Forord. Tariffavtalen mellom partene består av to deler, Hovedavtalen som del I og Landsoverenskomsten som del II. Hovedavtalene er dels inngått med sammenslutninger (LO og YS) og dels med forbund (Parallellavtalen) − alle foreligger som egne dokumenter. Nevnte avtaler er bygget opp slik at de kan praktiseres ved siden av hverandre. Hovedavtalene har for HUK-området fått et tillegg som er trykket sammen med denne landsoverenskomst under Tillegg til Hovedavtalen (del I). Hovedavtalen VIRKE-LO og Landsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/foreninger: Fagforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Musikernes Fellesorganisasjon Norsk Tjenestemannslag Skolenes Landsforbund Hovedavtalen VIRKE-YS og Landsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/foreninger: Bibliotekarforbundet Delta Negotia Parat Parallellavtalen og Landsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/foreninger: Akademikerforbundet Den norske legeforening Det Norske Diakonforbund Econa Folkehøgskoleforbundet Forskerforbundet NITO Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Norges Juristforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Lektorlag Norsk Psykologforening Norsk Sykepleierforbund Den norske kirkes presteforeningen Samfunnsviterne Samfunnsøkonomene Tekna Utdanningsforbundet Landsoverenskomsten bruker noen ganger begrepet sammenslutninger. I slike tilfeller er bestemmelsen ment å gjelde forbund/foreninger som ellers er med i sammenslutning, med mindre annet fremgår av sammenhengen eller avtalebestemmelse.
Forord. Tariffavtalen mellom partene består av to deler, Hovedavtalen som del I og Landsoverenskomsten som del II. Hovedavtalene er dels inngått med sammenslutninger (LO og YS) og dels med forbund (Parallellavtalen) − alle foreligger som egne dokumenter. Nevnte avtaler er bygget opp slik at de kan praktiseres ved siden av hverandre. Hovedavtalene har for HUK-området fått et tillegg som er trykket sammen med denne landsoverenskomst under Tillegg til Hovedavtalen (del I). Hovedavtalen Virke-LO og Landsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/ foreninger: Fagforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Musikernes Fellesorganisasjon Norsk Tjenestemannslag Skolenes Landsforbund Hovedavtalen Virke-YS og Landsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/foreninger: Bibliotekarforbundet Delta Parat Parallellavtalen og Landsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/foreninger: Akademikerforbundet Det Norske Diakonforbund Folkehøgskoleforbundet Forskerforbundet Lederne NITO Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Lektorlag Norsk Psykologforening Norsk Sykepleierforbund Den norske kirkes presteforeningen Samfunnsviterne Tekna Utdanningsforbundet Landsoverenskomsten bruker noen ganger begrepet sammenslutninger. I slike tilfeller er bestemmelsen ment å gjelde forbund/foreninger som ellers er med i sammenslutning, med mindre annet fremgår av sammenhengen eller avtalebestemmelse. INNHOLDSFORTEGNELSE § 1 VIRKEOMRÅDE..................................................................................................................................- 6 - § 2 ANSETTELSE .....................................................................................................................................- 6 - § 3 Oppsigelse, omplassering ............................................................................................................- 7 - § 4 ARBEIDSTID ......................................................................................................................................- 8 - § 5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m. .............................................................................- 10 - § 6 Overtid - forskjøvet arbeidstid...............................................................................................- 13 - § 7 FERIE ..............................................................................................................................................- 16 - § 8 Lønn under sykdom, ...
