjennom offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 20. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet. Prioritetsrekkefølgen i en sparebank er slik at grunnfondet, gavefondet og utjevningsfondet vil bli nedskrevet forholdsmessig først i tilfelle av avvikling av en sparebank eller ved underskudd i sparebanken. Deretter nedskrives overkursfondet og kompensasjonsfondet. Alle fond i sparebanken – også de som egenkapitalbeviseierne ikke har eierrett til – må med andre ord være tapt i sin helhet før vedtektsfestet eierandelskapital kan angripes. Egenkapital skrives ned før fondsobligasjoner, ansvarlig lån og annen gjeld.
			Gjennomføringen av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU (BRRD), inntatt i Finansforetaksloven kapittel 20, kan resultere i at investorer taper sine investeringer dersom Banken blir krisehåndtert eller avviklet. Xxxxxx har mottatt et MREL krav på 31,8 % med innfasingsperiode frem til 1. januar 2024.Finanstilsynet har imidlertid varslet om at det vil fattes en beslutning om nytt MREL krav (minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld) etter Sammenslåingen er gjennomført. Et sentralt hensyn etter BRRD er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved krisehåndtering / avvikling. BRRD åpner for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital.
Restriksjoner omsettelighet	knyttet	til	Utover eierbegrensninger og godkjenningskrav ved erverv over visse terskler, hvilket gjelder alle sparebanker, er Bankens Egenkapitalbevis fritt omsettelige.
Utbyttepolitikk			SpareBank 1 BV har mål om å oppnå resultater som gir god avkastning på bankens egenkapital. Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Det enkelte års overskudd vil fordeles forholdsmessig mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital. Banken legger til grunn at minimum 50 % av egenkapitalbeviseiernes andel av det enkelte års resultat utbetales som kontantutbytte. Følgende momenter vil vektlegges ved fastsettelse av nivå på samlet årlig utdeling fra banken: • Bankens soliditet • Resultatutvikling • Eksterne rammevilkår • Langsiktig mål om stabil eierbrøk Den Sammenslåtte Bankens nye utbyttepolitikk vil bli vedtatt av styret i løpet av høsten 2021.
På hvilken markedsplass vil verdipapirene bli omsatt?
Notering av verdipapirene			Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker "SBVG". Etter gjennomføring av Sammenslåingen vil Den Sammenslåtte Banken ha ticker «SOON».

Foreligger det en garanti knyttet til verdipapirene?
Informasjon om verdipapirene er tilknyttet noen garanti	Egenkapitalbevisene er ikke tilknyttet noen garanti.
Hvilke hovedrisikofaktorer er spesifikke for verdipapirene?
Spesifikke risikofaktorer knyttet til verdipapirene	Egenkapitalbevisene utstedt av Banken er utsatt for blant annet følgende risikofaktorer: • Generell negativ utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet • Utbyttepolitikk da denne vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning • Begrenset omsettelighet kan være begrenset • Utbytteutvanning ved at en forholdsmessig andel av grunnfondet ikke utdeles i form av gaver til allmennheten
Del D – Nøkkelinformasjon om tilbudet
På hvilke vilkår kan jeg investere i verdipapirene, og hva er tidsplanen for tilbudet?
Vilkårene for tilbudet	I/A
Tentativ tidsplan	Registrering av Sammenslåingen og konvertering av grunnfondskapital i Foretaksregisteret er forventet gjennomført 1. juni 2021.
Netto proveny og kostnader	Kostnadene knyttet til Sammenslåingen estimeres til å ligge på MNOK 38, i tillegg påløper integrasjonskostnader som estimeres til å ligge på om lag MNOK 27.
Utvanningseffekt	Kapitalforhøyelsen som gjennomføres i forbindelse med Sammenslåingen og konverteringen av grunnfondskapital til SpareBank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland vil medføre en utvanning på ca. 15,6 % for Eksisterende Egenkapitalbeviseiere.
Hva er bakgrunnen for at dette prospektet er utarbeidet?
Bakgrunn for tilbudet	I/A ettersom det ikke foreligger noe tilbud. Prospektet er utarbeidet i forbindelse med notering av egenkapitalbevisene som utstedes til sparebankstiftelser ved konvertering av grunnfondskapital som ledd i Sammenslåingen. Formålet med Sammenslåingen er å sikre en slagkraftig og konkurransedyktig bank i regionen Vestfold og Telemark og nedre Buskerud.
Fulltegningsgaranti	I/A
Beskrivelse av vesentlige interesser i tilbudet, herunder interessekonflikter	I/A

2. RISIKOFAKTORER ‌

Investeringer i egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Investorer oppfordres til å lese og vurdere informasjonen i dette Prospektet nøye, og særlig risikoene beskrevet nedenfor, før en eventuell investeringsbeslutning fattes. Risikofaktorene presentert i dette kapitlet er begrenset til de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av betydning og spesifikke for seg og sin virksomhet, samt risikofaktorer Banken anser for å være mest vesentlig for å vurdere risikoen knyttet til en investering i Egenkapitalbevisene på tidspunktet for dette Prospektet.

Risikofaktorene nedenfor er delt inn i et begrenset antall underkategorier basert på deres art. Innenfor hver kategori er de risikofaktorene som Banken anser som mest vesentlig, vurdert ut fra sannsynligheten for inntreden og forventet negativt omfang dersom risikofaktoren materialiserer seg, presentert først. Dette betyr imidlertid ikke at de resterende risikofaktorene som presenteres etter den første risikofaktoren i hver underkategori er rangert i rekkefølge etter sannsynligheten for at de inntreffer eller alvorlighetsgraden til hver risikofaktor. Rekkefølgen på kategoriene har heller ikke til hensikt å representere noen vurdering av vesentligheten eller sannsynligheten for at den enkelte risikofaktor inntreffer, sammenlignet med risikofaktorer i en annen kategori.

Dersom én eller flere av risikofaktorene presentert i dette kapitlet faktisk inntreffer, vil Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller kursen på egenkapitalbevisene kunne bli vesentlig negativt påvirket. Dette er nærmere redegjort for i kapitlet nedenfor. Investorer må foreta en egen vurdering av hvorvidt en investering i Egenkapitalbevisene er egnet for den aktuelle investor. Hver potensiell investor bør konferere med egen juridisk rådgiver, bedriftsrådgiver eller skatterådgiver for juridiske, forretningsmessige eller skattemessige råd.

2.1. RISIKO KNYTTET TIL UTVIKLINGEN I VERDIPAPIRMARKEDET OG I ØKONOMIEN ‌

2.1.1. Utvikling i regional og nasjonal økonomi

Bankens inntjening og resultater kan bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold der virksomheten drives. hovedsakelig i det som tidligere var Vestfold fylke, Kongsberg og Drammen. Etter gjennomføring av Sammenslåingen vil Banken også være risikoeksponert mot den økonomiske utviklingen i det som tidligere het Telemark fylke En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge og/eller i Bankens markedsområde kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt dersom etterspørselen etter varer og tjenester faller, arbeidsløsheten øker, oljeprisen faller eller verdier på eiendommer faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på Bankens utlånsportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap.

2.1.2. Banken er eksponert for risiko knyttet til markedet for bolig- og næringseiendom

Banken har en stor utlånsportefølje som er sikret med pant i boliger og næringseiendom. Per 31.03.2021 utgjør boliglån til personkunder 26 mrd og utlån til næringseiendom og byggeprosjekter

6 mrd. Hvis markedet for bolig og næringseiendom skulle falle i fremtiden, særlig i de hovedområdene hvor Banken er, og etter Sammenslåingen vil være, eksponert (som nevnt under 2.1.1), vil dette påvirke sikkerhetsverdiene negativt, noe som i sin tur kan resultere i et krav om å øke Bankens avsetninger for tap ved verdifall, og i siste instans til økte konstaterte tap på utlån. Dette vil særlig gjelde hvis prisene skulle falle i de regionene der Banken har en betydelig eksponering, som hovedsakelig er i regionene Vestfold, Telemark og nedre Buskerud. Beregningene av tap ved verdifall på lån er basert på tilgjengelige opplysninger, antakelser og estimater og er derfor usikre. Høyere tapsføringer som følge av verdifall vil kunne redusere Bankens lønnsomhet, kapital og evne til å drive med utlån og andre inntektsgenererende aktiviteter og derfor ha vesentlig negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter

2.2. RISIKO KNYTTET TIL REGULATORISKE FORHOLD ‌

2.2.1. Endringer i rammebetingelser og myndighetenes handlinger

Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i bærekraft, skatte-, avgifts-, kapital og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav knyttet til bærekraft. Ettersom endrede rammebetingelser vil kunne slå hardt inn på Bankens drift, ved at f.eks. økte kapitalkrav kan begrense Bankens vekstevne, vurderer Banken "Endringer i rammebetingelser og myndigheters handlinger" som den mest vesentlige risikoen knyttet til regulatoriske forhold.

Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Innføring av nye kapitalkrav i henhold til CRD IV/CRR, som er implementert i norsk rett, medfører en oppbinding av Bankens kapital som kan få en negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter. Kapitalkravene vil imidlertid samtidig bidra til å sikre at Banken blir mer robust mot konjunktursvingninger i markedet. For en nærmere beskrivelse av Bankens regulatoriske rammebetingelser se kapittel 8.

Nye rammebetingelser vil også kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.

2.2.2. Compliance-risiko (etterlevelse)

Compliance-risiko er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.

Et omfattende og komplekst regelverk for å drive konsesjonspliktig bankvirksomhet stiller store krav til styring og kontroll av Banken. Nye regulatoriske krav til hvordan Banken opererer, eller endringer i slike, kan innebære betydelige etterlevelseskostnader for Banken. Banken forventer å møte ytterligere forsterket regulering av næringen. Manglende etterlevelse av lover og forskrifter, f.eks. knyttet til Bankens forpliktelser knyttet til ESG-krav herunder spesielt hvitvaskingsloven eller til kapital- og soliditetskrav, vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling, samt føre til pålegg fra offentlige myndigheter og i verste fall tilbakekall av konsesjon til å drive bankvirksomhet.

2.3. RISKO KNYTTET TIL GJENNOMFØRING AV SAMMENSLÅINGEN ‌

2.3.1. Manglende oppnåelse av synergier

Bankene tar sikte på å oppnå en rekke synergier ved gjennomføring av Sammenslåingen. Det er imidlertid en risiko at de planlagte synergiene ikke kan oppnås og at Sammenslåingen dermed ikke gir den merverdi som er forutsatt for den Sammenslåtte Banken. Det kan være en risiko for at den Sammenslåtte Banken ikke vil lykkes fullt ut med integrasjonen, og/eller at integrasjonen krever større investeringer enn man trodde, Banken vil videre gjennom Sammenslåingen kunne pådra seg ukjent eller uventet ansvar overfor kunder, ansatte, myndigheter eller andre parter. Prosessen med å integrere eksisterende virksomheter kan også virke forstyrrende på Bankens virksomhet som følge av, blant annet, uforutsette rettslige, myndighetspålagte, kontraktsmessige og andre problemer og vanskeligheter med å realisere driftssynergier, hvilket kan medføre reduksjon av Bankens driftsresultater. Enhver større transaksjon kan medføre at ledelsen må fokusere på andre forhold enn Bankens kjernevirksomhet, noe som kan medføre en negativ effekt på Bankens utvikling. Hvis noe av de ovennevnte risikofaktorer skulle inntreffe i forbindelse med sammenslåingen vil det kunne få en vesentlig negativ effekt på Bankens økonomiske stilling.

2.4. FORRETNINGSMESSIG RISIKO ‌

2.4.1. Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Ettersom utlån og kreditt omfatter hovedvirksomheten til Banken, og som klart største eiendelspost da også vil ha størst økonomisk tapsrisiko, anser banken "kredittrisiko" som den mest vesentlige risikoen knyttet til forretningsmessig risiko

Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av lån til private og små og mellomstore foretak lokalisert i fylket Vestfold-Telemark, samt regionene Drammen og Kongsberg. Banken kjenner markedene godt og har innarbeidet gode rutiner for kredittvurderinger og oppfølgning av låneporteføljene.

I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen.

En betydelig andel av Bankens utlån er sikret ved pant i bolig- og næringseiendom, driftstilbehør, varelager og tilsvarende eiendeler. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

2.4.2. Markedsrisiko

Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på balansen som følge av endringer i markedspriser.

En nedgradering i kredittvurdering av Bankens kunder eller verdipapir som Banken eier vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovektede balanse, som kan føre til økte kapitalkrav. Banken er eksponert for risiko knyttet til rentemarginer mellom utlånsrenter og finansieringskostnader. Bankens viktigste finansieringskostnad er rente betalt på innskudd og finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og rentebærende verdipapirer. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for eksempel når en økning av rentene i obligasjonsmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette påvirke Bankens inntekter negativt.

Banken har investeringer i verdipapirer hvor verdi er avhengig av volatilitet og generell utvikling av flere variabler, for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader og aksjekurser. En negativ utvikling i verdi på disse verdipapirene vil svekke Bankens resultat og egenkapital samt redusere bankens kapitaldekning..

2.4.3. Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på Bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.

Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, eller mer generelle endringer i markedet eller spesifikke forhold knyttet til Banken.

Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er i det vesentlige dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd kan imidlertid bli utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlig uttak av kundeinnskudd som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken.

Bankens tilgang til innskudd kan også bli påvirket av EUs innskuddsgarantidirektiv. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, som kan medføre en reduksjon av størrelsen på den norske innskuddsgarantien fra NOK 2 millioner til direktivets nivå på EUR 100.000, men med overgangsregler. Endringslov som gjennomfører innskuddsgarantidirektivet trådte i kraft 1. januar 2019. Endringsloven viderefører nåværende størrelse på innskuddsgarantien. En eventuell fremtidig beslutning om lavere grense kan føre til tilpasninger av innskudd til innskuddsdekningens størrelse, og vil kunne medføre at store innskudd fordeles på flere banker.

Det forventes at gjennomføringen av EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/59/EU («BRRD») jf. endringslov som trådte i kraft 1. januar 2019, kan ha negative konsekvenser for Bankens adgang til og vilkår for finansiering i form av usikret gjeld. Sentralt er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved avvikling. BRRD åpner derfor for såkalt "bail- in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital. Det er derfor forventet at gjennomføringen av BRRD kan øke kostnadene ved usikret gjeld, særlig sammenliknet med sikret gjeld som er unntatt fra bestemmelsene om bail-in. Det er også vedtatt opprettelse av et nytt krisetiltaksfond i tillegg til innskuddsgarantifondet noe som kan innebære økte innbetalinger til fondene for Banken.

Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Det oppstår derfor en likviditetsrisiko idet løpetiden på kundeinnskudd og korte innlån fra kapitalmarkedet er ulik løpetiden på Bankens utlån. Tidsgapet som oppstår, medfører risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Selv om Banken har en lav likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en iboende likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.

2.4.4. Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt eller innbrudd i datasystem, kompetansesvikt, feil i Konsernets underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m.

Konsernet er avhengig av et betydelig antall operasjoner hver dag i hver enhet i en rekke ulike markeder og geografiske områder. Konsernets virksomhet avhenger av evnen til å håndtere disse operasjoner effektivt på tvers av ulike enheter, og rapportere disse operasjonene nøyaktig. Konsernet er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og risikostyringssystemer), IT-infrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, manglende opprettholdelse av forsvarlig fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (inkludert, men ikke begrenset til, databeskyttelse og anti-hvitvaskingslover) og lovgivning for de markedene hvor Konsernet driver sin virksomhet. Konsernet er også utsatt for operasjonell risiko som følge av klager fra kunder. Dessuten kan Konsernet bli negativt påvirket av uredelige handlinger eller brudd på interne instrukser begått av egne ansatte.

Til tross for beredskapsplaner og fasiliteter Konsernet har på plass, kan virksomheten bli negativt påvirket av en forstyrrelse i den infrastrukturen som støtter de operative it-systemene. Dette kan omfatte en forstyrrelse som involverer strømforsyning, kommunikasjonslinjer, transport eller andre tjenester som brukes av Konsernet eller tredjeparter som driver virksomhet, eller en katastrofal hendelse som involverer steder der Konsernet eller dets underleverandører har en betydelig operasjonell base.

Konsernets operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og sensitive data i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Konsernet kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan dette potensielt true konfidensielle og sensitive opplysninger om Konsernet, kunder eller motparter. Konsernet kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å sette forsterkede tiltak eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer. Konsernet kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som det ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.

Risikoen for at banker vil bli utsatt for, eller brukes til, hvitvasking er betydelig. Risikoen for terrorfinansiering og hvitvasking er høyere i fremvoksende markeder enn i Norge og andre utviklede markeder. Risikoen for fremtidige hendelser i forhold til terrorfinansiering og hvitvasking vil foreligge i alle finansinstitusjoner. Eventuelle brudd på antihvitvaskingsregler, eller forsøk på brudd, kan ha alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for Konsernet, og kan resultere i negativ innvirkning på Konsernets virksomhet, i form av tap av kunder, rekrutteringsvansker, redusert inntjening og potensielle bøteleggelser og andre økonomiske eller juridiske sanksjoner fra tilsynsmyndighetene.

Konsernet utvider omfanget av sin virksomhet og sin kundebase og iverksetter stadig nye retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse for å hindre potensielle svak håndtering av etiske dilemmaer, interessekonflikter, brudd på konkurranselovgivningen etc. Å identifisere og håndtere denne type problemstillinger er komplekst, og brudd kan være vanskelig krevende å avdekke. Konsernets omdømme kan bli skadet.

Metoder for risikostyring av operasjonell risiko bygger på estimater, forutsetninger og tilgjengelig informasjon som kan være feil eller utdatert. Dersom risikostyring er utilstrekkelig, kan dette ha en vesentlig negativ effekt på Konsernet. Skulle operasjonell risiko som er nevnt ovenfor inntreffe, kan dette føre til både omdømmemessig og økonomisk skade, og kan ha en vesentlig negativ effekt på Konsernets virksomhet, økonomiske stilling, likviditet og/eller resultatet av driften.

2.4.5. Risiko for søksmål

Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som den ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.

Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatoriskrisiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister, søksmål og andre prosesser i Norge og andrejurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for flere usikkerheter, og økonomisk tap som følge av denne type hendelser er ofte vanskelig å estimere, spesielt i de tidlige stadier av en sak.

2.4.6. Uventede inntekts- og kostnadssvingninger

Konsernet er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter, herunder makroøkonomiske og lokale forhold, økte finansieringskostnader (inklusiv endring av kapitalkrav som kan medføre økt kapitalbindingseffekt for Bankens produkter som nevnt under 2.2.1) og redusert etterspørsel etter Bankens kjerneprodukter. Ettersom det vesentligste av Konsernets inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, forsikring og lignende, er Konsernets kostnader også tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeatferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at Konsernets kostnader overskrider Konsernets inntekter, som igjen vil kunne ha en negativ innvirkning på Konsernets resultat, likviditet og finansielle situasjon.

2.4.7. Marginpress

Rentemarginen for norske banker har vært nokså stabil frem til inngangen til 2020. Tiltakende press på utlånsmarginer ble frem til da kompensert av fallende markedsfinansieringskostnad og reduserte innskuddsrenter. Som en følge av betydelig rentenedsettelser i forbindelse med håndtering av Koronakrisen har konkurransen om utlånsvolum og presset på innskudd– og utlånsmarginene tiltatt siste år, særlig innenfor personmarkedet med pant i bolig og enkeltsegmenter innenfor næringsutlån (som finansiering av næringseiendom).

Fallende marginer og/eller fallende utlånsvolumer vil kunne påvirke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling i et lengre tidsperspektiv.

2.5. RISIKO KNYTTET TIL KONKURRANSEFORHOLD OG OMDØMME ‌

2.5.1. Eierrisiko

Eierrisiko er risikoen for at Konsernet blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til slike selskap. Slike tap vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens finansielle stilling og fremtidige resultat og utviklingsmuligheter. Bankens datterselskaper og andre strategiske eierposter er beskrevet i punkt 5.4.6. Banken vurderer "Eierrisiko" som den mest vesentlige risikoen knyttet til eierskap, samarbeidsarrangementer og konkurranseforhold.

SpareBank 1 BV har per dato for dette Prospektet i hovedsak eierrisiko gjennom indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS (2,97 %), samt direkte eierandeler i BN Bank ASA (5,00 %), SpareBank 1 Boligkreditt AS (6,07%), Sparebank 1 Næringskreditt AS (11,68 %), SpareBank1 Kreditt AS (6,35

%), Sparebank 1 SMN Finans AS (6,10 %), SpareBank 1 Betaling AS (4,73 %) og SpareBank 1 Markets AS (1,47 %).

2.5.2. Omdømmerisiko

Konsernet er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Konsernet er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Konsernet ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillitt i markedet, vil det kunne medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Konsernets resultat, likviditet og finansielle stilling.

2.5.3. Risiko knyttet til SpareBank 1 alliansen

Bankens merkevare er sterkt forbundet med SpareBank 1-alliansen, slik at negativ omtale rundt alliansen eller andre banker som er del av alliansen også vil kunne få negativ effekt for Banken. Dette kan føre til et omdømmetap for Banken og svekke Bankens konkurransekraft i kampen om kunder og ansatte.

Videre vil vesentlige endringer i SpareBank 1-alliansen, slik som frafall av en eller flere av dagens store eiere, også kunne få negativ effekt for Banken i form av kostnadsøkninger knyttet til alliansens IT- og produktsamarbeid. Reduksjon i antall alliansebanker kan også påvirke omfanget av allianseselskapenes oppgaver og budsjetter, hvilket vil kunne medføre reduksjon i tjenestespekteret og gjøre det vanskeligere å rekruttere dyktige medarbeidere til produktselskapene. På sikt vil dette kunne påvirke attraktiviteten til de ulike produktene som Banken tilbyr via produktselskapene og derved redusere Bankens inntektsstrømmer fra produktselskapene, se punkt 5.4 for en detaljert beskrivelse av nevnte inntektsstrømmer.

2.5.4. Konkurransesituasjon

Konsernets fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på de områder som er Konsernets satsningsområder, slik som betalings-, spare-, finansierings-, forsikrings-, eiendomsmeglings- og regnskapstjenester. Det forventes at den fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Konsernets virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Konsernet er utsatt for betydelig konkurranse innenfor alle sine forretningsområder. Konkurranse kan øke i Konsernets markeder som følge av inntreden av nisjeaktører, eller nye lover, forskrifter, teknologi eller andre faktorer. Økt konkurranse kan føre til at Konsernet mister markedsandeler, får redusert lønnsomhet på sine produkter og tjenester, og ellers ha en negativ effekt på Konsernets økonomiske stilling og resultater. Det er også en risiko for ytterligere konsolidering i markedene hvor Konsernet driver sin virksomhet, som kan føre til endret konkurransebilde.

Banken kan videre bli negativt påvirket av det reviderte betalingstjenestedirektivet, direktiv 2015/2366/EU («PSD2») som forventes å gi økt konkurranse mellom bankene og andre betalingstjenestetilbydere. Bestemmelser som i hovedsak gjennomfører deler av PSD2 trådte i kraft

1. april 2019 i Norge, og det forventes at flere utenlandske konkurrenter vil kunne dra fordel av direktivet i det norske markedet ved at PSD2 gir tredjeparter tilgang til kontoinformasjon og adgang til formidling av betalingsordre direkte til kundens bankkonti uten bruk av bankkort/kredittkort. Andre betalingstjenesteytere vil dermed kunne tilby visse betalingstjenester i konkurranse med de norske bankene. Den økte konkurransen innenfor kontoinformasjonstjenester og betalingstjenester vil kunne medføre at Banken mister kunder eller salg av tjenester til nye aktører eller aktører som i større grad enn Banken klarer å kapitalisere på mulighetene i det nye regelverket. Muligheten for privatkunder til å samle kontoer i flere banker i én nettbank/mobilapp vil kunne medføre at kundelojaliteten styrkes for banken med den mest attraktive nettbanken/mobilappen og tilsvarende svekkes for de øvrige bankene kunden har konto hos. Tap av kunder og salg av betalingstjenester vil kunne vil kunne svekke Bankens inntjening, resultat og finansielle stilling.

2.6. RISIKO KNYTTET TIL EGENKAPITALBEVISENE ‌

2.6.1. Risiko knyttet til utviklingen i verdipapirmarkedet

Kursen på Egenkapitalbevisene vil påvirkes av den generelle utviklingen i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på Egenkapitalbevisene utstedt av Banken vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling.

Prissetting av Egenkapitalbevisene vil også kunne påvirkes av likviditeten i markedet for Bankens egenkapitalbevis. Dersom handelen i Egenkapitalbevisene blir preget av relativt liten omsetning, vil dette kunne føre til at enkelthandler innenfor en kort tidshorisont kan gi sterke positive eller negative kursutslag.

Overnevnte vurderes som den mest vesentlige risikoen knyttet til egenkapitalbevisene. En kursnedgang vil få negative konsekvenser for eierne med svekket omdømme for Banken, i tillegg til at Bankens tilgang til kapital vil kunne bli vanskeligere.

2.6.2. Utbyttepolitikk

Tidspunkt for og størrelsen på fremtidige utbetalinger av utbytte fra Egenkapitalbevisene vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning, slik disse er definert etter lov og forskrifter i Norge. Endringer i Bankens utbyttepolitikk vil ha effekt for Egenkapitalbevisenes direkteavkastning, og kan ha effekt på kursutvikling og attraktivitet i verdipapirmarkedet. Egenkapitalbevis har generelt de siste årene gitt årlig direkteavkastning i form av utbytte og det fremstår som en forventning i markedet om at slike utbetalinger skal skje hvert år. Som en egenkapitalbevisutsteder vil en reduksjon i vedtatt og utbetalt utbytte kunne ha større kurspåvirkende effekt på Bankens egenkapitalbevis enn for øvrige aksjeutstederehvor utbytteutdelinger ikke nødvendigvis er like forventet i investormarkedet. Dette kan også medføre at Bankens egenkapitalbevis vil kunne prises lavere relativt til sammenlignbare banker som opprettholder utbytteutdelinger i tråd med markedets forventninger. For Bankens utbyttepolitikk vises det til punkt 5.10.