Forord. Prosjekt ”Utviklingsavtale Follo” tar initiativ til å oppnå samordning av utbyggingsmønster, arealbruk og infrastruktur gjennom forhandlinger og avtaler mellom staten, fylkeskommunen og kommunene i Follo. Utgangspunktet er mange års erfaring med at såkalt ”helhetlig planlegging” på alle tre forvaltningsnivåer ikke er tilstrekkelig til å få til samordning i praksis. Kommunene i Follo ønsker derfor å komme i en aktiv og forpliktende dialog med de aktuelle aktører på øvrige forvaltningsnivå. Kommunenes sentralforbund ønsker å vurdere og eventuelt videreformidle erfaringene fra forsøket som veiledning til andre kommuner og områder i landet. De finansierer derfor et følgeforskningsprosjekt ved NORUT samfunnsforskning AS, kalt ”Forpliktende samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og stat i regional utvikling.” Det gis også bistand til utvikling av prosessopplegg for samarbeidet. Denne rapporten inngår i prosessbistanden. Bak rapporten ligger et ønske om å bidra til å sette en gammel debatt på et nytt spor. Ved å sette problemene inn i andre perspektiv enn de vanlige kan en undersøke hvilke ”nye” arbeidsformer som trengs for å realisere (gårs-)dagens intensjoner. Dette bidraget kan kanskje stimulere til mer kritisk og bevisst design av samordningsprosesser, enten de springer ut av planleggings- eller forhandlingstradisjonen. De sentrale momenter i denne rapporten har blitt formidlet til prosjektet ”Utviklingsavtale Follo” gjennom møter med prosjektledelsen og gjennom foreløpige versjoner av notatet underveis. Slik plassering i ”stab” var uvant for en som vanligvis er prosessleder på golvet, i direkte kontakt med alle parter. En stor takk til Xxxx X. Xxxxxx for stødig og inspirerende samarbeid om prosessutvikling knyttet til avtaleutvikling. Takk til Xxx-Xxxxx Xxxxxxxxx som ansvarlig for det samlede følgeforskningsprosjektet og for faglige innspill om tillitsutvikling. Takk også til Xxxxxx Xxxxxxxxxx og Xxxxxxx Xxxxxx som har bidratt til utviklingsorientering og ettertanke. Takk til oppdragsgiver KS ved Xxx Xxxxx Xxxxxxxxxx og Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx for tillit og ryddig samarbeid.
Forord. Denne modellavtalen er utarbeidet av en arbeidsgruppe under Juridisk utvalg. Avtalen er godkjent av Juridisk utvalg og Norsk olje og gass’ administrerende direktør. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Xxxxx Xxxxxxx - Talisman Xxxxxxxx X. Xxxxx- BP Norge Xxxxx Xxxx - Eni Norge Xxxx Xxxxxx – Statoil Xxxxx Xxxx – ExxonMobil Xxxxx Xxxxx - TOTAL Xxxxx Xxxx har ledet arbeidsgruppen. Ansvarlig fagsjef i Xxxx Xxxxxxxx, xx@xxxxx.xx og 51846537. Modellavtalen er uttrykk for en fellesløsning som er fremforhandlet mellom rettighetshaverne i utvinningstillatelser på norsk sokkel. Denne Norsk olje og gass avtalen er utviklet med bred bransjedeltagelse fra interesserte parter i den norske petroleumsindustrien og eies av den norske petroleumsindustrien representert av Norsk olje og gass. Administrasjonen er lagt til Norsk olje og gass. Norsk olje og gass Vassbotnen 1, Sandnes Postboks 8065 4068 Stavanger Telefon: + 00 00 00 00 00 Telefaks: + 47 51 84 65 01 Hjemmeside: xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx E-post: xxxxxxxxx@xxxxx.xx