2.6.3. Omsettelighet

Selv om Egenkapitalbevisene utstedt av SpareBank 1 BV er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige, foreligger det ingen garanti for at Egenkapitalbevisene vil kunne selges til akseptable priser eller være omsettbare i krevende markedsituasjoner. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere og potensielle nye investorer må følgelig være forberedt på at Egenkapitalbevisene tidvis kan være utfordrende å omsette, spesielt ved større volum.

2.6.4. Utbytteutvanning

Bankens årsoverskudd blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken. Dersom overskuddet som tildeles grunnfondskapitalen ikke deles ut som gaver, vil dette legges til grunnfondskapitalen og dermed medføre at grunnfondskapitalens relative andel av neste års utbytte blir større og Egenkapitalbeviseierne risikerer å bli utvannet. Dette vil igjen få betydning for hvor stor del av Bankens overskudd som tillegges eierandelskapitalen og som kan utbetales som utbytte til Egenkapitalbeviseierne.

3. ERKLÆRINGER ‌

3.1. ANSVARSERKLÆRING ‌

Styret i SpareBank 1 BV er ansvarlig for informasjonen i Prospektet. Styret i Banken erklærer herved at opplysningene i Prospektet så langt de kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra Prospektet som er av en slik art at de kan endre Prospektets betydningsinnhold, og at styret i Banken har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.

Tønsberg, 31 mai 2021

(sign.)		(sign.)
Xxxx Xxxxxx (styreleder) (sign.)		Xxxxx Xxxx (styrets nestleder) (sign.)
Xxxxx Xxxxx Xxxxxx (styremedlem) (sign.)		Xxxxx Xxx Xxxx (styremedlem) (sign.)
Xxxxxxxxx Xxxx (styremedlem) (sign.)		Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx (styremedlem)
Xxxx Xxxx Xxxxxx (styremedlem)

3.2. TREDJEPARTSINFORMASJON ‌

Det er enkelte steder i Prospektet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.

Banken har gitt informasjonen i dette Prospektet for å gi informasjon om Banken og informere Egenkapitalbeviseiere om de Nye Egenkapitalbevisene. Hvis ikke annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Prospektet. Det gis ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Prospektet er, eller skal anses som, et løfte eller en garanti. Enhver gjengivelse eller distribusjon av Prospektet, fullstendig eller delvis, og enhver formidling av informasjon i Prospektet eller bruk av slik informasjon for andre formål enn å vurdere en investering i de Nye Egenkapitalbevisene, er forbudt.

3.3. FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER ‌

Dette Prospektet inneholder fremtidsrettede uttalelser, herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretningsstrategi, planer og mål ("Fremtidsrettede Uttalelser"). Alle Fremtidsrettede Uttalelser som er inntatt i dette Prospektet er basert på informasjon tilgjengelig for Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Prospektet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre Xxxxxxxxxxxxxxx Uttalelser i Prospektet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.

Banken kan ikke gi noen forsikring om at Fremtidsrettede Uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver Fremtidsrettet Uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede Uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede Uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Banken utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i Fremtidsrettede Uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til informasjonen som inntatt i blant annet kapittel 2 og kapittel 0.

3.4. OM PROSPEKTET ‌

Prospektet er kontrollert og godkjent av Finanstilsynet, som kompetent myndighet etter verdipapirhandelloven jf. Prospektforordningen, den 31. mai 2021 og er gyldig i 12 måneder fra godkjennelsestidspunktet. Finanstilsynet har ikke kontrollert og godkjent riktigheten eller fullstendigheten av opplysninger som gis i Prospektet. Finanstilsynets kontroll og godkjennelse knytter seg utelukkende til at utsteder har inntatt beskrivelser i henhold til en definert liste med innholdskrav og at Prospektet oppfyller standardene til fullstendighet, forståelighet og konsistens slik det fremgår av Prospektforordningen, og utgjør under ingen omstendighet Finanstilsynets godkjennelse av Banken som utsteder som sådan. Finanstilsynet har heller ikke foretatt noen form for kontroll eller godkjennelse av selskapsrettslige forhold som er beskrevet i eller på annen måte omfattet av Prospektet. Investorer må foreta sin egen vurdering av hvorvidt en investering i Egenkapitalbevisene utstedt av Banken er egnet for den aktuelle investor. Prospektet er utarbeidet etter regelverket for forenklede prospekt i samsvar med artikkel 14 av Prospektforordningen.

4. KORT OM SAMMENSLÅINGEN ‌

4.1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED SAMMENSLÅINGEN ‌

SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark (enkeltvis «Part», i fellesskap «Partene» eller

«Bankene») er to sterke og lokalt forankrede sparebanker med tyngdepunkt i Vestfold og Telemark Fylke og området nedre Buskerud. Forvaltningskapital per 31. desember 2020 var henholdsvis NOK 40 455 millioner og NOK 29 699 millioner. Tilsvarende var bokført egenkapital (i konsern) NOK 5

287 millioner og NOK 3 660 millioner (fratrukket hybridkapital).

Partene er aktive i ulike attraktive markedsområder som grenser til hverandre og har identifisert et kommersielt grunnlag for en større og mer slagkraftig bank. En sammenslåing vil spesielt øke konkurransekraften i bedriftsmarkedet, men også i privatmarkedet og ønsker med dette å bidra til utvikling av de enkelte lokalsamfunnene i regionen. Begge Partene har utstedt egenkapitalbevis som er notert på Oslo Børs, og det forventes at sammenslåingen også vil øke attraktiviteten i kapitalmarkedet.

De respektive bankene er aktive i ulike attraktive markedsområder som grenser til hverandre og har vedtatt sammenslåing for å sikre en større og mer slagkraftig bank.

Målsetningen er at den sammenslåtte banken skal skape en mer attraktiv og kraftfull bank i det felles nye markedsområde i Vestfold-Telemark og nedre Buskerud. Den sammenslåtte banken skal bidra til å styrke kunderelasjonene og bli den foretrukne banken for person- og SMB-segmentet, gjennom sterk lokal tilstedeværelse, økt konkurransekraft, relevant kundedialog og forsterket merkevare. Det tas sikte på å øke inntekter gjennom å utvide tjenestetilbudet, og tiltrekke seg nye kunder, samt oppnå lønnsom vekst både i person- og bedriftsmarkedet og ved dette søke å bidra til en bærekraftig utvikling av de enkelte lokalsamfunnene og næringslivet i regionen

Gjennom sammenslåingen skal banken bli en av de mest attraktive arbeidsplassene innen bank/finans i Sørøst-Norge. Målsetningen skal nås gjennom å skape og utvikle trygge arbeidsplasser, ved en betydelig satsning på kompetanseutvikling og gjennom å etablere en sterk felles bedriftskultur som skal kjennetegnes av en målrettet organisasjon med høyt engasjement, endringsvilje, og evne til å arbeide og samhandle tverrfaglig og effektivt.

Den sammenslåtte banken skal tilrettelegge for langsiktig lønnsomhet, som gir grunnlag for økt børsverdi for eiere. Banken skal beholde en posisjon som en kundenær bank med sterkt fokus på desentraliserte beslutningsprosesser og vil fortsette å være en betydelig aktør i lokalsamfunnene der banken er lokalisert med sponsing, gavetildelinger via de fire sparebankstiftelsene samt bo- og næringsutvikling.

Tilstrekkelig kapital er nødvendig for å opprettholde god vekst og attraktivitet, samt tilfredsstille regulatoriske krav. Begge Partene er meget solide, og gode buffere vil sikre en god vekstevne for det nye konsernet. Den sammenslåtte banken har et mål om en egenkapitalavkastning på 11 prosent og et kapitalmål på ren kjernekapitaldekning på 17 prosent fra 2022. I kapitalmålet er det tatt hensyn til at systemrisikobuffer øker med 1,5 prosentpoeng ved utgangen av 2022 og at det må tas høyde for mulig økning i motsyklisk kapitalbuffer i 2022 eller senere på inntil 1,5 prosentpoeng.

Banken vil innføre en stabil eierbrøk på om lag 60 prosent og likebehandling av kapitalklassene gjennom utbyttemidler tilordnet grunnfondskapitalen tilsvarende som kontantutbytte til eierne av egenkapitalbevis. Det tas sikte på en utbyttegrad på om lag 50 prosent til henholdsvis eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen.

Ved overskuddsdeling tas det sikte på at SpareBank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Telemark

– Grenland som hovedregel tilføres utbyttemidlene tilordnet grunnfondskapitalen, slik at utdeling av gaver til allmennyttige formål skjer gjennom stiftelsene. For å ivareta dette legges det til grunn et godt samarbeid med stiftelsene. Partene vil etablere dialog med sparebankstiftelsene om samarbeid om gaveutdeling.

4.2. KORT OM SPAREBANKEN TELEMARK ‌

4.2.1. Historie og virksomhet i Sparebanken Telemark

Sparebanken Telemark er en sparebank med hovedkontor i Porsgrunn. Sparebanken Telemarks hovedkontor er lokalisert i Xxxxxxxx 000, 0000 Xxxxxxxxx, tlf. x00 000 00000.

Sparebanken Telemark har i tillegg 6 øvrige kontorer i Telemark. Sparebanken Telemark opererer i Norge og reguleres av norsk rett. Bankens vedtekter kan lastes ned fra internett på xxx.xx0xxxxxxxx.xx.

Sparebanken Telemark har sine røtter tilbake til 1844. Sparebanken Telemarks registrerte stiftelsesdato i Foretaksregisteret er 4. november 1848 med organisasjonsnummer 937 891 334. Sparebanken Telemark er etablert i henhold til og underlagt bestemmelsene i Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.

I 1844 åpnet Sparebanken Grenland under navnet Porsgrund Sparebank. Siden ble det sammenslåing med Brevik Sparebank og Eidanger Sparebank. Fellesnavnet ble Sparebanken for Brevik, Eidanger og Porsgrunn og dette navnet ble beholdt helt frem til 1986.

Gjerpen og Solum Sparebanks historie går tilbake til 1848 da Gjerpen Sparebank ble opprettet. I 1964 slo banken seg sammen med Solum Sparebank. Den nye banken ble markedsført under navnet GS Banken.

Holla og Lunde Sparebank kan dra linjene tilbake til 1862 da Lunde Sparebank ble opprettet. Flåbygd Sparebank gikk i 1929 inn i Lunde Sparebank. Holla Sparebank ble etablert på Ulefoss i 1877. Banken åpnet etterhvert også kontor på Gvarv og i Skien. Fusjonen mellom Lunde Sparebank og Holla Sparebank skjedde i 2004. Begge bankene hadde vært tilsluttet Eika Gruppen. Xxxxx og Lunde Sparebank videreførte dette samarbeidet fram til fusjonen i 2012.

I 1996 ble SpareBank 1 Alliansen ("Alliansen") opprettet som et forpliktende samarbeid mellom selvstendige sparebanker over store deler av Norge. Både Sparebanken Grenland og GS Banken ble med i dette samarbeidet gjennom sitt eierskap i selskapet Samarbeidende Sparebanker. I år 2000 ble Vår Bank og Forsikring overtatt av SpareBank 1. Skienskontoret til Vår Bank og Forsikring ble etter dette en del av GS Banken.

I 2006 endret GS Banken navn til Sparebanken Telemark, i 2008 skjedde sammenslåingen med Sparebanken Grenland og i 2012 med Holla og Lunde Sparebank. Sparebanken Telemark markedsføres under navnet SpareBank 1 Telemark. Banken konverterte 38,8 % av grunnfondet til eierandelskapital 21. november 2012 i forbindelse med fusjonen mellom Sparebanken Telemark og Holla og Lunde Sparebank. Eierandelskapitalen ble fordelt mellom Sparebankstiftelsen Telemark – Holla og Lunde og Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland.

I oktober 2018 ble egenkapitalbevisene i Sparebanken Telemark notert på Oslo Børs.

4.2.2. Nøkkeltall fra balanse og resultatregnskap for Sparebanken Telemark

Tabellen nedenfor gir en oversikt over utvalgte nøkkeltall for regnskapsåret 2020 og delårsregnskapet for første kvartal 2021. For øvrig vises det til årsregnskapene for Sparebanken Telemark som er inkorporert ved henvisning (se punkt 10.3):

Sparebanken Telemark

Konsern

Beløp i mnok	Q1 2021	2020
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning 2)	9,4 %	9,3 %
Kostnadsprosent (konsern) 2)	42,2 %	42,6 %
Kostnadsprosent (morbank) 2)	39,4 %	41,2 %
Balansetall
Brutto utlån til kunder inkl. overføring til kredittforetak 2)	37 663	36 928
Xxxxxx utlån til kunder på balansen	25 954	25 542
Utlån overført til kredittforetak	11 709	11 386
Utlånsvekst inkludert overføring til kredittforetak siste 12 mnd 2)	11,0 %	13,4 %
Utlån overført til kredittforetak i % av brutto utlån 2)	31,1 %	30,8 %
Innskudd fra kunder	17 908	17 716
Innskuddsvekst siste 12 mnd 2)	8,4 %	10,1 %
Innskuddsdekning på balansen 2)	69,0 %	69,4 %
Innskuddsdekning inkludert kredittforetak 2)	47,5 %	48,0 %
Likvidetsreservekrav LCR (morbank)	150 %	227 %
Forvaltningkapital	29 790	29 699
Forvaltningkapital inkludert kredittforetak 2)	41 499	41 086
Vekst i forvaltningkapital inkludert kredittforetak siste 12 mnd 2)	11,2 %	13,9 %
Egenkapital ekskludert hybridkapital	3 677	3 660
Tap og mislighold i % av brutto utlån
Tapsprosent utlån 2)	0,04 %	0,14 %
Misligholdte engasjement i % av brutto utlån 2)	0,22 %	0,30 %
Andre tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 2)	0,37 %	0,22 %
Tapsavsetning i % av brutto utlån 2)	0,56 %	0,54 %
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning (forholdsmessig konsolidert)	16,7 %	17,17 %
Kjernekapitaldekning (forholdsmessig konsolidert)	17,4 %	17,9 %
Kapitaldekning (forholdsmessig konsolidert)	19,1 %	19,6 %
Uvektet kjernekapitadekning (LR) (forholdsmessig konsolidert)	7,9 %	7,9 %
Ansvarlig kapital (forholdsmessig konsolidert)	3 885	3 904
Risikovektet balanse (forholdsmessig konsolidert)	20 379	19 924
Ren kjernekapitaldekning (morbank)	17,0 %	17,68 %
Kjernekapitaldekning (morbank)	17,6 %	18,3 %
Kapitaldekning (morbank)	19,1 %	19,8 %
Uvektet kjernekapitadekning (LR) (morbank)	9,6 %	9,8 %
Ansvarlig kapital (morbank)	3 140	3 189
Risikovektet balanse (morbank)	16 450	16 107
Kontor og bemanning
Antall kontor	7	7
Antall årsverk	177,5	178,9
herav morbank	149,5	150,9
Antall ansatte	185	186
herav morbank	156	158
Egenkapitalbevis
EK-bevisbrøk	47,2 %	48,1 %
Børskurs (nok)	156,00	139,00
Børsverdi (mnok)	1 700	1 515
Bokført egenkapital xxx XX-bevis (nok) (konsern) 2)	159,37	161,46
Bokført egenkapital xxx XX-bevis (nok) (morbank) 2)	151,18	153,12
Resultat xxx XX-bevis (nok) (konsern) 2)	3,71	14,74
Resultat xxx XX-bevis (nok) (morbank) 2)	3,61	12,97
Utbetalt utbytte xxx XX-bevis (nok) 3)		5,50
Dividend yield		4,0 %
Pris/resultat xxx XX-bevis (konsern) 2)	10,36x	9,43x
Pris/bokført egenkapital (konsern) 2)	0,98x	0,86x

2) Definert som alternative resultatmål (APM), se vedlegg til kvartalsrapporten

4.2.3. Styre og ledelse i Sparebanken Telemark Representantskapet

Sparebanken Telemark følger retningslinjene i norsk anbefaling tilpasset egenkapitalbevis i sparebanker og med de frister for innkalling av representantskapet som følger av finansforetaksloven. Innkallinger til representantskapsmøter og egenkapitalbeviseiermøter blir offentliggjort på Oslo Børs.

Sparebanken Telemark har et representantskap bestående av 24 medlemmer og 8 varamedlemmer hvorav:

- 6 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av ansatte;

- 9 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av egenkapitalbeviseiere; og

- 9 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av kunder.

Kun myndige personer kan velges som medlemmer av representantskapet. Medlemmer og varamedlemmer til representantskapet velges for 4 år.

Styret

Styret velges av representantskapet og består av 8 medlemmer, hvorav to medlemmer er valgt av de ansatte. Styremedlemmene velges ut ifra profesjonelle kriterier.

Styret har det overordnede ansvar for forvaltning og organisering av banken i tråd med lover, forskrifter, vedtekter og etter prinsipper basert på norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styret er ansvarlig for at de midler som Sparebanken Telemark rår over, forvalter på en trygg og hensiktsmessig måte. Av dette følger at styret også har plikt til å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Per dato for Prospektet er følgende medlemmer av Sparebanken Telemarks styre:

Navn	Styreposisjon	Innvalgt første gang	Utløp av valgperiode	Antall egenkapitalbevis
Xxxx Xxxx Xxxxxxx	Xxxxxxx leder	20141	2022	1 727
Xxx Xxxx	Nestleder	1999	2022	877
Xxx Xxxxxx Xxxxxx	Xxxxxxxxxxx	2017	2022	877
Xxxx Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx	Xxxxxxxxxxx	2017	2022	1 754
Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxxxxxx	Xxxxxxxxxxx	2019	2022	18 507
Xxxx Xxxxxxxx Xxxxx	Styremedlem	20202	2022	0
Xxx Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxx	Xxxxxxxxxxx (ansatterepresentant)	2017	2022	4 384
Xxx Xxxxx	Xxxxxxxxxxx (ansatterepresentant)	2012	2022	2 192
Xxxx Xxxxx Xxx Xxxxxxxxxxx	Varamedlem	2020	2022	0
Xxxxx Xxxxxxxxxxx	Varamedlem	2020	2022	2 834
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx	Varamedlem	2019	2021	2 192

1Anne Xxxx Xxxxxxx ble valgt inn i styret i 2014, men ble valgt som styreleder først i 2019.

2 Xxxx Xxxxxxxx Xxxxx ble valgt inn som varamedlem i styret i 2019

Ledelsen

Per dato for prospektet besto ledelsen i Sparebanken Telemark av følgende personer:

Navn	Posisjon	Antall EKB
Xxx Xxxxxxxxx	Administrerende banksjef	4 019
Xxxx Xxxxxxx	Banksjef, økonomi og finans	5 539
Xxxxxxxx Xxxxxxxx	Xxxxxxxx, HR	2 592
Xxxx Xxxxx	Xxxxxxxx, personmarked	3 738
Xxxxx Xxxxxxxx	Xxxxxxxx, bedriftsmarked	2 192
Xxxx Xxxxxxxx	Xxxxxxxx, marked og forretningsutvikling	2 630

4.3. NÆRMERE OM SAMMENSLÅINGEN ‌

4.3.1. Avtale og vedtak om sammenslåing og kapitalforhøyelse

Bankene inngikk den 22. februar 2021 en hovedavtale om sammenslåing hvorved det ble besluttet at SpareBank 1 BV skulle fungere som overtakende bank og Sparebanken Telemark som overdragende bank. Hovedavtalen ble vedtatt av Partene i styremøter av 22. februar 2021. Forslaget ble enstemmig vedtatt i begge Bankenes styrer. Dette kapittel 4.3 er en oppsummering av Hovedavtalen, for mer informasjon se vedlegg 2 «Hovedavtale».

4.3.2. Gjennomføring av Sammenslåingen

Sammenslåingen gjennomføres ved at de to sparebankene sluttes sammen i samsvar med prinsippene i finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7. Selskapsrettslig skal SpareBank 1 BV være den juridisk og regnskapsrettslige overtakende sparebank og overtar således alle Sparebanken Telemarks eiendeler, rettigheter og forpliktelser ved gjennomføring av sammenslåingen.

I forbindelse med sammenslåingen skal SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark konvertere deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital og overføre egenkapitalbevis, som den nye eierandelskapitalen representerer, til henholdsvis Sparebank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland. Om lag NOK 436 millioner skal konverteres for SpareBank 1 BV og om lag 364 millioner skal konverteres for Sparebanken Telemark. Partene er enige om at den sammenslåtte banken skal ha en eierbrøk på 60 prosent (dvs. forholdet mellom grunnfondet og egenkapitalbeviseierkapital).

Samtidig skal eksisterende egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Telemark motta egenkapitalbevis som vederlag for overføring av virksomheten i Sparebanken Telemark til SpareBank 1 BV.

4.3.3. Bytteforholdet

Bokført egenkapital per 31. desember 2020 er NOK 5 286,8 millioner i SpareBank 1 BV og NOK 3 660,3 millioner i Sparebanken Telemark (fratrukket hybridkapital). Sett hen til identifiserte mer- og mindreverdier i bankenes balanser, resultatanalyser (herunder justering for bl.a. engangseffekter), er partene enige om et bytteforhold på 60,0 % til SpareBank 1 BV og 40,0 % til Sparebanken Telemark. Begge bankene har forut for sammenslåingen en kapitalstruktur bestående av grunnfondskapital og eierandelskapital. I SpareBank 1 BV er eierbrøken per 31. desember 2020 beregnet til 54,7 %, mens den i Sparebanken Telemark er beregnet til 48,1 % på samme tidspunkt.

Egenkapitalbevis i SpareBank 1 BV som utstedes som vederlag til eksisterende egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Telemark og til Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland ved konvertering av grunnfondskapital utstedes til kurs NOK 39,31 per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer tremåneders volumvektet kurs per 17. februar 2021 fratrukket utbytte på NOK 1,90 per egenkapitalbevis i SpareBank 1 BV. Egenkapitalbevis som utstedes til SpareBank 1 Stiftelsen BV i forbindelse med konvertering av grunnfondskapital i SpareBank 1 BV skal utstedes på kurs NOK 41,49 (konverteringskurs). Konverteringskursen tilsvarer morbankens bokførte egenkapital per egenkapitalbevis (hensyntatt disponering) per 31. desember 2020.

I forbindelse med konverteringen vil det utstedes 10.498.569 nye egenkapitalbevis til SpareBank 1 Stiftelsen BV. Videre vil det utstedes 7.973.009 nye egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland som følge av konverteringen og 37.116.986 egenkapitalbevis utstedes til eksisterende egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Telemark. Det innebærer at ett egenkapitalbevis i Sparebanken Telemark byttes med 3,41 egenkapitalbevis i den sammenslåtte banken. Dette gir følgende fordeling av eierandelskapitalen i den sammenslåtte banken:

Xxxx	Xxxxxx Ek-bevis	Eierandel
SpareBank 1 Stiftelsen BV	24.141.356	20,3 %
Sparebankstiftelsen Nøtterøy – Tønsberg	10.925.503	9,2 %
Øvrige eiere i SpareBank 1 BV	38.533.063	32,5 %
Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland	18.910.175	15,9 %
Sparebankstiftelsen – Holla og Lunde	10.273.724	8,7 %
Øvrige eiere i Sparebanken Telemark	15.906.096	13,4 %
Sum	118.689.917	100,0 %

4.3.4. Vedtak om konvertering av grunnfond i forbindelse med Sammenslåingen ‌

Den 25. mars 2021 fattet representantskapet i SpareBank 1 BV følgende vedtak:

Hovedavtalen og styrets forslag i plan for sammenslåing om overtakelse av sparebankvirksomheten i Sparebanken Telemark og navneendring til SpareBank 1 Sørøst- Norge vedtas.

I samsvar med godkjenning av styrets plan for sammenslåing forhøyes eierandelskapital ved nytegning av egenkapitalbevis og konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital, som angitt nedenfor:

Nytegning av egenkapitalbevis:

a) Eierandelskapitalen skal forhøyes med NOK 676 349 925 ved utstedelse av 45 089 995 nye egenkapitalbevis.

b) Pålydende skal være NOK 15 per egenkapitalbevis.

c) Tegningskursen er NOK 39,31 per egenkapitalbevis.

d) Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett fravikes. Eksisterende egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Telemark tegner 37 116 986 egenkapitalbevis som vederlag for egenkapitalbevisene i Sparebanken Telemark og Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland tegner i tillegg 7 973 009 egenkapitalbevis som vederlag for grunnfondskapitalen.

e) Egenkapitalbevisene anses tegnet når representantskapet i Sparebanken Telemark har godkjent planen for sammenslåing (fusjonsplanen).

f) Oppgjør for egenkapitalbevisene skjer samtidig med gjennomføring av sammenslåing av SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark, jf. finansforetaksloven § 12-6. Egenkapitalbevisene utstedes som vederlag for at Sparebanken Telemark overfører eiendeler, rettigheter og forpliktelser som tingsinnskudd til SpareBank 1 BV i samsvar med Hovedavtale datert 22. februar 2021 mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark om sammenslåing (Hovedavtalen), jf. finansforetaksloven § 12-3, jf. § 12-4.

g) Egenkapitalbevisene gir rett til utbytte fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret. Fordeling av årets overskudd etter finansforetaksloven § 10-17 for 2021 skal skje etter eierbrøken etter konvertering og nyutstedelse for året som helhet (ikke tidsvektet eierbrøk).

h) Overkurs fordeles i samsvar med finansforetaksloven § 10-14.

i) Kostnadene i forbindelse med utstedelse av egenkapitalbevis lar seg ikke spesifisere i det de inngår i kostnadene knyttet til en større strategisk og strukturell prosess.

Konvertering av grunnfondskapital:

a) Eierandelskapitalen skal forhøyes med NOK 157 478 535 ved utstedelse av 10 498 569 nye egenkapitalbevis.

b) Pålydende skal være NOK 15 per egenkapitalbevis.

c) Tegningskursen er NOK 41,49 per egenkapitalbevis.

d) Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett fravikes. Egenkapitalbevisene utstedes til SpareBank 1 Stiftelsen BV.

e) Egenkapitalbevisene tegnes i protokollen for det styremøte som vedtar gjennomføring av sammenslåingen og konvertering, dersom styret ikke fastsetter annen frist for å tegne egenkapitalbevisene.

f) Oppgjør for egenkapitalbevisene skjer samtidig med gjennomføring av sammenslåing av SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark, jf. finansforetaksloven § 12-6, i samsvar med Hovedavtalen. Egenkapitalbevisene utstedes ved at SpareBank 1 BV konverterer grunnfondskapital til eierandelskapital, jf. finansforetaksloven § 12-4, jf. § 10-9 (2) og § 10-3 (2).

h) Overkurs fordeles i samsvar med finansforetaksloven § 10-14.

i) Kostnadene i forbindelse med konvertering lar seg ikke spesifisere i det de inngår i kostnadene knyttet til en større strategisk og strukturell prosess.

Vedtektsendring som følge av begge kapitalforhøyelsene:

Vedtektene § 2-2 annet ledd skal lyde som følger etter gjennomføring av kapitalforhøyelsen:

"Sparebankens eierandelskapital utgjør kr 1 780 348 755 fordelt på 118 689 917 egenkapitalbevis pålydende kr 15 fullt innbetalt."

4.3.5. Eierandelskapital i den sammenslåtte banken

Etter gjennomføring av Sammenslåingen vil den Sammenslåtte Bankens utstedte eierandelskapital utgjøre NOK 1 780 348 755 fordelt på 118 689 917 egenkapitalbevis à NOK 15 fullt innbetalt. Sammenslåingen (inklusiv konvertering av grunnfond) vil medføre en utvanning av Eksisterende Egenkapitalbevis tilsvarende 15,6 %. Se nærmere om eierandelskapitalen i den Sammenslåtte Banken i kapittel 7.1.

4.3.6. Regnskapsmessig behandling

Sammenslåingen behandles regnskapsmessig i henhold til oppkjøpsmetoden i IFRS 3, hvor Sparebank 1 BV anses som overtagende part.

4.3.7. Avtaler med ledelse/styre i forbindelse med Sammenslåingen

Nåværende adm.direktør Xxxx Xxxxxxxxx i SpareBank1 BV har inngått sluttavtale med fratreden 1. juli 2021. Direktør BM i SpareBank1 BV Xxxxx Xxxxxxxxx har inngått sluttavtale med fratreden 1. september 2021.

4.3.8. Ansatte

Ansatte i Sparebanken Telemark skal sikres ved overføring til SpareBank 1 BV i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kapittel 16 og i samsvar med annen relevant lovgivning og de tariffavtaler Sparebanken Telemark og SpareBank 1 BV til enhver tid er bundet av.

4.3.9. Godkjennelser og samtykker

Gjennomføring av Sammenslåingen krever tillatelse fra Finanstilsynet/Finansdepartementet. Konkurranseloven gir Konkurransetilsynet anledning til å gripe inn mot Sammenslåingen dersom det finner at den vil lede til en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med konkurranselovens formål. Det er også en forutsetning for gjennomføringen av Sammenslåingen at Finansdepartementet innvilget skattefritak etter skatteloven § 11-22.

Finanstilsynet ga sitt samtykke til Sammenslåingen den 21. mai 2021 og Konkurransetilsynet godkjente Sammenslåingen den 9. april 2021.

Videre er Sammenslåingens gjennomføring betinget av at samtykke blir gitt på akseptable vilkår fra de av Bankenes kontraktsparter som har betinget seg rett til å si opp kontrakter eller har andre særskilte rettigheter som utløses ved Sammenslåingen. Disse betingelsene er oppfylt og Sammenslåingen er forventet gjennomført ved registrering i Foretaksregisteret omkring 1. juni 2021.

4.4. KORT OM SPAREBANKESTIFTELSENE TILKNYTTET DEN SAMMENSLÅTTE BANKEN ‌

4.4.1. Sparebankstiftelsen Telemark - Holla og Lunde Innledning

SpareBankstiftelsen Telemark – Holla og Lunde ble etablert 23. november 2012 som følge av sammenslutningen mellom Sparebank Telemark og Holla og Lunde Sparebank. Stiftelsen har kontor i Lunde i Telemark.

Bakgrunn, visjon og verdier

Stiftelsen skal bidra til en positiv utvikling av Nome samfunnet. Stiftelsens formål er å forvalte egenkapitalbevis den ble tilført ved opprettelsen, samt å utøve et langsiktig og stabilt eierskap i Sparebank1 Telemark. Stiftelsen skal for øvrig plassere midlene på en hensiktsmessig og betryggende måte ut fra hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Stiftelsens formål skal videre være å gi bidrag til allmennyttige formål. Ved sine disposisjoner skal stiftelsen fortrinnsvis ta hensyn til det distriktet som i hovedsak har bygget opp kapitalen i tidligere Holla og Lunde Sparebank, Nome Kommune. Ved sin virksomhet skal stiftelsen gjennom sitt eierskap i Sparebank1 Telemark og videreføring av sparebanktradisjoner sikre et godt regionalt forankret sparebanktilbud i Nome Kommune. For øvrig kan stiftelsen utøve annen virksomhet som er forenlig med nevnte forhold og de rammer som til enhver tid følger av regelverket for sparebankstiftelser.

Prinsipper for eierskap

Stiftelsen skal være en langsiktig og stabil eier i Sparebank1 Telemark ved å fremme klare forventninger til økonomisk forsvarlig drift og utbytte. Stiftelsen skal arbeide for at Sparebank1 Telemark etablerer en forutsigbar og langsiktig utbyttepolitikk gjennom å utvikle et godt samarbeid som kan bidra til verdiøkning hos begge parter. Stiftelsen skal videre utøve styringsrett gjennom representasjon i styrende organer. Xxxxxxx leder og daglig leder skal avholde periodiske møter med ledelsen i Sparebanken Telemark

Eiendeler og kapitalforvaltning

Stiftelsens midler skal plasseres i bankinnskudd, egenkapitalbevis i sparebanker og aktiva med lav risiko. Stiftelsen skal føre en langsiktig og forsiktig plasseringsstrategi med krav til betryggende plasseringer med hensyn til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Stiftelsen skal ikke investere i aktiva som medfører en risiko for uetiske handlinger, krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon og miljøødeleggelser. Stiftelsen kan diversifisere ved eventuelle plasseringer i egenkapitalbevis i andre sparebanker. Dette kan gjøres i godt drevne sparebanker geografisk plassert andre steder enn Sparebanken Telemark og der disse også har andre hovednæringsgrupper i sin kundeportefølje enn det som er tilfelle for Sparebanken Telemark. Vedtektenes ordlyd om "aktiva med lav risiko" tolker styret i stiftelsen slik at den ikke kan foreta plasseringer av midler i aksjer. Alternative plasseringer vil da være rentebærendepapirer, obligasjoner og fondsobligasjoner. Overskytende kapital skal være plassert som bankinnskudd til høyest mulig rente. Det bør til enhver tid være likvider (kontanter og eventuelt rentepapirer) tilsvarende 3 års utdeling av gaver i selskapet.

Forvaltning og ledelse

Stiftelsen har et styre på fem medlemmer. Minst to av medlemmene skal være bosatt i Nome kommune. Medlemmer og varamedlemmer av styret må ikke inneha styreverv eller ansettelse i selskap som konkurrerer med Sparebanken Telemark eller et annet selskap i samme konsern som Sparebanken Telemark. Stiftelsen har ansatt en daglig leder. Daglig ledelse skjer fra kontoret i Lunde. Daglig leder må ikke inneha styreverv eller ansettelse i selskap som konkurrerer med Sparebanken Telemark eller et annet selskap i samme konsern som Sparebanken Telemark.

Lovgivning, registrering og tilsyn

Stiftelsen er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Stiftelsens vedtekter er godkjent av Finanstilsynet.

Oppløsning

Stiftelsen har et evighetsperspektiv for sin virksomhet. Dette innebærer at stiftelsen skal arbeide for minst å bevare egenkapitalens realverdi over et langt tidsperspektiv

4.4.2. Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland Innledning

Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland ble etablert 23. november 2012 som følge av sammenslutningen mellom Sparebank Telemark og Holla og Lunde Sparebank.

Bakgrunn, visjon og verdier

Stiftelsens formål er å forvalte egenkapitalbevis den ble tilført ved opprettelsen, samt å utøve et langsiktig og stabilt eierskap i Sparebanken Telemark. Stiftelsen kan for øvrig plassere midlene på en hensiktsmessig og betryggende måte ut fra hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Stiftelsens formål skal videre være å gi bidrag til allmennyttig formål. Ved sine disposisjoner skal stiftelsen fortrinnsvis ta hensyn til det distriktet som har bygget opp kapitalen til Sparebanken Telemark, fortrinnsvis Porsgrunn og Skien kommune. Ved sin virksomhet skal stiftelsen gjennom sitt eierskap i Sparebanken Telemark og videreføring av sparebanktradisjoner sikre et godt regionalt forankret sparebanktilbud i Grenlandsregionen. For øvrig kan stiftelsen utøve annen virksomhet som er forenelig med nevnte forhold og de rammene som til enhver tid følger av regelverket for sparebankstiftelser.

Visjonen til stiftelsen er "Inspirere og stimulere til en positiv utvikling i vårt område".

Stiftelsens verdier er "Vi skal være kreative, synlige og skapende, og motivere til virksomhet som skaper tilhørighet og stolthet i nærmiljøet".

Prinsipper for eierskap

Stiftelsen skal være en langsiktig, betydelig og stabil eier i Sparebanken Telemark. Stiftelsen skal utøve styringsrett gjennom representasjon i styrende organer i banken.

Forvaltning og ledelse

Sparebankstiftelsens arbeid skal utøves slik at omverdenen til enhver tid har tillit. Søkere, myndigheter, forretningsforbindelser og allmennheten skal til enhver tid ha tillit til stiftelsens profesjonalitet og integritet. Stiftelsen har derfor utarbeidet etiske regler som i hovedsak går ut på følgende:

• Stiftelsens gavepolitikk, gavetildelinger og øvrige drift er åpen for innsyn.

• Stiftelsen har klare krav til habilitet i saksbehandlingen for styre og ledelse som er nedfelt i egne retningslinjer.

• Xxxxxx og ledelsen skal ikke ta imot fordeler fra søkere og forretningsforbindelser som kan føre til tvil om uavhengighet.

Stiftelsen har et styre på fem medlemmer. Medlemmer og varamedlemmer av styret må ikke inneha styreverv eller ansettelse i selskap som konkurrerer med Sparebanken Telemark eller et annet selskap i samme konsern som Sparebanken Telemark. Stiftelsen har ansatt en daglig leder. Daglig ledelse skjer fra kontoret i Skien. Daglig leder må ikke inneha styreverv eller ansettelse i selskap som konkurrerer med Sparebanken Telemark eller et annet selskap i samme konsern som Sparebanken Telemark.

Lovgivning, registrering og tilsyn

Stiftelsen er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Stiftelsens vedtekter er godkjent av Finanstilsynet.

Oppløsning

Stiftelsen har et evighetsperspektiv for sin virksomhet. Dette innebærer at stiftelsen skal arbeide for minst å bevare egenkapitalens realverdi over et langt tidsperspektiv

4.4.3. SpareBank 1 Stiftelsen BV Innledning

SpareBank 1 Stiftelsen BV ble etablert 2. januar 2017 som følge av sammenslutningen mellom SpareBank 1 BV og SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg.

Bakgrunn, visjon og verdier

SpareBank 1 Stiftelsen BV skal bidra til positiv utvikling i lokalsamfunnet og utøve en forsvarlig forvaltning av de midler som stiftelsen besitter, og skal dele ut gaver til allmennyttige formål i de områder som har bygget opp grunnfondskapitalen; Sandefjord, Kongsberg, Larvik, Horten og Drammen.

Stiftelsens hovedoppgaver er å sikre at sparebanktradisjoner kan videreføres i regionen, være en langsiktig og stabil eier i SpareBank 1 BV, utøve en forsvarlig forvaltning av de midler som stiftelsen besitter og dele ut gaver til allmennyttige formål.

Stiftelsens visjon er: «å bidra til samfunnsutviklingen i Buskerud og Vestfold.» Stiftelsens verdier er: «langsiktighet, ansvarlighet, engasjement og nærhet.» Prinsipper for eierskap

Stiftelsens legger til grunn at anbefaling fra «Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse» (NUES) skal følges. Som det fremgår av denne, gjelder anbefalingen også for sparebanker med noterte egenkapitalbevis «så langt den passer».

Stiftelsen har følgende arenaer for utøvelse av eierstyring:

• To av stiftelsens styremedlemmer, hvorav styreleder er en av disse, er medlem i bankens representantskap

• Det avholdes årlige seminarer for styrene og ledelsen i banken, SpareBank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg

• Det avholdes kvartalsvise møter hvor styreledere og ledelsen i banken og de to stiftelsene deltar. Møtene skal bl.a. sikre dialog om bankens kapitalbehov i samsvar med stiftelsenes vedtekter

• Representanter for eierstiftelsene er valgbare til bankens styre, og daglig leder i SpareBank 1 Stiftelsens BV er styremedlem i banken.

Ved utøvelsen av eierstyring vil stiftelsens representanter søke å oppnå at:

• Utbytte og verdiutvikling på egenkapitalbevisene i SpareBank 1 BV er på høyde med de beste av sammenlignbare sparebanker

• Banken utøver samfunnsansvar i samsvar med stiftelsens verdigrunnlag

• Banken er en aktiv part i struktur- og konsolideringsprosesser i regionen, og at det ved fremtidige fusjoner sikres lokal tilstedeværelse og nærhet til både person- og bedriftskunder i Buskerud og Vestfold

• Bankens styre har en samlet kompetanse tilpasset de utfordringer banken står overfor.

Forvaltning og ledelse

Stiftelsens styre har fastsatt hvordan eierskapet i banken skal forvaltes. I henhold til stiftelsens vedtektsfestede formål skal stiftelsen utøve et langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 BV. På denne bakgrunn har styret besluttet at stiftelsens eierandel i banken i et langsiktig perspektiv skal være minst 20 % frem til eventuelle emisjoner eller strukturendringer.

Stiftelsens styre har besluttet at forvaltningen skal gjennomføres i samsvar med stiftelsens verdigrunnlag og etiske retningslinjer. God avkastning over tid er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, og som et minimum skal forvaltning gjøres i tråd med allment aksepterte normer for god forretningsadferd, slik som FNs Global Compact. Prinsippene i Global Compact er basert på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, Rio-prinsippene om miljø og utvikling, samt FN-konvensjonen mot korrupsjon.

Lovgivning, registrering og tilsyn

Stiftelsen er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Stiftelsens vedtekter er godkjent av Finanstilsynet.

Oppløsning

Stiftelsen har et evighetsperspektiv for sin virksomhet. Dette innebærer at stiftelsen skal arbeide for minst å bevare egenkapitalens realverdi over et langt tidsperspektiv

4.4.4. Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg Innledning

Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg ble etablert 2. januar 2017 som følge av sammenslutningen mellom SpareBank 1 BV og SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg.

Bakgrunn, visjon og verdier

Stiftelsens formål er å forvalte midler den ble tilført ved opprettelsen, og ved sin virksomhet videreføre sparebanktradisjoner i området.

Stiftelsen kan disponere overskudd og utdele gaver til allmennyttige formål. Stiftelsen skal i sin utdeling av gaver fortrinnsvis prioritere det området som har bygget opp grunnfondskapitalen til tidligere SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg.

Prinsipper for eierskap

Sparebankstiftelsen Nøtterøy - Tønsberg er en uavhengig stiftelse med et langsiktig mål om å bidra til å gi vårt lokalsamfunn en positiv utvikling.

Sparebankstiftelsens arbeid skal utøves slik at omverdenen til enhver tid har tillit til den. Søkere, myndigheter, forretningsforbindelser og allmennheten må ha tillit til vår profesjonalitet og integritet. Derfor er det utarbeidet etiske regler som inneholder generelle prinsipper for aktsomhet, og som gjelder for medlemmer av styrende organer og ansatte i Sparebankstiftelsen Nøtterøy – Tønsberg.

De etiske regler gjelder for all virksomhet, også innenfor eierstrategi, forvaltnings-

/investeringsstrategi og gavepolicy.

Forvaltning og ledelse

Stiftelsens øverste organ er generalforsamlingen, som består av 10 medlemmer og 2 varamedlemmer. Stiftelsens styre har ansvar for forvaltningen av stiftelsens midler og består av 4 medlemmer og ett varamedlem.

Lovgivning, registrering og tilsyn

Stiftelsen er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Stiftelsens vedtekter er godkjent av Finanstilsynet.

Oppløsning

Stiftelsen har et evighetsperspektiv for sin virksomhet. Dette innebærer at stiftelsen skal arbeide for minst å bevare egenkapitalens realverdi over et langt tidsperspektiv

4.5. VPS-REGISTRERING OG NOTERING AV EGENKAPITALBEVISENE PÅ OSLO BØRS ‌

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker "SBVG". Etter gjennomføring av Sammenslåingen vil Den Sammenslåtte Banken ha ticker «SOON». De Nye Egenkapitalbevisene vil noteres simultant med gjennomføring av Sammenslåingen.

4.6. RÅDGIVERE ‌

Arctic Securities AS (Xxxxxx XXX'x gate 5, 0161 Oslo) og SpareBank 1 Markets AS (Xxxx X'x gate 5, 0161 Oslo, Norge) er finansielle rådgivere for Bankene i forbindelse med Sammenslåingen.

Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx AS (Xxxxxxxxxx Xxxx 0, x-0000 Xxxx Norge) er juridisk rådgiver for Bankene i forbindelse med Sammenslåingen.

4.7. KOSTNADER VED SAMMENSLÅINGEN OG NOTERINGEN AV DE NYE EGENKAPITALBEVISENE PÅ OSLO BØRS ‌

Totale kostnader ved Sammenslåingen estimeres til å bli om lag NOK 38 millioner. I tillegg påløper integrasjonskostnader som estimeres til om lag NOK 27 millioner.

5. NÆRMERE OM SPAREBANK 1 BV ‌

5.1. INNLEDNING ‌

SpareBank 1 BV er en norsk sparebank i et frittstående finanskonsern, registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 944 521 836. Bankens LEI-nr. er 5967007LIEEXZX4VQO21. Virksomheten i Banken er underlagt norsk rett og i hovedsak regulert av Finansforetaksloven og Finansavtaleloven samt Allmennaksjeloven. Bankens hjemting er Vestfold tingrett.

Besøksadressen for SpareBank 1 BVs hovedkontor xx Xxxxx Xxxxxxx xxxx 0 0000 Xxxxxxxx, mens postadressen er Xxxxxxxx 00 0000 Xxxxxxxx. Telefonnummer er + 00 000 00 000.

Bankens hjemmesider er xxx.xxxxxxxxx0.xx/xx. Informasjon på hjemmesiden utgjør ikke en del av dette Prospektet.

5.2. HISTORIKK ‌

Banken har en lang og stolt historie, og er et resultat av en rekke lokale fusjoner. I Viken har banken røtter fra Sandsvær Sparebank som ble etablert i 1883, mens i Vestfold og Telemark stammer røttene fra Nøtterø Sogns Sparebank og Sandeherreds Sparebank (senere Sparebanken Vestfold) som henholdsvis ble etablert i 1857 og 1859.

Sandsvær Sparebank og SpareBanken Vestfold fusjonerte med virkning fra 1. november 2008, og ble med det største bank i Samarbeidende Sparebanker AS. Banken heter nå SpareBank 1 BV. I 2016 fusjonerte SpareBank 1 BV og SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg og fortsatte sin virksomhet under navnet SpareBank 1 BV.

SpareBank 1 BV er en del av SpareBank 1-alliansen. Alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS, som ble etablert i 1996.

Banken har i dag til sammen ti kontorer i markedsområdet i henholdsvis Kongsberg, Drammen, Mjøndalen, Lier, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Nøtterøy, Sandefjord og Larvik.

5.3. VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG STRATEGI ‌

5.3.1. Visjon

Bankens visjon er: sammen skaper vi verdi.

Verdigrunnlaget til Banken er: kunden først – sammen er vi best! Gjennom å være lærende, engasjert og nær.

5.3.2. Forretningsidé

Bankens forretningside er å bidra til verdiskaping i lokalsamfunnene gjennom å tilby et bredt spekter av finansielle tjenester, samt relevant rådgiving til privatpersoner og bedrifter. Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning.

5.3.3. Strategi/Forretningsmessige mål

Konsernets strategiske hovedmålsetning er å skape verdi for kundene og den regionen konsernet er en del av. Vi ønsker å løfte frem lokale initiativ, bedriftene og de menneskene som bor i regionen slik at vi sammen kan bidra til vekst og utvikling. Gjennom dette skapes også verdier for eierne og ansatte i virksomheten.

5.4. VIRKSOMHET ‌

SpareBank 1 BV er et regionalt finanskonsern med et geografisk markedsområde som omfatter deler av Viken, med tyngdepunkt rundt Kongsberg og Drammen, i tillegg til det som tidligere var Vestfold fylke.

Konsernet har hovedkontor og forretningsadresse i Tønsberg, og en utstrakt fysisk tilstedeværelse i hele markedsområdet gjennom sitt kontornett.

SpareBank 1 BV tilbyr tradisjonelle banktjenester som betalingsformidling, kreditt, spareprodukter og forsikring i tillegg til regnskapstjenester og eiendomsmegling både til privat- og bedriftskunder. Konsernet er en del av SpareBank 1-alliansen, som er et bank-, produkt- og tjenestesamarbeid bestående av 14 selvstendige, lokalt forankrede norske banker. Hensikten med å samarbeide i en slik allianse er å utvikle og levere attraktive produkter og tjenester med fokus på gode kundeopplevelser, for å bidra til SpareBank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet. Gjennom samarbeidet oppnår banken stordriftsfordeler, bl.a. innen it-utvikling.

Konsernet SpareBank 1 BV er organisert etter en modell som tar utgangspunkt i bankens 78 000 privatkunder og 9 000 bedriftskunder.. Banken er organisert i hovedområdene:

• Privatmarked

• Bedriftsmarked

• Forretningsstøtte

• Forretnings- og organisasjonsutvikling

• Økonomi og finans

• Risikostyring og juridisk

SpareBank 1 BV driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet. Av utlån tilbys de fleste lånetyper som annuitetslån, serielån med flytende og fast rente og rammelån. Til næringslivet tilbyr Banken kassekreditter, lån, garantier mv. Gjennom SpareBank 1-alliansen og egne datterselskap sikrer SpareBank 1 BV seg tilgang til konkurransedyktige produkter innen finansiering, sparing, forsikring og betaling.

Med unntak av Sammenslåingen som forventes gjennomført 1. juni 2021, har det ikke vært noen vesentlige endringer i Bankens virksomhet eller innført noen vesentlige nye produkter eller tjenester siden 31.12.2020.

5.4.1. Finansieringsprodukter

Banken tilbyr finansieringsprodukter til personkunder, bedriftskunder og offentlig sektor. I tillegg kommer også kredittkort gjennom selskapet SpareBank 1 Kreditt AS. Sammen med banker i SpareBank 1-alliansen har Bankene etablert kredittforetakene SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS som skal finansiere boliglån/næringslån med sikkerhet innenfor henholdsvis inntil 75 % og 60 % av eiendommens salgsverdi. Dette er felleseide selskaper av bankene i SpareBank 1-alliansen som utsteder både obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) og senior gjeld. Bankens inntekter fra finansieringsproduktene inntektsføres under renteinntekter og provisjonsinntekter.

SpareBank 1 BV har også en eksisterende avtale om salg av leasingprodukter, samt bil- og forbrukslån gjennom SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, hvorved banken mottar provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Finans Midt-Norge for hver kunde som kjøper ovennevnte produkter.

5.4.2. Sparing/plassering

Banken tilbyr ulike spare- og plasseringsprodukter til person- og bedriftskunder, herunder:

• Innskuddsprodukter

• Aksje-, rente- og kombinasjonsfond, enkeltaksjer og obligasjoner samt andre plasseringsprodukter

• Forsikringssparing

Bankens inntjening knyttet til ovennevnte spare- og plasseringsprodukter skriver seg i all hovedsak fra innskuddsmarginer og provisjonsinntekter.

5.4.3. Forsikring

Banken tilbyr person- og skadeforsikring, samt pensjonssparing til person- og bedriftskunder. De viktigste produktene er kollektiv pensjon, livs- og uføredekninger, samt forsikring av hus/hjem og bil. Produktene produseres av Fremtind forsikring AS og SpareBank 1 Forsikring AS. Banken mottar provisjonsinntekter for hver kunde som kjøper ovennevnte forsikringsprodukter.

5.4.4. Betalingsformidling

Banken tilbyr betalingsprodukter til personkunder, bedriftskunder og offentlig sektor. Banken ønsker å tilby et bredt spekter innenfor betalingsformidlingen med moderne løsninger tilpasset kundens stadig endrede behov. Bankens inntjening knyttet til betalingsformidling skriver seg i all hovedsak fra transaksjonsgebyrer og lignende.

5.4.5. Eiendomsmegling og forvaltning

Banken tilbyr eiendomsmeglingstjenester gjennom sine datterselskaper Z Eiendom AS og EiendomsMegler 1 BV AS. Konsernet inntektsfører provisjonsinntekter relatert til eiendomstransaksjoner.

5.4.6. Regnskapstjenester ‌

Banken tilbyr i regnskapstjenester og økonomisk rådgivning gjennom sitt datterselskap, SpareBank

1 Regnskapshuset BV AS. Konsernets inntjening fra disse regnskapstjenestene knytter seg i all hovedsak til honorarinntekter.

5.5. SELSKAPSSTRUKTUR OG DATTERSELSKAPER ‌

5.5.1. Selskapsstruktur

SpareBank 1 BVs juridiske struktur per dato for Prospektet fremgår av figuren under (tilknyttede selskaper er også inntatt i figuren):

5.5.2. Datterselskaper

SpareBank 1 BVs datterselskaper er etablert i Norge og opererer etter norsk selskapslovgivning. Bankenes eierandeler fremgår av figuren ovenfor. Nedenfor følger en kort beskrivelse av bankens datterselskaper.