Forord. Forfatter av denne bacheloroppgaven er kadett ved Luftkrigsskolen kull 17-20. Jeg startet min akademiske utdanning ved skolen i 2008 og fullførte det første året på studiet i kull 59. Nå går jeg de to resterende årene i kull 68. I mellomtiden har jeg tatt flygerutdanning på helikopter ved Fort Rucker og tjenestegjort ved 720 skvadron, senere omdøpt til 339 skvadron Rygge. Gjennom åtte års tjeneste ved skvadron har jeg fattet mer og mer interesse for hvordan vi øver i Luftforsvaret. Det virker for meg at mye er veldig bra, men også at det finnes potensial i hvordan vi planlegger og bruker øvelser. Motivasjonen for å forske på denne tematikken er trenden jeg opplever med stadig mer rapportering, flere arbeidsoppgaver og at man virker å ofte være på hælene. Det er ikke lenger tid til å reflektere over erfaringer man tilegner seg og benytte slike erfaringer for å lære og utvikle organisasjonen. Tid er godt på vei til å bli den mest kritiske ressursen for det operative personellet. Jeg vil derfor benytte denne muligheten til å se på hvordan det tenkes rundt øvelse som arena for læring utvikling og hvordan dette kan gjøres på en bedre måte. Jeg vil benytte anledningen til å takke informantene som har donert av sin dyrebare tid til å stille til intervju og gitt gode innblikk i deres tanker og erfaringer rundt tematikken. Videre ønsker jeg å takke min veileder Xxxxxxxxx Xxxxxxxx, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, for gode diskusjoner og veiledning i skriveprosessen. Innholdsfortegnelse Forord 1 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Avgrensning, problemstilling og forskningsspørsmål 4 1.2.1 Avgrensning 4 1.2.2 Problemstilling 5 1.2.3 Forskningsspørsmål 5 1.3 Disposisjon 5 2 Teori 5 2.1 Begrepsavklaring 5 2.1.1 Hva er øvelse? 5 2.1.2 Læring 6 2.2 Læringsteori 6 2.2.1 Aksjonslæring 7 2.2.2 Mesterlære 9 2.2.3 Ferdighetstilegnelse 11 2.3 Utviklingssyklus 13 3 Metode 13 3.1 Forskningsdesign 13 3.2 Datainnsamling kvalitativ metode 14 3.2.1 Intervju 14 3.2.2 Feltobservasjon 14 3.3 Utvalg 15 3.4 Validitet 15 3.5 Analysemetode 16 3.6 Metodens styrker og svakheter 16 3.6.1 Styrker 16 3.6.2 Svakheter 16 4 Analyse 17 4.1 Plan og forberedelse av øvelse 17 4.1.1 Operative krav 18 4.2 Læringsutbytte på øvelse – «short term» 18 4.2.1 Hot wash-up 19 4.2.2 På øvelse over lengre tid 19 4.2.3 Relasjonsbygging og integrering 20 4.3 Individuelt læringsutbytte 21 4.3.1 Kontinuitetstrening 21 4.3.2 Mestring 22 4.4 Klar for skarp oppdragsløsning 23 4.4.1 Evne til skarp oppdragsløsning koll...
Forord. Regnskapsførere er underlagt krav om autorisasjon dersom regnskapsføring skal drives i næring for andre. Regler om autorisasjonsplikt, regnskapsføring og hvilke lover og regler som gjelder for utføring av regnskapsførertjenester er regulert i regnskapsførerloven av 18. juni 1993, regnskapsførerforskriften av 8. februar 1999 samt God regnskapsføringsskikk (GRFS). De nevnte regler regulerer de autoriserte regnskapsførernes yrkesutøvelse samtidig som reglene setter krav til yrkesutøvelsen og forventninger til kvaliteten på det arbeidet de autoriserte regnskapsførerne skal utføre på vegne av kundene. Regnskapsfører er en viktig bidragsyter til at kundene får god og relevant informasjon om økonomiske og administrative forhold. Regnskapsfører har egeninteresse av å følge de lover og regler som gjelder for utøvelsen av yrket, samtidig som det er i foretakenes og samfunnets interesse at regnskapsfører bidrar til at kundens regnskaper, merverdiavgiftsoppgaver, ligningspapirer og andre plikter vis a vis det offentlige etterleves med korrekt innhold. For regnskapsførere er det viktig å opptre profesjonelt og korrekt, særlig i forhold til kundene. Det samme gjelder for egen virksomhetsutøvelse. Regnskapsførerregelverket inneholder i liten grad regler om etikk eller samfunnsansvar og vil derfor på