Eiendomsmegler 1 BV AS:

EiendomsMegler 1 BV AS består av næringsmegling, eiendomsoppgjør, rådgivning, samt formidling av fritidseiendomsboliger, nybygg og brukte boliger. Selskapet tilbyr et bredt spekter av tjenester, alt fra digitalt boligsalg (Lettsolgt) til vurdering av gårdsbruk. EiendomsMegler 1 BV AS har en posisjon i konsernets markedsområde med ca. 20% markedsandel. Selskapet har i dag 53 ansatte og er en del av den nasjonale EiendomsMegler 1-kjeden.

SpareBank 1 Regnskapshuset BV AS

SpareBank 1 Regnskapshuset BV AS er et autorisert regnskapsførerselskap med lokal forankring i nedre Buskerud og Vestfold. Selskapets kunder er større og mindre virksomheter i alle bransjer, uavhengig av hvilken bank de bruker. Selskapet har i dag ca. 50 ansatte fordelt på 5 kontorer. Alle aksjer i Regnskapsdata Kongsberg AS ble kjøpt med virkning fra 01.01.2021. Selskapet har ca 15 ansatte

Z Eiendom AS

Z Eiendom AS er et eiendomsmeglerselskap med virksomhet i Tønsberg og Færder. Selskapet har 17 ansatte og eies i dag 45% av ansatte og 55% av SpareBank 1 BV. Z-Eiendom AS er samlokalisert med banken i Tønsberg og på Nøtterøy Selskapet har en markedsandel på i overkant av 20% i Tønsberg og Færder kommune.

Xxxxxxx Holding AS

Xxxxxxx Holding AS eier i dag 100 % av aksjene i Prinsekvartalet AS hvor underliggende bygg ble solgt i januar 2021. Det er minimal aktivitet i selskapet ved dato for prospekt. Selskapet har som vedtektsfestet formål «Investeringer i og utvikling av fast eiendom. Investering i andre selskaper».

Larvik Marina AS

Underliggende bygg ble solgt høsten 2020. Selskapet har ingen drift og er nå under avvikling.

5.5.3. Tilknyttede selskaper SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 BV er medeier i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin eierandel på 15, 23% i Samarbeidende Sparebanker AS. Se mer informasjon om SpareBank 1 Gruppen i avsnitt 5.6.

BN Bank ASA

SpareBank 1-bankene gikk sammen og kjøpte Glitnir Bank ASA i oktober 2008. I januar 2009 ble navnet endret til BN Bank ASA. Banken har i dag en direkte eierandel i BN Bank ASA på 5%.

5.5.4. Bankens konsernstruktur etter gjennomføring av Sammenslåingen

Etter gjennomføring av Sammenslåingen vil Den Sammenslåtte Banken ha følgende konsernstruktur:

5.6. SPAREBANK 1-ALLIANSEN, SPAREBANK 1 UTVIKLING DA OG SPAREBANK 1 GRUPPEN AS ‌

Banken er en selvstendig sparebank, men inngår i det strategiske samarbeidet "SpareBank 1- alliansen" sammen med en rekke andre sparebanker.

SpareBank 1-alliansen er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene. Bankene i Alliansen har forskjellige eierandeler i Alliansens konsernselskaper SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA.

SpareBank 1 BV er indirekte medeier i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS på 15,23 %. Dette selskapet har en eierandel i SpareBank 1 Gruppen per 31. desember 2020 på 19,5 %.

Alliansens overordnede mål er å sikre uavhengigheten og den regionale tilhørigheten til den enkelte bank gjennom konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Alliansen er en av de største leverandørene av finansielle tjenester i Norge.

Alliansens overordnede visjon er at SpareBank 1-bankene skal bli den anbefalte totalbanken for personkunde- og SMB-markedet i Norge. Videre skal kundene oppfatte SpareBank 1-bankene som de beste bankene når det gjelder lokal tilhørighet og kompetanse. "Nær og dyktig" er kjerneverdiene til alliansen. Alliansen arbeider kontinuerlig for å styrke merkenavnet "SpareBank 1".

SpareBank 1 Alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1 bankene i Norge samarbeider gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling DA. Bankene i Alliansen har forskjellige eierandeler i Alliansens konsernselskaper SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA. SpareBank 1 Alliansen er Norges nest største finansgruppering – målt i forvaltningskapital. Alliansen består av 15 selvstendige banker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner.

Totalt har Alliansen ca. 8 400 medarbeidere, hvorav ca. 1 900 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper. SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling DA utgjør Alliansesamarbeidet. Hensikten med Alliansesamarbeidet er å levere attraktive produkter og tjenester med fokus på gode kundeopplevelser for å bidra til SpareBank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet, slik at bankene i samarbeidet forblir sterke og selvstendige. Alliansesamarbeidets visjon er: Attraktiv for kundene og bankene.

SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene. Selskapet eier og forvalter også Alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet «SpareBank 1». SpareBank 1 Utvikling DA er 100 % eid av SpareBank 1- bankene og SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen er morselskap til 9 datterselskaper, som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse produktene til kundene i den enkelte bank. Morselskapet utvikler og leverer også produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom fordelsprogrammet LOfavør.

SpareBank 1-bankene har etablert en rekke fellesselskaper som inngår i SpareBank 1 Alliansen

SAMSPAR

Alliansepartnere:

Eierandeler

BS ≈ /SB1G:

18/19,5% 18 /19.5% 18/19,5 % 18/19,5 %

19/12,4%

0/9,6%

Felleseide selskaper utenfor Alliansesamarbeidet - ulike eierbrøker*

Alliansesamarbeidet

SpareBank 1 Betaling AS

SpareBank 1 Kredittkort AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Markets AS

BN Bank ASA

SpareBank 1 Banksamarbeidet DA (BS)

EiendomsMegler 1 Norge AS SpareBank 1 Kundesenter AS SpareBank 1 Verdipapirservice AS

SpareBank 1 ID AS SpareBank 1 Axept AS

SpareBank 1 Gruppen AS

(SB1G) (eier 10% av BS)

SpareBank 1 Forsikring AS

Livsforsikring

SpareBank 1 Skadeforsikring AS ODIN Forvaltning AS

Fondsforvaltning

SpareBank 1 Medlemskort AS

Forvaltning av LOfavør

Conecto AS

Inkasso SpareBank 1 Factoring AS SpareBank 1 Portefølje AS

SpareBank 1 Spleis AS,

folkefinansiering

Fremtind Forsikring AS

Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx AS er et norsk aksjeselskap. Selskapet er et resultat av en fusjon mellom SpareBank 1 Skadeforsikring og DNB forsikring som trådte i kraft 1. januar 2019. I 2020 ble Xxxxxxxx livforsikring opprettet som et datterselskap av Xxxxxxxx Forsikring AS. Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx AS fikk

2. september 2019 tillatelse av Finanstilsynet til å drive livsforsikringsvirksomhet gjennom sitt heleide datterselskap Fremtind Livsforsikring AS. Personrisikoforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring og DNB Livsforsikring, samt de bedriftsbetalte personforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring, ble skilt ut og overført til Fremtind Livsforsikring 1. januar 2020. Fremtinds distribusjonskjer gjennom bankenes lokalekontorer utover hele landet, via kundesenter og digitalt. SpareBank 1-bankene distribuerer forsikringene under SpareBank 1-merkevaren, mens DNB distribuerer forsikringene under DNB-merkevaren. For øvrig viderefører selskapet SpareBank 1s avtale om å levere produkter til LO-forbundenes 930 000 medlemmer gjennom merkevaren LOfavør. Bankens indirekte eierandel i Fremtind Forsikring AS er per 31.03.2020 1,9 %.

SpareBank 1 Betaling AS (Vipps)

Sparebank 1 Betaling AS er et norsk aksjeselskap. Høsten 2017 ble SpareBank1-alliansen sin mobilbetalingstjeneste mCASH slått sammen med Xxxxx. Flere norske bankgrupperinger gikk inn på eiersiden i selskapet, og samtlige norske banker har Xxxxx som en mobilbetalingstjeneste. Bank ID og BankAxept har blitt fusjonert med Xxxxx for å ta opp kampen om de framtidige betalingsløsningene. Xxxxx har mål om å være Nordens ledende finansteknologi miljø og for SpareBank 1 vil eierandel og tett samarbeid med Vipps være viktig for å holde på kunderelasjoner etter innføringen av PSD2. Vipps har lansert flere tjenester som forenkler bankkundenes hverdag og som med kontointegrasjon bidrar til å holde kostnadene nede. Bankens eierandel i SpareBank 1 Betaling AS per 30. juni 2018 var 3,0 %. Sammenslåingen mellom Vipps AS, BankAxept AS og BankID Norge AS ble godkjent av Finansdepartementet 14. juni 2018 og ble selskapsrettslig gjennomført 4. juli 2018. Banken eierandel i SpareBank 1 Betaling AS etter fusjonen er 4,73 %.

SpareBank 1 Kreditt AS

Sparebank 1 Kreditt AS er et norsk aksjeselskap og har siden 1. oktober 2012 hatt som oppgave å ivereta SpareBank 1-alliansens satsning på kredittkort. Bankene i SpareBank 1-alliansen hadde en partneravtale med EnterCard AS, som fra 1. juli 2014 ble avsluttet og fra det tidspunktet har bankene i SpareBank 1-alliansen videreført egne kunders kredittkortavtaler gjennom SpareBank 1 Kreditt AS. SpareBank 1 Kreditt AS er eid av sparebankene som inngår i SpareBank 1 Alliansen, og har som formål å være felles kredittkortselskap for bankenes kunder. Selskapet var i ordinær drift fra 1. juli 2014. Bankens eierandel i SpareBank 1 Kreditt AS per 31. desember 2020 var på 6,35 %. Eierskapet i SpareBank 1 Kreditt AS er såkalt dynamisk eierskap, der eierskapsbrøken varierer med provisjonsbidraget.

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er et norsk aksjeselskap som ble etablert i 2005. Selskapet er lokalisert i Stavanger. SpareBank 1 Boligkreditt er opprettet av bankene i SpareBank 1 Alliansen for å dra nytte av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. SpareBank 1 Boligkreditt har IRBA godkjenning. Ved utgangen av 2020 hadde Banken overført lån for til sammen NOK 12 660 millioner til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Bankens eierandel i SpareBank 1 Boligkreditt AS per 31. desember 2020 var på 6,07 %. Eierskapet i SpareBank 1 Boligkreditt AS er såkalt dynamisk eierskap, der eierskapsbrøken varierer med porteføljestørrelse.

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Næringskreditt AS er et norsk aksjeselskap. SpareBank 1 bankene etablerte i 2010 SpareBank 1 Næringskreditt etter samme modell og med samme administrasjon som SpareBank 1 Boligkreditt. Banken eier 11,68 % av selskapet ved utgangen av 2020. Banken har overført lån for til sammen NOK 752 millioner til SpareBank 1 Næringskreditt ved utgangen av 2020. Eierskapet i SpareBank 1 Næringskreditt AS er såkalt dynamisk eierskap, der eierskapsbrøken varierer med porteføljestørrelse.

SpareBank 1 Markets AS

SpareBank 1 Markets AS er et norsk aksjeselskap. Bankens eierandel i SpareBank 1 Markets AS per

31. desember 2020 var på 1,47 %.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS er tilbyder av finansieringsproduktene leasing, salgspant, forbruks- og næringslån. Selskapets forretningsområder er hovedsakelig leasing til SMB-markedet og billån til privatkunder. SpareBank 1 BV inngikk en samarbeidsavtale med SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, sammen med de fleste andre SamSpar-bankene i juni 2015. SpareBank 1 BVs eierandel var per 31. desember 2020 6,1 %.

5.7. MARKEDET BANKEN OPERERER I ‌

SpareBank 1 BV har primært definert sitt geografiske virkeområde til nedre Buskerud, samt regionen Vestfold.

Markedsutvikling Personmarkedet

Personmarkedet er SpareBank 1 BV sitt største forretningsområde med 78.000 kunder som betjenes gjennom 10 kontorer i tillegg til selvbetjente løsninger. Personmarkedet har per 31.12 2020 utlån til privatmarkedet på NOK 25,9 milliarder kroner og forvalter ca. NOK 15,9 milliarder i innskudd for regionens personkunder.

SpareBank 1 BV definerer sitt markedsområde som Vestfold og nedre Buskerud. Samlet markedsandel innenfor Personmarkedet er anslått til ca. 17% med store lokale variasjoner i forhold til bankens historiske tilstedeværelse. Personmarkedstilbudet til Konsernet omfatter et komplett spekter av finansielle produkter og tjenester. Dette inkluderer blant annet områdene betalingsformidling, finansiering, langsiktig sparing, pensjon, investering og forsikring.

Konkurransen er betydelig i hele Bankens markedsområde. DNB er den største konkurrenten. Andre konkurrenter er Handelsbanken, Nordea, Danske Bank, Sparebanken Øst, SBanken, samt lokale sparebanker.

Markedsutvikling Bedriftsmarkedet

Konsernet har en samlet markedsandel i nedre Buskerud og Vestfold på mellom 10 til 15% i SMB- markedet. Markedsandelene varierer sterkt i de enkelte markedsområder fra ca. 50% i Kongsberg til under 5% i Tønsberg og Drammen1. Bedriftsmarkedet hadde per 31.12.2020 totale trukne utlån og kreditter på NOK 8,1 milliarder. Bevilget kredittportefølje utgjør NOK 9,2 milliarder. Innskuddene utgjorde ved samme tidspunkt NOK 9,3 milliarder.

Bankens hovedkonkurrenter i bedriftsmarkedet er DNB, Nordea, Danske Bank og Handelsbanken.

Nærhet til kundene og korte beslutningsveier er et viktig konkurranseparameter for Banken også innenfor bedriftsmarkedet.

5.8. ANSATTE ‌

Banken (morbank) hadde per dato for Prospektet 240 ansatte. Per 31. desember 2020 består Konsernet derimot av 354 ansatte fordelt på 345 årsverk.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall ansatte og årsverk (morbank) per 31. desember hvert av de siste to år.

Antall årsverk	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019
Ansatte	239	237	240	237
Årsverk	235	235	236	235

5.9. LEDELSE OG STYRINGS- OG KONTROLLORGANER ‌

Bankens ulike styrings- og kontrollorganer er alle etablert i henhold til norsk lovgivning. Figuren nedenfor viser en oversikt over Bankens styrings- og kontrollorganer per Prospektets dato:

Etter gjennomføring av Sammenslåingen vil den Sammenslåtte Banken ha følgende organisasjonsstruktur:

1 Bankens estimater

5.9.1. Eierstyring og selskapsledelse

SpareBank 1 BV har vedtatt en egen corporate governance-policy, og legger vekt på å videreutvikle denne innenfor rammen av aktuelle lover og i tråd med de anbefalinger som gjelder innenfor dette området. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan den etterleves i SpareBank 1 BV. I årsrapporten har policydokumentet et eget avsnitt, samtidig er hele dokumentet publisert på bankens nettside. xxx.xxxxxxxxx0.xx/xx

God virksomhetsstyring i SpareBank 1 BV omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken.

Banken følger ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” (Corporate Governance) så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Per Prospektdato er det rapportert et avvik fra anbefalingens punkt 6 om bankenes sammensetning av organer hvorved Banken forholder seg til finansforetaksloven bestemmelser. Banken har særlig vektlagt:

• en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll

• systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring

• en effektiv risikostyring

• fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon for å underbygge tillitsforholdet mellom

• Representantskapet, styret og ledelsen.

• likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper

• overholdelse av lover, regler og etiske standarder

Guidelines for internkontroll (GL11) er gjennomgått og enkelte tiltak er iverksatt gjennom 2019 og 2020 for å ivareta økte krav til styring og kontroll. Konsernets virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Bankens medarbeidere skal opptre på en forutsigbar måte, ha høy etisk standard og vise respekt for bankens tradisjon som en lokalt forankret sparebank. Dette innebærer at de ansatte skal vise en adferd som oppfattes som tillitvekkende, ærlig og redelig og som er i henhold til de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet i de tilfeller de ansatte identifiseres med bedriften.

Etikk og moral er en viktig forutsetning for langsiktig lønnsomhet og måloppnåelse. Banken har utarbeidet etiske retningslinjer samt interne retningslinjer for egenhandel og innsidehandel. Retningslinjene beskriver lover og regler som gjelder for alle ansatte, vikarer og tillitsvalgte, både internt og overfor bankens interessegrupper. De etiske retningslinjene er kommunisert i organisasjonen og definerer hva som er ønsket og uønsket opptreden. Alle ansatte er pålagt taushetsplikt og skal underskrive et taushetsløfte. Taushetsplikten er ikke til hinder for at ansatte informerer om forhold i konsernet som antas å være i strid med gjeldende lover, regler eller forskrifter. Dersom man blir kjent med ureglementerte forhold må dette rapporteres til nærmeste overordnede. Brudd på retningslinjer og rutiner aksepteres ikke, og vil i alvorlige tilfeller bli politianmeldt.

Bankens verdigrunnlag sier hvordan bankens medarbeidere skal forholde seg med henblikk på etikk og adferd. Leder- og medarbeiderskap er forankret i bankens verdigrunnlag, rutiner, retningslinjer og arbeidsreglement. Det er viktig at alle medarbeidere har solid kompetanse og gjennomfører sitt daglige arbeid med god kvalitet. Banken vektlegger en bedriftskultur som fremmer gode prestasjoner, trivsel, arbeidsglede og et godt arbeidsmiljø. Dette blir målt gjennom årlige undersøkelser.

Som en sentral regional aktør i nedre Buskerud og Vestfold er det viktig at banken har et bredt fokus på å ta vår del av ansvaret for det samfunnet banken er en del av.

Vårt overordnede ansvar for samfunnet er å skape verdier for den region vi er en del av. Primært skal denne verdiskapingen knyttes til vår evne til å allokere kapital for å sikre en robust næringsutvikling og sikre at folk flest får anledning til å skaffe seg bolig. Banken har i tillegg fokus på sitt bærekraft- og samfunnsansvar innenfor menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter/sosiale forhold, det ytre miljø, bekjempelse av korrupsjon, arbeidsmiljø, likestilling og diskriminering. I tillegg til bankens etiske retningslinjer, har selskapet en rekke rutiner og policyers som har til hensikt å ivareta disse forholdene. En nærmere beskrivelse av dette arbeidet med resultater fremgår av årsrapporten.

Banken er med sin lokale forankring og sitt kontornett en integrert del av lokalsamfunnet, og er aktivt engasjert i å skape og å delta på lokale møteplasser. Sparebank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg skal gjennom sitt eierskap i SpareBank 1 BV videreføre sparebanktradisjoner i Bankens markedsområde. Stiftelsene vil i henhold til sine vedtekter utdele midler til allmennyttige formål. Stiftelsene skal i sin utdeling av utbyttemidler fortrinnsvis ta hensyn til de distriktene som har bygget opp grunnfondene.

5.9.2. Representantskapet

Bankens øverste organ er representantskapet. Representantskapet skal se til at Banken virker etter sitt formål i samsvar med lover, vedtekter og representantskapets vedtak.

Representantskapet i Banken består per Prospektdato av 24 medlemmer og 8 varamedlemmer. Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på egenkapitalbevis eid av representantskapets medlemmer.

Representantskapet består per Prospektets dato av følgende medlemmer:

Navn

Innvalgt

første gang

Utløp av valgperiode

Representant for:

Antall egenkapitalbevis

Xxxx Xxx Xxxxxxxxx (representantskapets

leder)

2017

2021

Kundevalgt

Xxxxx Xxx. Toset

2017

2021

Kundevalgt

Xxxxx Xxxxxxx	2016	2022	Kundevalgt	0
Xxxxx X. Xxxxxx	2008	2024	Kundevalgt	949
Xxxxx Xxxxxxxx	2008	2023	Kundevalgt	9 613
Xxxxxxxxx Xxxxxxx	2017	2024	Kundevalgt	0
Xxxx Xxxxxx	2017	2021	Kundevalgt	500
Xxx Xxxxx (representantskapets nestleder)	2017	2023	Kundevalgt	0
Xxxxxxx Xxxxxxxx	2017	2022	Kundevalgt	0
Xxx Xxxxx	2017	2022	Egenkapitalbeviseiervalgt	418
Xxxxx Xxxxxxx	2020	2024	Egenkapitalbeviseiervalgt	0
Xxxxxx Xxxxxx	2019	2023	Egenkapitalbeviseiervalgt	15 094
Xxxx X. Xxxx	2016	2021	Egenkapitalbeviseiervalgt	274 012
Xxxxxx Xxxxxxxx	2008	2022	Egenkapitalbeviseiervalgt	20 000
Xxxxxx Xxxxxxx	2020	2024	Egenkapitalbeviseiervalgt	0
Xxxxx X. Xxxxxxxxxxx	2017	2021	Egenkapitalbeviseiervalgt	19 004
Xxxxxx Xxxxxxxx	2017	2023	Egenkapitalbeviseiervalgt	135 135
Xxxxxx Xxxxxx	2017	2022	Egenkapitalbeviseiervalgt	6 176
Xxxxx Xxxxxxx	2020	2024	Ansattevalgt	1511
Xxxx X. Xxxxxxxx	2020	2024	Ansattevalgt	0
Xxxxx Xxxxxxx Xxxx	2017	2021	Ansattevalgt	1 749
Xxxxxxx Xxxxxxxx	2017	2021	Ansattevalgt	2 019
Xxx Xxxxxxxx	2019	2022	Ansattevalgt	10 319
Xxxxxxx Xxxxxxxxxx	2019	2023	Ansattevalgt	0
Xxxxx Xxxxxx Xxxxxx (varamedlem)	2017	2023	Kundevalgt	0
Xxxxxx Xxxx (varamedlem)	2017	2024	Kundevalgt	0
Xxxxxxxx Xxxxxx (varamedlem)	2017	2022	Kundevalgt	0
Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx (varamedlem)	2020	2024	Egenkapitalbeviseiervalgt	0
Xxxx Xxxxx Xxxxxx (varamedlem)	2008	2021	Egenkapitalbeviseiervalgt	49.230

Xxx Xxxx Xxxxxxx

(varamedlem)

2017

2023

Egenkapitalbeviseiervalgt

Xxx Xxxxxxxx

(varamedlem)

2021

2023

Ansattevalgt

Xxxxx Xxxxxxxxx

2020

2022

Ansattevalgt

1.411

Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse til medlemmer av representantskapet.

5.9.3. Styret

Styret i Banken skal bestå 5 medlemmer og 2 varamedlemmer valgt av representantskapet. I tillegg skal 2 styremedlemmer og 1 varamedlem velges av og blant de ansatte. Samtlige styremedlemmer velges for to år.

Styret leder Bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og nærmere forskrifter og vedtak gitt av representantskapet. Styret er ansvarlig for at de midler Banken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av bankens virksomhet, og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styremedlemmenes forretningsadresse anses for å være den samme som Bankens forretningsadresse.

Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på egenkapitalbevis eid av styremedlemmer. Per Prospektets dato er følgende personer medlemmer av styret:

Navn	Styreposisjon	Innvalgt første gang	Utløp av valgperiode	Antall egenkapitalbevis
Xxxx Xxxxxx	Xxxxxxx leder	2019	2021	30 000
Xxxxx Xxxx	Nestleder	2017	2022	27 000
Xxxxxxxxx Xxxx	Styremedlem	2019	2022	2 700
Xxxxx Xxxxx Xxxxxx	Xxxxxxxxxxx	2016	2022	3 200
Xxxxx Xxx Xxxx*	Styremedlem	2016	2021	4 500
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx	Xxxxxxxxxxx (ansattes representant)	2011	2021	6 871
Xxxx Xxxx Xxxxxx	Styremedlem (ansattes representant)	2017	2022	3 586
Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxx	Varamedlem	2019	2021	0
Xxxxx Xxxxxxxxxx	Varamedlem	2018	2022	0
Xxxxxx Xxxxxx	Varamedlem	2019	2021	1 481
Xxxxxx Xxxxxx	Varamedlem	2020	2022	1 481

*Xxxxx Xxx Xxxx har vært styremedlem i en periode fra 2016 til 2017 og deretter fra 2019 til dags dato

Xxxx Xxxxxx (styreleder)

Haugan bor i Trondheim og er utdannet siviløkonom fra BI. Siden 1991 har han vært konsernsjef/administrerende direktør i SpareBank 1 SMN (tidligere Sparebanken Midt-Norge). Har tidligere sittet i ledende stillinger i Forretningsbanken og Fokus Bank, sist som viseadministrerende direktør 1989–1991. Haugan har de senere årene hatt en rekke styreverv innenfor finansbransjen bl.a. ivaretatt roller som styreleder i BN Bank ASA, styreleder i SpareBank 1 Gruppen AS, Bankenes Sikringsfond, Finans Norge og Sparebankforeningen.

I dag er han styreleder x Xxxxxxxxx-Xxxxxx AS Fiskeoppdrett, Norbit AS og Elekt AS, styrets nestleder i LL Holding, og styremedlem i Okea ASA.

Xxxxx Xxxx (nestleder)

Xxxx bor på Nøtterøy og er utdannet jurist. Han har innehatt ulike styreverv inkludert tidligere president i NHO. Han har vært konsernsjef i Nokas, en virksomhet han har vært med å bygge opp, som i dag har en omsetning på ca 8,3 milliarder og 17.000 ansatte i seks land. Xxxx har vært styremedlem i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg fra 2015 og nestleder fra 2016 og frem til fusjonen med SpareBank 1 BV.

Xxxxxxxxx Xxxx (styremedlem)

Haug bor i Oslo og er utdannet sivilmarkedsfører fra BI. Hun har strategisk og operativ ledererfaring fra digitale teknologiselskaper som Vipps, der hun først var nestsjef og nå leder av det nyoppstartede Vipps Mobil AS. Xxxx var administrerende direktør i mCash før fusjonen mellom mCASH og Vipps i 2017. Tidligere har hun innehatt ledende stillinger i FINN og Schibsted. Hun er også styremedlem i Farmasiet AS.

Xxxxx Xxxxx Xxxxxx (styremedlem)

Weseth bor i Kongsberg og er utdannet diplomøkonom med spesialisering i regnskap, skatt og avgift. I tillegg har hun utdanning i styrekompetanse fra BI. Hun har tidligere vært økonomisjef i Kongsberg Defence & Aerospace AS, divisjon Aerostructure. Weseth er i dag Programsjef i Kongsberg Defence & Aerospace AS, divisjon Missile Systems. Hun har vært styremedlem i SpareBank 1 BV siden 2016.

Xxxxx Xxx Xxxx (styremedlem)

Dahn bor i Sandefjord og er utdannet sivilingeniør og siviløkonom. Han er daglig leder av SpareBank 1 stiftelsen BV og har ledererfaring både fra privat næringsliv og det offentlige, blant annet som rådmann i Sandefjord kommune i over 13 år. Xxxx var styreleder i SpareBank 1 BV før fusjonen med SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg i 2017

Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx (styremedlem, ansatterepresentant)

Xxxxxxx xxx i Sylling, er utdannet diplomøkonom, og har i tillegg utdanning i styrekompetanse fra BI. Hun har jobbet innen bankbransjen hos flere aktører siden 1984, blant annet som filialleder i Sparebanken Øst. Xxxxxxx har vært ansatt i SpareBank 1 BV siden 2004, og jobber som senior plasseringsrådgiver i privatmarkedet. Av eksterne verv sitter hun blant annet i kommunestyret og formannskapet i Lier. Hun har vært styremedlem i SpareBank 1 BV siden 2011.

Xxxx Xxxx Xxxxxx (styremedlem, ansatterepresentant)

Vestre bor på Nøtterøy og er utdannet diplomøkonom. Han har jobbet i SpareBank 1 Nøtterøy- Tønsberg siden 1989, før banken ble fusjonert med SpareBank 1 BV i 2017. Han har bred erfaring fra de fleste kunderettede avdelinger, og er i dag rådgiver spesialengasjement i bedriftsmarkedet. Vestre har vært styremedlem i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg siden 2008 og i SpareBank 1 BV etter fusjonen.

5.9.4. Ledelse

Ledelsen i Banken består av følgende personer:

Navn	Posisjon	Antall EKB
Xxxx Xxxxxxxxx	Administrerende direktør	94 928
Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx	Viseadministrerende direktør (ansvar for økonomi, finans og kredittstyring)	9 464
Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx	Direktør, risikostyring, compliance og konsernadministrasjon	7 574

Xxxxx Xxxxx	Direktør, personmarked	17 363
Xxxxx Xxxxxxxxx	Direktør, bedriftsmarked	9 370
Xxxxx Xxxxxxxx	Direktør, forretningsstøtte	9 620
Xxxxx Xxxxxxxx	Direktør, forretnings- og organisasjonsutvikling	13 481

Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse for konsernledelsen.

Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på egenkapitalbevis eid av ledelsen i Banken.

Xxxx Xxxxxxxxx (Administrerende direktør)

Xxxx Xxxxxxxxx har vært administrerende direktør i SpareBank 1 BV siden mai 2015. Han er utdannet økonom og Master of Management fra Handelshøyskolen BI. Han har tidligere hatt lederstillinger i Sparebanken NOR, Postbanken og flere divisjonsdirektørstillinger i DNB. Han var også konsernsjef i Nets og deretter partner i konsulentselskapet Bene Agere.

Han har styreerfaring fra et 20-talls selskaper både nasjonalt og internasjonalt. Nåværende styreverv i BN bank, EiendomsMegler 1 Næringsmegling AS, SpareBank 1 Betaling AS, SpareBank 1 Samspar AS og varamedlem i VBB AS (Vipps Bankaxept, BankID).

Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx (Viseadministrerende direktør)

Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), med tilleggsutdanning fra BI i strategisk endringsledelse og High Performance Management. Han har jobbet i banken siden 1985 i ulike lederstillinger, innenfor mange fagområder. Før dette har han jobbet med eiendomsmegling og undervisning.

Han har lang styreerfaring og er i dag styreleder i Z Eiendom AS og varamedlem i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA, og SpareBank 1 Samspar AS.

Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx (Direktør, risikostyring, compliance og konsernadministrasjon)

Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx er statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH). Hun har jobbet i banken siden 2003, og hatt flere lederstillinger og fagansvar innenfor bedriftsmarkedet, prosjektadministrasjonen, risiko, compliance og konsernadministrasjonen.

Tidligere har hun 10 års erfaring fra revisjon og konsulentvirksomhet i KPMG og Møller & co, både som manager og fagansvarlig. Hun har styreerfaring som nåværende styresekretær i konsernstyret og tidligere som styremedlem i finansforetak. Har p.t ingen styreverv.

Xxxxx Xxxxx (Direktør, personmarked)

Xxxxx Xxxxx er økonomiutdannet fra BI med spesialisering i informasjonsteknologi og ledelse.

Han har jobbet i banken siden 2008 og innehatt ulike lederstillinger i personmarkedsdivisjonen. Han har 20 års erfaring fra bank og finans, blant annet med formuesforvaltning, fagspesialist og banksjef. Tiltrådde stillingen som direktør Personmarked november 2015.

Han er i dag styreleder i EiendomsMegler 1 BV.

Xxxxx Xxxxxxxxx (Direktør, bedriftsmarked)

Xxxxx Xxxxxxxxx (født 1976) er siviløkonom og Master of Business and Economic (MBE) fra BI, samt Autorisert Finansanalytiker /Certified European Financial Analyst (AFA/CEFA) og Executive MBA fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH).

Han har lang fartstid i Nordea i ulike lederstillinger blant annet som banksjef for storkundeavdelingen i bedriftsmarkedet, før han kom til SpareBank 1 BV i 2016.

Han er i dag styreleder i SpareBank 1 Regnskapshuset BV og styremedlem i EiendomsMegler 1 Næringsmegling AS.

Xxxxx Xxxxxxxx (Direktør, forretningsstøtte)

Xxxxx Xxxxxxxx er utdannet Diplomøkonom fra BI, med spesialisering i markedsføring og internasjonal ledelse. Har tilleggsutdanning i endringsledelse og prosjektledelse.

Hun har hatt flere tidligere lederstillinger, blant annet ulike direktørstillinger i Intrum Justitia AS, avdelingsbanksjef, leder for forretningsutvikling og markedsdirektør i SpareBank 1 Nøtterøy- Tønsberg. Ansatt i SpareBank 1 BV fra 2017.

Hun har styreerfaring fra ulike selskaper innen eiendomsmegling, finans, media og inkasso. Har p.t ingen styreverv.

Xxxxx Xxxxxxxx (Direktør, forretnings- og organisasjonsutvikling)

Xxxxx Xxxxxxxx er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen samt NHH Executive programmet «Strategisk forretningsforståelse».

Han har 25 år med bankerfaring fra Postbanken BA (1996-99) og DNB (1999-17) hvor av 15 år som leder med blant annet ansvar for strategi og større endringsprosjekter i DNB. Ble ansatt i BV i mai 2017. Tidligere styremedlem i Netaxept AS (2004-08). Han har p.t ingen styreverv.

5.9.5. Revisjons-, risiko – og godtgjørelsesutvalg

Styret har opprettet et godtgjørelses-, et risiko- og et revisjonsutvalg. Alle utvalgene skal bistå styret i forberedelsen av saker. Beslutninger fattes av styret samlet. Styret og utvalgene skal på eget initiativ kunne gjennomføre møter og behandle saker uten deltagelse fra administrasjonen. Risikoutvalget består av tre medlemmer fra bankens styre. Styret har fastsatt egen instruks for risikoutvalget. Utvalget møtes normalt 6 til 8 ganger i året. Risikoutvalget vil blant forberede saker til styret knyttet til fastsettelse av risikovilje, risikorapporteringen i forbindelse med kvartalsrapporteringen, samt dokumentasjon knyttet til prosess for kapitalbehovsvurderinger og kriseberedskap. Risikoutvalget skal minimum årlig gjennomgå konsernets risikopolicyer, samt overvåke at disse følges, herunder vurdere om prisingen av produkter tar hensyn til forretningsmodell og risikostrategi. Risikoutvalget skal bistå styret i å gjennomføre sine kontrolloppgaver og foreslå tiltak i forhold til bankens rammeverk for styring og kontroll av risiko, jfr. forskrift om finansforetak og finanskonsern § 13 – 2.

Godtgjørelsesutvalget består av tre medlemmer inkl. en ansattrepresentant fra bankens styre. Styret har fastsatt egen instruks for godtgjørelsesutvalget. Utvalget møtes normalt 3 til 4 ganger årlig. Utvalget har som ansvar å forberede styrets behandling av blant annet: Bankens policy for godtgjørelser, godtgjørelser til adm. direktør og eventuelt andre ansatte som i henhold til retningslinjene skal behandles av styret, samt årlig rapport om praktiseringen av godtgjørelsesordningen, jfr. Lov om Finansforetak §§ 15-1 til 15-6.

Revisjonsutvalg består av tre medlemmer fra bankens styre. Minst ett av utvalgets medlemmer skal ikke være ansatt i konsernet og skal ha kvalifikasjoner innen regnskap og revisjon. Styret har fastsatt egen instruks for revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget gjennomgår blant annet utkastene til kvartals- og årsregnskaper før de behandles i styret, og har for øvrig de oppgaver som følger av Lov om Finansforetak § 8 -18 til 8- 20. Revisjonsutvalget møtes normalt 5 ganger i året i forkant av styrebehandling av kvartals og årsrapporter.

5.9.6. Interessekonflikter

Styret og ledelsen oppfyller "Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse" med hensyn til styrets og ledelsens uavhengighet.

I de fem siste årene frem til Prospektets dato har medlemmene av styret og ledelsen innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper (med unntak av Banken og styreverv i Bankens datterselskaper):

Navn	Nåværende leder- og styreverv	Lederstillinger og styreverv de siste 5 år
Ledelsen:
Xxxx Xxxxxxxxx	i. BN Bank ASA (styremedlem) i. SpareBank 1 Betaling AS (styremedlem), SpareBank 1 Samspar AS (styremedlem) Samarbeidende Sparebanker AS (styremedlem) i. Samarbeidende Sparebanker utvikling DA (styremedlem) v. Xxxxx AS (styremedlem)	i. Xxxxx AS (varamedlem) i. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS (styremedlem) i. SpareBank 1 Axept AS (styremedlem) v. SpareBank 1 ID AS (styremedlem) v. SpareBank 1 Mobilbetaling AS (styreleder) Samspar Xxxxxxxxxx XX AS (styremedlem)
Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx	i. Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA (varamedlem) i. Samarbeidende Sparebanker AS (varamedlem) i. SpareBank1 SamSpar AS (varamedlem)	i. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS (varamedlem) i. Samspar Bankinvest II AS (varamedlem)
Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx	I/A	i. Stauper Invest AS (styremedlem)
Xxxxx Xxxxx	I/A	I/A
Xxxxx Xxxxxxxxx	i. XXX Xxxxxxx Xxxxxx AS (styreleder) i. Xxxxxxxxxxx 0 AS (styremedlem) i. Xxxxxxxxxxx 0 Utvikling AS (styremedlem) v. Xxxxxxxx 00X Xxxxxxxxxx AS (styremedlem) HHL Eiendom AS (styremedlem) v. AS Høyres Xxx Xxxxxxxxxx (styremedlem)	I/A
Xxxxx Xxxxxxxx	I/A	Conecto AS (styremedlem) Sparebank 1 Gr. Finans AS (styremedlem) I/A
Xxxxx Xxxxxxxx	I/A	Banksjef DNB ASA Långestrand samfällighetsförening (Styreleder)/A
Styret:
Xxxx Xxxxxx	i. XXXX AS (styremedlem) i. Våtvika Panorama AS (styreleder) i. Norbit ASA (styreleder) v. Xxxxxxxxxxx AS (styreleder) x. Xxxxxxxxx-Xxxxxx AS (styreleder) i. Elekt AS (styreleder) i. Xxxxxxxxx Xxxxx AS (styreleder) i. Forte Fondsforvaltning AS (styreleder) x. Xxxxx Xxxxxx AS (styreleder)	i. SpareBank 1 SMN (konsernsjef) i. Norsk Havbrukssenter Oppdrett AS (styreleder) i. Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx AS (styreleder) v. Xxxxx AS (styremedlem og varamedlem) v. BN Bank ASA (styreleder) i. Xxxx XX AS (styreleder) i. Xxxxxxxxxxx AS (styreleder) i. SpareBank 1 Betaling AS (styremedlem) x. SpareBank 1 Utvikling DA (styreleder, nestleder og styremedlem)

x. LL Holding AS (nestleder)

i. Midtnorsk Topplederforum (styremedlem)

i. OKEA ASA (styremedlem)

i. Borgermestersvingen AS (styremedlem)

x. SpareBank 1 Gruppen AS (styremedlem og styreleder)

i. Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS (styreleder), SpareBank 1 Markets AS (styreleder), SpareBank 1 SMN (daglig leder)

i. SpareBank 1 Axept AS (styreleder og styremedlem)

i. SpareBank 1 ID AS (styreleder og styremedlem)

v. Xxxxxxxxx AS (styreleder)

v. Bank 1 Oslo Akershus AS (styremedlem)

i. XXXX AS (styreleder)

i. Trondheim Stiftelse til Nevrovitenskaplig Forskning (Kavli) (styremedlem)

Xxxxx Xxxx

x. WFW Invest AS (daglig leder)

x. Xxxx Xxxxxx AS (daglig leder og styreleder)

x. Xxxx Xxxxxx XX AS (styreleder)

v. ARES Forlag AS (styreleder)

v. Sandefjord Lufthavn AS (styreleder)

i. Support Service Partner AS (styreleder) Xxxxxx AS (styreleder)

i. Gigafib Holding AS (styreleder)

i. Xxxxx Xxxxxxxxxxxx AS (styremedlem)

x. WFW Invest AS (styremedlem)

x. Xxxxx Xxxxxxxxxxxxxxx AS (styremedlem)

i. Moveien Vann- og avløpslag SA (styremedlem)

i. Xxxxx Xxxxxxxxxxxxxx AS (styremedlem)

i. H-Nett Bredbånd AS (varamedlem)

x. Xxxx Xxxxxxxxxxxxxxxxx AS (varamedlem)

i. WFB Eiendom AS (daglig leder og styremedlem)

i. Xxxxx Xxxxxxxxxxxxxxx AS (styreleder)

i. VS Global Invest AS (styreleder)

x. Xxxx Xxxxxx XX AS (daglig leder)

v. Avarn Security Holdig AS (styreleder)

i. Avarn Security AS (daglig leder)

i. Xxxxxx Xxxxxxxxxx AS (styreleder)

i. Ares Media AS (Styreleder)

x. SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg (nestleder)

x. Avarn Security Service AS (varamedlem)

i. Nokas Verditransport (varamedlem)

i. Sofies Holding AS (styreleder)

i. Xxxxxxxx Xxxxxx AS (styreleder)

v. Xxxxxxxx Xxxxxx AS (styreleder)

v. Hønefoss Maskin Eiendom AS (styreleder)

x. Xxxxxxxx Xxxxxxx As (styreleder)

i. Xxxxxxxx Xxxxxxx AS (styreleder)

Xxxxxxxxx Xxxx

x. Xxxxx Xxxxx AS (daglig leder)

i. Ella&Company AS (styreleder)

i. Farmasiet AS (styremedlem)

v. Chaco AS (varamedlem)

i. SpareBank 1 Mobilbetaling AS (daglig leder)

i. Xxxx XXX AS (daglig leder)

i. Vipps AS (Viseadm.dir)

v. Webtraffic AS (styremedlem)

Xxxxx Xxxxx Xxxxxx

x. Xxxxxxxxx Terotech AS (styremedlem)

i. Kongsberg Terotech AS (styreleder)

i. Patria Oyj (styremedlem)

v. Hove Medical Systems AS (styremedlem)

v. Xxxxx AS (varamedlem)

Xxxxx Xxx Xxxx

i. SpareBank 1 Stiftelsen BV (daglig leder)

i. Sandefjord Kommune (Rådmann) IKA Kongsberg IKS (styremedlem)

Styret i VK IKS, (styreleder)

Avviklingsstyret for Vestfoldfestpillene AS, styreleder

Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx

I/A

i. Samarbeidende Sparebanker AS (varamedlem)

i. SpareBank 1 Samspar AS (varamedlem)

Xxxx Xxxx Xxxxxx

I/A

i. SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg (styremedlem)

Bortsett fra de nærstående transaksjonene som er beskrevet i punkt 5.9.11, bekreftes det at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av styret, ledelse eller kontrollorganer har overfor Banken og deres private interesser og/eller andre forpliktelser.

Med unntak av ledelsen i Banken som har pensjonsavtaler, har ingen medlemmer av styret, ledelsen eller kontrollorganer kontrakter som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet.

Med unntak av ansatterepresentanter i styret og dets varamedlemmer, har ingen medlemmer av styret ansettelses- eller oppdragstakerforhold til Banken utover sine verv som tillitsvalgte. Ingen i ledelsen i Banken har oppdragstakerforhold til Banken utover sine ansettelsesforhold.

5.9.7. Vandel

Ingen av styrets medlemmer eller medlemmer av Bankens ledelse eller medlemmer av kontrollorgan har i løpet av de siste fem år:

• blitt domfelt for økonomisk kriminalitet;

• som ledende ansatt eller medlem av styre, ledelse eller kontrollorganer, vært involvert i konkurser, bobehandlinger eller avviklinger; eller

• vært gjenstand for eventuelle forvaltningsrettslige anklager og sanksjoner (herunder sanksjoner fra bransjeorganer), eller blitt fradømt retten til å delta som medlem av et selskapsstyre, ledelse eller kontrollorgan eller til å fungere som leder av et selskap.

5.9.8. Familieforhold

Ingen av medlemmene i Bankens ledelse, styre eller representantskap er i nær familie.

5.9.9. Lønn og andre ytelser til ledende ansatte

Tabellen nedenfor viser lønn og andre ytelser for Bankens ledelse ytet av Banken i 2020.

Beløp i NOK tusen	Lønn	Bonus	Naturalytelser	Pensjon	Lån/kreditt
Xxxx Xxxxxxxxx	3 002	176	51	5 989	5 648
Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx	1 616	99	185	895	4 486
Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx	1 372	101	51	304	3 985
Xxxxx Xxxxxxxx	1 462	86	141	185	I/A
Xxxxx Xxxxxxxxx	1 687	99	117	176	1 865
Xxxxx Xxxxxxxx	1 228	79	161	190	2 470
Xxxxx Xxxxx	1.809	104	34	179	1 861

5.9.10. Godtgjørelse og andre ytelser til medlemmer av styret

Xxxxxx mottok totalt NOK 1 655 000 i godtgjørelse for 2020, hvorav styrets leder mottok NOK 500 000.

Representantskapet beslutter godtgjørelse til styrets medlemmer. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Tabellen nedenfor viser honorar og andre ytelser for styremedlemmer ytet av Banken i 2020.

Beløp i NOK tusen	Honorar	Lån/kreditt
Xxxx Xxxxxx	500	I/A
Xxxxx Xxxx	285	I/A
Xxxxxxxxx Xxxx	150	I/A
Xxxxx Xxxx	235	I/A
Xxxxx Xxxxx Xxxxxx	185	7 891
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx	150	4 911
Xxxx Xxxx Xxxxxx	150	1 659

Honoraret i tabellen ovenfor inkluderer godtgjørelse for medlemmene av godtgjørelses,- risiko- og revisjonsutvalgene. Det ytes ikke andre godtgjørelser til styremedlemmene utover honorarer.

5.9.11. Transaksjoner med, lån og sikkerhetsstillelse til nærstående parter ‌

Tabellen nedenfor gir en oversikt over lån til ledelsen og styret to siste år. Det har per Prospektets dato ikke skjedd noen vesentlige endringer siden 31. desember 2020.

Beløp i NOK tusen	2020		2019
	Utlån	Garantier	Utlån	Garantier
Styret
Xxxx Xxxxxx	I/A	I/A	I/A	I/A
Xxxxx Xxxx	I/A	I/A	I/A	I/A
Xxxxxxxxx Xxxx	I/A	I/A	I/A	I/A
Xxxxx Xxxx	I/A	I/A	I/A	I/A
Xxxxx Xxxxx Xxxxxx	7 891	I/A	3 115	I/A
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx	4 911	I/A	4 878	I/A
Xxxx Xxxx Xxxxxx	1 659	I/A	1 783	I/A
Sum	14 461	I/A	9 776	I/A

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte er under ordinære kundevilkår og fordelsbeskattes i forhold til normrenten til enhver tid. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

Lån til datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter (DS, TS og FKV) er gitt til ordinære kundevilkår. Tallene under viser en oversikt over tall knyttet til nærstående transaksjoner (for morbank) per. 31.12.2020:

Lån i NOK tusen	2020	2019
Lån utestående pr. 1.1.	26 408	44 672
Netto lån i perioden	2 907	(18 264)
Utestående lån per 31.12.	29 315	26 408

Renteinntekter	707	875
Resultatført tap ved utlån	4 410	400
Innskudd i NOK tusen	2020	2019
Innskudd per 1.1.	30 040	28 217
Netto innskudd i perioden	27 121	1 824
Innskudd per 31.12	57 161	30 040
Rentekostnader	53	233
Utstedte garantier	-	-

Banken har ikke gjennomført nærstående transaksjoner (som definert i International Financial Reporting Standards (IFRS)) i perioden etter 31. mars 2021 og frem til datoen for dette Prospektet.

5.10. UTBYTTEPOLITIKK ‌

Bankens eksisterende utbyttepolitikk er:

SpareBank 1 BV har mål om å oppnå resultater som gir god avkastning på bankens egenkapital. Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Det enkelte års overskudd vil fordeles forholdsmessig mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital.

Følgende momenter vil vektlegges ved fastsettelse av nivå på samlet årlig utdeling fra banken:

• Bankens soliditet

• Resultatutvikling

• Eksterne rammevilkår

• Langsiktig mål om stabil eierbrøk

Bankens utbyttepolicy tilsier en utdelingsgrad på minimum 50% av egenkapitalbeviseiernes andel av det enkelte års resultat i kontantutbytte, slik at resten av egenkapitaleiernes andel av overskuddet tilføres Bankens utjevningsfond. Utjevningsfondet øker verdien på eksisterende egenkapitalbevis, styrker Bankens totalkapital og bidrar til å unngå store variasjoner i utbytte over tid.

	2020	2019
Årsresultat	417 324 365	4 97 896 502
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet	228 426 898	279 568 886
Antall Egenkapitalbevis	63 101 353	63 101 353
Utbytte per Egenkapitalbevis	3,62	4,43
-herav til kontantutbytte	1,90	2,42
-herav til utjevningsfondet	1,72	1,48

Styret i den Sammenslåtte Banken vil vedta en ny utbyttepolitikk i løpet av høsten 2021, basert på de føringer som følger av Hovedavtalen, herunder:

«Den Sammenslåtte Banken skal innføre en stabil eierbrøk på om lag 60 prosent og likebehandling av kapitalklassene gjennom utbyttemidler tilordnet grunnfondskapitalen tilsvarende som kontantutbytte til eierne av egenkapitalbevis. Det tas sikte på en utbyttegrad på om lag 50 prosent til henholdsvis eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen.

Ved overskuddsdeling tas det sikte på at SpareBank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland som hovedregel tilføres utbyttemidlene tilordnet grunnfondskapitalen, slik at utdeling av gaver til allmennyttige formål skjer gjennom stiftelsene. For å ivareta dette legges det til grunn et godt samarbeid med stiftelsene. Partene vil etablere dialog med sparebankstiftelsene om samarbeid om gaveutdeling.»

5.11. VESENTLIGE KONTRAKTER ‌

Utover avtalen om Sammenslåingen og avtaler inngått innenfor Bankens kjernevirksomhet har Banken ikke inngått noen avtaler (i) med vesentlig betydning for Banken eller (ii) som innebærer vesentlige plikter eller rettigheter for Banken, i de siste to år før offentliggjøring av Prospektet.

5.12. PRODUKTER, FORSKNING OG UTVIKLING ‌

Banken driver ikke med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men arbeider kontinuerlig med å videreutvikle sine produkter, tjenester og systemer.

5.13. PATENTER, LISENSER, MV.‌

Banken har ingen patenter, og har heller ingen lisenser av vesentlig betydning for Bankens virksomhet.

Banken innehar konsesjon som sparebank, og er avhengig av slik konsesjon for å kunne yte bankvirksomhet. For nærmere beskrivelse av rammeverket for sparebanker, se kapittel 8.

5.14. KAPITALDEKNING ‌

Minstekravene til kapitaldekning i pilar 1 er at ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital skal utgjøre henholdsvis 4,5 %, 6 % og 8 % av et risikovektet beregningsgrunnlag. I tillegg skal bankene ha en bevaringsbuffer på 2,5 %, en systemrisikobuffer på 3 % og en motsyklisk buffer på 0-2,5 %. Motsyklisk buffer er per prospektdato 1,0 %. Samlet regulatorisk minimumskrav (pilar 1) for ren kjernekapital, utgjør dermed pr prospektdato og i sum 11 % .

Bufferkravene skal oppfylles med ren kjernekapital. I tillegg kommer individuelt fastsatt krav i pilar 2 som skal dekke risikoer som ikke, eller kun delvis, er dekket av pilar 1-kravet. Pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital. Bankens ansvarlige kapital består av grunnfond med andre fond tilordnet grunnfondskapitalen, eierandelskapital med tillegg av andre fond tilordnet eierandelskapitalen og tellende kjernekapital fra fondsobligasjonslån. Til fradrag i den ansvarlige kapitalen kommer blant annet utsatt skattefordel og enhver form for ansvarlig kapital i andre finansforetak utover nærmere angitte begrensninger i forhold til Bankens egen og det mottakende finansforetakets ansvarlige kapital.

Banken har mottatt et pilar 2-krav fra Finanstilsynet på 1,9 %. Per Prospektdato er samlede regulatoriske kapitalkrav (pilar 1 og pilar 2) for ren kjernekapitaldekning på 12,9 %, kjernekapitaldekning på 14,4 % og kapitaldekning på 16,4 %. Finanstilsynet har i forbindelse med konsesjonsbehandling av Sammenslåingen varslet at Finanstilsynet vil fastsette et nytt pilar 2-krav. Omfanget av det nye pilar 2-kravet er på tidspunktet for Prospektdato uvisst.