dette område bli supplert av dette regelverket. Det er viktig med tillit til kvaliteten på de tjenester og den rådgivning som regnskapsfører leverer til sine kunder og til den rapporteringspliktige informasjonen som regnskapsfører utfører på vegne av kundene. Derfor er det for medlemmer i Regnskap Norge og deres medarbeidere som i næring påtar seg å føre regnskap for andre etablert et etisk regelverk som skal støtte opp under denne målsettingen. Daglig leder i Autorisert regnskapsførerselskap som er medlem i Regnskap Norge må påse at regelverket følges av alle ansatte i regnskapsførervirksomheten. Medlemmer i Regnskap Norge som ikke fører regnskap for andre i næring skal følge regelverket så langt det passer. Det etiske regelverket anses å gi uttrykk for generelle yrkesetiske prinsipper som bør overholdes av samtlige autoriserte regnskapsførere. Samfunnsansvar og etisk opptreden gjelder både i forhold til det arbeidet som utføres for kundene og i egen virksomhetsutøvelse. Dette etiske regelverket fokuserer særlig på forholdet til kundene. Det er likevel grunn til å understreke at det forutsettes at autoriserte regnskapsførere også tar samfunnsansvar i forhold til egen virksom...
Forord. Dokument nr. 25 inneholder overenskomster for tariffperioden 1.5.2022 - 30.4.2024. Endringer i fellesbestemmelsene samt de endringer som er foretatt i særbestemmelsene gjelder fra 1.5.2022 - dersom ikke annet fremkommer av avtalen. Overenskomstsamlingen er delt inn i følgende hoveddeler:
Forord. Hovedtariffavtalen er revidert for avtaleperioden 1.5.2020-30.04.2022. Tariffavtalen gjelder i alle kommuner, fylkeskommuner og virksomheter som er tilsluttet KS, med unntak av Oslo kommune. Tariffavtalen gjelder også for virksomheter som er innmeldt i Samfunnsbedriftene (som ikke er tilsluttet Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter). Hovedoppgjøret i 2020 bar sterkt preg av Covid 19-pandemien landet sto oppi. Ikke bare ble forhandlingene forsinket, men de økonomiske rammene for oppgjøret ble dramatisk endret etter hvert som deler av landet og virksomheter ble stengt ned. Men pandemien synliggjorde samtidig hvilken uvurderlig innsats Fagforbundets medlemmer gjør på ulike områder og hvor viktig jobben deres er både for innbyggerne og mottagerne av tjenestene som utføres. Satsene for garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet i kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser er hevet fra 1.9.2020, og fremkommer av tabellen i kapittel 4. Tillitsvalgt med hel permisjon skal avlønnes med minimum kr 445 500. Begrepet hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt i kapittel 3 pkt 3.5 er erstattet med begrepet frikjøpt tillitsvalgt. Lørdags- og søndagstillegg i punkt 5.2.1 er hevet til minst kr 53 per arbeidet time. Som følge av et partssammensatt arbeid i perioden et er foretatt endringer i vedlegg 1 om stillingskoder. I forbindelse med sentrale parters arbeid om en FoU om heltidsstillinger bes de lokale parter drøfte kommunens utlysningspraksis innen 1. juni 2021. Hensikten med arbeidet er å fremme heltidskultur. Det vises også særskilt til del 3 i protokollen, punkt b) om kompetanse. Mer informasjon kan leses i protokollen fra forhandlingene. Denne er tatt inn i tariffavtalen. Tariffavtalen er et viktig verktøy i tillitsvalgtes arbeid med å bistå Fagforbundets medlemmer i spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår. Tillitsvalgte må bidra til å gjøre den tilgjengelig for medlemmene avtalen gjelder for. Dette kan gjøres gjennom Fagforbundets nettsider.
Forord. Hovedtariffavtalen (HTA) gjelder for arbeidsgivere som er organer i Den norske kirke. Vi gjør oppmerksom på at andre medlemmer i KA («organisasjonsmedlemmer») har en egen HTA. Informasjon om endringer i forhold til forrige avtaleperiode samt iverksetting av forhandlingsresultatet er gitt i rundskriv 04/2021. Vi presiserer at avtalen inneholder noen bestemmelser som gjelder kun for enten rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) eller for fellesråd/menighetsråd. I avtalen er dette markert slik at enkeltbestemmelser som gjelder kun for rDnk er kursivert. Dessuten er det øverst i samtlige bestemmelser/kapitler som gjelder kun for rDnk eller kun for fellesråd/menighetsråd angitt en forklarende setning om dette. Det er ellers gjort noen redaksjonelle endringer siden forrige avtale: Gammelt kapittel 2, vedlegg 2 og vedlegg 3 utgår, jf. særavtale om pensjonsbestemmelser i Den norske kirke Kapittel 6 «Lærlinger» blir nytt kapittel 2 «Lærlinger» Kapittel 7 «Varighet» blir nytt kapittel 6 «Varighet» Vedlegg 7 «Om kompetanseutvikling» blir nytt vedlegg 2 «Om kompetanseutvikling» Vedlegg 8 «Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak)» blir nytt vedlegg 3 «Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak)» Vedlegg 9 «Hjelpetabell» blir nytt vedlegg 7 «Hjelpetabell» Vedlegg 10 utgår Der hvor det gjelder egne eller supplerende bestemmelser i kapittel 1 for virksomheter i Oslo som tidligere fulgte Oslo kommunes Dok. 25, er dette markert med symbolet ved det aktuelle punktet/den aktuelle paragrafen.
Forord. Denne bacheloroppgaven er en del av Sjøkrigsskolens krav til utdanning og handler om skadeomfanget på mellomleggsringen i brennstoffinjektorene, tilhørende MTU-396 mo- torene stående på Fregatt. Dette fordi skaden kun er et problem på Nansen-klassen, men ikke på Ubåt og Minefartøyene som fører den samme motormodellen. Oppgavens problemstilling har sitt opphav etter ønsker fra faglærer Xxxxx Xxxxxx og vedlikeholdsper- sonell på motorseksjonen ved Sjøforsvarets hovedbase, Haakonsvern Orlogsstasjon. Arbeidet med oppgaven som har foregått siden 7. Januar ble avsluttet og levert 29. Mai 2019. Da oppgaven er en del av den tekniske utdannelsen med fordypning i maskinfag, forutsettes det at leseren innehar grunnleggende kunnskap om fagfeltet. Jeg ønsker å takke alle som har hjulpet meg i arbeidet med oppgaven, alt fra via epost til å ønske meg velkommen inn på kontoret for en lang dialog om emnet, dette til tross for mitt uanmeldte oppmøte. Jeg vil rette en spesiell takk til faglærer ved Sjøkrigsskolen, Xxxxx Xxxxxx, som alltid tar seg tid til å hjelpe uavhengig om det er i eller utenfor arbeidstid. Jeg vil også takke min veileder Xx. Xxxxxx Xxxxxxxxx som har vært til stor hjelp ved den tekniske delen samt oppgavens helhet. Jeg ønsker å takke Sivilingeniør Xxxx Xxxxx Xxxxxxx, med bunnsolid erfaring innenfor innsprøytning og over 20 års erfaring fra RR Bergen Diesel. Han har vært en betydelig bidragsyter til oppgavens oppdukkende spørsmål. Til slutt øns- ker jeg å takke både Xxxxxxxxxx Xxxxxx, maskinassistent ved KNM Xxxxxxxx Xxxxxx og fagarbeider ved maskinverkstedet på Haakonsvern med over 40 års erfaring, Xxxxx Xx- xxxxxxx, som har vært til god hjelp rundt den praktiske delen av forståelsen.