Per 31. desember 2020 har Banken (morbank) en ren kjernekapitaldekning på 19,0 %, kjernekapitaldekning på 20,2 % og kapitaldekning på 22,1 %.

Xxxxxx har også mottatt et MREL krav på 31,8 % med innfasingsperiode frem til 1. januar 2024.Finanstilsynet har imidlertid varslet om at det vil fattes en beslutning om nytt MREL krav etter Sammenslåingen er gjennomført.

5.15. TVISTER ‌

Banken har ikke vært part i, og er ikke kjent med at det er anlagt eller varslet, forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker de siste 12 måneder (herunder saker som er anlagt eller varslet og som utsteder har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.

6. FINANSIELL INFORMASJON ‌

Bankens reviderte selskaps- og konsernregnskaper for året som ble avsluttet 31. desember 2020 er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards som vedtatt av EU (IFRS) og regnskapsloven. Se note 1 i Bankens årsregnskap for 2020 for et sammendrag av Bankens regnskapsprinsipper. Det ureviderte konsoliderte delårsregnskapet per og for tremånedersperioden som ble avsluttet 31. mars 2021 er utarbeidet i samsvar med IAS 34.

For å få en mest mulig fullstendig oversikt over Bankens finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrømmer bør informasjonen i dette kapittelet leses i sammenheng med Bankens ureviderte kvartalsrapporter og reviderte årsregnskaper. Historisk finansiell informasjon i form av reviderte årsregnskap og ureviderte delårsrapporter kan lastes ned fra Bankens internettside; xxxxx://xxx.xxxxxxxxx0.xx/xx/xx/xx-xxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxx-xxxx/xxxxxxxx-xx- aarsrapporter.html.

Bankens historiske resultater er ikke nødvendigvis en indikasjon på resultatene for en fremtidig periode, dette særlig som følge av Sammenslåingen. For en beskrivelse av visse risikoer som kan svekke virksomheten, driftsresultatet, finansiell posisjon, likviditet og fremtidsutsikter for banken, se kapittel 2 om risikofaktorer.

Xxxxxx har publisert konsolidert årsregnskap for 2020 og delårsregnskap for 1. kvartal 2021. Informasjonen er inkorporert ved referanse i dette prospektet (se punkt 10.3)

6.1. PROFORMA FINANSIELL INFORMASJON ‌

Dette avsnittet presenterer proforma finansiell informasjon for den Sammenslåtte Banken. Den proforma finansielle informasjonen er utelukkende utarbeidet til illustrasjonsformål for å vise hvordan Sammenslåingen kunne ha påvirket SpareBank 1 BV konsernets resultatregnskap hadde Sammenslåingen blitt gjennomført med effekt fra 1. januar 2020 og SpareBank 1 BV konsernets balanse, hadde Sammenslåingen blitt gjennomført med effekt per 31. desember 2020. Den proforma finansielle informasjonen er utarbeidet utelukkende for veiledende formål, og det er høyere usikkerhet knyttet til proforma finansiell informasjon enn historisk finansiell informasjon.

Proforma finansiell informasjon etter sitt formål beskriver en hypotetisk situasjon og avspeiler derfor ikke utsteders faktiske økonomiske stilling eller resultat, ei heller reflekterer den nødvendigvis hva de faktiske resultatene ville ha vært om Sammenslåingen ble gjennomført tidligere, og således heller ikke en indikasjon på fremtidige resultater eller finansiell informasjon.

Styrene i SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark vedtok den 22. februar 2021 en felles fusjonsplan. Sammenslåingen gjennomføres ved at de to sparebankene sluttes sammen i samsvar med prinsippene i finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7. Selskapsrettslig skal SpareBank 1 BV være den juridisk og regnskapsrettslige overtakende sparebank og overtar således alle Sparebanken Telemarks eiendeler, rettigheter og forpliktelser ved gjennomføring av sammenslåingen.

Den proforma finansielle informasjonen er sammenstilt etter regnskapsprinsipper som er konsistente med IFRS som beskrevet i årsregnskapet til SpareBank 1 BV for 2020. Den proforma finansielle informasjonen inneholder ikke all informasjon og noter som kreves for regnskap utarbeidet i samsvar med IFRS og må sees i sammenheng med den historiske informasjonen for selskapene.

6.1.1. Basis for den proforma finansielle informasjonen

Den proforma finansielle informasjonen har blitt sammenstilt i samsvar med kravene i vedlegg 20 i delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 2019/980 som utfyller europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 med hensyn til formatet for, innholdet i og kontrollen og godkjenningen av det prospektet som skal offentliggjøres når verdipapirer tilbys offentligheten eller opptas til handel på et regulert marked.

Informasjonen er utarbeidet i forbindelse med notering av 55 588 564 egenkapitalbevis i SpareBank 1 BV på Oslo Børs utstedt i forbindelse med sammenslåingen av SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark, og som vil resultere i SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Den proforma finansielle informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med SEC Regulation S-X og hadde egenkapitalbevis skulle registreres i USA under U.S: Securities Act of 1933, ville denne proforma finansielle informasjonen, inkludert uttalelsen fra revisor bli endret/eller fjernet fra Prospektet.

Tabellene nedenfor viser proforma resultatregnskap for året som endte 31. desember 2020 og proforma balanse per 31. desember 2020 for den Sammensluttede Banken. Den proforma finansielle informasjonen er utarbeidet basert på de reviderte konsernregnskapene for SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark for 2020.

Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om sammenstilling av proforma finansiell informasjon inkludert i et prospekt:

Når det gjelder den proforma finansielle informasjonen inkludert i dette Prospektet har KPMG utført sitt oppdrag i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3420,

«Attestasjonsuttalelser om sammenstilling av proforma finansiell informasjon inkludert i et prospekt» for å avgi en uttalelse om ledelsen har sammenstilt den proforma finansielle informasjonen i samsvar med de gjeldende kriteriene og hvorvidt disse kriteriene er i samsvar med SpareBank 1 BVs regnskapsprinsipper. KPMG har avgitt en uttalelse om den proforma finansielle informasjonen som er inkludert i vedlegg 3 til dette Prospektet. KPMGs prosedyrer på den proforma finansielle informasjonen har ikke blitt utført i tråd med attestasjonsstandarder og praksis generelt akseptert i USA, og skal således ikke bli lagt vekt på som om de hadde blitt utført i tråd med disse standardene.

6.1.2. Proforma resultatregnskap for året som ble avsluttet 31. desember 2020

Tabellen nedenfor viser sammendratt proforma konsolidert resultatregnskap for året som ble avsluttet 31. desember 2020 som om Sammenslåingen hadde skjedd 1. januar 2020. SpareBank 1 BV konsernets og Sparebanken Telemark konsernets sammendratte resultatregnskaper er listet til venstre. Justeringene fra opprinnelige regnskapstall til proforma finansiell informasjon er så vist i egen kolonne. Proforma konsolidert sammendratt resultatregnskap for den Sammenslåtte Banken fremkommer i kolonnen lengst til høyre. Det er ikke identifisert behov for justering av regnskapsprinsippene som er benyttet.

KONSERNTALL	SpareBank 1 BV	Sparebanken Telemark	Proforma justeringer	Proforma resultat 2020 SpareBank 1 Sørøst-Norge	Noter
Resultatregnskap (NOK tusen)
Renteinntekter - eiendeler målt til virkelig verdi	95 905	67 440		163 345
Renteinntekter - eiendeler mål til amortisert kost	884 456	665 394		1 549 850
Rentekostnader	331 285	279 785		611 070
Netto renteinntekter	000 000	000 049	0	1 102 125
Provisjonsinntekter	330 850	223 811		554 661
Provisjonskostnader	19 151	18 614		37 765
Andre driftsinntekter	165 195	70 267		235 462
Inntektsføring av negativ goodwill	0	0	24 100	24 100	1
Netto provisjons- og andre inntekter	476 893	275 464	24 100	776 457
Utbytte	31 164	21 077		52 241
Netto resultat fra eierinteresser	101 142	50 704		151 846
Netto resultat fra andre finansielle investeringer	1 512	-6 071		-4 559
Netto resultat fra finansielle eiendeler	133 817	65 710	0	199 527
Sum netto inntekter	1 259 787	794 223	24 100	2 078 109
Personalkostnader	359 366	176 609		535 975
Andre driftskostnader	239 711	161 701	38 890	440 302	2,3
Sum driftskostnader	599 077	338 310	38 890	976 277
Resultat før tap og skatt	660 710	455 913	-14 790	1 101 832
Tap på utlån og garantier	30 694	35 477		66 171
Resultat før skatt	000 000	000 000	-14 790	1 035 662
Skattekostnad	125 296	86 332	-223	211 405	4
Resultat før øvrige resultatposter	504 720	334 104	-14 568	824 257

6.1.3. Noter til proforma sammendratt resultatregnskap for året som ble avsluttet 31. desember 2020

1 Inntektsføring av negativ goodwill

Negativ goodwill fremkommer som forskjellen mellom estimert virkelig verdi på overtatte eiendeler og gjeld, og vederlaget (se beregning i note 8 til proformabalansen). Negativ goodwill skal i henhold til IFRS ikke balanseføres men i stedet inntektsføres på overtakelsestidspunktet. Negativ goodwill er foreløpig beregnet til NOK 24 100 tusen og inngår i proformaresultatet for året 2020 og egenkapitalen i proformabalansen per 31. desember 2020. Proformajusteringen av resultatregnskapet er engangseffekt. Ved beregning av negativ goodwill er børskursen på egenkapitalbevisene i SpareBank 1 BV per 31. mars 2021 på NOK 47,9 per egenkapitalbevis lagt til grunn. Børskursen på overtakelsestidspunktet og den endelige kjøpsprisallokeringen vil påvirke det endelige innregnede beløpet.

2 Andre driftskostnader

Merverdier knyttet til varige driftsmidler avskrives over forventet levetid på 50 år (se note 4 til proformabalansen). Avskrivninger som inngår i linjen «andre driftskostnader» er i proformaresultatet økt med NOK 890 tusen. Proformajusteringen forventes å ha fortsatt innvirkning på resultatregnskapet til den sammenslåtte banken.

3 Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader i tilknytning til fusjonen er foreløpig estimert til NOK 38 000 tusen. Det er i proformatallene antatt at alle vesentlige transaksjonskostnader blir innregnet i resultatet og ikke direkte mot egenkapitalen. Proformajusteringen av resultatregnskapet er engangseffekt.

4 Skattekostnad

Det er beregnet en proformajustering av skattekostnaden i resultatregnskapet med 25 % skattesats for året 2020. Det er antatt at avskrivning av varige driftsmidler gir opphav til endring i utsatt skatt og at transaksjonskostnader ikke er skattemessig fradragsberettiget. Negativ goodwill er et nettobeløp og påvirker ikke skattekostnaden. Totalt medfører dette en reduksjon av skattekostnaden med NOK 223 tusen, som forventes å ha fortsatt innvirkning på resultatregnskapet til den sammenslåtte banken.

6.1.4. Proforma sammendratt balanse per 31. desember 2020

Tabellen nedenfor viser hvordan proforma balanse per 31.desember 2020 fremkommer. De to Bankenes årsregnskaper er vist til venstre. Xxxxxxxx «Proforma justeringer» reflekterer justeringer fra oppkjøpsanalysen samt andre justeringer knyttet til oppkjøpet og justeringer for å sikre konsistens mellom regnskapsprinsippene, som beskrevet mer detaljert i de enkelte notene. Proformabalanse per 31. desember 2020 fremkommer i kolonnen lengst til høyre.

KONSERNTALL	SpareBank 1 BV	Sparebanken Telemark	Proforma justeringer	Proforma balanse 31.12.20 SpareBank 1 Sør-Øst Norge	Noter
Balanse (i 1.000 kr)
Kontanter og fordringer på sentralbanker	101 364	17 678	-	119 042
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1 073 679	1 396 832	-	2 470 511
Netto utlån til kunder	32 443 528	25 424 245	(00 000)	00 000 000	0
Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi	4 432 993	1 420 505	-	5 853 498
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	1 371 658	851 553	(0 000)	0 000 000	2
Eierinteresser i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap	713 394	291 321	112 700	1 117 415	3
Varige driftsmidler	000 000	000 080	44 500	300 725	4
Goodwill	24 654		-	24 654
Utsatt skattefordel	11 612	17 822	(3 725)	25 709	5
Andre eiendeler	180 455	125 385	-	305 840
Sum eiendeler	40 455 483	29 699 421	116 203	70 271 107
Innskudd fra kredittinstitusjoner	200 000	279 665	-	479 665
Inskudd fra kunder	25 863 568	17 715 611	-	43 579 179
Xxxxx stiftet ved utstedelse av verdipapirer	7 908 931	7 414 621	-	15 323 552
Betalbar skatt	124 709	91 546	-	216 255
Pensjonsforpliktelse		32 608	-	32 608
Annen gjeld og forpliktelser	420 633	154 432	38 000	613 065	6
Ansvarlig lånekapital	400 802	250 597	-	651 399
Sum gjeld	34 918 643	25 939 080	38 000	60 895 723
Eierandelskapital	946 519	1 089 863	-258 854	1 777 528
Overkursfond	1 026 427	98 497	1 454 784	2 579 708
Utjevningsfond	645 066	478 442	-486 839	636 669
Gavefond	6 540		-	6 540
Sparebankens fond	2 260 996	1 800 326	-791 844	3 269 478
Fond for urealiserte gevinster	21 796	-	-	21 796
Hybridkapital	250 000	100 000		350 000
Xxxxx egenkapital	377 528	186 499	160 957	724 984
Minoritetsandel	1 968	6 714	-	8 682
Sum egenkapital	5 536 840	3 760 341	78 203	9 375 384	7,8
Sum gjeld og egenkapital	40 455 483	29 699 421	116 203	70 271 107

6.1.5. Noter til proforma sammendratt balanse per 31. desember 2020

Som utgangspunkt for proformatallene er konsernregnskapene for 2020 for SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark lagt til grunn. I proformaoppstillingene er SpareBank 1 BV vurdert som regnskapsmessig overtakende part og således er det mer-/ mindreverdiene i forhold til bokførte verdier i Sparebanken Telemark som er allokert til de respektive regnskapspostene i proformaoppstillingene. Det er foretatt følgende justeringer i de sammendratte resultat- og balanseoppstillingene basert på oppkjøpsanalysen for Sparebanken Telemark:

1 Netto utlån til kunder

Sparebanken Telemark har netto utlån til kunder på NOK 25 424 245 tusen per 31. desember 2020. Virkelig verdi av lånene er beregnet til NOK 25 394 645tusen. Dette medfører en justering i proformatallene for balansen på NOK 29 600 tusen. I proforma resultatregnskap er det ikke foretatt noen justeringer knyttet til netto utlån.

2 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

Sparebanken Telemark xxxx xxx 31. desember 2020 16 300 egenkapitalbevis i SpareBank 1 BV og SpareBanken 1 BV eide 50 351 egenkapitalbevis i Sparebanken Telemark. Samlet bokført verdi i de to bankene utgjorde NOK 7 672 tusen. Den bokførte verdien er i den proforma finansielle informasjonen justert mot egenkapitalen. I proforma resultatregnskap er det ikke foretatt noen justeringer knyttet til dette forholdet.

3 Eierinteresser i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap

Sparebanken Telemarks eierandel i Samarbeidende Sparebanker på 7,82 %, som er regnskapsført i henhold til egenkapitalmetoden, er per 31. desember 2020 innregnet til NOK 178 411 tusen i balansen. SpareBank 1 Markets har beregnet merverdien i eierposten til NOK 111 000 tusen. Videre er det identifisert merverdi i eierinteresser i andre eierandeler regnskapsført i henhold til egenkapitalmetoden på NOK 1 700 tusen. Samlet utgjør merverdiene for eierandeler regnskapsført i henhold til egenkapitalmetoden NOK 112 700 tusen.

4 Varige driftsmidler

Sparebanken Telemark har per 31. desember 2020 varige driftsmidler med en bokført verdi på NOK 154 080 tusen. I den bokførte verdien inngår bygninger og annen fast eiendom med NOK 136 612 tusen. Den virkelig verdien av bygninger og annen fast eiendom er beregnet til NOK 181 112 tusen. Dette medfører en justering i proformabalansen på NOK 44 500 tusen.

5 Utsatt skattefordel

Det er beregnet proforma utsatt skatt på justeringer av mer-/ mindreverdier i balansen per

31. desember 2020 basert på 25 % skattesats. Totalt utgjør justeringen en reduksjon av utsatt skattefordel på NOK 3 725 tusen. Det er antatt at transaksjonskostnader i tilknytning til fusjonen ikke er skattemessig fradragsberettiget.

6 Annen gjeld og forpliktelser

Transaksjonskostnader i tilknytning til fusjonen er estimert til NOK 38 000 tusen og lagt til annen gjeld og forpliktelser.

7 Egenkapital

Justeringen av egenkapital i proformabalansen på 78 203 tusen er relatert til:

• 8 Foreløpig kjøpsprisallokering

6.1.6. Mindre endringer i konsernet i 2020 og 2021, ikke inkludert i den proforma finansielle informasjonen

Regnskapsdata Kongsberg AS

Sparebank 1 BVs heleide datterselskap SpareBank 1 Regnskapshuset BV AS kjøpte per 1. januar 2021 alle aksjene i Regnskapsdata Kongsberg AS. Selskapet hadde per 31 desember 2020 netto eiendeler på NOK 1 267 tusen og kjøpesummen var NOK 10 500 tusen hvilket gir merverdier, foreløpig vurdert som goodwill, på NOK 9 155 tusen. Driftsinntektene i 2020 var på NOK 14 294 tusen og årsresultatet var på NOK 1 153 tusen.

Prinsekvartalet Eiendom AS

Det heleide datterselskapet Xxxxxxx Holding AS overtok 1. juli 2020 alle aksjene i Prinsekvartalet Xxxxxxx AS som en del av Bankens overtakelse av et misligholdt engasjement. Verdien av eiendommen utgjorde NOK 9 985 tusen. Eiendommen ble i 2021 solgt for NOK 11 000 tusen og det ble i Q1 2021 innregnet en gevinst i konsernet på NOK 1 015 tusen.

Larvik Marina AS

SpareBank1 BV overtok i 2019 alle aksjene i Larvik Marina AS som en del av bankens overtakelse av et misligholdt engasjement Underliggende bygg ble solgt høsten 2020 for NOK 8 475 tusen og det ble innregnet en gevinst på NOK 4 376 tusen i Q4 2020. Selskapet har ingen drift og er under avvikling.

Informasjonsverdien for investorer knyttet til de tre ovennevnte transaksjonene vurderes som minimal og disse transaksjonene er derfor ikke innarbeidet i den proforma finansielle informasjonen.

6.2. KAPITALISERING, ANSVARLIG KAPITAL OG GJELDSFORPLIKTELSER ‌

6.2.1. Kapitalisering

Tabellen nedenfor viser Bankens kapitaldekning (på konsolidert basis) per 31. mars 2021.

	31.03.2021
Ansvarlig kapital
Ren kjernekapital	4 895 669
Kjernekapital	5 222 006
Ansvarlig kapital	5 731 854
Beregningsgrunnlag	26 659 684
Kapitaldekning
Ren Kjernekapitaldekning	18,36 %
Kjernekapitaldekning	19,59 %
Kapitaldekning	21,50 %

Nedenfor følger en oversikt over kapitalisering og gjeldsforpliktelser (med skille mellom garanterte og ikke-garanterte, sikrede og usikrede gjeldsforpliktelser) per 31. mars 2021.

Kapitalisering og gjeldsforpliktelser	31.03.2021
Total kortsiktig gjeld	27.696.205
Garantert	0
Sikret	0
Ikke garantert - usikret	27.696.205

Total ikke kortsiktig gjeld	7.528.987
Garantert	0
Sikret	0
Ikke garantert - usikret	7.528.987
Sum egenkapital	5.664.694
Eierandelskapital	2.618.012
Sparebankens fond	2.260.996
Hybridkapital	250.000
Xxxxx egenkapital	535.686
Sum gjeld og egenkapital	40.889.886

Per utgangen av førstekvartal 2021 utgjorde total kortsiktig gjeld NOK 27.696 millioner, tilsvarende ca. 68 % av sum gjeld og egenkapital. Ikke kortsiktig gjeld utgjorde NOK 7.528 millioner eller ca. 18 % av sum gjeld og egenkapital. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra og gjeld til kunder samt forfall obligasjonsgjeld neste 12 måneder. Ikke kortsiktig gjeld er hovedsakelig bygget opp av obligasjonsgjeld og ansvarlig lån. Egenkapitalen utgjorde ca. 13,9 % av sum gjeld og egenkapital.

Nedenfor følger en oversikt over netto kortsiktig og langsiktig gjeld per 31. mars 2021.

	(Beløp i NOK tusen)	31.03.2021	Note
A	Kontanter	995.755	1
B	Kontantekvivalenter
C	Andre kortsiktige finansielle eiendeler	4.462.267	2
D	Likviditet (A + B + C)	5.458.022
E	Kortsiktig finansiell gjeld (inkludert gjeldsinstrumenter, men ekskludert kortsiktig del av langsiktig gjeld)	25.766.368	3
F	Kortsiktig del av langsiktig finansiell gjeld	1.426.334	4
G	Kortsiktige finansielle forpliktelser (E+ F)	26.063.568
H	Netto kortsiktige forpliktelser (G - D)	20.605.546
I	Langsiktig finansiell gjeld (eksklusiv kortsiktig del og gjeldsinstrumenter)	7.528.653	5
J	Gjeldsinstrumenter


	(Beløp i NOK tusen)	31.03.2021	Note
K	Langsiktig leverandørgjeld og annen gjeld
L	Langsiktige finansielle forpliktelser (I + J + K)	7.528.653
M	Totale finansielle forpliktelser (H + L)	28.134.199
	Note 1
	Kontanter og fordringer på sentralbanker	97.063
	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	898.692
		995.755
	Note 2
	Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi	4.292.236
	Egenkapitalinstrumenter – se note 17 i 1Q. 2021 (nivå 1)	192.112
	Langsiktige plasseringer til virkelig verdi er trukket fra egenkapitalinstrumenter for å kun illustrere andre kortsiktige finansielle eiendeler.	(22.081)
	Kortsiktige plasseringer som består av Egenkapitalbevis, Aksjer Pengemarkedsfond og Aksjefond til virkelig verdi over resultatet tilsvarer følgelig	170.031
	Summen av kortsiktige plasseringer og sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer	4.462.267
	Netto utlån til kunder er ikke inkludert i andre kortsiktige finansielle eiendeler
	Note 3
	Innskudd fra kredittinstitusjoner	0
	Innskudd fra kunder	25.766.368
		25.766.368
	Note 4
	Kortsiktig del av langsiktig finansiell gjeld inntil 12 mnd fra balansedato	1 426 334


(Beløp i NOK tusen)	31.03.2021	Note
Note 5
Xxxxx stiftet ved utstedelse av verdipapirer	7.127.832
Ansvarlig lånekapital	400.821
	7.528.653

Banken har per 31. mars 2021 rentebærende gjeld i form av seniorobligasjoner, senior non-preferred obligasjonslån, ansvarlig lån og fondsobligasjonslån pålydende i alt NOK 9 151 millioner. Forfallsstrukturen er som følger:

Bankens garantier pr 31.12.2020:

Garantier NOK millioner	31.12.2020
Betalingsgarantier	160,058
Kontaktsgarantier	302,037
Lånegarantier	3,840
Annet garantiansvar	23,622

Banken stiller samme krav til sikkerheter på garantier som for øvrig kredittgivning. Den forestående Sammenslåingen og konverteringen av grunnfondskapital som er beskrevet i dette Prospektet vil ha vesentlig innvirkning på Bankens kapitalisering. Det vises til proformatallene i avsnitt 5.14. Konvertering av grunnfondskapital påvirker ikke bankens kapitalisering.‌‌

6.2.2. Arbeidskapital

Banken vurderer arbeidskapitalen som tilstrekkelig til å dekke Bankens nåværende behov.‌

6.3. INVESTERINGER

Banken har ikke foretatt noen vesentlige investeringer siden 31. mars 2021, verken pågående eller der det er avgitt bindende tilsagn.‌

6.4. ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING

Utover Sammenslåingen med Sparebanken Telemark, er det ingen vesentlige endringer i SpareBank 1 BV konsernets økonomiske resultat, finansielle stilling eller markedsstilling siden 31. mars 2021 og frem til Prospektdato.

6.5. TRENDINFORMASJON

Banken har siden mars 2020, i forbindelse med den pågående pandemien, innvilget avdragsfrihet for person- og bedriftskunder. Avdragsfriheten ble i hovedsak gitt med 6 måneder i personmarkedet og 3 måneder i bedriftsmarkedet. Det har derimot vært en klar nedadgående trend på antall søknader om avdragsfrihet det første kvartalet i 2021. Utover dette er Banken ikke kjent med at det har skjedd vesentlige endringer eller trender utover den normale driften siden 31. desember 2020, og frem til dato for Prospektet.‌

Med unntak av Sammenslåingen (nærmere omtalt i kapittel 4 og kapittel 6.1) er ikke Banken kjent med noen utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som sannsynligvis vil ha en vesentlig innvirkning på Bankens fremtidsutsikter for regnskapsåret 2021.

6.6. REVISOR ‌

KPMG AS ("KPMG"), org. nr. 935 174 627 er uavhengig revisor for Banken. KPMGs registrerte forretningsadresse er Xxxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxx. Partnerne i KPMG er medlem av Den norske Revisorforening.

6.7. MILJØ

Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser omgivelsene.

7. EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE ‌

7.1. EIERANDELSKAPITAL - OVERSIKT ‌

Før gjennomføringen av Sammenslåingen utgjør Bankens utstedte eierandelskapital NOK 000 000 000 fordelt på 63 101 353 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 15, fullt innbetalt. Banken har ikke en egenbeholdning av egne egenkapitalbevis.

Ved registrering av Sammenslåingen vil Bankens utstedte eierandelskapital være på 1 780 348 755 fordelt på 118 689 917 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 15.

Det har ikke vært endringer i Bankens eierandelskapital de siste 12 månedene fra Prospektdato.

Banken har kun én klasse med Egenkapitalbevis. Alle utstedte Egenkapitalbevis har like rettigheter og er fritt omsettelige – med unntak for begrensninger som følge av eierkontrollregler som nærmere beskrevet i punkt 7.6 Egenkapitalbevisene reguleres av norsk rett, herunder Finansforetaksloven.

Egenkapitalbevisene er notert på Oslo Børs under ticker-kode SBVG og registrert i VPS med ISIN-nr. NO NO0006000207 og kontofører for Egenkapitalbevisene er SR-Bank ASA.

7.2. OPSJONSORDNINGER, KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTIGHETER ‌

Banken har ingen opsjonsordninger for de ansatte eller medlemmer av styrende organer.

Utover de egenkapitalbevisene som skal utstedes ved gjennomføringen av Sammenslåingen, eksisterer det per Prospektets dato ingen konvertible verdipapirer, lån eller andre rettigheter til å få utstedt egenkapitalbevis i Banken. Banken utstedte 1. januar 2021 et senior non-preferred bond på totalt NOK 500 millioner med en løpetid på 6 år og med call etter 5 år. Obligasjonslånet innebærer at obligasjonene skal nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital i forbindelse med en intern oppkapitalisering av Banken etter det til enhver tid gjeldene krisehåndteringsregelverket for banker i finansforetaksforskriften kap. 20 med tilhørende forskriftsbestemmelser.

7.3. FORTRINNSRETT ‌

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av Egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før av eier Egenkapitalbevis, med mindre slik fortrinnsrett er besluttet fraveket i henhold til gjeldende regler. Amerikanske Egenkapitalbeviseiere og Egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye Egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.

7.4. STYREFULLMAKTER ‌

Styret i Banken har ikke per dato for dette Prospektet fullmakt til å utstede nye Egenkapitalbevis.

7.5. VEDTEKTER ‌

7.5.1. Formål

Bankens formål fremgår av vedtektene § 1-2:

"Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldene lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner"

7.5.2. Representantskapet

Av vedtektene § 3.1 fremgår det at Bankens representantskap er Bankens øverste myndighet. Representantskapet skal bestå av 24 medlemmer og 8 varamedlemmer med følgende fordeling:

• 9 medlemmer og 3varamedlemmer velges av og blant sparebankens kunder.

• 9 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

• 6 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant egenkapitalbeviseierne.

Medlemmer til representantskapet velges for 4 år.

Ordinært representantskapsmøte skal avholdes årlig innen utgangen av mars måned.

Representantskapet innkalles av styret, og innkallingen skal sendes til representantskapets medlemmer senest 21 dager før møtet skal holdes. Styret skal innkalle til ekstraordinært representantskapsmøte når Bankens revisor eller minst en minst en tidel av representantskapets medlemmer krever det. Representantskapets møter avholdes der Banken har sitt forretningskontor eller annet angitt sted. Et medlem av representantskapet kan ikke møte med fullmektig eller med egen rådgiver. Medlemmer som ikke kan møte i representantskapet, skal melde ifra om dette til Banken og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer skal innkalles dersom ordinære medlemmer melder forfall.

Representantskapet har ansvar for de oppgaver som følger av lovgivningen og Bankens vedtekter. Representantskapet skal blant annet føre tilsyn med styrets forvaltning av Banken og påse at Bankens formål fremmes i samsvar med lovgivningen, vedtektene og representantskapets egne vedtak. Representantskapet godkjenner årsregnskapet, herunder disponering av årsresultatet. Representantskapet velger videre medlemmer av styret og valgkomiteen og treffer vedtak om godtgjørelse til Bankens tillitsvalgte og revisor.

7.5.3. Styret

Styret skal bestå av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer valgt av representantskapet. Ett av disse medlemmene, med personlige varamedlemmer, skal velges blant de ansatte. Medlemmene og varamedlemmene av styret velges for 2 år.

Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av Bankens virksomhet og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

7.5.4. Daglig ledelse

Administrerende banksjef ansettes av styret og har den daglige ledelse av Banken og skal følge de instrukser og de pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke avgjørelser i saker som etter Bankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

7.5.5. Valgkomiteer

Valgkomiteene er regulert i Bankens vedtekter kapittel 5.

Banken har en valgkomité for representantskapets valg, bestående av 5 medlemmer og 4 varamedlemmer, hvor egenkapitalbeviseierne er representert med 2 medlemmer, kundene er representert med 2 medlemmer og ansatte er representert med 1 medlem. Av egenkapitalbeviseiernes medlemmer skal 1 medlem være fra Sparebankstiftelsen Nøtterøy- Tønsberg/SpareBank 1 Stiftelsen BV og 1 medlem være fra øvrige eiere. Leder av valgkomitéen velges ved særskilte valg, og skal velges blant egenkapitalbeviseierne. Fra hver gruppe (stiftelsene, øvrige eiere, kundene og ansatte) velges 1 varamedlem. Valgkomiteen skal forberede valg av leder og nestleder i representantskapet, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer av styret (unntatt de ansattes representanter), kundenes valg av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet og leder, medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen. Tjenestetiden er 2 år, og ikke kan være medlem av valgkomiteen sammenhengende lengre enn 6 år.

7.5.6. Stemmerettigheter

Enhver egenkapitalbeviseier har stemmerett og kan avgi stemme ved egenkapitalbeviseiernes valgmøte for valg av representanter til representantskapet. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme. Alle egenkapitalbevisene gir like stemmerettigheter.

7.5.7. Utbytterettigheter og avvikling

Overskudd av Bankens virksomhet tilordnes eiere av egenkapitalbevis og Banken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet, og for øvrig i samsvar med til enhver tid gjeldende lovgivning. Samtlige egenkapitalbeviseiere har rett på utbytte fra Banken. Utbytte forutsetter vedtak i Bankens representantskap etter forslag fra styret. Størrelsen på et eventuelt utbytte vil være avhengig av Bankens fremtidige inntjening og Bankens kapitalsituasjon.

De Nye Egenkapitalbevisene gis rett til utbytte fra og med tidspunktet for når de er registrert i Foretaksregisteret. Det vises i denne sammenheng til punkt 4.3.4 og punkt 8.1.6.

Ved en eventuell avvikling av Banken, skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av Egenkapitalbevis.

7.5.8. Øvrige rettigheter

Alle Egenkapitalbevis har like rettigheter. Rettigheter, herunder endring av vedtektene kan vedtas av representantskapet når minst to tredeler av de avgitte stemmene har gitt sin tilslutning.

Vedtektsendringer kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre Finansforetaksloven § 7-10 jf. Finansforetaksforskriften kapittel 7 stiller krav om godkjennelse. Vedtektsendringer som krever godkjennelse omfatter endring av Bankens formål og den virksomheten Banken skal drive, bestemmelser om at ikke alle egenkapitalbevis har like rettigheter, overføring av representantskapets rett til å velge styre til andre, at inntil halvdelen av styret velges av andre enn representantskapet, strengere krav til flertallsbeslutninger i styret enn alminnelig flertall, hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, regler for fastsettelse av utbytte dersom Banken skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet, hvordan Banken skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling, samt bestemmelser som begrenser retten til å overdra eller pantsette egenkapitalbevis.

7.5.9. Innkalling til Egenkapitalbeviseiernes valgmøte

Egenkapitalbeviseiernes representanter velges to separate valgmøter, for henholdsvis Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg/SpareBank 1 Stiftelsen BV og før øvrige eiere. Valgene forberedes av valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg. representantskapets leder innkaller til valgmøtet.

Innkalling skal sendes skriftlig med angivelse av saker som skal behandles senest 14 dager før møtet. I tillegg skal innkallingen inneholde opplysninger om stemmerett samt hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg og hvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.

7.6. EIERKONTROLL ‌

Ingen kan erverve mer enn kvalifisert eierandel uten at det er sendt melding til Finanstilsynet. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i representantskapet, eller for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av Banken eller dennes virksomhet. Det samme gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes fra mer enn 10 prosent slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av summen av eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen eller stemmene i representantskapet. Erverv av slik eierandel kan bare gjennomføres dersom Finanstilsynet eller Finansdepartementet gir tillatelse til ervervet. Se kapittel

8.1.7 for en nærmere redegjørelse.

7.7. REGLER OM PLIKTIG TILBUD ‌

Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse for egenkapitalbevis.

7.8. FLAGGEPLIKTIGE HANDLER ‌

Verdipapirhandellovens kapittel 4 om primærinnsideres meldeplikt og om flagging ved erverv av større aksjeposter gjelder for noterte aksjer og egenkapitalbevis.

7.9. OFFENTLIGE OPPKJØPSTILBUD ‌

Det har ikke vært noen offentlige oppkjøpstilbud på Egenkapitalbevisene i Banken.

7.10. STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE I BANKEN ‌

Per 31.12.2020 hadde Banken 4 218 Egenkapitalbeviseiere registrert i VPS.

Tabellen nedenfor viser de 20 største Egenkapitalbeviseierne i Banken per 20.05.2021, hvilket betyr at Egenkapitalbevis som vil bli utstedt ved sammenslåingen og grunnfondskonverteringen ikke er inkludert. Tallene er hentet fra VPS.

	Antall egenkapitalbevis	Prosent
SPAREBANK 1 STIFTELSEN BV	13 642 787	21,62 %
SPAREBANKSTIFTELSEN NØTTERØY-	10 925 503	17,31 %
VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS	2 261 750	3,58 %
XXXXXX INVEST AS	1 517 547	2,40 %
Landkreditt Utbytte	1 000 000	1,58 %
WENAASGRUPPEN AS	907 432	1,44 %
XXXXXXX INVEST AS	853 368	1,35 %
BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE	750 000	1,19 %
CATILINA INVEST AS	731 950	1,16 %
SPESIALFONDET BOREA UTBYTTE	687 131	1,09 %
FORETAKSKONSULENTER AS	621 230	0,98 %
SANDEN AS	588 000	0,93 %
AARS AS	430 843	0,68 %
HAUSTA INVESTOR AS	420 000	0,67 %
JAG HOLDING AS	400 000	0,63 %
XXXXXXXX	372 000	0,59 %

SALT VALUE AS	343 071	0,54 %
VERDIPAPIRFONDET NORDEA NORGE VERD	336 849	0,53 %
ASKER KOMMUNALE PENSJONSKASSE	284 948	0,45 %
X.X. XXXX AS	280 000	0,44 %
Sum 20 største eiere	37 354 409	59,2 %
Øvrige eiere	25 746 944	40,80 %
Utstedte Egenkapitalbevis	63.101.353	100,00 %

Følgende egenkapitalbeviseiere eier eller kontrollerer mer enn 5 % av eierandelskapitalen per dato for Prospektet:

- Sparebank 1 Stiftelsen BV;

- Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg

Banken anser ikke noen av Egenkapitalbeviseierne eller andre for å ha direkte eller indirekte kontroll over Banken. Banken er per dato for Prospektet ikke kjent med at noen, eller noen konsolidert gruppe, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer Banken.

Hvert egenkapitalbevis gir én stemme i egenkapitalbeviseiermøtet. Ingen egenkapitalbeviseiere har ulik stemmerett. Bankens største eiere har ikke avvikende stemmeretter sammenlignet med øvrige eiere.

8. RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER ‌

8.1. BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR ‌

8.1.1. Generelt

Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede Egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen "Egenkapitalbevis" innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen "eierandelskapital" innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til å gjennomføre ulike foretaks- og strukturendringer, samt et revidert regelverk for finans- og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av Egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.

Ordningen med Egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.

Sparebankenes Egenkapitalbevis har likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumenter skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 9). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom bankene får økonomiske problemer. Finansforetaksloven regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for Egenkapitalbevis (se mer om dette nedenfor). Den viktigste forskjellen mellom aksjer og Egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne ikke har disposisjonsrett til hele egenkapitalen i banken, men kun til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank, grunnfondskapitalen, er såkalt selveiet kapital som består av grunnfondet (dvs. innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital), gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse, omtalt som eierbrøken.

Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankenes øvrige egenkapital ved underskudd i bankene. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet, har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet. Dette gjør at Egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og Egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.

Generalforsamlingen (som i sparebanksektoren også kan betegnes som "forstanderskap" eller "representantskapet") er det øverste organ i en sparebank, og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. Banken har valgt å benytte seg av betegnelsen representantskap, men lovens begrep "generalforsamling" vil benyttes i den videre redegjørelsen i kapittel 9.

OVERSIKT OVER EN SPAREBANKS STYRINGSSTRUKTUR

Organ

Beskrivelse

Generalforsamlingen (forstanderskapet)

• Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre og revisor.

• Forstanderskapet skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer


	• Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor. • Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av forstanderskapet medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. I sparebanker som har utstedt eierandelskapital, skal minst en fjerdedel av forstanderskapets medlemmer velges av og blant innskyterne. Minst tre firedeler av medlemmene skal ikke være ansatt i sparebanken. Én fjerdedel av medlemmene velges av og blant de ansatte.
Styret	• Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer. • Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av forstanderskapet. • Velges av forstanderskapet, i tillegg til at de ansatte har krav på representasjon
Adm. banksjef	• Ansvarlig for den daglige ledelsen av banken.

Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av det offentliges og innskyternes representasjon i generalforsamlingen opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Rammebetingelsene legger likevel visse føringer på generalforsamlingens sammensetning. Det følger av Finansforetaksloven at det skal legges vekt på at de valgte medlemmene av generalforsamlingen til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.

I sparebanker som har utstedt omsettelige Egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. I henhold til Finansforetaksforskriften § 8-1 første ledd skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i sparebanker som har utstedt eierandelskapital. Det er innskytere som i de siste seks måneder har hatt innskudd i banken på minst NOK 2 500 som er valgbare og har stemmerett, jf. § 8-1 annet ledd.

Videre oppstiller Finansforetaksforskriften § 8-1 tredje ledd et krav om at en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen skal velges av og blant de ansatte. Dersom antall medlemmer av generalforsamlingen ikke er delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må likevel ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.

Beslutning om å endre vedtektene i Banken er gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede, og minst halvparten av alle representantskapsmedlemmer stemmer for det. Vedtektsendringer som omfattes av Finansforetaksloven § 7-10 jf. Finansforetaksforskriften § 7-2, skal godkjennes av Finanstilsynet.

Avkastningen på eierandelskapital består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på Egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens generalforsamling ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Generalforsamlingen kan i tillegg til utbytte avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbytte i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra bankens soliditet.

Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen, og overskuddsfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som grunnfondet og gavefondet.

8.1.2. Lover og forskrifter knyttet til Egenkapitalbevis

Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige Egenkapitalbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10. Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet fastsatt forskrift av 9. desember 2016 nr. 1502 om Finansforetak og Finanskonsern (Finansforetaksforskriften) som erstatter deler av den tidligere Egenkapitalbeviseierforskriften som nå er opphevet, herunder regler om valg.

8.1.3. Emisjonsvedtak

Vedtak om utstedelse av Egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen og krever vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av generalforsamlingen, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene

Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom Egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi.

I Banken er beslutning om kapitalforhøyelse, herunder endring av Bankens vedtekter § 2-2, gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede, og minst halvparten av alle representantskapsmedlemmer stemmer for det Kravet er følgelig strengere enn det som følger av Finansforetaksloven.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken, jf. Finansforetaksloven § 10-10. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.

Emisjon av Egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.

8.1.4. Egenkapital

Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. jf. § 5 nr. 2 i forskrift

22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IV forskriften). Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.

Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende prioritetsrekkefølge:

− Ansvarlig lånekapital

− Fondsobligasjonskapital

− Vedtektsfestet eierandelskapital

− Overkursfond og kompensasjonsfond

− Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet

Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Finansforetaksloven

§ 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.

8.1.5. Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet

Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av Egenkapitalbevis, etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen, skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye Egenkapitalbevis. Overkursfondet tilhører eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.

8.1.6. Utbytte og avsetning til utjevningsfondet ‌

Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.

Årlig utbytte på Egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er generalforsamlingen som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen.

Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen av Finansieringsvirksomhetsloven i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.

Finanstilsynet kan, når hensynet til foretakets soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.

Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i foretaket. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.

Det følger ingen tidsfrist av Finansforetaksloven eller Bankens vedtekter hvoretter rett til utbytte vil bortfalle. Det gjelder derimot en generell tre års foreldelsesfrist, med visse unntak, fra datoen en forpliktelse forfaller hvoretter en fordring kan bortfalle etter foreldelsesloven. Utbyttet til ikke-norske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto tilknyttet VPS-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for utbyttebeløpet. Som nevnt i punkt 9.4 vil det kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge.

8.1.7. Eierbegrensning for Egenkapitalbevis ‌

Ved erverv av "kvalifiserte eierandeler" kreves tillatelse fra Finanstilsynet (etter delegasjonsvedtak fra Finansdepartementet), jf. Finansforetaksloven kapittel 6. Med "kvalifiserte eierandeler" menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av finansforetaket og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 %, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververnes egne aksjer/Egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis dersom erververen er "egnet" til å eie den andel melding gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetak og dennes virksomhet. Videre skal det ut fra den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i foretaket etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for foretakets nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egenhetsvurderingen er gitt i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad er mottatt til å vurdere om tillatelse skal gis regnet fra det tidspunktet fullstendig søknad er mottatt. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 20 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen, anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere eierandelen så mye at den kommer under en av de grenser som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Eierprøvingsreglene er basert på EØS- direktiver og er også gjennomført i de andre EØS-land.

8.1.8. Omsettelighet av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapir i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4- 15, annet ledd, men dette er ikke gjort i Bankens vedtekter.

8.2. LOVREGULERING AV SPAREBANKER ‌

8.2.1. Generelt

Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven og Allmennaksjeloven, samt i Finansforetaksforskriften. Finanstilsynet fører tilsyn med bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som regulerer sparebankenes virksomhet, herunder Finansforetaksforskriften som trådte i kraft 1. januar 2017 og som erstattet ca. 50 forskrifter fastsatt etter den tidligere lovgivningen.

Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i EU.

8.2.2. Årsregnskap

Det er gitt en egen forskrift til Regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for innholdet i årsregnskapet.

8.2.3. Interne kontrollrutiner

Krav til sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i henholdsvis Finansforetaksloven kap. 13, forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll og forskrift 22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IV-forskriften) kap. VIII.

8.2.4. Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk

EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR. Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV/CRR strengere krav til kvaliteten på kapitalinstrumenter, økte krav til ren kjernekapitaldekning, herunder nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakenes risiko- og kapitalbehov, såkalt pilar 2-vurderinger. CRD IV inneholder også nye regler for godtgjørelse. Det ble innført minstekrav til likviditetsdekning, Liquidity Coverage Ratio (LCR), fra 2015 og det foreslås minstekrav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2019. I tillegg er det innført krav til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio). Regelverket er hovedsakelig basert på Baselkomitéens kapital- og likviditetsstandarder (Basel III).

EU-regelverket har i all hovedsak vært gjennomført i norsk rett siden 2014, men ble i fullstendig form tatt inn i EØS-avtalen i 2019 og trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. En rekke forordninger ble da tatt inn i norsk regelverk ved en henvisning (inkorporasjon) i CRR/CRD IV-forskriften. Disse erstattet seks forskrifter, som samtidig ble opphevet. De nye reglene innebærer blant annet at utlån til små og mellomstore bedrifter har lavere kapitalkrav enn tidligere, og gulvet på beregningsgrunnlaget for foretak som har tillatelse til å bruke interne risikomodeller i kapitalkravberegningen, har falt bort. De nye reglene har bidratt til at norske banker rapporterer høyere kapitaldekningsprosenter uten at dette reflekterer en reell bedring av soliditeten.

Gjennom endringer i CRR/CRD IV-forskriften er det fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 % for banker. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 %.

Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge finnes på Finanstilsynets hjemmesider, xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx.

8.2.5. Krav til kapitaldekning

Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. Kapitaldekning er krav til størrelsen på foretakenes ansvarlige kapital målt i forhold til et risikovektede beregningsgrunnlag. Kapitalkravet består av pilar 1-krav, bufferkrav og pilar 2-krav.

I Finansforetaksloven § 14-1 første ledd fremgår krav om at sparebanker til enhver tid skal ha en ren kjernekapitaldekning på minst 4,5 % av foretakets beregningsgrunnlag. Kjernekapitaldekningen og total kapitaldekning skal henholdsvis være minst 6 % og 8 % av beregningsgrunnlaget.

Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere hvilke poster i foretakets balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består av.

I Finansforetaksloven § 14-3 reguleres bufferkravene. CRR/CRD IV-forskriften inneholder nærmere bestemmelser om bufferkravene og konsekvenser av brudd på bufferkravene. Bufferkravene består av:

Bevaringsbuffer

Et finansforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, jf. Finansforetaksloven § 14-3 første ledd.

Systemrisikobuffer

Et finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital og bevaringsbuffer, jf. Finansforetaksloven

§ 14-3 annet ledd. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng. For å motvirke at den reelle soliditeten i finansiell sektor svekkes besluttet Finansdepartementet å øke satsen på systemrisikobufferen til 4,5 prosent. Økningen trådte i kraft 31. desember 2020 for bankene som benytter avansert IRB-metode for beregning av kredittrisiko eller er definert som systemviktige, og trer i kraft 31. desember 2022 for alle andre foretak. Departementet besluttet også å innføre gulv på risikovektene for lån sikret med pant i bolig og næringseiendom på henholdsvis 20 og 35 prosent fra 31. desember 2020.

Systemviktige finansforetak

Et finansforetak som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 tredje ledd. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge. Finansdepartementet har bestemt at DNB ASA og Kommunalbanken AS skal anses som systemviktige finansforetak.

Motsyklisk buffer

Et finansforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige finansforetak, jf. Finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. Finansdepartementet fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer, som for tiden er 1 prosentpoeng, jf. Finansdepartementets vedtak av 13. mars 2020. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng. Den 18. mars 2021 vedtok Finansdepartementet at det motsykliske kapitalbufferkravet på 1 prosent skulle forbli uendret.

Hvis et finansforetak ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning. Finansforetaket underlegges også automatiske handlingsbegrensninger, herunder begrensninger på utbetaling av utbytte, innløsning eller tilbakekjøp av egne aksjer eller Egenkapitalbevis, betaling av variabel godtgjørelse (bonus) og betaling av rente på annen kjernekapital (fondsobligasjoner.

Pilar 2

I tillegg til overnevnte kapitalkrav (pilar 1-krav), kan Finanstilsynet pålegge sparebanker såkalte pilar 2-krav. Pilar 2-kravet er et individuelt fastsatt krav.

Pilar 2-systemet har sin bakgrunn i EUs kapitaldekningsdirektiv og forordning (CRD IV/CRR) og åpner for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge ytterligere kapitalkrav utover standardfastsatte pilar 1-krav (minstekrav til kapitaldekning, kapitalsammensetning og kombinerte kapitalbufferkrav som angitt ovenfor).

Pilar 2-prosessen er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med de enkelte finansforetakene, og inngår som en del av Finanstilsynets SREP-vurderinger (supervisory review and evaluation process).

Pilar 2-krav fastsatt av tilsynsmyndighetene er aktuelle i tilfeller hvor enkeltforetak, evt. grupper av foretak, eksponeres for eller eksponerer markedet for, høyere eller mer spesielle risikoer enn de som ligger til grunn for gjeldende pilar 1-krav. Pilar 2-kravene omfatter risikoer som ikke dekkes eller kun delvis dekkes av pilar 1. Hvilke risikoer som kommer i tillegg, vil være forskjellig fra foretak til foretak, og kan eksempelvis være konsentrasjonsrisiko, ulike typer markedsrisiko (herunder renterisiko), likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, svakheter i styring og kontroll, modellrisiko, systemrisiko og risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging.

8.2.6. Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen

Finansforetaksloven § 14-2 gir regler om beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til internbasert rating-metode («IRB»). Avansert IRB («IRBA») er en metode for beregning av kredittrisiko blant annet basert på interne modeller for PD (sannsynlighet for mislighold), LGD (tap gitt mislighold) og EAD (forventet engasjement ved mislighold). Til forskjell fra IRB metoden fastsettes altså PD, LGD og EAD ikke av tilsynsmyndighetene, men av bankene selv. Det er Finanstilsynet som gir tillatelse til å bruke interne modeller.

Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.

Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.

De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.

I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. ("Kapitalkravsforskriften") er det gitt nærmere regler om beregningsgrunnlaget.

8.2.7. Endringer i CRD IV/CRR

Det internasjonale og europeiske rammeverket for regulering av banker er i utvikling. Baselkomiteens reviderte regelverk, Basel IV, vil innebære endringer i risikovekter for kredittrisiko i standardmetoden, ny metode for operasjonell risiko, gulvregler, reduserte risikovekter for utlån til små- og mellomstore bedrifter, og begrensninger i bruk av interne metoder. EU-kommisjonen publiserte i november 2016 forslag til delvis revidert kapitaldekningsregelverk. Endringene omtales som «bankpakken» eller CRR2/CRD5, og ble vedtatt i mai 2019. Pakken omfatter bl.a. et krav til uvektet kjernekapitaldekning, krav til stabil finansiering, innsnevring av tilsynsmyndighetens mulighet for å gi tilleggskrav til kapital (pilar 2) for systemrisiko, større fleksibilitet for nasjonale myndigheter til å treffe tiltak mot ulike former for systemrisiko, samt utvidet SMB-rabatt og en ny kapitalkravsrabatt for utlån til infrastrukturprosjekter. EU gjennomførte endringene i sin helhet i starten av 2020 som et ledd i EUs bankpakke (ifm. koronakrisen). Endringene er EØS-relevante og var tidligere forespeilet å tre i kraft i Norge i løpet av første halvdel av 2021. Implementering av endringene er nå utsatt til parlamentarisk behandling i EØS er gjennomført.

8.2.8. Andre reguleringer

Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer med videre.

Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser krisehåndteres eller avvikles gjennom offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 20. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.

Gjennomføringen av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU (BRRD), inntatt i Finansforetaksloven kapittel 20, kan resultere i at investorer taper sine investeringer dersom Banken blir krisehåndtert eller avviklet. Et sentralt hensyn etter BRRD er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved krisehåndtering / avvikling. BRRD åpner for såkalt "bail- in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital.

8.2.9. Strukturendringer i sparebanker Sammenslåing og deling

Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Disse reglene er videreført i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7, som inneholder bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.

• Hallingdalmodellen innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en ny finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.

• Terramodellen innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes Egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.

• Tingvollmodellen innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen sparebank mot vederlag i Egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i forbindelse med avviklingen av den overdragende sparebank.

• Telemarkmodellen innebærer at to eller flere sparebanker omdannes til aksjekapitaler/allmennaksjeselskaper og deretter fusjoneres etter Aksje-/Allmennaksjelovens regler. Omdanningen gjennomføres ved at det etableres stiftelser som eier aksjene i de sammenslåtte sparebankene.

De følger av Finansforetaksloven § 12-1 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet). Vedtaket om slik sammenslåing eller deling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at slike vedtak i generalforsamlingen også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av Egenkapitalbevis.

Avvikling

Finansforetaksloven §§ 12-8 til 12-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for generalforsamlingen. Vedtaket kan ikke settes i verk uten tillatelse fra Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet). Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.

Omdanning til aksjeselskap

Finansforetaksloven §§ 12-13 til 12-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter;

• Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til grunnfondskapitalen overføres til en stiftelse som skal benytte ordet "sparebankstiftelse" i sitt foretaksnavn.

• Stiftelsen skal være helt uavhengig av banken.

• Stiftelsen skal ha "et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap".

• Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.

• Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.

Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 %, kan aksjeselskapet benytte sparebank i sitt firmanavn.

Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det ved vurdering av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.

Konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital

Finansforetaksloven § 10-9 annet ledd åpner for at sparebanker kan konvertere grunnfondskapital til eierandelskapital.

Egenkapitalbevisene skal utstedes vederlagsfritt til en sparebankstiftelse opprettet i forbindelse med konverteringen, jf. Finansforetaksloven § 10-9 tredje ledd. Sparebankstiftelsen skal eie Egenkapitalbevis og støtte opp om virksomheten i banken.

8.2.10. Finans- og sparebankstiftelser

Finansforetaksloven §§ 12-19 til 12-26 oppstiller regler om finans- og sparebankstiftelser som kommer til anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med ulike foretaks- og strukturendringer, jf. dette punkt. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til forvaltning av Egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på Egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv kunne utstede Egenkapitalbevis.

8.2.11. Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern for norske banker

Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for finansforetak (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).

8.2.12. Finansdepartementet

En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansieringsmarkedene. Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i medhold av Finansforetaksloven og andre lover som regulerer finansforetak, herunder sparebanker. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss betydning, slik som utstedelse av Egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.

Hovedhensyn bak finansreguleringen er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at finansforetak virker på en hensiktsmessig og betryggende måte.

8.2.13. Finanstilsynet

Finanstilsynet kan gi konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre tilsyn med banker, forsikringsforetak, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond, eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk. Inspeksjonene skjer blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres. Enkelte endringer i vedtektene til finansforetak som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet. Vedtak kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelsen blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.

Overfor banker, kredittforetak og visse verdipapirforetak utøver Finanstilsynet dessuten oppgaver som krisehåndteringsmyndighet i samsvar med Finansforetaksloven kapittel 20. Regelverket der gjennomfører krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU i norsk rett og trådte i kraft 1. januar 2019.

8.2.14. Norges Bank

Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.

8.2.15. Bankenes sikringsfond

I henhold til Finansforetaksloven kapittel 19 skal enhver bank være medlem av Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er nærmere regulert i lov om Bankenes sikringsfond og Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til banken. Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven.

Lovendringer for gjennomføring av EUs innskuddsgarantidirektiv 2014/49/EU og krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU er inntatt i Finansforetaksloven kapittel 19 og 20 og trådte i kraft 1. januar 2019. Dette innebærer bl.a. endringer i organiseringen av innskuddsordningen og krisehåndtering av finansforetak i Norge.

9. SKATTEMESSIGE FORHOLD ‌

9.1. INNLEDNING ‌

Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for dette Prospektet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.

9.2. GENERELT ‌

Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles Egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Sparebanken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på Egenkapitalbevis.

9.3. BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE ‌

9.3.1. Utbytte fra Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden

Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, og selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune ("Kvalifiserende Subjekter"). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 % av utbytte beskattes som alminnelig inntekt (22 % flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,66 %. Gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis kommer derfor ikke til fradrag skattemessig. Det samme gjelder utbytte og gevinst for Egenkapitalbeviseiere som er deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere ("Personlige Eiere"), jf. Skatteloven § 10-11, og hjemler skatteplikt for utbytte av Egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av Egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt Egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å multiplisere Egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget, oppjusteres med en faktor på 1,44, og skattlegges med en skattesats på 22 % (effektiv skattesats på 31,68 %), uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte Egenkapitalbevis og hvor mange Egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.

Dersom en investor eier flere Egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede Egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut–prinsippet).

Personlige Eiere som eier Egenkapitalbevis gjennom en aksjesparekonto skattlegges ikke løpende for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevisene eller utbytte fra Egenkapitalbevisene. Gevinst og utbytte kan ubeskattet reinvesteres i aksjer, egenkapitalbevis og fond som kvalifiserer for aksjesparekontoordningen. Inntekt fra gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis og utbytte fra Egenkapitalbevis skattlegges først ved uttak fra aksjesparekontoen til den Personlige Eieren, i den grad uttak overstiger den Personlige Xxxxxxx samlede innskutte kapital i aksjesparekontoen. Ved uttak fra aksjesparekonto ut over innskutt kapital og beregnet skjermingsfradrag, vil Personlige Eiere skattlegges med samme skattesats som Personlige Eiere uten aksjesparekonto, p.t. 31,68 %. Skjermingsfradraget beregnes ut fra det innskutte beløpet på aksjesparekontoen og ikke for det enkelte Egenkapitalbevis.

Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i ervervssåret, men skal aktiveres og inngå som en del av Egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris ved gevinst-

/tapsberegningen.

Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig som om Egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500.000. Andre verdipapirer som den Personlige Xxxxxx måtte ha inngår i denne beregningen. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, f.eks. hvis Egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.

9.3.2. Formuesskatt

Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale formuesskatt.

Egenkapitalbevis verdsettes til 55 % av kursverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret. Maksimal formuesskattesats er 0,85 %. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 500 000.

Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.

9.4. BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET ‌

Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet. Investorer advares herved om at Utenlandske Eiere kan risikere at skattelovgivningen i hjemstaten kan få innvirkning på inntektene som mottas fra Banken i form av utbytte og eventuelt likvidasjonsutbytte på Egenkapitalbevisene.

9.4.1. Utbytte av Egenkapitalbevis

Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel gjenstand for 25 % kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om Egenkapitalbeviseier hjemmehørende i EØS-området (se nedenfor). Dersom Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 % eller mindre. Når den Utenlandske Eieren er å anse som et deltakerlignet selskap vil den skattemessige behandlingen bero på den skattemessige behandlingen av de bakenforliggende eierne.

Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS- området er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 % eller eventuelt lavere som fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 % skatt av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.

Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk kildebeskatning av utbytte av Egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.

Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.

Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.

Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.

9.4.2. Realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til realisasjon av Egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom Egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.

9.4.3. Formuesskatt

Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine Egenkapitalbevis i norsk sparebank, med mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.

10. ANNEN INFORMASJON ‌

10.1. BØRSMELDINGER ‌

Utstedere notert på Oslo Børs er underlagt opplysningskrav etter verdipapirhandelloven. Nedenfor er det et sammendrag av visse opplysninger fra banken under tickerkoden "SPBV" på xxx.xxxxxxx.xx i de foregående 12 månedene før datoen for dette prospektet. For en fullstendig oversikt over alle meldinger publisert av banken i de 12 foregående månedene før prospektet, vises det til xxx.xxxxxxx.xx.

Innsideinformasjon
Dato	Tittel	Beskrivelse
25.03.2021	Representantskapsmøtene i SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har vedtatt sammenslåing	Informasjon om at representantskapsmøtene i SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har vedtatt sammenslåing av de to bankene i tråd med avtalen som ble inngått 22. februar 2021
22.02.2021	Sammenslåing av SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark vedtatt av bankenes styrer	Informasjon om at styrene i SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har vedtatt sammenslåing av de to bankene og inngått en avtale som regulerer sammenslåingen
30.11.2020	SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark med intensjon om å danne SpareBank 1 Sørøst-Norge	Informasjon om at SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har inngått en intensjonsavtale om sammenslåing av de to bankene.
Meldepliktige handler
Dato	Tittel	Beskrivelse
17.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV angående Primærinnsidere	Informasjon om at primærinnsidere har fått allokert egenkapitalbevis i Banken i forbindelse med Bankens spareprogram for ansatte
17.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
16.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
15.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
14.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
14.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
10.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
09.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
08.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
07.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
04.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.

03.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
01.09.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
31.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
28.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
27.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
26.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
25.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
24.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
21.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
20.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
19.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV angående Primærinnsidere	Informasjon om at primærinnsidere har fått allokert egenkapitalbevis i Banken i forbindelse med Bankens spareprogram for ansatte
19.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
18.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
17.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
17.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
14.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
13.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om at Banken har kjøpt egne egenkapitalbevis i forbindelse med bankens spareprogram for ansatte.
Øvrig offentliggjort informasjon
Dato	Tittel	Beskrivelse
09.04.2021	Protokoll fra møte i Representantskapet 8.april 2021	Informasjon om ordinært representantskapsmøte i Banken. Representantskapet godkjente årsregnskapet for 2020 og styrets forslag til disponering av årsresultatet samt godkjente godtgjørelse og lønn til ledende ansatte, styret og revisor. Representantskapet ga også styret fullmakt til opptak til opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån og tilbakekalte eksisterende fullmakter.

12.01.2021	Vellykket utstedelse av SNP	Informasjon om at SpareBank 1 BV har utstedt et etterstilt senior obligasjonslån på NOK 500 millioner med en løpetid på 6 år og en flytende kupongrente tilsvarende 3 måneders NIBOR + 67 prosentpoeng.
12.01.2021	SpareBank 1 BV har mandatert utstedelse av SNP	Informasjon om at Banken har mandatert SEB Markets og SpareBank 1 Markets som tilretteleggere for utstedelse av et nytt senior etterstilt obligasjonslån med flytende rente.
16.12.2020	Protokoll fra informasjonsmøte 15. desember 2020 for Representantskapet i SpareBank 1 BV	Informasjonsmøtet i Bankens representantskap vedrørende sammenslåingen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark.
15.12.2020	SpareBank 1 BV har mottatt vedtak om minimumskrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL)	Informasjon om at Finanstilsynet har fastsatt SpareBank 1 BV’s MREL krav til 31,8 prosent av justert beregningsgrunnlag.
29.10.2020	Nordic AB, - SBVG42 PRO – Nytt lån til registering / New bond issue to be registered 30.10.2020	Informasjon om at Banken registrerte ett obligasjonslån på Nordic AMB i størrelsesorden NOK 250 millioner, med en kupongrente på 1 % p.a, med ticker: SBVG42 PRO og endelig forfallsdato 29.01.2026.
12.08.2020	Spareprogram for ansatte i SpareBank 1 BV	Informasjon om videreføring av Bankens spareprogram for ansatte fra 2019, vedrørende kjøp av egenkapitalbevis i banken.
23.06.2020	Nordic AB, - SBVG42 PRO – Nytt lån til registering / New bond issue to be registered 24.06.2020	Informasjon om at Banken registrerte ett obligasjonslån på Nordic AMB i størrelsesorden NOK 100 millioner, med en kupongrente på 3,15% p.a, med ticker: SBVG42 PRO
09.06.2020	Vellykket utstedelse av fondsobligasjonslån	Informasjon om at Banken har utstedt et nytt fondsobligasjonslån i størrelsesorden 100 millioner med kupongrente tilsvarende 3 måneders NIBOR + 3,15 prosentpoeng p.a.
09.06.2020	Vurderer utstedelse av fondsobligasjonslån	Informasjon om at Banken har engasjert SpareBank 1 Markets for en mulig utstedelse av et nytt evigvarende fondsobligasjonslån, med forbehold om markedsforhold. Lånet vil ha første innløsningsrett for utsteder etter 5 år, forutsatt Finanstilsynets godkjennelse
Finansiell informasjon
Dato	Tittel	Beskrivelse
12.05.2021	Godt resultat	Offentliggjøring av delårsregnskap for Q1 2021
16.03.2021	Endelig årsrapport vedtatt av styret	Offentliggjøring av årsrapport for 2020
11.02.2021	Sterkt resultat i et krevende år	Offentliggjøring av delårsrapport for Q4 2020
06.11.2020	Meget godt 3.kvartal	Offentliggjøring av delårsrapport for Q3 2020
12.08.2020	Godt resultat i 2.kvartal	Offentliggjøring av delårsrapport for Q2 2020

10.2. DOKUMENTER TIL GJENNOMSYN ‌

Følgende dokumenter (eller kopier av disse) er tilgjengelig for innsyn hos Banken, i tolv måneder etter Prospektets dato:

• Bankens vedtekter

• Bankens årsrapport for 2020, samt kvartalsrapport for første kvartal 2021

10.3. KRYSSREFERANSELISTE ‌

Tabellen nedenfor lister opp dokumenter som er inntatt ved henvisning og er tilgjengelig på Bankens internettside, xxx.xxxxxxxxx0.xx/xx.

Kapittel i Prospektet	Informasjons- krav for Prospektet			Referansedokument og web-adresse	Side- henvisning referanse- dokumentet		i
Kapittel 6	Annex 3, Item 11.1			Q1 2021 delårsregnskap for SpareBank 1 BV xxxxx://xxx.xxxxxxxxx0.xx/xxxxxxx/xxx/XX0/ bank/bv/OmOss/investor/rapporter/2021/S1BV -2021-1Q.pdf	s.	16 - 46
Kapittel 6	Annex 3, Item 11.1			Årsregnskap for 2020 for SpareBank 1 BV xxxxx://xxx.xxxxxxxxx0.xx/xxxxxxx/xxx/XX0/ bank/bv/OmOss/investor/rapporter/2020/aarsr apport-2020.pdf	s. 6 (nøkkeltall), 62- 135 (regnskap og noter)
Sammendrag, Kapittel 6	Annex 11.2.1	3,	Item	Revisors beretning for 2020 for SpareBank 1 BV xxxxx://xxx.xxxxxxxxx0.xx/xxxxxxx/xxx/XX0/ bank/bv/OmOss/investor/rapporter/2020/aarsr apport-2020.pdf	s.	138-143
Kapittel Nøkkeltall	4.2.2			Q1 2021 delårsregnskap for Sparebanken Telemark xxxxx://xxx.xxxxxxxxx0.xx/xxxxxxx/xxx/XX0/ bank/telemark/Vedlegg/OFR/sparebanken- telemark-delaarsrapport-Q1-2021.pdf	s.	4-57
Kapittel. Nøkkeltall	4.2.2			Årsregnskap for 2020 for Sparebanken Telemark xxxxx://xxx.xxxxxxxxx0.xx/xxxxxxx/xxx/XX0/ bank/telemark/Vedlegg/OFR/sparebanken- telemark-aarsrapport-2020.pdf	s. 9, 41-148 (regnskap og noter)

11. DEFINISJONER OG ORDLISTE ‌

De følgende definisjonene og ordliste gjelder i dette Prospektet med mindre diktert noe annet av sammenhengen, inkludert de foregående sidene i dette Prospektet. Definisjonene i flertall gjelder også for ord i entall, og vice versa.

Banken	SpareBank 1 BV
Bankene	SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark
Den Sammenslåtte Banken	Banken etter Sammenslåingen av Bankene
Egenkapitalbevis	Egenkapitalbevis i den Sammenslåtte Banken
Eierandelskapital	Innbetalt kapital som etter vedtektene er knyttet til egenkapitalbevis som gir eierbeføyelser i den Sammenslåtte Banken i samsvar med reglene om kapittel 10. II i Finansforetaksloven. Eierandelskapitalen omfatter også utjevningsfondet og annen kapital tilført eierandelskapitalen som avkastning eller overskudd
Eierbrøk	Forholdet mellom egenkapitalbeviseierkapital og grunnfondet i Banken
Finansforetak	Samlebetegnelse for banker, forsikringsselskaper, kredittforetak finansieringsforetak, morselskap i finanskonsern, samt betalingsforetak og e-pengeforetak
Finanstilsynet	Finanstilsynet fører det offentlige tilsyn med banker og andre finansforetak, herunder forsikringsselskaper, og en lang rekke andre foretak som driver virksomhet innen finansnæringen
Forvaltningskapital	Summen av en banks egenkapital og gjeld.
Fusjonsplanen	Felles plan mellom Partene for sammenslåing. Inngår i Hovedavtalen
Hovedavtale	Avtale om Sammenslåing av SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark datert 22. februar 2021.
IRB	Internbasert rating metode
IRBA	Avansert Internbasert rating metode
Morbank	Bank eksklusiv datterselskaper
NOK	Norske kroner
Nye Egenkapitalbevis	Nye egenkapitalbevis som utstedes og noteres i forbindelse med Sammenslåingen
Partene	SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark
Prospektet	Dette prospektet, datert 31. mai 2021
Prospektdato	31 mai 2021
PSD 2	(EU) 2015/2366, Revidert betalingstjenestedirektiv
Representantskap	En sparebanks øverste besluttende organ. Representantskapet skal se til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og representantskap vedtak. Mange sparebanker har generalforsamling eller forstanderskap
Revisor	KPMG AS
Rådgivere	Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx AS, SpareBank 1 Markets AS, Arctic Securities AS
Sammenslåingen	Sammenslåingen mellom Bankene (omtales ofte som fusjon)
VPS	Verdipapirsentralen i Norge, elektronisk register for vedlikehold av selskapers aksjonærregistre og investorers beholdning av finansielle instrumenter.

SpareBank 1 BV

Xxxxx Xxxxxxxx xxxx 0 0000 Xxxxxxxx,

Norge

Telefon: + 00 000 00 000 xxx.xxxxxxxxx0.xx/xx

Finansielle rådgivere

Xxxx Xx xxxx 0 0000 Xxxx

Telefon: x00 00 00 00 00 E-post: xxxx@xx0xxxxxxx.xx xxxxx://xxx.xx0xxxxxxx.xx/

Xxxxxx XXXx xxxx 0, 0000 Xxxx

Telefon: x00 00 00 00 00 E-post: xxxx@xxxxxx.xxx xxxxx://xxx.xxxxxx.xxx/

Juridisk Rådgiver

Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx AS Xxxxxxxxxx xxxx 0

0000 XXXX

Norge Telefon: 00 00 00 00

xxx.xxxxxx.xx

VEDTEKTER FOR

SPAREBANK 1 BV

KAPITTEL 1. FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL

§ 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor

SpareBank 1 BV (heretter Sparebanken) har sin forretningsadresse i Tønsberg kommune, med kontorer i Buskerud og Vestfold.

Sparebanken ble dannet den 1. januar 2017 ved en fusjon av SpareBank 1 BV og SpareBank 1 Nøtterøy- Tønsberg. De fusjonerte bankene kan spores tilbake til 1857.

§ 1-2. Formål

Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.

KAPITTEL 2. SPAREBANKENS EGENKAPITAL

§ 2-1. Grunnfondet

Opprinnelig grunnfond er tilbakebetalt.

§ 2-2. Eierandelskapital

Sparebanken har adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene skal være registrert i Verdipapirsentralen.

Sparebankens eierandelskapital utgjør kr. 000 000 000 fordelt på 63 101 353 egenkapitalbevis pålydende kr.

15,00 fullt innbetalt.

KAPITTEL 3. REPRESENTANTSKAP

§ 3-1. Representantskap

Representantskapet er sparebankens øverste myndighet. Representantskapet skal ha 24 medlemmer med 8 varamedlemmer.

Representantskapets medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte med fullmektig eller med rådgiver.

§ 3-2. Representantskapets sammensetning

9 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant sparebankens kunder. Av disse skal minst 6 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant innskyterne i banken.

9 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant egenkapitalbeviseierne, hvorav 3 medlemmer og 1 varamedlem velges av Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg og SpareBank 1 Stiftelsen BV i fellesskap, og 6 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant øvrige egenkapitalbeviseiere. Begge stiftelsene skal være representert i Representantskapet.

6 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

§ 3-3. Valg til Representantskapet

Myndige personer kan velges som medlemmer av Representantskapet. Medlemmer og varamedlemmer til Representantskapet velges for 4 år.

Tvister om valget avgjøres av Finanstilsynet der dette følger av lov eller forskrift.

§ 3-4. Kundenes valg av medlemmer til Representantskapet

Myndige kunder som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i sparebanken på minst 2 500 kroner, er stemmeberettiget og valgbare ved valg av kundenes medlemmer og varamedlemmer til sparebankens Representantskap. Hvert kundeforhold/innskyterforhold gir én stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene.

§ 3-5. Ansattes valg av medlemmer til Representantskapet

De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget og valgbare ved valg av de ansattes medlemmer og varamedlemmer til sparebankens Representantskap.

§ 3-6. Egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til Representantskapet

Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg og SpareBank 1 Stiftelsen BV er stemmeberettiget ved valg av deres medlemmer og varamedlem til Representantskapet og øvrige eiere av egenkapitalbevis er stemmeberettiget ved valg av deres medlemmer og varamedlemmer til Representantskapet, jfr. § 3-2, andre avsnitt.

Hvert egenkapitalbevis gir én stemme.

Valg av egenkapitalbeviseiernes medlemmer til Representantskapet gjennomføres i 2 separate valgmøter, for henholdsvis Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg/SpareBank 1 Stiftelsen BV og for øvrige eiere.

Enhver eier av egenkapitalbevis eller deres representanter, kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens Representantskap.

§ 3-7. Innkalling til Representantskapet

Ordinært møte i Representantskapet skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.

Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på Representantskapet er gjort tilgjengelig for medlemmene på sparebankens internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av Representantskapet. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges

innkallingen til Representantskapet. Et medlem av Representantskapet kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på Representantskapet.

Medlemmer som ikke kan delta i Representantskapets møte, skal meddele dette til sparebanken snarest og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers forfall.

§ 3-8. Møter og vedtak i Representantskapet

Hvert medlem av Representantskapet har en stemme.

Beslutninger i Representantskapet treffes ved flertall av de avgitte stemmer med mindre noe annet fremgår av disse vedtektene. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.

§ 3-9. Representantskapets oppgaver

På den ordinære Representantskapet skal følgende saker behandles og avgjøres:

• Valg av Representantskapets leder og nestleder for 4 år. Representantskapets leder velges blant de kundevalgte medlemmene

• Valg av styrets leder, nestleder og øvrige styre- og varamedlemmer

• Valg av valgkomitéens leder og øvrige medlemmer- og varamedlemmer

• Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av overskudd/utdeling av utbytte

• Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under Representantskapet Representantskapets leder er omfattet av reglene for kreditt til ansatte/tillitsvalgte.

Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av Representantskapet med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.

KAPITTEL 4. STYRET OG DAGLIG LEDELSE

§ 4-1. Styrets sammensetning og oppgaver

Styret består av 5 medlemmer og inntil 2 varamedlemmer som velges av Representantskapet. I tillegg kan de ansatte kreve representasjon i styret etter loven.

Medlemmene og varamedlemmene til styret velges for 2 år. Styrets oppgaver følger av lov og forskrifter.

§ 4-2. Daglig leder

Sparebanken skal ha daglig leder. Daglig leder tilsettes av styret. Daglig leders oppgaver følger av lov og forskrifter.

§ 5-1. Valgkomitéens sammensetning

Representantskapet velger en valgkomité med 5 medlemmer og 4 varamedlemmer, hvor egenkapitalbeviseierne er representert med 2 medlemmer, kundene er representert med 2 medlemmer og ansatte er representert med 1 medlem. Av egenkapitalbeviseiernes medlemmer skal 1 medlem være fra Sparebankstiftelsen Nøtterøy- Tønsberg/SpareBank 1 Stiftelsen BV og 1 medlem være fra øvrige eiere. Leder av valgkomitéen velges ved særskilte valg, og skal velges blant egenkapitalbeviseierne. Fra hver gruppe (stiftelsene, øvrige eiere, kundene og ansatte) velges 1 varamedlem. Valget gjelder for 2 år om gangen. Medlemmer og varamedlemmer av valgkomitéen kan ikke ha dette tillitsverv i et tidsrom lenger enn 6 år.

§ 5-2. Valgkomitéens arbeid

Valgkomitéen skal forberede valg til Representantskapet, styret og valgkomitéen.

Valgene gjennomføres i tråd med vedtekter og den til enhver tid gjeldende Instruks for Valgkomitéen. Representantskapet fastsetter Instruks for Valgkomitéen.

KAPITTEL 6. ANVENDELSE AV OVERSKUDD OG INNDEKNING AV UNDERSKUDD

§ 6-1. Anvendelse av overskudd

Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til bankens fond.

Årets overskudd og utbyttemidler fordeles mellom bankens grunnfond og eierandelskapitalen. Utbyttemidler kan benyttes til utbytte på eierandelskapitalen, til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefond.

§ 6-2. Inndekning av underskudd

Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.

KAPITTEL 7. VEDTEKTSENDRINGER

§ 7-1. Vedtektsendringer

Endring av disse vedtektene kan vedtas av Representantskapet. Beslutning om å endre vedtektene i sparebanken krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene.

KAPITTEL 8. AVVIKLING, OMDANNING MV

§ 8-1. Beslutning om avvikling av sparebanken

Representantskapet tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.

Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til Sparebankstiftelsen BV. Det samme gjelder i tilfelle av omdanning, konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital eller annen frigjøring av sparebankens grunnfondskapital.

Document Metadata

Table of Contents

PROSPEKT

Document Metadata